Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen

2 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke 1, Unni Abrahamsen 2 & Oleif Elen 1 1 Bioforsk Plantehelse Ås, 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, Utbredelse av forskjellige bladflekksjukdommer i Norge I Norge dominerer hveteaksprikk (Stagonspora nodorum) bladflekksjukdomskomplekset i vår- og høsthvete, men vi ser også hvetebladprikk (Septoria tritici) og hvetebrunflekk (Drechslera tritici-repentis) i noen hveteområder (figur 1). I 2007 så vi litt mer hvetebladprikk enn vanlig i tidlige vekststadier (Z 30-65), men soppen ble ikke funnet på mer enn 5 % av de undersøkte feltene på seinere utviklingsstadier (Z 65-80). Sammensetning av bladflekksjukdomskomplekset i Sør- Sverige, Danmark og England endret seg fra hveteaksprikk som dominerende art til at hvetebladprikk dominerte rundt I Finland ser vi at hveteaksprikk fortsatt er den dominerende bladflekksjukdommen. Årsaken til at populasjonen er forandret i Sverige, Danmark og England er ikke entydig, men blir assosiert med høyere vintertemperaturer og mer høsthvete i disse landene SNB+STB+DTR % angrep STB +DTR SNB+DTR SNB+STB DTR STB SNB 10 0 Apelsvoll Romerike Sør Øst Vestfold Figur 1. Angrep av forskjellige bladflekksjukdommer (%) på Østlandet mellom 2005 og Hveteaksprikk (SNB), hvetebladprikk (STB) og hvetebrunflekk (DTR) og kombinasjoner av patogener funnet i samme felt.

3 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 65 Epidemiologi Symptomer Alle tre patogener produserer fra svakt brune til mørkebrune bladflekker i forskjellige størrelse og mønstre. Forskjeller mellom hveteaksprikk, hvetebladprikk og hvetebrunflekk er vanskelig å se i felten. Det er ofte nødvendig å bruke mikroskopi (figur 2) eller molekylære identifiseringsteknikker fordi symptomene varierer med værforhold og sorter, og flekkene kan etter hvert vokse sammen. Det kan også dukke opp en blanding av forskjellige patogener på et blad. Vi måler symptomene vanligvis seint i sesongen (Z 70-75) på de siste tre bladene og naturlig bladvisning kan bli forvekslet med bladflekksjukdomssymptomer. Bladflekksjukdommer utvikler seg ofte fra nederste til øverste blad. Variasjonen i sjukdomsangrep mellom de tre siste bladene kan derfor bli stor. For å unngå dette, anbefales det å dele sjukdomsobservasjonene etter bladets posisjon på planten og ikke å ta gjennomsnitt av alle tre bladene samtidig. Nøyaktig beskrivelse og måling av bladflekksjukdommer og kvantifisering av avlingstap krever mye tid og høy ekspertise. Uansett, er det meget viktig å vite hvilke sopper man har i hvetefeltene for å bestemme de mest effektive og lønnsomme kontrollstrategiene. C) værforhold danner hveteaksprikk- og hvetebladprikk-soppene små, brune til svarte strukturer (pyknidier) på bladene. I denne strukturen sitter det masse konidier og disse sporene kan spre seg med vannsprut fra nederste til øverste blad eller fra plante til plante. Varmt, fuktig vær sammen med sterkt regn fører derfor til høy risiko av sporeutvikling, spredning, og sekundær infeksjon. Hvetebrunflekk lager ukjønnede sporer (konidier) direkte på enden av sopphyfer (konidiebærere) uten en beskyttende struktur. De kan spre seg med vind over lange avstander. En trenger bare litt primær infeksjon for å sette bladflekksjukdommer i gang. Hvis værforholdene er gunstige for sjukdommenes utvikling og sekundærinfeksjon i løpet av sesongen, kan patogener spre seg veldig raskt og redusere avlingen betydelig. Observasjoner de siste ti årene viser at bladflekksjukdommer utvikler seg eksponensielt på de siste tre bladene etter utviklingsstadium Z 65/70 (figur 3). Værforhold foregående år kan være vel så viktig for sjukdomsutviklingen året etter, fordi en stor bladflekksjukdomsepidemi etterlater en stor mengde overvintringsstrukturer. De kan gi et stort infeksjonspotensial i neste sesong. Hvis to kompatible parringstyper møtes, kan soppene som forårsaker bladflekksjukdommer utvikle kjønnede Korn % angrep Zadoks Figur 2. Symptomer av bladflekksjukdommer på hveteblad. Mikroskopi-observasjoner av konidier fra A) hvetebrunflekk, B) hvetebladprikk, C) hveteaksprikk. Figur 3. Angrep av bladflekksjukdommer på ulike vekststadier i vårhvetesorten Bjarne i forskjellige felt og år på Apelsvoll (2007, 2008 og 2009). Spredning og infeksjon Hveteaksprikk og hvetebrunflekk kan overføres med frø, men vanligvis bruker bonden sertifisert såkorn med lite soppangrep. Mest primærsmitte kommer det fra stubb og planterrester i jorda og infiserer plantene etter som de kommer opp, eller sporene blåser inn fra andre hvetefelt. Under fuktige og varme (15-30 overlevelsesstrukturer (perithecia), og de innholder ascosporer som kan overvintere i planterester eller på høstkorn. Utvikling av ascosporer er avhengig av kjønnet formering. For å få rekombinasjon, en genetisk variasjon i en kjønnet formert sopp-populasjon må den genetiske variasjonen være stor. Risikoen for

4 66 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) utvikling av fungicidresistens i populasjonen er høyere ved kjønnet formering enn i populasjoner med ukjønnet formering. Ascosporene spres med vind over lange avstander, og vi har fanget ascosporene fra hvetebladprikk og hveteaksprikk med sporefeller i norske kornåkre. Det vil si at vi har kjønnet formering i Norge. Når det regner, åpner perithecia seg og kaster ut ascosporene. Ascosporene av hveteaksprikk trenger ikke fritt vann for spiring og infeksjon. Soppen kan også spire hvis temperaturen er under 5 C og kan gi høstinfeksjon av høsthvetespirer. Bladflekksjukdommer produserer masse sporer mange ganger i sesongen, men de fleste sporene faller ned på bakken fordi overflaten av hvetebladene i begynnelse av sesongen er liten. Seinere i sesongen er det store areal med følsomme hveteblader, og soppen kan utvikle seg raskt fra nederste til øverste blad (konidier av hveteaksprikk og hvetebladprikk ) eller de kan komme fra andre felt og lande på nye utvokste blader (hvetebrunflekk konidier eller ascosporer av bladflekksjukdommer). Gamle blader synes å bli mer følsomme etter hvert enn yngre blader og soppen kan vokse raskere på gamle blader enn på unge. Det er grunn til å kalle bladflekksjukdommer en seinsesongsjukdom, og vi observerer at sjukdommene utvikler seg eksponensielt mellom Z 65 og Z 75 (figur 3). Plantevern mot bladflekksjukdommer Resistente sorter Foredling for sjukdomsresistens må alltid kombineres med god avling, tilpasning til norsk klima og til vekstsesongens lengde. Det tar lang tid, og en er i høy grad avhengig av det genetiske resistenspotensial (om resistens er til stede i foredlingsmaterialet), nedarving av resistens (hvor mye genene er involvert i resistensegenskapene) og muligheter for rask, pålitelig og nøyaktige målinger av sjukdomsutvikling. For bladflekksjukdommer i Norge må vi ha resistens mot alle tre patogenene, men det viktigste er at det blir en bred resistens mot hveteaksprikk. Bred resistens, eller partiell resistens har ofte en multigenetisk bakgrunn og kan være vanskelig å kvantifisere. I hvert fall er den multigenetiske resistensen mer stabil enn enkeltgenresistens, spesielt når patogenpopulasjonen er meget divers og at det er stor risiko for at sortsresistensen blir brutt ned, slik vi ser i hveteaksprikk. På dette området har vi ikke god resistens mot bladflekksjukdommer i norske markedssorter. Fungicider De to viktigste virkningsmåter av soppbekjempingsmidler for bladflekksjukdommer i Norge er strobilurinene (f.eks. Amistar, Acanto) og triazoler (f.eks. Proline). I forbindelse med resistensforsøk i det nordisk-baltiske (NorBaRAG) området i 2007, ble hvetebladprikkisolater fra Norge testet for strobilurinresistens. Vi har fått indikasjon på at norske isolater ikke var følsomme mot strobilurin. Hveteaksprikk er ikke et stort problem i mange av de nordisk og baltiske landene, derfor er det ikke testet for strobilurinresistens i sammenheng med NorBaRAG. I 2008 har svenske forskere testet svenske isolater av hveteaksprikk for følsomhet for strobiluriner og funnet at strobilurinresistens er vidt spredt i vårt naboland. I 2010 tok vi del i den nordisk-baltiske undersøkelsen av strobilurinresistens i hvetebladprikk og hvetebrunflekk med et begrenset antall isolater. Resultatene vil bli presentert på Bioforsk konferansen i Bioforsk skal også begynne med testing av følsomhet mot strobiluriner og triazoler i hveteaksprikkisolater samlet i 2009 og Informasjonen om utviklingen av fungicidresistensutvikling i Norge skal hjelpe oss å finne optimale blandingspartnere mellom grupper av midler med forskjellige virkningsmekanismer. En kan redusere risiko for utvikling av resistens mot soppmidler hvis en minimere sprøyting og bare sprøyter etter behov. Et viktig verktøy for å bestemme når og hvor mye vi må sprøyte er infeksjonsmodeller for utvikling av bladflekksjukdommer i VIPS (Varsling innen Planteskadegjørere). Modellene er basert på infeksjons risiko i felt og regner ut når innsats av plantevern midler er lønnsomt. Infeksjonsrisiko er basert på klima, sjukdomsutvikling, sorters mottakelighet og jordarbeiding. Dataene for modellene kommer fra norske feltforsøk og klimastasjoner i de siste årene. Modellene vil bli mer nøyaktige med mer presise klima- og sjukdomsdata. Jordarbeiding Det er forskjellige måter av jordarbeiding i hveteåkrene, fra høst- og vårpløying til lett harving. Jordarbeiding for å lage et godt såbed og ugrasbekjempelse er sammenfallende med praktiske muligheter for å redusere infiserte planterester i jord. Mindre plante-

5 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 67 rester betyr mindre soppoverlevelse i felt og mindre primærinfeksjon i neste vekstsesong, og gir derfor en redusert risiko for sjukdomsangrep. Uansett, selv om vi begrenser primære inokulum med pløying, kan sporene komme i fra nabofeltet. Kornavlingen kan fortsatt bli sterk redusert, hvis vi ikke kontrollerer bladflekksjukdommer under varme og fuktige værforhold i vekst sesongen. Vekstskifte Østlandet er dominert av kornarealer med begrenset variasjon i vekstskifte, og i noen områder er det over 50 % hvete i omløpet. Vekstskifte er den gamle måten å redusere sjukdomstrykk i kulturvekstene. Prinsippet for vekstskifte baserer seg på reduksjon av soppens overlevelse mellom sesongene. Positive effekter av vekstskifte kan bli at primære inokulum er redusert og sjukdomsepidemien kommer seinere og blir mindre alvorlig. Men det som blir sagt ovenfor om pløying er også riktig for vekstskifte. Ascosporene kan komme i fra store avstander. Effekten av vekstskifte på bladflekksjukdommer og avling er derfor også sterkt relatert til størrelse av arealet hvor vekstskifte er praktisert. Jo lenger avstanden mellom mottakelig hveteplanter og inokulumkilde fra gamle hvetefelt er, jo seinere og svakere vil primære angrep på hveteplantene bli. Potensialet blir mindre for utvikling av store bladflekkangrep. I hvetedyrking er havre en ofte brukt forgrøde, men forskning og erfaring i de siste årene viser oss at oljevekster og proteinvekster er bedre forgrøder enn havre i hvetedyrkinga. Konklusjon Hveteaksprikk er den dominerende og mest avlingsreduserende hvetesjukdommen i Norge. Vi kan kontrollere bladflekksjukdommer med effektive soppbekjempingsmidler. Det er imidlertid viktig å redusere planteverninnsatsen i forbindelse med resistens- og miljørelaterte spørsmål. Strobilurinresistens i norske populasjoner av bladflekksjukdommer har gjort at en har mindre muligheter for å kontrollere disse sjukdommene. Sjukdomsprognosene via VIPS er et viktig hjelpmiddel for å bestemme optimalt tidspunkt for planteverninnsats. Vi må forbedre sjukdomsbestemmelsen og registreringene for bedre å forstå epidemiologien til de enkelte patogener i komplekset av bladflekksjukdommer. Feltinformasjonen av sjukdomsutvikling er verdifullt for å lage robuste modeller for sammenhengen mellom forskjellige klimafaktorer og sjukdomsutvikling i felt. Kombinasjon av mindre mottakelig hvetesorter, optimalisering av plantevernbehandling, bruk av pløying og gode forgrøder i vekstskiftet vil redusere utviklingen av bladflekksjukdommer og avlings tap i Norge. Korn

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Foto: Till Seehusen Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Guro Brodal og Ingerd S Hofgaard Foto: Till Seehusen Planterester som smittekilde for soppsjukdommer For å få angrep må det være

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer 7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer Hvorvidt, og i hvilken grad, sjukdommer vil angripe planter avhenger av om smitte

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand Gulrust i hvete Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke «Korn 2017» 14. februar 2017 Foto: Einar Strand Disposisjon Vertplanter/biologi Observasjoner i Norge Sortsregistreringer, raser Avlingstap/tiltak

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Strategier for soppbekjempelse i hvete 86 Strategier for soppbekjempelse i hvete UNNI ABRAHAMSEN 1 & OLEIF ELEN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Sjukdommer opptrer nesten årvisst i kornåkrene, men

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon hva må til?

Økt norsk kornproduksjon hva må til? Økt norsk kornproduksjon hva må til? Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro - et skritt videre! Inneholder to aktive stoffer med unik synergi. Ny formuleringstype forsterker virkningen av begge aktivstoffene. Virker mot de viktigste

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31. GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er

Detaljer

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak 96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster 188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning I artikkelen «Olje- og proteinvekster

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Valg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre

Valg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre Lillemo, M. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 91 Valg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre Morten Lillemo 1, Helge Skinnes 1, Åsmund Bjørnstad 1, Trond Buraas

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad 82 Ricardo Holgado et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7 Vekstforhold Foto: Lars H. Hustveit Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 9 Vær og vekst 2007 HALVOR ALM 1, ANNE KARI BERGJORD 2 & EINAR STRAND 1

Detaljer

Comet Pro 5 L. Pyraklostrobin - Emulsjonskonsentrat. Mot soppsjukdommer i korn. = Registrert varemerke tilhørende BASF 81091244 NO 1094

Comet Pro 5 L. Pyraklostrobin - Emulsjonskonsentrat. Mot soppsjukdommer i korn. = Registrert varemerke tilhørende BASF 81091244 NO 1094 Comet Pro Pyraklostrobin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsjukdommer i korn. Sammensetning: Pyraklostrobin... 200 g/l (24 % w/w) Formuleringsstoffer: Solvent nafta, tung aromatisk og etoksilert, propoksilert

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

NIBIO POP. Vekstskifte i korndyrkingen. av effektene er kortvarige, andre varer over flere år.

NIBIO POP. Vekstskifte i korndyrkingen. av effektene er kortvarige, andre varer over flere år. VOL 2 NR. 5 FEBRUAR 2016 Vekstskifte i korndyrkingen Vekstskifte og forgrøde har betydning for kornets avling og kvalitet. Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende år. Vekstskifte,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel 183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima

Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima 335 Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima Guro Brodal, Oleif Elen / guro.brodal@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Jakten på varig sykdomsresistens i korn

Jakten på varig sykdomsresistens i korn Jakten på varig sykdomsresistens i korn - om å gå over bekken etter vann Morten Lillemo NMBU-FU 27.10.2016 Varig sykdomsresistens i korn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Rustsykdommer i

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer