Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter

Transkript

1 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) 153 Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Artikkelen er et sammendrag av erfaringer og resultater fra flere delprosjekter i Vietnam knyttet til bruk av risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ). I hovedsak er det forsøkt å gi svar på spørsmål om anvendeligheten av risikoindikatormodeller. Kan risikoindikatormodeller tas i bruk som verktøy i bistandsprosjekter for å måle effekter av innføring av nye strategier innen jordbruksproduksjon f.eks Integrert Plantevern (IPV)? Kan slike verktøy brukes av bøndene for å redusere miljøbelastningen? Erfaringene fra Vietnam-prosjektet viste at slike modeller er godt egnet til å måle effekter av nye strategier innen jordbruksproduksjon. Dette er underbygget gjennom to hovedoppgaver ved Norges Landbrukshøgskole samt data innsamlet gjennom flere års arbeid fra Agricultural Development Denmark Asia (ADDA). Erfaringer viste også at enkle modeller er mulig å bruke ute blant bønder i bistandsarbeidet for å redusere miljøbelastningen. Dette bygger på erfaring med rådgivere i landbruket samt resultatene fra introduksjon av EIQ blant bønder i fire provinser i Nord-Vietnam. Innledning Mange offentlige dokumenter fokuserer på mulig belastning av plantevernmidler og konsekvenser for dyrkere, konsumenter og miljøet rundt. Likeledes etterspørres det verktøy for å måle effekter av introduksjon av integrert plantevern både på helse og miljø, men også til bekjempelse av fattigdom. I de senere år har det blitt utviklet verktøy for å måle slik belastning av plantevernmiddelbruk; kalt risikoindikatormodeller. Slike modeller er som navnet sier indikatorer som ikke gir noe absolutt svar på risiko, men gir en pekepinn

2 154 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) på relative forskjeller på risiko for skade ved bruk av plantevernmidler. Det er utviklet mange ulike modeller med ulik grad av kompleksitet. Modellen som er brukt er en integrert modell som angir en samlet risiko for dyrker, konsument og miljø. Erfaringene beskrevet er hentet fra prosjektet Integrated Pest Management (IPM) - Vietnam (Hofsvang 2004). Materiale og metoder Effekt av opplæring i Integrert Plantevern (IPV) En hovedfagstudent samlet informasjon om bruk av plantevernmidler ved å følge FarmersFieldSchool (FFS) i en vekstsesong i to provinser hvor Integrert PlanteVern (IPV) ble introdusert for første gang blant bønder som dyrket grønnsaker. Dokumentasjon på plantevernmiddelbruk i tilsvarende grønnsakkulturer ble også innhentet hos bønder som ikke deltok i FFS. Miljøbelastningen ved ulik dyrkingspraksis ble sammenlignet ved hjelp av risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) (Kovach et al. 1994) ved dyrking av tomater og eggplante. Denne dokumentasjonen representerte baselinjen for å kunne måle effekter av FFS, IPV og bruk av risikoindikatormodeller. Ett år etter eksamen Samme type informasjon ble senere innhentet fra bønder som hadde avsluttet FFS for ett år siden. Plantevernmiddelbruk ble igjen registrert hos bønder som ikke hadde deltatt i FFS. EIQ ble igjen beregnet for begge kategorier og sammenlignet for å finne effekter av tiden det hadde gått siden IPV ble introdusert for første gang i FFS. Dokumentasjon over flere år I samarbeid med Agricultural Development Denmark Asia (ADDA) ble dokumentasjon på plantevernmiddelbruk over flere år fra 400 FFS analysert. Ved hjelp av EIQ ble miljøbelastning ved produksjon av kål og tomat sammenlignet hos bønder som dyrket etter IPV prinsipper med bønder uten noen spesiell opplæring. Opplæring av rådgivere (trainers) Rådgivere (trainers) innen FFS fikk opplæring i bruk av EIQ. Forståelse i bruken av modellen ble testet ved at to grupper laget hver sin strategi for kjemisk plantevern i French Bean. Den ene gruppen laget en strategi som samsvarte med konvensjonell bruk av plantevernmidler i denne kulturen, mens den andre gruppen laget en strategi med minst mulig miljøbelastning. Begge

3 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) 155 grupper diskuterte mulig forbedringer av strategiene og samt utarbeiding av et forsøksopplegg for å kunne se på effekten av risikoindikatormodellen. Dette forsøkopplegget ble brukt ved senere introduksjon av modellen blant bønder. Bruk av EIQ som verktøy i FFS Et pilot-eksperiment med bruk av EIQ i grønnsakproduksjon ble gjennomført i FFS i fire provinser. Rådgiverne som ble brukt var de som tidligere hadde gjennomgått kurs (se ovenfor). Prinsippene for IPV ble fulgt gjennom hele sesongen. Det ble gjort felles observasjoner en gang pr. uke i spesielle ruter (IPV-plot). Når det ble funnet nødvendig å ta i bruk plantevernmidler ble det tatt hensyn til miljøbelastningen av de aktuelle plantevernmidlene ved at EIQ ble beregnet for hvert enkelt middel og valgt ut fra lavest mulig belastning. I slutten av sesongen ble data for plantevernmidler samlet og miljøbelastning for hver kultur for hele sesongen beregnet. For å se på effekten av bruken av EIQ og IPV ble data for plantevernmiddelbruk hos bønder uten kunnskap og rådgiving om miljøbelastning dokumentert og sammenlignet. Resultater Effekt av opplæring i Integrert Plantevern (IPV) Resultatene fra sammenligningen av bønder uten bakgrunn fra IPV med bønder som fikk veiledning og for første gang deltok i IPV viste at introduksjon av IPV gav en betydelig reduksjon av miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ. Særlig var antall sprøytinger hos bønder som ikke fikk veiledning betydelig høyere enn hos IPV-bønder. Detaljer om undersøkelsen finnes hos Tran (2002) Ett år etter eksamen Ett år etter eksamen ble bøndene som hadde fått innføring i IPV igjen sammenlignet med bønder uten bakgrunn. Beregninger av miljøbelastningen viste fremdeles at IPV bønder gav lavere score enn for bønder som ikke hadde fått noen opplæring. Forskjellen var ikke så stor som tidligere. Dette kunne skyldes at bønder som hadde fått opplæring for ett år siden hadde glemt eller hadde sluttet å praktisere IPV. Mindre forskjell kunne også skyldes at gruppen bønder uten opplæring hadde blitt påvirket fra bønder i nabolaget som hadde fått opplæring og på den måten hadde redusert forbruket av plantevernmidler. Ytterligere detaljer finner hos Le (2003)

4 156 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Dokumentasjon over flere år Tabell 1. Tabellen viser prosentvis reduksjon av miljøbelastningen (EIQ) i ulike kulturer hos 400 bønder som hadde fått veiledning i Integrert Plantevern (IPM) sammenlignet med bønder uten veiledning (FP) Cabbage Tomato Bean FP IPM % of FP FP IPM % of FP FP IPM % of FP Number of sprayings EIQ Innsamlete data over pesticidforbruket i kål, tomat og bønner viste en betydelig reduksjon av miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ (Tabell 1). I prosent var reduksjonen i størrelsesorden % i samtlige kulturer sammenlignet med bønder uten veiledning. Ut fra de relative tallene er det særlig i tomat at reduksjonen var størst da denne kulturen har den største pesticidbruken med midler som gir høye verdier for miljøbelastning. Undersøkelsen er ytterligere beskrevet hos Eklo et al. (2003) Opplæring av rådgivere (trainers) Tabell 2. Ulike pesticid strategier i samme kultur med ulik miljøbelastning Trainer group A Pesticides EIQ ai dose EIQ-area Number appl. Total Ridomil-metalaxyl Ridomil-mancozeb Regent-fipronil Bi 58-dimethoate Lanate-methomyl Total environmental load Trainer group B Pesticides EIQ ai dose EIQ-area Number appl. Total Mancozeb Thiodan Tap Ky Total environmental load

5 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) 157 Opplæring i bruk av EIQ-verktøyet i forbindelse med IPV viste at Rådgiverne lett tilegnet seg forståelse av modellen og var i stand til å lage plantevernstrategier innen ulike kulturer. Øvelsene i å lage slike strategier viste et stort potensiale i forbedringer og reduksjon av miljøbelastningen (Tabell 2). Ytterligere detaljer om øvelsen er beskrevet hos Eklo (2002). Bruk av EIQ som verktøy i FFS Integrert plantevern med bruk av EIQ viste seg å være praktisk gjennomførbart. Betydelig reduksjoner i miljøbelastningen ble oppnådd både i kubønne (Cowpea) tomat og kål i alle provinsene. Figur 1. Miljøbelastningen i kålproduksjon hos bønder med integrert plantevern og bruk av EIQ som verktøy sammenlignet med produksjon hos bønder uten rådgiving Reduksjonene i miljøbelastningen var mindre enn forventet. Dette kunne skyldes at valg av midler og strategier kan ha en viss effekt på bønder i nabolaget som produserte uten IPV og EIQ. I tillegg til redusert miljøbelastning gav IPV-plottene større avling. Det var også mindre utgifter til bruk av plantevernmidler slik at dette totalt gav et bedre økonomisk resultat. Imidlertid viste gjennomføringen at bruk av risikoindikatorindikatoren i grønnsakproduksjonen gav god forståelse blant bøndene angående risikoen for helse og miljø i forbindelse med bruk av plantevernmidler, noe som kanskje var ett av de viktigste resultatet ved gjennomføringen. Hovedresultatene av undersøkelsen ble presentert i Portland (Eklo & Dung 2004). Referanser Eklo, O.M Risk reduction of pesticide management with use of risk indicator models as a part of Integrated Pest Management in the Hanoi district of Vietnam. Proceedings. Biological Control of Crop Pests. Vietnamese Norwegian Workshop September Grønn Forskning 13/2002 p ISBN ISSN Eklo, O.M., Henriksen, O. & Rafoss, T Experiences with applying the EIQ-model to assess the environmental impact of IPM farmer training in Vietnam. Proceedings. Vietnamese Norwegian Workshop, Hanoi October Grønn kunnskap Vol.7 Nr.17. ISBN ISSN

6 158 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Eklo, O.M. & Dung, N The pesticide risk indicator model Enviromental Impact Quotient (EIQ) used in vegetable production in Vietnam. Abstract, SETAC 4th Global Conference, Portland, Oregon. Hofsvang, T Integrated Pest Management (IPM) Vietnam. Final Project Report ( ) to NORAD. Kovach, J., Petzoldt, C., Degni, J. & Tette. J A method to measure the environmental impact of pesticides. New York s food and Life Science Bulletin Le N. A The leafminer Liriomyza sativae: Some aspects of the biology and chemical control in Northern Vietnam. MSc Thesis. Noragric, Agricultural University of Norway / Norwegian Crop Research Institute. Tran, N. P Pesticide use and risk calculations (Environmental Impact Quotient) on Vegetables in Hanoi Province, Vietnam. Cand.Agric. Thesis at the Agricultural University of Norway/Norwegian Crop Research Institute.