Jordarbeiding og glyfosatbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordarbeiding og glyfosatbruk"

Transkript

1 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås Innledning Utvikling av ugras og plantesjukdommer i en åker påvirkes av jordarbeidingsmetode. Hovedsakelig reduseres risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer dersom åkeren pløyes. I de senere tiår har det vært en reduksjon av høstpløyd areal, fra omtrent 82 % i 1989 til 4 % i 211, mens andelen av kornarealet som ligger i stubb over vinteren samtidig har økt og lå på 57 % i 211 (Bye et al. 212). Kornareal som ligger i stubb om vinteren jordarbeides kun om våren, mens kun en liten andel (under 2 %) direktesåes uten jordarbeiding (Bye et al. 26). Jordarbeiding om våren kan bestå av pløying og/eller harving før såing av vårkorn. Pløyes det høst eller vår vil utvikling av en rekke ugrasarter reduseres og dermed er det også mindre behov for bruk av ugrasmidlet glyfosat (preparat Roundup Eco, Glyfonova Pluss m.fl.). Av alle omsatte ugrasmidler utgjør glyfosat en andel på 55 % (www.mattilsynet.no). I følge brukerundersøkelsene til Statistisk Sentralbyrå (SSB), sprøytes ca. 2 % av det høstpløyde kornarealet mot rotugras. Når jordarbeidinga gjøres om våren blir ca. 3 % av arealet sprøytet, mens halvparten av arealene som direktesåes sprøytes mot rotugras (Gundersen et al. 29). I disse brukerundersøkelsene er det ikke oppgitt hvilken type jordarbeiding som gjøres om våren. Rotugras kan bekjempes med glyfosat eller fenoksysyrer, men i statistikken over rotugrassprøyting er det ikke opplysninger om hvilket type middel som er brukt. Trolig dominerer bruk av glyfosat over fenoksysyrer. («Mykotoksinprosjekter»). Blant annet er informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk innsamlet fra et begrenset utvalg korndyrkere. I denne publikasjonen har vi sammenfattet informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk fra JOVA og Mykotoksinprosjektene. Vi ønsket spesielt å undersøke om en økt grad av åker i stubb har medført at en større andel av det totale kornarealet vårpløyes. I tilfelle bør dette gjenspeiles i redusert bruk av glyfosat. Materiale og metoder Analyser av data innhentet via Program for Jord- og Vannovervåking (JOVA) For å belyse status for ulik jordarbeidingspraksis og glyfosatbruk i vårkorn, er data innhentet på gårdsog skiftenivå via JOVA-programmet analysert. JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. Nedbørfeltene som overvåkes representerer ulike jordbruksområder i Norge, med særlig fokus på belastede driftsformer og regioner. JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbrukslandskapet. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet. Korn Program for jord- og vannovervåking (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som dokumenterer effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet i utvalgte nedbørsfelt. I disse nedbørfeltene samles det inn informasjon fra bønder om all landbruksaktivitet i nedbørfeltet slik som jordarbeiding, bruk av plantevernmidler, info om kultur og avlingsnivå med mer (www.bioforsk.no/jova). I ulike prosjekter innen Fusarium og mykotoksiner i Bioforsk er det også utført spørreundersøkelser Data for overvåkingsfeltene Skuterud og Mørdre i Akershus, som domineres av kornproduksjon, er valgt for disse analysene. Skuterudfeltet representerer korndyrkingsområdene på Østlandet, er dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og morene og ligger i et område med ustabilt vinterklima. Mørdrefeltet representerer mer spesifikt korndyrkingsområdene på Romerike, dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og ligger i et område med typisk innlandsklima.

2 142 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Analysen har omfattet data fra de fem siste vekstsesongene (27/28 211/212), hvor sesongen defineres fra 1. juli til 3. juni. Resultatene er angitt som andel areal med ulike typer jordarbeiding og ulik sprøytetid for glyfosat, sett i forhold til totalareal med vårkorn av havre, bygg og hvete. Vårkornarealet varierer med 1-24 dekar pr. år i Skuterudfeltet og er ca. 3 dekar pr. år i Mørdrefeltet. Spørreundersøkelser i forbindelse med Mykotoksinprosjekter I arbeidet med å kartlegge dyrkingsfaktorer som påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn, ble det gjennomført spørreundersøkelser blant korndyrkere i Østlandsområdet i perioden Totalt fikk vi inn informasjon om dyrkingspraksis for ca. 35 skifter med havre eller vårhvete. Det var flest prøver fra årene I perioden ble opplysning om dyrkingspraksis hovedsakelig samlet inn fra korndyrkere i Hedmark, Akershus, Vestfold og Prosentandel av totalt vårkornareal Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Sesong a Prosentandel av totalt vårkornareal Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Sesong b Figur 1. Driftspraksis for vårkorn i (a) Skuterudfeltet, et nedbørfelt i Ås i Akershus, og (b) Mørdrefeltet, et nedbørfelt på Romerike i 5 sesonger: 27/28 til 211/212. Tidsperiodene er angitt fra 1.7 til 3.6 påfølgende år. Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.

3 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 143 Østfold. Det ble spurt om kultur, areal, sådato, forgrøde de to foregående årene, jordarbeidingspraksis, glyfosatbruk, bruk av plantevernmidler og høstedato. I 21 ble det hovedsakelig samlet inn informasjon fra havredyrkere i sørøstlige deler av Hedmark. Resultater fra denne undersøkelsen er derfor ikke nødvendigvis representativ for andre områder. Vi har laget en sammenstilling som viser jordarbeiding og glyfosatbruk som andel av kornarealet som vi har opplysninger om i perioden Vi har gruppert på jordarbeidingstypene høstharving (+vårharving), høstpløying (+harving), vårpløying (+vårharving), kun vårharving og direktesåing (dvs. ingen jordarbeiding utenom såmaskinen). Resultater er gruppert på kornart, fylke og år. Resultater Jordarbeiding og glyfosatsprøyting ved vårkorndyrking i utvalgte nedbørfelt Resultatene viser at for vårkorndyrking i Skuterudfeltet (figur 1a) er vårharving (som eneste jordarbeiding) den dominerende jordarbeidingsmetoden og andel Prosentandel av totalt areal av vårkornart Høstharvet Vårpløyd Høstsprøytet Høstpløyd Vårharvet Vårsprøytet a Korn 1 Bygg Havre Vårhvete Prosentandel av totalt areal av vårkornart Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Bygg Havre Vårhvete b Figur 2. Driftspraksis for ulike vårkornarter i (a) Skuterudfeltet, og (b) Mørdrefeltet. Oppsummert over 5 sesonger (se figur 1). Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving» i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.

4 144 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) areal sprøytet med glyfosat før vårkorndyrking er enkelte år nær 6 %. I denne perioden ble ingen areal sprøytet med glyfosat om våren. I Mørdrefeltet dominerte vårpløying i alle år bortsett fra sesongen 21/211 der vårharving hadde større areal enn vårpløying (figur 1b). I sesongen før ble det sprøytet mye med glyfosat - kanskje var det lite ugras og ikke så stort behov for å pløye i 21/211. Vårharvet areal økte fra 27/28 til 21/211, men var mye mindre i 211/212. Høstharving og pløying var det minst omfang av. I Mørdrefeltet ble fra 5-35 % av arealene sprøyta med glyfosat. Det var mest høstsprøyting, men det spesielt i 29/21 var det en del vårsprøyting. På Skuterudfeltet var vårharving dominerende i alle vårkornarter med 5-65 % (figur 2a). Andelen av arealet som ble sprøyta med glyfosat var ca. 65 % i havre og vårhvete, mens den i bygg var 4 %. 2 % av arealet i bygg ble høstharvet, mens andelen var mindre i havre og vårhvete. Andelen pløying var liten i bygg og havre, mens den var høyere i vårhvete og spesielt pløying om våren. Årsaken til det kan være at bygg og havre mer ble dyrket i vektskifte med høsthvete der en oftest pløyer før såing. På Mørdrefeltet var dominerende jordarbeiding vårpløying i bygg og havre, mens i vårhvete var det vårharving som dominerte (figur 2b). Høstharving og pløying var det lite omfang av i alle kornarter. I Mørdrefeltet ble jevnt over ca. 2 % av vårkornarealene sprøyta med glyfosat og mesteparten av dette ble sprøyta om høsten. I havre var det også en del vårsprøyting. Mykotoksinprosjektene - jordarbeiding og glyfosatbruk Resultater fra spørreundersøkelser som er foretatt via ulike mykotoksinprosjekter er vist i figurene 3-5. Undersøkelser som er gjort innen ulike mykotoksinprosjekter, omfatter flest skifter og større areal med havre enn med vårhvete. Et lite areal med høsthvete er imidlertid inkludert i totalen. I havre var relativt større andel av arealet pløyd (6-7 %) sammenliknet med plogfri jordarbeiding, dessuten var høst- og vårpløying like vanlig forekommende. I vårhvete var det en mer lik fordeling mellom harva og pløyde arealer (figur 3). Dette bekrefter inntrykket vårt at vårpløying er ganske utbredt. Sprøyting med glyfosat var registrert i 2-24 % av det pløyde arealet, noe som samsvarer bra med tilsvarende registreringer av glyfosatbruk på høstpløyd areal (SSB-undersøkelser). Ved høstpløying er det tidligere antatt å være behov for sprøyting mot kveke hvert 4-5 år, tilsvarende hvert 3-4 år ved vårpløying. Disse tallene samsvarer bra med registreringene som er gjort i mykotoksinprosjeket og er en indikasjon på at bøndene sprøyter etter behov på pløyde skifter. Sammenliknet med glyfosatbruk på pløyde arealer, ble det sprøyta noe mer på vårharva og høstharva arealer (39-41 % av arealet). Feltforsøk viser også at overvintrende ugras og dermed behov for ugrasbekjempelse øker dersom en kutter ut plogen, noe som fremkommer i vår undersøkelse. Andelen skifter (men ikke areal) med vårkorn generelt som ble sprøyta med glyfosat var noe mindre ved høstharving (29 %) enn ved vårharving (4 %). Dette samsvarer med antatt behov, da undersøkelser viser at høstharving kan redusere mengden ugras i forhold til vårharving (Tørresen et al. 212). Ved høstharving kan en dessuten få noe mindre tid til glyfosatsprøyting om høsten, spesielt dersom en har kveke på skiftet. I vårhvete var det generelt en større andel av arealene som ble sprøyta med glyfosat. Direktesåing ble registrert for svært få skifter, og disse utgjorde under 3 % av kornarealet som var med i vår undersøkelse. Lite bruk av direktesåing samsvarer med Statistisk Sentralbyrå sine tall (Bye at el. 26). Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Havre Vårhvete Totalt Figur 3. Dyrka areal av havre og vårhvete fordelt på jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 21.

5 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 145 Sprøyting med glyfosat ble kun registrert i 17 % av det direktesådde arealet i vår undersøkelse, noe som ikke samsvarer med tallene som fremkommer av SSBundersøkelsen der sprøyting med glyfosat er registrert for om lag halvparten av det direktesådde arealet (Gundersen et al. 29). Imidlertid har vi ikke nok data for å konkludere da direktesåing var registrert på kun 9 av skiftene i vår undersøkelse. Spørreundersøkelsen fra Mykotoksinprosjektet sier ikke noe om når glyfosatsprøytinga er foretatt eller hvilken dose som er brukt. Sprøyting med glyfosat kan foretas i moden byggåker, i stubben om høsten, eller om våren før jordarbeiding. Fylkesoversikten i figur 4 viser at en relativt større andel av kornarealene i Akershus og Vestfold var vårpløyd sammenliknet med høstpløyde arealer, mens det i Østfold var omtrent lik fordeling mellom vårpløyde og høstpløyde arealer. I Hedmark var en større andel arealene høstpløyd sammenliknet med vårpløyd, noe som var overraskende, siden arealer med siltjord dominerte her. Relativ andel vårharvede arealer var mindre i Hedmark enn i de andre fylkene, mens den relative andelen med høstharvede arealer var størst i Akershus. Direktesåing var det lite av i alle fylker. Andel av arealene som var behandlet med glyfosat var størst i Akershus og Vestfold sammenliknet med andre fylker. En overaskende liten andel av det vårharva arealet i Hedmark ble sprøyta med glyfosat. Figur 5 viser at omfang av de ulike jordarbeidingsmetodene og glyfosatsprøyting varierer mellom ulike år. I 26 var det ikke så stor forskjell i andel av arealet som var pløyd eller harva. I årene 27, 28 og 21 var en relativt større andel av det totale arealet pløyd om høsten eller våren, sammenliknet med andel av arealet som kun var harva, mens i 29 var en større andel av arealet vårpløyd. Den store årvise variasjonen kan være et resultat av vekstforholdene det enkelte år og at utvalget av skifter, blant annet med hensyn til geografisk beliggenhet, varierer mellom ulike år. I 26 og 28 var en større andel av det pløyde arealet sprøyta med glyfosat enn i 27, 29 og 21. Dette henger trolig sammen med værforholdene. For eksempel vil sein høsting begrense muligheten for bruk av glyfosat. Vi har ikke analysert betydning av vær- og vekstforhold her. En generell trend er imidlertid at det har vært en årviss økning i relativ andel av kornarealet som pløyes sammenliknet med harva areal (figur 5). Med unntak av 28 kan det synes som at det var en reduksjon i andel av areal som er behandlet med glyfosat i den samme perioden. Dette indikerer at korndyrkerne har tilpasset glyfosatbruken i forhold til jordarbeidingsmetode. Korn Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Akerhus Hedmark Vestfold Østfold Figur 4. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på fylke og jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørlige deler av Hedmark i 21. Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Figur 5. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på jordarbeidingsmetode innen år i perioden =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 21.

6 146 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Diskusjon Andelen av ulik av jordarbeiding varierte med område i JOVA og med fylke i mykotoksinprosjektene. For eksempel var andelen vårharving større på Skuterudfeltet enn på Mørdrefeltet og viktige fylker i mykotoksinprosjektene. Andelen vårpløying var generelt stor på Mørdrefeltet og i mykotoksinprosjektene med mest i Akershus og Vestfold, mens Skuterudfeltet hadde lite vårpløying. Andelen høstpløying var liten både på Skuterud- og Mørdrefeltet, mens Mykotoksinprosjektene viste relativt stort omfang av både høstog vårpløying. I Hedmark var det mer høstpløying enn vårharving. I skifter registrert via Mykotoksinprosjektene var relativ andel glyfosatsprøyta areal størst på høsteller vårharva areal, sammenlikna med areal som pløyes høst eller vår. JOVA-undersøkelsene viser også at bruken av glyfosat er størst på arealer med mye vårharving (Skuterud), sammenliknet med arealer dominert av pløying (vårpløying på Mørdre). I følge JOVA-data blir mesteparten av glyfosatsprøytinga gjort om høsten. Det er mange ulike forhold som påvirker valg av jordarbeiding og sprøyting. For eksempel kan stor andel høsthvete i vekstskiftet føre til mer glyfosatbruk i år med vårkorn. Samtidig pløyes det ofte før såing av høstkorn, slik at mange kanskje da velger å kutte ut plogen når det dyrkes vårkorn. Dette er nok tilfelle i Skuterudfeltet der det gjennom JOVA-overvåkingsperioden vært en betydelig andel areal med høstkorn i vekstskiftet med arealandel opp mot 5 % enkelte år, men kun en mindre andel seinere år ( % i 211 og ca. 1 % i 212) (JOVA-feltrapport 212/213; tilgjengelig på Jordart, lengde på vekstsesongen og værforholdene påvirker valg av jordarbeidingsmetode og bruk av plantevernmidler. Resultater som fremkommer i denne publikasjonen er basert på kun et utvalg av skifter, noe som må tas hensyn til i tolkning av resultatene. Konklusjon Vår gjennomgang av ulike spørreundersøkelser foretatt i perioden indikerer at en stor andel av arealer som ligger i stubb pløyes om våren, men med noen lokale variasjoner. Våre data viser at det er en tydelig sammenheng mellom jordarbeidingsmetode og glyfosatbruk. Andel av det dyrka kornarealet som sprøytes med glyfosat er generelt lavere dersom skiftene er pløyd høst eller vår, sammenliknet med skifter som kun harves. Dette skyldes lavere risiko for utvikling av ugras i pløyde sammenliknet med harva skifter. Omfanget av glyfosatsprøyting varierer imidlertid med år, der vær- og høsteforhold påvirker denne variasjonen. Takk Takk til Stein Turtumøygard for hjelp med uttrekk av data fra JOVA-basen. Denne undersøkelsen er en del av prosjektet Kartlegge fordeler og ulemper med redusert jordarbeiding finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (21-214). Referanser Bye, A.S., Sandmo, T. & Berge, G. 26. Jordbruk og miljø- Resultatkontroll jordbruk 26. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 26/37, 114 pp. 1/4/rapp_jordbruk/arkiv/rapp_2637/rapp_2637.pdf Bye, A.S., Aarstad, P.A., Løvberget, A.I. & Høie, H.212. Jordbruk og miljø - Tilstand og utvikling 212. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 39/212, 134 pp. no/emner/1/4/rapp_jordbruk/rapp_21239/rapp_ pdf Gundersen, G.I., Bye, A.S., Berge, B., Hoem, B. & Knudtsen, S.S. 29. Jordbruk og miljø Tilstand og utvikling 29. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 29/37, 12 pp. rapp_2937/rapp_2937.pdf Tørresen, K.S., Hofgaard, I.S., Eklo, O.M., Netland, J., Brandsæter, L.O., Brodal, G., Elen, O., Ficke, A., Almvik, M., Bolli, R., Stenrød, M. & Strand, E Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern. Bioforsk RAPPORT 7 (58): 65 pp.

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 3 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2 MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon?

Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? STRAPP - STRAtegies for implementation of sound cereal production methods with low loss of Pesticides and Phosphorus Miljø2015/FORURENS prosjekt

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

Tiltak mot avrenning fra jordbruket Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

NOTAT 2014 10. Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget

NOTAT 2014 10. Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget NOTAT 2014 10 Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget ASBJØRN VEIDAL KAREN REFSGAARD NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Vi bør etablere planteveksten raskt for å innskrenke perioden med bar jord. Dette gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster.

Vi bør etablere planteveksten raskt for å innskrenke perioden med bar jord. Dette gjelder både for vårsådde og høstsådde vekster. Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Tekst: Trond Børresen og Svein Skøien Foto: Svein Skøien 5. august 2008 Jordarbeiding og jorderosjon Tiltaksanalysene for våre vassdrag viser at redusert

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk og langvarige jordarbeidingsforsøk

Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk og langvarige jordarbeidingsforsøk 29 Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007 HUGH RILEY 1, MIKKEL BAKKEGARD & PER-OVE LINDEMARK 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Forsøksringen

Detaljer

Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern

Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 58 2012 Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern Reduced tillage and consequences for plant protection Kirsten Semb Tørresen 1, Ingerd Skow Hofgaard

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Av Marianne Bechman og Karen Refsgaard Marianne Bechmann er forsker ved Bioforsk. Karen Refsgaard er forsker ved NILF.

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

MÅL: Tjene 100 kr mer pr daa

MÅL: Tjene 100 kr mer pr daa MÅL: Tjene 100 kr mer pr daa Kvalitet Arbeidskraft Avlingsnivå Miljøtiltak Maskiner Korn økonomi Andre kostnader Gjødsling Plantevern Økologisk drift Forsøksringen Romerike Produksjonsinntekter: Bygg Produkt

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Jordarbeiding om våren

Jordarbeiding om våren Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 51 27 Jordarbeiding om våren Miljøeffekter og dyrkingspraksis ved redusert jordarbeiding Marianne Bechmann 1 og Trond Børresen 2 1 Bioforsk Jord og miljø 2 UMB, Institutt for

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern

Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern 30 H. Fykse & E. Haugland / Grønn kunnskap 8 (2) Ulike driftsopplegg ulike krav til plantevern Modell for simulering av plantevernbehovet Haldor Fykse 1) / haldor.fykse@ipm.nlh.no Espen Haugland 2) / espen.haugland@planteforsk.no

Detaljer

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus

Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus RAPPORT 2010 2 Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Svein Skøien Asbjørn Veidal Serie

Detaljer

Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge

Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge nilf-rapport 2013 3 Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge Kost-effekt vurderinger Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Valborg Kvakkestad Annbjørg Øverli

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER

INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 49, 2015 INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern VALBORG KVAKKESTAD OG

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol 2 Nr 117 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Mørdrebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Mørdrebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås Tel: 64 94 70

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon hva må til?

Økt norsk kornproduksjon hva må til? Økt norsk kornproduksjon hva må til? Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde) RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune (og bonde) Ingen/utsatt jordarbeiding Foreløpige satser: Erosjonsklass e Akershus Østfold

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 180 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Volbubekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +

Detaljer

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer 7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer Hvorvidt, og i hvilken grad, sjukdommer vil angripe planter avhenger av om smitte

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Kveke: Biologi og bekjempelse

Kveke: Biologi og bekjempelse Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer