Landbruksproduksjon miljøeffekter og økosystemtjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksproduksjon miljøeffekter og økosystemtjenester"

Transkript

1 Landbruksproduksjon miljøeffekter og økosystemtjenester Landbruksrelatert miljøtematikk og Andre forurensninger MILJØ 2015 synteserapport Marianne Stenrød, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Miljø2015 avslutningskonferanse april 2016 Norsk miljøforskning underveis Foto: Sebastian Eiter, NIBIO

2 Miljø 2015 sett fra landbruksperspektiv Utmarksnæring og produksjon Miljøutfordringene ved en intensivert landbruksproduksjon Økosystemtjenester Foto: NN, NIBIO og Ove Bergersen, NIBIO 2

3 Utmarksnæring og produksjon Redusert husdyrbeiting i skog andre tar over Økt antall hjortevilt i skogen Norge som sauebeiteland Metodikk for å fastsette et øvre sauetall Saueernæring vs effekter på biologisk mangfold Faktaark: 13 13,

4 Utmarksnæring og produksjon Bedre forvaltning av tamrein Høyt reintall påvirker beiteplanter, biomangfold og dermed andre små beitedyr og rovdyr Rovdyr Utfordringer for beitebruk Konkurranse med storviltjakt Rovdyrforvaltning og landegrenser Faktaark: 11 14, 10 15,

5 Utmarksnæring og produksjon Trekkende gjess konkurranse om beitearealer Arktiske gjess beiter på nysådde og nyspirte landbruksarealer og forårsaker reduserte avlinger Tilskuddsordninger som konfliktdempende tiltak Foto: Ingunn Tombre, NINA Faktaark:

6 Miljøutfordringer ved intensivt jordbruk Produktivitets, kvalitets og miljøhensyn Innsatsfaktorer (gjødsel, plantevernmidler) Konflikter mellom ulike miljøhensyn Praktiske utfordringer lagelige forhold (vær/kapasitet) Store økonomiske konsekvenser om avlingen slår feil Koordinerte tiltak og virkemidler for best mulig praksis Foto: Marit Hauken, NIBIO, Ragnhild Nærstad, NIBIO 6

7 Landbruksforurensning eutrofiering Fosfortap fra jordbruksareal vanskelig å påvise klare tiltakseffekter Komplekse sammenhenger og endringer i værforhold og dyrkingspraksis Behov for stedstilpassa tiltak utformet i samarbeid med bøndene Cyanobakterier tilpasningsdyktige og en trussel mot vannsikkerheten Faktaark: 10 14,

8 Tilførsel av toksiske stoffer til (jord og) vann Jevnlig og med hensikt: Plantevernmidler Omfattende risikovurdering før godkjenning Overvåking viser forekomst i miljøet Behov for økt fokus på hele spekteret av potensielt toksiske stoffer som tilføres jordbruksjord (og vann) mer eller mindre tilsiktet, eller som forekommer naturlig (plantevernmidler/ metabolitter, veterinærlegemidler, farmasøytika, mikroplast, sopp og bakterietoksiner,.) det totale forurensningsbildet (tilførselsveier, konsentrasjoner, sumeffekter) effekter på jorda som produksjonsgrunnlag 8

9 Komplekse samspill særnorske forhold KLIMA Temperatur Fryse-tine prosesser Nedbør JORDEGENSKAPER Organisk materiale Leir Oksider DRIFTSPRAKSIS Vekst Jordarbeiding Plantevern PLANTEVERNMIDLER Kationiske Anioniske Ikke-ioniske Nedbrytning Binding EKSPONERING Konsentrasjon i miljøet Transport Figur: Ole Martin Eklo, NIBIO 9

10 Integrert plantevern for å minimere bruk av kjemiske plantevernmidler 1) Forebyggende tiltak 2) Feltobservasjoner av skade(gjører)omfang 3) Beslutninger basert på økonomiske skadeterskler 4) Ikke kjemiske metoder som førstevalg hvis effektivt nok (mekanisk/fysisk, kultivering, biologisk) 5) Valg av plantevernmiddel basert på forekomst av skadegjører og lavest mulig risiko for helse og miljø 6) Tilpasset dose, færre behandlinger/ split applications for å redusere risiko for miljø og resistensutvikling 7) Plantevernstrategier som forebygger resistensutvikling 8) Sjekke at tiltaket har hatt ønsket effekt 10

11 Sensorstyring for å redusere arealet for planteverntiltak Hvite symbol representerer bildenes plassering (n=2 X 956) Latitude Longitude Foto og figurer: Therese Berge, NIBIO Under skadeterskel (RWC < 0.027) Over skadeterskel (RWC > 0.027) 11

12 Stedsspesifikk risikovurdering av plantevernmiddelbruk Jordsmonnkart: NIBIO Pesticidrisikokart: Jörn Strassemeyer (Julius Kühn Institut)

13 Økt press for å endre plantevernpraksis Percentage area sprayed with glyphosate Faktaark: 8 13 Figur: Bruk av glyfosat i JOVA overvåkingsfelt 13

14 Økt press for å endre plantevernpraksis 14

15 Behov for koordinerte tiltak og virkemidler som stimulerer til best mulig driftspraksis Foto: Erling Fløistad, NIBIO og Rolf David Vogt, UiO 15

16 Behov for koordinerte tiltak og virkemidler som stimulerer til best mulig driftspraksis Foto: Erling Fløistad, NIBIO og Rolf David Vogt, UiO Tabell: Tørresen et al. 2015, NIBIO POP Vol. 1 Nr. 5 16

17 Økosystemtjenester Tiltak for å bevare viktige naturgoder fra landbruksøkosystemet Biodiversitet i terrestrisk miljø (planter, sopp, dyr, pollinerende insekter) Trusler fra fremmede invaderende arter Behov for økt kunnskap om biodiversitet (funksjonell diversitet) i jordbruksjord og effekter av påvirkninger/ stressfaktorer på jorda som produksjonsgrunnlag

18 Skjøtsel, biodiversitet og naturgoder fra landbruket Skjøtsel for å ivareta diversiteten i slåttemarkene viktig med kunnskapsoverføring og rett utformede tiltak og virkemidler Viktig å ivareta lokale arter og sikre diversiteten i kulturvekstene Foto: Sølvi Wehn, NIBIO, Faktaark: 3 16,

19 Trusler mot landbruksproduksjon og artsmangfold Behov for early warning system for fremmede invaderende arter for å unngå eller redusere de økonomiske eller økologiske skadeeffektene Askeskuddbeger som forårsaker askeskuddsjuke Lupin som invaderende art i sårbare økosystem Foto: Ari Hietala, NIBIO, Hans Martin Hanslin, NIBIO 19

20 Bedre forvaltning gjennom kommunikasjon og samordning av tiltak 20

21 Bedre forvaltning gjennom klart definerte mål og målretta insentiver 21

22 Veien videre I en verden med stadig større press på arealressursene og økende miljøutfordringer, blir bærekraftig arealbruk og landbruksproduksjon med minst mulig konsekvenser for miljøet stadig viktigere Det er fortsatt en vei å gå for å håndtere landbrukets miljøutfordringer i sammenheng 22

Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon?

Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? STRAPP - STRAtegies for implementation of sound cereal production methods with low loss of Pesticides and Phosphorus Miljø2015/FORURENS prosjekt

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Minor use og godkjenning av plantevernmidler

Minor use og godkjenning av plantevernmidler Minor use og godkjenning av plantevernmidler Frøavlskonferanse 27.03.2019 Ronny Berdinesen Rådgiver Mattilsynet avdeling nasjonale godkjenninger Godkjenning av plantevernmidler i Norge: Eksempler på områder

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25

Detaljer

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter

Velkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Velkommen til EUTROPIA Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth,

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker

Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker P Eksempler fra kålmøllbekjempelse Gartner 2016 Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving www.nlr.no. Integrert plantevern, IPV Ny

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Læreplan VG 3 Landbruk

Læreplan VG 3 Landbruk Læreplan VG 3 Landbruk Obligatoriske fag Plante- og husdyrprod. 12 t/uke Utmark og kulturlandskap 5 t/uke Gårdsdrift 6 t/uke Obligatorisk tverrfagleg praktisk eksamen Plante- og husdyrproduksjon Programfaget

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag 8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( )

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) Forslag fra gruppa som har evaluert Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008) Mars 2009 BAKGRUNN

Detaljer

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014) Vedtatt av Landbruks- og matdepartementet 18. september 2009 1. FORORD De siste tiårene har det vært et stort fokus på bruk av

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Bekjempelse av skadedyr

Bekjempelse av skadedyr Bekjempelse av skadedyr - dagens situasjon og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen Forsker på skadedyr i veksthus ved Bioforsk Plantehelse Kurs i Veksthusdynamikk og Plantevern, 10. november

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy?

Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy? Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy? Ove Martin Gundersen Ingunn Tombre o o Ikke forvaltere Presentasjonen basert på erfaringer, generert kunnskap

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Tilskudd til friareal til. områder i Trøndelag. kortnebbgås i utvalgte

Tilskudd til friareal til. områder i Trøndelag. kortnebbgås i utvalgte Tilskudd til friareal til kortnebbgås i utvalgte områder i Trøndelag Nasjonal gåskonferanse, Skogn 14. og 15. mai 2019 Anstein Lyngstad Seksjonsleder jordbruk 15.05.2019 bakgrunn utvikling forvaltningspraksis

Detaljer

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt 192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater 14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no

Detaljer

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur

Detaljer