Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Transkript

1 Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013

2 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi økte avlings- og kvalitetstap grunnet økt trykk fra planteskadegjørere. Bærekraftig matproduksjon og matsikkerhet ved klimaendring krever tilpassa, integrerte bekjempningsstrategier redusere avhengigheten av plantevernmidler redusere risiko for utlekking av plantevernmidler til overflatevann og grunnvann Nytt EU-direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler (Directive 128/2009) og forslag til ny norsk forskrift om plantevernmiddel

3 Avlingstap % Oerke Crop losses to pests Avlingstap og betydning av tiltak NV Europa S Europa NØ Europa Ø Afrika SØ Asia Pot. tap Akt. tap Effekt av tiltak (%)

4 Klima i Norge 2100 Østlandet Nedbør, % endring Temperatur, endring o C til til Forventede sesong endringer Relativ endring (%) i års og årtidsnedbør og temperatur ( o C) for Østlandet i følge middels framskrivning År vinter vår sommer høst År vinter vår sommer høst 6,7 13,5 7,6-2,4 8,2 1,9 2,4 1,7 1,3 1,9 12,2 28,9 14,0-4,4 15,1 3,4 4,5 3,2 2,5 3,6 Flere dager med mye nedbør. Gj.snitt nedbør disse dager høyere i hele Norge og alle årstider. Tining og frysing ustabilt snødekke gjennom vinteren Økt avrenning vinter og høst og litt redusert om sommeren.

5 Grader C Stor variasjon mellom år 140 Månedsnedbør i Ås Nedbør 2012 (mm) Nedbør 2013 (mm) Normal ( ) 20 Månedstemperatur i Ås Middeltemperatur i 2012 Middeltemperatur i 2013 Normal ( ) 0-5

6 Klimaendringer og skadeinsekter Konsekvenser av et endra klima Tidligere etablering, kortere og flere generasjoner, bedre vinteroverleving og endra utbredningsmønster Nye skadegjørere Noen insekter kan også få det dårligere Et komplekst system! Mer variabelt vinterklima kan øke stress og dødelighet Insekter styres av både temperatur og daglengde Insekters vertvekster og naturlige fiender påvirkes av klima Endringer i arealbruk og driftsmåter som følge av endra klima vil også påvirke insektspopulasjoner - Mer forskning trengs Bilde: Havrebladlus Kornbladlus Coloradobille

7 Fusarium /Microdochium i såkornprøver fra Sør- Norge og nedbør i juli Patogener liker det grønt, varmt og vått

8 Ugraset vil vokse mer om høsten Utvida vekstsesong vil også gi bonden større handlingsrom i ugrasbekjempelsen på høsten Kan høste tidligere 500 Vekstaktivitet i ugraset lenger utover 400 høsten 400 Usikkert: framtidas nedbørsmengder 300 og mønster om 300 høsten vil bestemme om bonden 200 kommer HA ut på 200 jordet med traktoren for å gjøre tiltak til optimalt AH tidspunkt 0 0 Åkerdylle AA 0HH Kveke AA 800 Åkertistel HA 600 AH HH Foto: 0 R. Skuterud/ 20 40E. Fløistad/KS Tørresen/Bioforsk

9 Klimaendringenes potensielle effekter - spredning av nye skadegjørere Skadegjørere som er vanlige i sydligere områder Organismer som har åpne spredningsveier nordover Karanteneskadegjørere Virus som spres med vektorer f. eks bladrullesyke på potet som spres av ferskenbladlus Vinterettårige grasarter Hageflyktninger

10 Klimaendringenes potensielle effekter Konsekvens av større og raskere variasjon i været og økt årsnedbør Vanskeligere å gjøre tiltaka til rett tid Ytterligere krav til redusert jordarbeiding i erosjonsutsatte områder økt behov for kjemiske bekjemping av ugras og sjukdommer høyere risiko for mykotoksin-produksjon Konsekvens av mer høstkorn og høstrapsdyrking Større behov for tiltak om høsten Økt smittepress Plantevernmiddelresistens Flere generasjoner per vekstsesong Resistente populasjoner fra sydlige strøk etablerer seg Klimarelaterte årsaker forsterkes av at det stadig blir færre virksomme stoff tilgjengelig

11 Klimaendringenes potensielle effekter behov for planteverntiltak Økt skadegjørertrykk gir økt bruk av plantevernmiddel Mekaniske tiltak mot ugras begrenses av økende høst- og vårnedbør Lengre vekstsesong gir behov for tiltak over en lengre tidsperiode, både om våren og høsten Lengre vekstsesong gir også behov for flere behandlinger Nye kulturer og nye skadegjørere (inkludert karantene skadegjørere) fører til behov for midler i tillegg til de vi har i dag Plantevernmiddelresistens kan skape behov for nye midler Samtidig vet vi at det er for dårlig utvalg av virksomme stoff i mange kulturer

12 Klimaendringenes potensielle effekter miljøkonsekvenser av plantevernmidlene I Norge er ca 100 midler godkjent, mens det i EU er 450 midler i bruk Noen midler har dårlig miljø og helseprofil Økt risiko for forurensing av vannkilder Hyppige og intense nedbørepisoder Periodisk forhøya grunnvannsnivå Endra transportmønstre om vinteren

13 Hvordan kan vi tilpasse oss? overvåkning Overvåkning av spredningsbilde av problematiske skadegjørere Risikoanalyser (PRA) risikoanalyser for nye skadegjørere Risikoanalyser for skadegjørere som kan få større betydning ved et endret klima. Karantenelistene må oppdateres med bakgrunn i PRA Raske og pålitelige diagnoseverktøy for skadegjørere og analyseverktøy for plantevernmiddel, plante- og soppgifter Modellberegning av risiko for forurensing av plantevernmiddel i nedbørfelt samt risiko for bruker, konsument og miljø.

14 Hvordan kan vi tilpasse oss? brukerstøttesystem, prognoser og varsling VIPS (Varsling av planteskadegjørere) er basert på modeller, historiske data fra LMT (Landbruksmeteorologisk tjeneste), prognoser fra Met.no og biologiske observasjoner (NLR) Ved hjelp av VIPS kan kompliserte samspill legges til grunn for beslutning om tiltak sammensetning og skadepotensialet til skadegjørerpopulasjonen været i vekstsesongen prognose for de nærmeste dagene

15 Videreutvikling av VIPS og LMT VIPS kan bli et meget nyttig verktøy i en situasjon med store og raske endringer i været Men, modellene må kunne handtere klimaresponser utenfor vårt erfaringsområde og værprognosene må bli sikrere Flere VIPS-applikasjoner på smarttelefon og lesebrett Gårdsvarsel Avgjørende fordi store og raske skiftninger i værforhold gir smalere tidsvindu for tiltak og gode varsel vil sikre at behandlingen blir utført til rett tid Unngå forsikringssprøyting Uten gode varslingssystem kan bruken av plantevernmiddel til ingen nytte øke betydelig.

16 Hvordan kan vi tilpasse oss? - agronomi Variasjon i kulturplanteutvalget og fleksibilitet i planteproduksjonen er avgjørende for optimal tilpasning Vekstskifte Resistente sorter foredling Friskt plantemateriale Presisjonsjordbruk Jordarbeiding tilpasset topografi og nærhet til vassdrag Høstsådde grøder på arealer med lav erosjonsrisiko Tilpasse dose- og middelvalg i område med høy miljørisiko Mindre rutine mer kunnskap satt i system også ved hjelp av moderne teknologi Drenering og jordpakking

17 Behov for ny kunnskap / prioriterte områder for forskning. Grunnleggende biologisk kunnskap om hvordan skadegjørerne opptrer under klimatiske forhold også utenfor vår historiske erfaring. Vårt nordlige lysregime gjør at kunnskap fra sydligere strøk ikke kan direkte overføres til oss Forskning for å kunne utnytte moderne sensorteknologi til å påvise planteskadegjørere med bedre behovsvurdert bekjempelse som mål Innovative metoder både for integrert plantevern og økologisk produksjon Modeller for eksponering og uønska effekter av plantevernmidler ved endret klima. Breddegrad (desimalgrader) 60, , , , , ,624 ca. 300 meter trial 6, N=2005 Usprøytet Sprøytet 11,625 11,626 11,627 Lengdegrad (desimalgrader) 11,628

18 Takk