Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern"

Transkript

1 30 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern Modell for simulering av plantevernbehovet Haldor Fykse 1) / Espen Haugland 2) / 1) Institutt for plante- og miljøvitskap, NLH / Planteforsk Plantevernet 2) Planteforsk Plantevernet Samandrag Artikkelen gjer kort greie for strukturen av ein modell som simulerer plantevernbehov og plantevernpraksis. Modellen er utvikla som ein del av EU-prosjektet (AgriBMPwater) og dekkjer ugras i korn, potet og kål, sjukdomar i korn og potet og skadedyr (kålfluge) i kvitkål. Den gir høve til å velja fritt mellom seks ulike former for jordarbeiding, mellom ulike vekstfølgjer og mellom plantevernmiddel som er godkjende i dei respektive kulturane mot ugras dessutan mekaniske tiltak. Modellen spenner over 22 år og er i utgangspunktet knytt til vêrdata frå Rygge Flystasjon, men dette kan endrast. Artikkelen gir eksempel på resultat frå scenarium med ulike vekstfølgjer og forskjellige jordarbeidingsregime, i form av grafiske framstillingar av kvekeutvikling (figur 2 4), og tabellariske oppsummeringar av avlingsreduksjon (tabell 2) og talet på tiltak (tabell 1 og 3) i simuleringsperioden. Innleiing Forsøk i felt gir direkte svar på spørsmåla som ein stiller, og svara som ein får er samtidig knytt til lokaliteten og dei vilkåra som forsøka er utført under. Dette er ein styrke med tanke på å skaffa kunnskap til bruk i lokalmiljøet, og med fleire spreidde felt vil ein også kunna dra fornuftige konklusjonar som gjeld større område. Vil ein derimot finna effekten av ulike driftsopplegg, og ønskjer å vita kva konsekvensar slike endringar får på litt sikt, er feltforsøka ikkje like godt eigna. Felta blir fort svært store,

2 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) 31 det blir vanskeleg å finna einsarta areal, det tar lang tid før ein får svaret, og det blir svært dyrt. Innanfor plantedyrking der problemstillingen over tid kan dreia seg om ulik jordarbeiding, skifting mellom forskjellige vekstar, ulike strategiar for plantevern og med endra vêr frå eitt år til neste som ein naturleg og ustyrleg faktor, er feltforsøk lite eigna. Dei blir altfor kompliserte. Samtidig er dette problemstillingar som det ville ha vore svært interessant å kunna seia noko om. Særleg ville det ha vore fint om vi i dag kunna sjå konsekvensane som ulike dyrkingsopplegg ville føra til om ein del år, utan å måtta gjennomføra store, kostbare og årelange feltforsøk først. I slike situasjonar kan modellering vera eit svært nyttig hjelpemiddel. Vilkåret er sjølvsagt at modellen fangar opp sentrale element i det problemkomplekset vi vil studera, og greier å sy delelementa saman i ein heilskap til slutt. Ved å mata modellen med ulike driftsopplegg vil den gi tilbake opplysningar om den sannsynlege utviklinga for kvart opplegg, og vi kan deretter stilla dei opp mot kvarandre og dra våre konklusjonar. Denne rapporten gir eit lite utdrag av arbeidet som er gjort innanfor EU-prosjektet AgriBMPwater (Eklo, 2004a), og viser med nokre resultat korleis modellering kan nyttast til å analysera kompliserte problemstillingar der mange faktorar grip inn i kvarandre. Middel og metodar Utgangspunktet for modelleringa var PVNOR (Fykse & Tørresen 2001). Dette er ein dynamisk modell frå MILDRI-programmet (Vatn et al. 2002) og er tilrettelagt for å kunna simulera utvikling av sjukdomar og ugras i korn, med tilhøyrande tiltak. AgriBMPwater PV - hovudmodell Ugras - korn Sjukdomar - korn Ugras - potet Sjukdomar - potet Ugras - kål Skadedyr - kål Mjøldogg Tørròte Kålfluge Bladflekkar på bygg Kveiteaksprikk Figur 1. Modellstruktur: Hovudmodell med 6 undermodellar som igjen er bygd opp av ei eller fleire grupper, basert på typen skadegjerar

3 32 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) I BMP-prosjektet er modellen utvida til også å omfatta potet og kvitkål, jf. figur 1. Av figuren går det fram at ugraset er gruppert i einfrøblada, tofrøblada, einfrøblada og tofrøblada, medan sjukdomane er delt inn i mjøldogg, bladflekkar på bygg og kveiteaksprikk i korn, dessutan tørròte i potet, medan skadedyrproblematikken er avgrensa til kålfluge i kvitkål. Modellen handterer desse jordarbeidingsmetodane: (Stubb)harving + pløying om hausten Haustpløying Vårpløying Haustharving Vårharving Direktesåing/-planting Modellen startar alltid med korn (bygg) som er sådd etter haustpløying året før. Deretter kan ein velja fritt mellom potet, kvitkål og korn, og innan korn mellom dei tre vårkornartane og haustkveite. Ein kan også velja rekkjefølgja ein vil dyrka kulturane i, og kor mange år etter kvarandre same kultur skal dyrkast på skiftet. Mot ugras kan ein velja mekaniske tiltak (harving, radreinsing) eller kjemiske middel innanfor dei tidsroma i sesongen då vedkomande tiltak kan brukast i praksis. Mot sjukdomar og kålfluge er berre kjemiske middel aktuelle. For alle tre hovudgruppene av skadegjerarar (ugras, sjukdomar og skadedyr) kan ein velja blant dei fleste pesticid som har vore tilgjengelege i prosjektperioden. Tidspunkta då behandling mot ugras kan koma på tale, evt. ugrasgruppene som blir behandla i dei ulike kulturane, er: Korn Kål Potet Sp1 (Før såing) Sp1 (Før planting) Sp1 (Før setjing) Sp2ef (Einfrøbl. frøugr.) Sp2 (Ved planting) Sp2 (Før oppspiring) Sp2tf (Tofrøbl. frø ugr.) Sp3 (3-4 v. e. planting) Sp3 (7-10 d. e. oppspiring) Sp3 (Rotugras) Sp4 (5-6 v. e. planting) Sp4 (2-3 v. e. oppspiring) Sp4 (Kveke, moge bygg) Sp5 (Etter hausting) Sp5 (3-4 v. e. oppspiring) Sp5 (F. ugr., etter tresk.) Sp6 (Etter opptaking) Sp6 (Kveke i stubb) Om åkeren skal behandlast ved eitt eller fleire av tidspunkta, er avhengig av ugrasmengda på det aktuelle tidspunktet i høve til terskelverdien for vedkomande ugrasgruppe. For kål og potet fører dette nær sagt alltid til minst ei behandling pr år. For korn er variasjonen større, men sidan det mest vanlege enno er at det blir sprøyta mot utan omsyn til ugrasmengda, gir modellen også høve til å nytta dette alternativet.

4 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) 33 Tidspunkta for sprøyting mot sjukdomar og skadedyr blir fastsett ut frå varsel/ tersklar tilsvarande dei som er nytta i VIPS, evt. rutinemessig før utplanting (kål). Modellen spenner over eit tidsrom på 22 år, og er i si noverande form innstilt på vêrdata frå Rygge flystasjon for perioden , men tilsvarande data frå andre stasjonar kan også nyttast. Fleire detaljar om modellkonseptet og resonnement som ligg bak fastsetjing av ulike parametrar, kan finnast hos Fykse & Tørresen (2001). Resultat og diskusjon Modellverktyet gir høve til å studera ei lang rekkje av dyrkingssituasjonar. Sidan modellen er utvikla med utgangspunkt i Råde, der produksjonen av kål og potet er særleg viktig, og korn utgjer ein heilt sentral mellomvekst, er det naturleg å starta med eit par scenarium der desse kulturane går inn. Jordarbeiding og konsekvensar av den på behovet for planteverntiltak er eit anna aktuelt spørsmål i dag. Difor vil nokre scenarium som er spesielt retta mot ulike former for jordarbeiding bli tatt med. For å gjera framstillinga meir oversiktleg vil desse scenaria berre omfatta omlaup med korn, og kornet som går inn i scenaria, er alltid vårkorn. Resultata vil dessutan bli avgrensa til grafiske framstillingar av effekt på kveke og tabellariske oversikter over mengde behandlingar mot skadegjerarane. Scenarium 1 Jordarbeiding: Haustpløying alle år Vekstfølgje: Bygg, kål, kveite, bygg, potet, kveite, bygg, kål, kveite, bygg, potet, kveite o.s.v. Planteverntiltak: Korn: Berre kjemisk bekjemping av ugras og sjukdomar Kål: Ugras Herbicid ved planting, radreinsing evt. herbicid seinare Kålfluge Kjemisk bekjemping Potet: Ugras Herbicid før oppspiring, herbicid og/eller radreinsing seinare Tørròte Kjemisk bekjemping Figur 2 viser korleis kveka utvikla seg gjennom den 22 år lange simuleringsperioden. For ikkje å dra inn for mange detaljar inneheld figuren berre den maksimale kvekemengda for året, ikkje svingingane gjennom sesongen. Alt tredje året (kveite) kom kvekemengda over terskelen, og åkeren vart sprøyta (glyfosat) i stubben. Dette reduserte saman med haustpløyinga kvekemengda sterk. Først i det åttande året (kål) nådde kveka på nytt over terskelen. Radreinsing i kålen

5 34 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) reduserte mengda så mykje at sprøyting ikkje vart nødvendig. Den etterfølgjande pløyinga på hausten reduserte kveka endå litt til, men likevel ikkje meir enn at den alt i kveiten det niande året på ny stakk over terskelen. Dette førde til sprøyting, og kvekeinfeksjonen minka sterkt Strå pr. kvm Simuleringsår Figur 2. Utvikling av kveke i omlaup med kveite, bygg, potet, kveite, bygg, kål osv. Åkeren er pløgd kvar haust. Heil strek = største mengde kveke før tiltak er sett inn. Stipla strek = sprøyteterskel Siste del av simuleringsperioden viser eit tilsvarande mønster som første. Scenarium 2 Jordarbeiding: Haustpløying før kål og potet, direktesåing av korn. Vekstfølgje: Som scenarium 1. Planteverntiltak: Som scenarium 1. Resultatet av simuleringa på kveke er vist i figur 3. Reint generelt ser ein at kvekemengda her ligg på eit høgare nivå enn i figur 2. Sidan både vekstfølgje og tilgjengelege planteverntiltak er dei same, må dette først og fremst skuldast at jordarbeidinga er mindre intensiv i scenarium 2 enn i scenarium 1. I tillegg kjem litt uflaks med vêret. Bl.a. ser ein at i femte simuleringsåret (potet) nådde kvekemengda ikkje heilt opp til terskelen. Følgjeleg vart det ikkje sett inn nokon ekstra innsats for å redusera ugraset. Sjette året var det kveite på jordet, og der veks kveka, som kjent, relativt godt. Den nådde langt over terskelen, noko som normalt ville ha ført til sprøyting i stubben. I dette tilfellet skjedde ikkje det. I staden vart åkeren berre sprøyta mot straks etter tresking.

6 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) 35 Strå pr. kvm Simuleringsår Figur 3. Utvikling av kveke i omlaup med kveite, bygg, potet, kveite, bygg, kål osv. Åkeren er pløgd kvar haust før kål og potet, kornet er direktesådd. Heil strek = største mengde før tiltak er sett inn. Stipla strek = sprøyteterskel Grunnen til dette avviket, som i første omgang kan synast rart, går ikkje fram av figuren. Kikkar ein derimot inn i modellen, finn ein at det sjette året var 1985, som hadde ein svært sein haust faktisk så sein at det ikkje vart nok gjenvekst til at kveka kunne sprøytast på ordinær måte. Derimot vart et sprøyta. Det hadde no på grunn av direktesåing av kornet (ikkje pløying) fått uakseptabelt stort omfang. Denne sprøytinga gav ein viss effekt også på kveka, om enn ikkje like stor som den ville ha blitt om kveka hadde vorte sprøyta til optimal tid og med normal dose. Kvekemengda kom likevel under terskelen (går ikkje fram av grafen), slik at det var unødvendig å sprøyta om våren sjuande året, og bygget kunne såast som planlagt utan utsetjing. Om sommaren tok kveka seg sterkt opp og kom på ny langt over terskelen, slik grafen viser. Dermed vart det også denne hausten behov for sprøyting, og sidan vilkåra no låg godt til rette for sprøyting i stubben, vart kveka sterkt redusert. Svingingane i kvekemengda som grafen viser for resten av simuleringsperioden, er eit resultat av samspelet mellom tilvekstpotensialet i kveka, skiftande konkurranseevne i ulike kulturar, jordarbeidinga og effekten av tiltak som blir sett inn, det være seg tiltak direkte retta mot kveka, eller tiltak som primært er retta mot andre ugras, men som har ein tilleggseffekt på kveka. Både sprøyting mot etter tresking, som er nemnt framanfor, og radreinsing for å ta i kål og potet er eksempel på tiltak som har ein bieffekt på kveka.

7 36 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) Tabell 1 viser kor mange behandlingar som har vore nødvendig i kvart av dei to jordarbeidingsregima. Vekstfølgja var den same i begge, så skilnadene som kjem fram, skuldast måten jorda blir arbeidd på, og utslaget er klart størst mot ugraset. Det er dessutan større i korn, som vart direktesådd, enn i kål og potet som vart dyrka på pløgd jord. Kravet om behandling av sjukdomar og skadedyr vart ikkje påverka jordarbeidinga. Medverkande til dette, i alle fall for kveiteaksprikk og bladflekksjukdomane sitt vedkomande, var at ingen kornart vart dyrka meir enn eitt år før det kom ein ny kultur. Dermed vart det lite overføring av sjukdomar frå eitt år til eit anna. Med same art i fleire år etter einannan ville jordarbeidinga også ha slått ut på sjukdomsåtaka i korn (Fykse et al. 2004). Tabell 1. Tal behandlingar gjennom 22 år mot ugras, sjukdomar og skadedyr i korn, potet og kvitkål, med denne vekstfølgja: Bygg, kål, (vår-)kveite, bygg, potet, kveite, bygg, kål, kveite, bygg, potet, kveite, bygg, kål, kveite osv. under to ulike jordarbeidingsregime Jordar- Korn Potet Kvitkål Sum behandlingar mot Total beiding 1) Ugras Sjukd. Ugras Tørròte Ugras Kålfl. Ugras Sjukd. Kålfl. sum I II ) Jordarbeiding I: Haustpløying alle år. Jordarbeiding II: Haustpløying før kål og potet, direktesåing av korn Det viktigaste med planteverntiltak er likevel ikkje å ta knekken på skadegjerarane, men å berga avlinga. Tabell 2 viser kor stor avlingsreduksjonen vart i gjennomsnitt for alle avlingsåra i kvar av kulturane. For kål og potet var det liten, i praksis ingen, skilnad i avling om jorda i kornåra vart arbeidd på den eine eller den andre måten. Noko anna skulle ein heller ikkje venta. I kornet vart derimot avlinga litt lågare etter direktesåing, enn om åkeren vart pløgd. Dette heng bl.a. saman med at kornet vart ein reinsekultur, som ikkje berre skapa avstand mellom åra med potet og åra med kål. Særleg, både ein- og tofrøblada artar frå kål og potet, som i desse scenaria hadde relativt svake tiltak mot, kom over i kornet og gjorde skade der før dei vart fjerna, jf. figur 2 og figur 3 for kveke. Tabell 2. Avlingsreduksjon i korn, kvitkål og potet gjennomsnitt for 22 år. Vekstfølgje som i tabell 1. Prosent av potensiell avling Jordarbeiding Korn Potet Kål Haustpløying alle år 7,4 13,5 17,4 Haustpløying før kål og potet, direktesåing av korn 10,0 13,3 18,2

8 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) 37 Jordarbeidinga spelar som nemnt ei sentral rolle i plantevernsamanheng, spesielt med omsyn til ugras. Samtidig er den viktig med tanke på jorderosjon. Det er difor nyttig å ha kjennskap til korleis ulike typar jordarbeiding slår ut på kravet om planteverntiltak. Sidan ugraset blir sterkare påverka av jordarbeidinga enn sjukdomar og skadedyr, vil jordarbeidingseffekten her bli illustrert med resultat frå tre scenarium med ugras. For oversynet si skuld er kulturspekteret avgrensa til 3-årige omlaup med kornartane bygg, havre og kveite. Jordarbeidingsscenaria er: Stubbharving + pløying om hausten Vårpløying Direktesåing Figur 4 gir ei grafisk framstilling av kvekesituasjonen gjennom simuleringsperioden. Det går fram av figuren at stubbharving + pløying om hausten greidde å halda kveka under sprøyteterskelen til og med sjette året. Det sjuande året kom kveka over terskelen, og sprøyting vart nødvendig. Sprøytinga reduserte då kveka så mykje (vist i grafen som eit sterkt fall i kvekemengda) at jordarbeidinga åleine greidde å halda ugraset i sjakk resten av perioden. Årsaka til at kveka tok seg opp fram mot sjuande året, var at vanskeleg vêr og seine haustar, spesielt sjette og sjuande året (1985 og 1986) tok bort svært mykje av effekten av stubbharvinga. I realiteten vart jordarbeidinga desse åra redusert til sein haustpløying Strå pr. kvm Simuleringsår Stubbharving + høstpløying Vårpløying Direktesåing Figur 4. Utvikling av kveke i 3-årig omlaup med bygg, havre, kveite. Grafane viser største mengde kveke før tiltak er sett inn. Stipla, horisontal strek = sprøyteterskel

9 38 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) Ved å sløyfa harvinga kvar haust og utsetja pløyinga til om våren fekk kveka alle haustar betre vilkår for utvikling. Sprøyting vart dermed oftare nødvendig. Ved å så kornet direkte i stubben, som er den mest drastiske reduksjonen av jordarbeidinga, gjekk utviklinga med kveketilvekst vidare. Kveka fekk no svært frie taumar, og sprøyting vart nødvendig ofte. Kvekegrafen viser svært rytmiske svingingar opp og ned. Heilt slavisk går svingingane likevel ikkje. Bl.a. ser vi eit tydeleg avvik frå år 16 til år 17, og frå år 20 til år 21. Årsaka er den same som omtala framanfor, at et hadde tatt seg så sterkt opp i kornet at sprøytinga om sommaren ikkje lenger verka tilfredsstillande. Dermed vart det nødvendig å ta ei ekstra sprøyting etter tresking for å reinska opp. Denne sprøytinga, som primært var retta mot, hadde også ein viss effekt mot kveka. I grafen kjem dette fram dels som ein liten nedgang, dels som ein mindre auke enn vanleg. Det samla talet på sprøytingar ved desse tre scenaria er vist i tabell 3. Den syner at med den plantevekslinga som har vore gjennomført her, har dei ulike jordarbeidingsregima ikkje hatt noko å seia for sjukdomsproblematikken. Derimot har dei slått sterkt ut på behovet for ugrassprøyting. Dette gjeld særleg kveke (Sp6), men og tofrøblada (Sp3), og, ikkje minst einfrøblada (tunrapp) (Sp2ef). Tabell 3. Tal sprøytingar i korn (bygg havre kveite) ved ulike former for jordarbeiding gjennom 22 år. Same middel er brukt mot same skadegjerar i heile perioden Jordar- Behandlingstid/ugras 1) Sjukdom 2) Sum beiding 3) Sp1 Sp2ef Sp2tf Sp3 Sp4 Sp5 Sp6 Md Bfl Kvp Ugras Sjukdom Sh + Hp Vp Ds ) Sp1 = før såing, Sp2ef = einfrøblada, Sp2tf = tofrøblada, Sp3 = tofrøblada, Sp4 = kveke i moden bygg, Sp5 = etter skjering, Sp6 = kveke i stubben 2) Md = mjøldogg, Bfl = bladflekkar i bygg, Kvp = kveiteaksprikk 3) Sh = stubbharving, Hp = haustpløying, Vp = vårpløying, Ds = direktesåing Ved å endra inngangsparametrane i modellen kan ein lett og fort få innblikk i korleis andre driftsopplegg vil verka inn på kravet til planteverntiltak. Som nemnt, gir modellen også høve til å velja blant tilgjengelege pesticid. På den måten kan ein studera effekten av eit breitt spekter av tiltak både på skadegjerarane og på avlinga. I tillegg kan desse resultata i neste omgang bli kopla saman med t.d. modell for miljøbelastning ved ulike plantevernstrategiar (Eklo 2004b) og med modell for økonomisk utbytte (Romstad 2004). Dermed kan ein få innsikt i sannsynlege resultat og konsekvensar av ei rekkje alternative driftsopplegg.

10 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) 39 Litteratur Eklo, O.M. 2004a. Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte-resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater. Grønn Kunnskap 2 (8), Plantemøtet Østlandet Eklo, O.M. 2004b. Effekter av ulike dyrkingsscenarier på miljøbelastning målt med Miljøbelastningsindik atoren-mbi. Grønn Kunnskap 2 (8), Plantemøtet Østlandet Fykse, H. & K. Semb Tørresen PVNOR A dynamic model for simulating plant protection practices in cereals. Report No 08/2001: 1 12, + Appendix 1 (12 pp), Appendix 2 (6 pp) and Appendix 3 (16 pp). Fykse, H., K. Semb Tørresen, & E. Romstad Cultivation methods and requirements of plant protection in cereals a model analysis of long-term effects. Til trykking. Romstad, E Økonomi og miljø ved ulike strategier for plantevern i grønnsaksproduksjon. Diskusjonsnotat, Institutt for økonomi og ressursforvaltning, Norges landbrukshøgskole, Ås (in prep., kommer på Vatn, A., L. Bakken, A.O. Skjelvåg, H. Fykse, J. Morken, H. Lundekvam, E. Romstad, P.K. Rørstad, M.A. Bleken, O.H. Baadshaug, T. Sogn, L.E. Haugen, & N. Vagstad ECECMOD (2.0): An Interdisciplinary Research Tool for Analysing Policies to Reduce Emissions from Agriculture. Agricultural University of Norway, Report no 3/2002.

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater 14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013 // Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat FRISKSALAT Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans Håvard Eikemo, NIBIO FELTFORSØK - ROGALAND Teste effekt av to biologiske preparat i storskala * feltforsøk Effekt over lengre tid (skulle vore starta

Detaljer

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær 557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Effekter av ulike dyrkingsscenarier på miljøbelastningen målt med Miljøbelastningsindikatoren MBI

Effekter av ulike dyrkingsscenarier på miljøbelastningen målt med Miljøbelastningsindikatoren MBI 40 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Effekter av ulike dyrkingsscenarier på miljøbelastningen målt med Miljøbelastningsindikatoren MBI Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016 // Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse 13/756 Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster

Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster Fagdag om bruk av ny teknologi i kornproduksjonen Kjølstad gård, Ås, 9. mai 2017 kl. 17.00 19.30 Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og Therese W. Berge NIBIO, Avdeling skadedyr og ugras Høgskoleveien

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Restar av plantevernmiddel i avrenningsvatn frå jordbærfelt Foss gard i Lier,

Restar av plantevernmiddel i avrenningsvatn frå jordbærfelt Foss gard i Lier, 571 Restar av plantevernmiddel i avrenningsvatn frå jordbærfelt Foss gard i Lier, 1997 2001 Olav Lode 1), Kjetil Sola 2), Bente Stensland 2), Bjørn Ekeberg 2) / olav.lode@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

tapte årsverk i 2011

tapte årsverk i 2011 662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri

Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri 600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Fastsetjing av haustetidsvindauge i norsk fruktdyrking Endre Bjotveit Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Systematisering av arbeidet med haustetidsprognosar Fastsetjing av haustetidsvindauge

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015 Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Planteproduksjonsteknologi. Kornproduksjon modul

Planteproduksjonsteknologi. Kornproduksjon modul Planteproduksjonsteknologi Kornproduksjon modul Planteproduksjonsteknologi - studiepoeng 18 1. Generell planteproduksjon 2 2. Kornproduksjon 4 3. Grønnsaksproduksjon 4 4. Metoder for grasproduksjon og

Detaljer

Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort

Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort Lærdal bestandsplanområde for hjort sitt årsmøte gjorde 10. mai samrøystes vedtak om å auka tal fellingsløyver på

Detaljer

Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte.

Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte. Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte. AUD-rapport 09-17 Tittel: Undersøking om Regionalt forskingsfond Vestlandet si ordning med kvalifiseringsstøtte AUD-rapport

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Språkstatistikk for departementa i 2012

Språkstatistikk for departementa i 2012 Kulturdepartementet 18. april 2013 Språkstatistikk for departementa i 2012 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det tilsynsarbeidet Kulturdepartementet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort

Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte Rosendal 25 april 2016 Lars Børge Sæberg leiar for bestandsplanområdet lbs@knett.no Områdeavgrensing

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Særskilde preiketekstar for kyrkjeåra og

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Særskilde preiketekstar for kyrkjeåra og DEN NORSKE KIRKE KR 49/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bodø, 16.-18. september 2015 Referanser: KR 24/14 Saksdokumenter: Særskilde preiketekstar for kyrkjeåra 2017-2018 og 2018-2019

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

Språkstatistikk for departementa i 2011

Språkstatistikk for departementa i 2011 Kulturdepartementet 10. april 2012 Språkstatistikk for departementa i 2011 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det tilsynsarbeidet Kulturdepartementet

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Organisering, demokrati og innovasjon (ODIN) Haust 2012 / Vår Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat ODIN Haust 2012/Vår 2013

Organisering, demokrati og innovasjon (ODIN) Haust 2012 / Vår Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat ODIN Haust 2012/Vår 2013 Organisering, demokrati og innovasjon (ODIN) Haust 2012 / Vår 2013 Evalueringsrapport 1 Innleiing Her følgjer ei evaluering av prosess og resultat for kullet som gjennomførte emnet «Organisering, demokrati

Detaljer

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir

Detaljer

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Finansforvaltninga i 2013

Finansforvaltninga i 2013 ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2014/927-1 Saksbehandlar: Ingvar Skeie Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.02.2014 Fylkestinget 11.03.2014 Finansforvaltninga i 2013 Samandrag I saka

Detaljer

Språkstatistikk for departementa i 2013

Språkstatistikk for departementa i 2013 Kulturdepartementet 5. juni 2014, justert 28. oktober 2014 Språkstatistikk for departementa i 2013 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Språkstatistikk for departementa for 2009

Språkstatistikk for departementa for 2009 Kulturdepartementet 30. mars 2010 Språkstatistikk for departementa for 2009 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer