Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater

Transkript

1 14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Innledning AgriBMPwater var et 3-årig EU-prosjekt som startet juli 2000 og ble avsluttet ved utgangen av Prosjektet ble ledet av Frankrike med deltakere fra Italia, Østerrike, Finland og Norge (figur 1). Totalt har prosjektet hatt en ramme på 392 personmånedsverk med en kostnadsramme på ca. 2.9 mill., med et bidrag fra EU på ca. 1.6 mill.. Figur 1 viser flere detaljer om samarbeidpartnere fra ulike land som har vært involvert. I Norge ble prosjektet ledet av Planteforsk Plantevernet, og gjennomført i samarbeid med Institutt for økonomi og ressursforvaltning (NLH) og Jeløy og omland forsøksring. Prosjektet ble finansiert innen EUs 5. rammeprogram samt Norges forskningsråd. Den overordnede målsetningen for hele prosjektet var å finne de beste dyrkingsstrategier i forhold til effekt på miljø og bedriftsøkonomi, samt en vurdering av dyrkernes aksept, delaktighet og vilje til å sette i gang slike strategier. En sammenfatning av felles problemstilling og metodikk er vist i figur 2. Beste dyrkingspraksis (BMP) har omfattet ulike aspekter av landbruksproduksjoner i ulike land, som for eksempel i Italia der tema var hasselnøttproduksjon og effekter av vegetasjonssoner (filter strips) på overflateavrenning. I Frankrike har man sett på avrenning av nitrat i forbindelse med storfehold og kjøttproduksjon. Oppdyrking av sur sulfatjord og effekter av tiltak for å hindre at ørret skal dø grunnet lav ph i disse vassdragene var hovedtema i Finland, mens erosjon og overflateavrenning av fosfat har vært i fokus for Østerrike. For Norge har grønnsakdyrking og risiko ved bruk av plantevernmidler vært hovedtema.

2 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) 15 Figur 1. Prosjektdeltakere innen EU-prosjektet AgriBMPwater Figur 2. Prosjektidèen AgriBMPwater Prosjektets samlede leveranser er sammenfattet i figur 3. Nedenfor er det gitt en oversikt over hvordan vi metodisk i den norske samarbeidsgruppen løste denne oppgaven, med henvisninger til utdyping av problemstillingene.

3 16 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Figur 3. Forventede resultater fra AgriBMPwater Materiale og metoder En sammenfatning av aktivitetene knyttet til den norske delen for å nå målene er vist i figur 4. Figur 4. Oversikt over den nasjonale delen av AgriBMPwater og sammenhengen mellom de ulike deler i prosjektet

4 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) 17 Effektivitetsvurderinger Kritiske arealer Kritiske arealer i prosjektet er definert som områder med høyt potensiale for avrenning og utlekking av plantevernmidler fra nedslagsfeltet. Til å finne kritiske arealer er den nummeriske matematiske modellen MACRO-DB brukt til å beregne konsentrasjonen av plantevernmidler i drensvannet fra alle jordtypene i området. Simuleringene ble brukt i kombinasjon med digitale jordtype-kart og Geografisk InformasjonsSystem (GIS) til å lage risikokart med det mobile plantevernmidlet metalaksyl som modellstoff. BMP-effektvurdering Feltforsøk Hovedmålet for feltforsøkene var: Å teste ut gjennomførbarhet av ulike dyrkingsstrategier med redusert miljøbelastning, samt dokumentere effekten av slike strategier på skadegjørere og avling (Netland et al., 2004). Det er gjennomført tre års feltforsøk i kål og potet, med 8 felt i hver kultur for å finne beste dyrkingsstrategi (BMP) for redusert miljøbelastning. Beste dyrkingsstrategi er gjennomført etter prinsippene for integrert plantevern (IPV) basert på skadeterskler, prognoser og varsling. Når plantevernmidler er tatt i bruk er disse valgt ut fra risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) på norsk kalt MiljøBelastningsIndikatormodellen MBI. BMP-strategier er sammenlignet med dagens praksis, også kalt konvensjonell praksis. Redusert miljøbelastning eller miljøeffektivitet er beregnet som forskjellen mellom BMP og konvensjonell praksis. Driftsopplegg og ulike krav til plantevern Det er vanskelig å trekke konklusjoner etter bare noen få års feltforsøk. For å få mer kunnskap om hva ulik dyrkingspraksis og driftsopplegg har av konsekvenser på lang sikt for skadegjørerutvikling og plantevernbehov, er det utviklet modeller til å simulere scenarier over 22 år. I disse scenariene er det dyrket kål og potet i veksling med korn med ulik jordarbeidingspraksis. Feltforsøkene i prosjektet, sammen med forskningsresultater fra flere år, har vært brukt til kalibreringen av modellsimuleringene av plantevernbehov ved ulike driftsopplegg (Fykse & Haugland, 2004). Resultatene fra modellsimuleringene har dannet grunnlag for økonomiske modelleringer og miljøbelastningsberegninger. Risiko ved bruk av ulike plantevernmidler Ulike plantevernmidler har ulik risiko for bonden som bruker disse midlene, men også for konsumenten som spiser planteprodukter og det ytre miljøet på åkeren i form av risiko for effekter på nyttedyr, fugler og organismer i jord og vann. Til å beregne denne risikoen for effekter på miljøet i vid forstand, er det etter hvert tatt i bruk indikatormodeller som skal gi en indikasjon på den relative forskjellen mellom ulike pesticider og miljøbelastning. Indikatormodellen MBI er i prosjektet brukt

5 18 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) til å beregne miljøbelastningen knyttet til feltforsøkene og ulike driftsopplegg fra scenariesimuleringene (Eklo, 2004). I EU-prosjektet er miljøbelastning kvantifisert med MBI-modellen og effekten ved å innføre BMP i forhold til dagens praksis. MBI-modellen er også brukt til beregne utviklingen over år med tanke på risiko ved bruken av plantevernmidler innenfor hele nedslagsfeltet basert på data fra Jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Heiabekken. Ved å splitte opp MBI-modellen er det mulig å sammenligne risiko for akvatiske effekter med overvåkingstallene. Kostnadsevaluering Feltforsøkene Resultatene fra feltforsøkene har også vært nyttet til å undersøke bedriftsøkonomiske effekter ved å bruke BMP. Utbytte ved å produsere etter dagens praksis er sammenlignet med utbytte ved BMP. Det er gjort en økonomisk kalkyle ut fra kostnader til plantevernmidler, arbeidsbehov, kvalitet, pris og avling (Romstad, 2004). Pris på miljøeffekter og miljøgoder er ikke inkludert. Driftsopplegg med ulike krav til plantevern Simuleringene av 22 års scenarier av ulike driftsopplegg og ulike behov for plantevern har blitt koblet opp mot økonomiske modellstudier (Romstad, 2004). Akseptabilitet Fokusgrupper Det økonomiske utbytte kan være et isolert spørsmål. Når en skifter fra en innarbeidet praksis til en annen innebærer dette økt risiko for at en ikke skal lykkes, særlig når en beveger seg nær grensen for å få et vellykket resultat. Bøndene i nedslagsfeltet, og særlig de som har vært feltverter for prosjektet, har deltatt i fokusgrupper for å undersøke deres holdninger til å ta i bruk slike tiltak (Romstad, 2004). Referanser Eklo, O.M Effekter av ulike dyrkingsscenarier på miljøbelastning målt med Miljøbelastningsindika toren-mbi. Grønn Kunnskap 8(2), Plantemøtet Østlandet 2004 Netland, J., T. A. Guren, R. Meadow, A. Hermansen, B. Nordskog, H. Fykse og O.M. Eklo Effekter av ulike plantevernstrategier i potet og kål på skadegjørere, avling og miljøbelastning. Grønn Kunnskap 8(2), Plantemøtet Østlandet 2004 Fykse, H. & E. Haugland Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern. Modell for simulering av plantevernbehovet. Grønn Kunnskap 8(2), Plantemøtet Østlandet 2004 Romstad, E Økonomi og miljø ved ulike strategier for plantevern i grønnsaksproduksjon. Diskusjonsnotat, Institutt for økonomi og ressursforvaltning, Norges landbrukshøgskole, Ås