Jordarbeiding og glyfosatbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordarbeiding og glyfosatbruk"

Transkript

1 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås Innledning Utvikling av ugras og plantesjukdommer i en åker påvirkes av jordarbeidingsmetode. Hovedsakelig reduseres risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer dersom åkeren pløyes. I de senere tiår har det vært en reduksjon av høstpløyd areal, fra omtrent 82 % i 1989 til 4 % i 211, mens andelen av kornarealet som ligger i stubb over vinteren samtidig har økt og lå på 57 % i 211 (Bye et al. 212). Kornareal som ligger i stubb om vinteren jordarbeides kun om våren, mens kun en liten andel (under 2 %) direktesåes uten jordarbeiding (Bye et al. 26). Jordarbeiding om våren kan bestå av pløying og/eller harving før såing av vårkorn. Pløyes det høst eller vår vil utvikling av en rekke ugrasarter reduseres og dermed er det også mindre behov for bruk av ugrasmidlet glyfosat (preparat Roundup Eco, Glyfonova Pluss m.fl.). Av alle omsatte ugrasmidler utgjør glyfosat en andel på 55 % (www.mattilsynet.no). I følge brukerundersøkelsene til Statistisk Sentralbyrå (SSB), sprøytes ca. 2 % av det høstpløyde kornarealet mot rotugras. Når jordarbeidinga gjøres om våren blir ca. 3 % av arealet sprøytet, mens halvparten av arealene som direktesåes sprøytes mot rotugras (Gundersen et al. 29). I disse brukerundersøkelsene er det ikke oppgitt hvilken type jordarbeiding som gjøres om våren. Rotugras kan bekjempes med glyfosat eller fenoksysyrer, men i statistikken over rotugrassprøyting er det ikke opplysninger om hvilket type middel som er brukt. Trolig dominerer bruk av glyfosat over fenoksysyrer. («Mykotoksinprosjekter»). Blant annet er informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk innsamlet fra et begrenset utvalg korndyrkere. I denne publikasjonen har vi sammenfattet informasjon om jordarbeiding og glyfosatbruk fra JOVA og Mykotoksinprosjektene. Vi ønsket spesielt å undersøke om en økt grad av åker i stubb har medført at en større andel av det totale kornarealet vårpløyes. I tilfelle bør dette gjenspeiles i redusert bruk av glyfosat. Materiale og metoder Analyser av data innhentet via Program for Jord- og Vannovervåking (JOVA) For å belyse status for ulik jordarbeidingspraksis og glyfosatbruk i vårkorn, er data innhentet på gårdsog skiftenivå via JOVA-programmet analysert. JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. Nedbørfeltene som overvåkes representerer ulike jordbruksområder i Norge, med særlig fokus på belastede driftsformer og regioner. JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbrukslandskapet. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet. Korn Program for jord- og vannovervåking (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som dokumenterer effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet i utvalgte nedbørsfelt. I disse nedbørfeltene samles det inn informasjon fra bønder om all landbruksaktivitet i nedbørfeltet slik som jordarbeiding, bruk av plantevernmidler, info om kultur og avlingsnivå med mer (www.bioforsk.no/jova). I ulike prosjekter innen Fusarium og mykotoksiner i Bioforsk er det også utført spørreundersøkelser Data for overvåkingsfeltene Skuterud og Mørdre i Akershus, som domineres av kornproduksjon, er valgt for disse analysene. Skuterudfeltet representerer korndyrkingsområdene på Østlandet, er dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og morene og ligger i et område med ustabilt vinterklima. Mørdrefeltet representerer mer spesifikt korndyrkingsområdene på Romerike, dominert av siltig mellomleire på marine avsetninger og ligger i et område med typisk innlandsklima.

2 142 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Analysen har omfattet data fra de fem siste vekstsesongene (27/28 211/212), hvor sesongen defineres fra 1. juli til 3. juni. Resultatene er angitt som andel areal med ulike typer jordarbeiding og ulik sprøytetid for glyfosat, sett i forhold til totalareal med vårkorn av havre, bygg og hvete. Vårkornarealet varierer med 1-24 dekar pr. år i Skuterudfeltet og er ca. 3 dekar pr. år i Mørdrefeltet. Spørreundersøkelser i forbindelse med Mykotoksinprosjekter I arbeidet med å kartlegge dyrkingsfaktorer som påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn, ble det gjennomført spørreundersøkelser blant korndyrkere i Østlandsområdet i perioden Totalt fikk vi inn informasjon om dyrkingspraksis for ca. 35 skifter med havre eller vårhvete. Det var flest prøver fra årene I perioden ble opplysning om dyrkingspraksis hovedsakelig samlet inn fra korndyrkere i Hedmark, Akershus, Vestfold og Prosentandel av totalt vårkornareal Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Sesong a Prosentandel av totalt vårkornareal Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Sesong b Figur 1. Driftspraksis for vårkorn i (a) Skuterudfeltet, et nedbørfelt i Ås i Akershus, og (b) Mørdrefeltet, et nedbørfelt på Romerike i 5 sesonger: 27/28 til 211/212. Tidsperiodene er angitt fra 1.7 til 3.6 påfølgende år. Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.

3 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 143 Østfold. Det ble spurt om kultur, areal, sådato, forgrøde de to foregående årene, jordarbeidingspraksis, glyfosatbruk, bruk av plantevernmidler og høstedato. I 21 ble det hovedsakelig samlet inn informasjon fra havredyrkere i sørøstlige deler av Hedmark. Resultater fra denne undersøkelsen er derfor ikke nødvendigvis representativ for andre områder. Vi har laget en sammenstilling som viser jordarbeiding og glyfosatbruk som andel av kornarealet som vi har opplysninger om i perioden Vi har gruppert på jordarbeidingstypene høstharving (+vårharving), høstpløying (+harving), vårpløying (+vårharving), kun vårharving og direktesåing (dvs. ingen jordarbeiding utenom såmaskinen). Resultater er gruppert på kornart, fylke og år. Resultater Jordarbeiding og glyfosatsprøyting ved vårkorndyrking i utvalgte nedbørfelt Resultatene viser at for vårkorndyrking i Skuterudfeltet (figur 1a) er vårharving (som eneste jordarbeiding) den dominerende jordarbeidingsmetoden og andel Prosentandel av totalt areal av vårkornart Høstharvet Vårpløyd Høstsprøytet Høstpløyd Vårharvet Vårsprøytet a Korn 1 Bygg Havre Vårhvete Prosentandel av totalt areal av vårkornart Høstharvet Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Høstsprøytet Vårsprøytet Bygg Havre Vårhvete b Figur 2. Driftspraksis for ulike vårkornarter i (a) Skuterudfeltet, og (b) Mørdrefeltet. Oppsummert over 5 sesonger (se figur 1). Harving inkluderer også stubbharving, fresing og grubbing. Vårharving er også utført på pløyde og høstharva areal, men dette er ikke inkludert for «Vårharving» i figuren. Sprøyting gjelder kun bruk av glyfosat.

4 144 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) areal sprøytet med glyfosat før vårkorndyrking er enkelte år nær 6 %. I denne perioden ble ingen areal sprøytet med glyfosat om våren. I Mørdrefeltet dominerte vårpløying i alle år bortsett fra sesongen 21/211 der vårharving hadde større areal enn vårpløying (figur 1b). I sesongen før ble det sprøytet mye med glyfosat - kanskje var det lite ugras og ikke så stort behov for å pløye i 21/211. Vårharvet areal økte fra 27/28 til 21/211, men var mye mindre i 211/212. Høstharving og pløying var det minst omfang av. I Mørdrefeltet ble fra 5-35 % av arealene sprøyta med glyfosat. Det var mest høstsprøyting, men det spesielt i 29/21 var det en del vårsprøyting. På Skuterudfeltet var vårharving dominerende i alle vårkornarter med 5-65 % (figur 2a). Andelen av arealet som ble sprøyta med glyfosat var ca. 65 % i havre og vårhvete, mens den i bygg var 4 %. 2 % av arealet i bygg ble høstharvet, mens andelen var mindre i havre og vårhvete. Andelen pløying var liten i bygg og havre, mens den var høyere i vårhvete og spesielt pløying om våren. Årsaken til det kan være at bygg og havre mer ble dyrket i vektskifte med høsthvete der en oftest pløyer før såing. På Mørdrefeltet var dominerende jordarbeiding vårpløying i bygg og havre, mens i vårhvete var det vårharving som dominerte (figur 2b). Høstharving og pløying var det lite omfang av i alle kornarter. I Mørdrefeltet ble jevnt over ca. 2 % av vårkornarealene sprøyta med glyfosat og mesteparten av dette ble sprøyta om høsten. I havre var det også en del vårsprøyting. Mykotoksinprosjektene - jordarbeiding og glyfosatbruk Resultater fra spørreundersøkelser som er foretatt via ulike mykotoksinprosjekter er vist i figurene 3-5. Undersøkelser som er gjort innen ulike mykotoksinprosjekter, omfatter flest skifter og større areal med havre enn med vårhvete. Et lite areal med høsthvete er imidlertid inkludert i totalen. I havre var relativt større andel av arealet pløyd (6-7 %) sammenliknet med plogfri jordarbeiding, dessuten var høst- og vårpløying like vanlig forekommende. I vårhvete var det en mer lik fordeling mellom harva og pløyde arealer (figur 3). Dette bekrefter inntrykket vårt at vårpløying er ganske utbredt. Sprøyting med glyfosat var registrert i 2-24 % av det pløyde arealet, noe som samsvarer bra med tilsvarende registreringer av glyfosatbruk på høstpløyd areal (SSB-undersøkelser). Ved høstpløying er det tidligere antatt å være behov for sprøyting mot kveke hvert 4-5 år, tilsvarende hvert 3-4 år ved vårpløying. Disse tallene samsvarer bra med registreringene som er gjort i mykotoksinprosjeket og er en indikasjon på at bøndene sprøyter etter behov på pløyde skifter. Sammenliknet med glyfosatbruk på pløyde arealer, ble det sprøyta noe mer på vårharva og høstharva arealer (39-41 % av arealet). Feltforsøk viser også at overvintrende ugras og dermed behov for ugrasbekjempelse øker dersom en kutter ut plogen, noe som fremkommer i vår undersøkelse. Andelen skifter (men ikke areal) med vårkorn generelt som ble sprøyta med glyfosat var noe mindre ved høstharving (29 %) enn ved vårharving (4 %). Dette samsvarer med antatt behov, da undersøkelser viser at høstharving kan redusere mengden ugras i forhold til vårharving (Tørresen et al. 212). Ved høstharving kan en dessuten få noe mindre tid til glyfosatsprøyting om høsten, spesielt dersom en har kveke på skiftet. I vårhvete var det generelt en større andel av arealene som ble sprøyta med glyfosat. Direktesåing ble registrert for svært få skifter, og disse utgjorde under 3 % av kornarealet som var med i vår undersøkelse. Lite bruk av direktesåing samsvarer med Statistisk Sentralbyrå sine tall (Bye at el. 26). Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Havre Vårhvete Totalt Figur 3. Dyrka areal av havre og vårhvete fordelt på jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 21.

5 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 145 Sprøyting med glyfosat ble kun registrert i 17 % av det direktesådde arealet i vår undersøkelse, noe som ikke samsvarer med tallene som fremkommer av SSBundersøkelsen der sprøyting med glyfosat er registrert for om lag halvparten av det direktesådde arealet (Gundersen et al. 29). Imidlertid har vi ikke nok data for å konkludere da direktesåing var registrert på kun 9 av skiftene i vår undersøkelse. Spørreundersøkelsen fra Mykotoksinprosjektet sier ikke noe om når glyfosatsprøytinga er foretatt eller hvilken dose som er brukt. Sprøyting med glyfosat kan foretas i moden byggåker, i stubben om høsten, eller om våren før jordarbeiding. Fylkesoversikten i figur 4 viser at en relativt større andel av kornarealene i Akershus og Vestfold var vårpløyd sammenliknet med høstpløyde arealer, mens det i Østfold var omtrent lik fordeling mellom vårpløyde og høstpløyde arealer. I Hedmark var en større andel arealene høstpløyd sammenliknet med vårpløyd, noe som var overraskende, siden arealer med siltjord dominerte her. Relativ andel vårharvede arealer var mindre i Hedmark enn i de andre fylkene, mens den relative andelen med høstharvede arealer var størst i Akershus. Direktesåing var det lite av i alle fylker. Andel av arealene som var behandlet med glyfosat var størst i Akershus og Vestfold sammenliknet med andre fylker. En overaskende liten andel av det vårharva arealet i Hedmark ble sprøyta med glyfosat. Figur 5 viser at omfang av de ulike jordarbeidingsmetodene og glyfosatsprøyting varierer mellom ulike år. I 26 var det ikke så stor forskjell i andel av arealet som var pløyd eller harva. I årene 27, 28 og 21 var en relativt større andel av det totale arealet pløyd om høsten eller våren, sammenliknet med andel av arealet som kun var harva, mens i 29 var en større andel av arealet vårpløyd. Den store årvise variasjonen kan være et resultat av vekstforholdene det enkelte år og at utvalget av skifter, blant annet med hensyn til geografisk beliggenhet, varierer mellom ulike år. I 26 og 28 var en større andel av det pløyde arealet sprøyta med glyfosat enn i 27, 29 og 21. Dette henger trolig sammen med værforholdene. For eksempel vil sein høsting begrense muligheten for bruk av glyfosat. Vi har ikke analysert betydning av vær- og vekstforhold her. En generell trend er imidlertid at det har vært en årviss økning i relativ andel av kornarealet som pløyes sammenliknet med harva areal (figur 5). Med unntak av 28 kan det synes som at det var en reduksjon i andel av areal som er behandlet med glyfosat i den samme perioden. Dette indikerer at korndyrkerne har tilpasset glyfosatbruken i forhold til jordarbeidingsmetode. Korn Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Akerhus Hedmark Vestfold Østfold Figur 4. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på fylke og jordarbeidingsmetode. Andel av arealet som ble behandlet med glyfosat er farget rødt i hver søyle. =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørlige deler av Hedmark i 21. Areal (daa) Ikke glyfosatsprøytet Glyfosatsprøytet Figur 5. Dyrka kornareal (hovedsakelig havre og vårhvete) fordelt på jordarbeidingsmetode innen år i perioden =høstharving, =høstpløying, =vårpløying, =kun vårharving, =direktesåing. Data er innsamlet fra korndyrkere på Østlandet i perioden og fra korndyrkere hovedsakelig i sørøstlige deler av Hedmark i 21.

6 146 Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Diskusjon Andelen av ulik av jordarbeiding varierte med område i JOVA og med fylke i mykotoksinprosjektene. For eksempel var andelen vårharving større på Skuterudfeltet enn på Mørdrefeltet og viktige fylker i mykotoksinprosjektene. Andelen vårpløying var generelt stor på Mørdrefeltet og i mykotoksinprosjektene med mest i Akershus og Vestfold, mens Skuterudfeltet hadde lite vårpløying. Andelen høstpløying var liten både på Skuterud- og Mørdrefeltet, mens Mykotoksinprosjektene viste relativt stort omfang av både høstog vårpløying. I Hedmark var det mer høstpløying enn vårharving. I skifter registrert via Mykotoksinprosjektene var relativ andel glyfosatsprøyta areal størst på høsteller vårharva areal, sammenlikna med areal som pløyes høst eller vår. JOVA-undersøkelsene viser også at bruken av glyfosat er størst på arealer med mye vårharving (Skuterud), sammenliknet med arealer dominert av pløying (vårpløying på Mørdre). I følge JOVA-data blir mesteparten av glyfosatsprøytinga gjort om høsten. Det er mange ulike forhold som påvirker valg av jordarbeiding og sprøyting. For eksempel kan stor andel høsthvete i vekstskiftet føre til mer glyfosatbruk i år med vårkorn. Samtidig pløyes det ofte før såing av høstkorn, slik at mange kanskje da velger å kutte ut plogen når det dyrkes vårkorn. Dette er nok tilfelle i Skuterudfeltet der det gjennom JOVA-overvåkingsperioden vært en betydelig andel areal med høstkorn i vekstskiftet med arealandel opp mot 5 % enkelte år, men kun en mindre andel seinere år ( % i 211 og ca. 1 % i 212) (JOVA-feltrapport 212/213; tilgjengelig på Jordart, lengde på vekstsesongen og værforholdene påvirker valg av jordarbeidingsmetode og bruk av plantevernmidler. Resultater som fremkommer i denne publikasjonen er basert på kun et utvalg av skifter, noe som må tas hensyn til i tolkning av resultatene. Konklusjon Vår gjennomgang av ulike spørreundersøkelser foretatt i perioden indikerer at en stor andel av arealer som ligger i stubb pløyes om våren, men med noen lokale variasjoner. Våre data viser at det er en tydelig sammenheng mellom jordarbeidingsmetode og glyfosatbruk. Andel av det dyrka kornarealet som sprøytes med glyfosat er generelt lavere dersom skiftene er pløyd høst eller vår, sammenliknet med skifter som kun harves. Dette skyldes lavere risiko for utvikling av ugras i pløyde sammenliknet med harva skifter. Omfanget av glyfosatsprøyting varierer imidlertid med år, der vær- og høsteforhold påvirker denne variasjonen. Takk Takk til Stein Turtumøygard for hjelp med uttrekk av data fra JOVA-basen. Denne undersøkelsen er en del av prosjektet Kartlegge fordeler og ulemper med redusert jordarbeiding finansiert av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (21-214). Referanser Bye, A.S., Sandmo, T. & Berge, G. 26. Jordbruk og miljø- Resultatkontroll jordbruk 26. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 26/37, 114 pp. 1/4/rapp_jordbruk/arkiv/rapp_2637/rapp_2637.pdf Bye, A.S., Aarstad, P.A., Løvberget, A.I. & Høie, H.212. Jordbruk og miljø - Tilstand og utvikling 212. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 39/212, 134 pp. no/emner/1/4/rapp_jordbruk/rapp_21239/rapp_ pdf Gundersen, G.I., Bye, A.S., Berge, B., Hoem, B. & Knudtsen, S.S. 29. Jordbruk og miljø Tilstand og utvikling 29. Statistisk Sentralbyrå, Rapportar 29/37, 12 pp. rapp_2937/rapp_2937.pdf Tørresen, K.S., Hofgaard, I.S., Eklo, O.M., Netland, J., Brandsæter, L.O., Brodal, G., Elen, O., Ficke, A., Almvik, M., Bolli, R., Stenrød, M. & Strand, E Redusert jordarbeiding og konsekvenser for plantevern. Bioforsk RAPPORT 7 (58): 65 pp.

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon?

Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? STRAPP - STRAtegies for implementation of sound cereal production methods with low loss of Pesticides and Phosphorus Miljø2015/FORURENS prosjekt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

NOTAT 2014 10. Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget

NOTAT 2014 10. Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget NOTAT 2014 10 Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget ASBJØRN VEIDAL KAREN REFSGAARD NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus

Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus RAPPORT 2010 2 Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Svein Skøien Asbjørn Veidal Serie

Detaljer

Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge

Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge nilf-rapport 2013 3 Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge Kost-effekt vurderinger Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Valborg Kvakkestad Annbjørg Øverli

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol 2 Nr 117 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Mørdrebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Mørdrebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås Tel: 64 94 70

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler. 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer 7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler 7.2.1 Planterester som smittekilde for kornsjukdommer Hvorvidt, og i hvilken grad, sjukdommer vil angripe planter avhenger av om smitte

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 136 2008 Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune Håkon Borch, Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE

LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE Autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmidler får forlenget gyldighet Autorisasjonsbevis

Detaljer

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter 146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 146-156 Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Etablering av Kjelle jordarbeidingsforsøk

Etablering av Kjelle jordarbeidingsforsøk Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 (33) 2015 Etablering av Kjelle jordarbeidingsforsøk Ruteforsøk med måling av overflate- og grøfteavrenning Marit Hauken, Sigrun Kværnø, Marianne Bechmann, Geir

Detaljer

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt 192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

GIS avrenning for Vestfold 2006

GIS avrenning for Vestfold 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 68 2007 GIS avrenning for Vestfold 2006 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen

Detaljer

Foto: Ievina Sturite. Jordarbeiding, næringstap. og mineralisering

Foto: Ievina Sturite. Jordarbeiding, næringstap. og mineralisering Foto: Ievina Sturite Jordarbeiding, næringstap og mineralisering 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Søknadsfrist 20. september 2015 Landbruksavdelingen VEILEDER OM TILSKUDD TIL MILJØTILTAK FOR JORDBRUKET I TELEMARK 2015 Generelle opplysninger

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai CDQ ST BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras. God virkning

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge

Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge NOTAT 201 3 15 Evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler i Norge ANNE STRØM JAN IVAR PRESTVIK NETLAND HOVLAND 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og

Detaljer