PROSJEKT MOT KÅLFLUE Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT MOT KÅLFLUE 2007. Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen"

Transkript

1 PROSJEKT BIOLOGISK PLANTEVERN MOT KÅLFLUE 2007 Sammenfattende Års- og Sluttrapport Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen i samarbeid med Bioskiva AS, Ørlandet Svein Lilleengen Bioforsk Plantehelse, Ås Dr. Richard Meadow Trondheim, 5. januar 2008

2 1. INNLEDNING 3 2. MATERIALE OG METODER DYRKING AV PLANTENE FELTUTFORMING REPELLENTSYSTEMET ANALYSE AV RESTMENGDE AV OLJE I PELLETEN EGGREGISTRERING 5 3. RESULTATER OG DISKUSJON KÅLFLUENE OG KLIMA VEKST AV PLANTENE VURDERING AV REPELLENTSYSTEMET PRAKTISK VURDERING AV PELLETS GRUNNLAGET FOR VALG AV REPELLENTER OG KONSENTRASJONER VURDERING AV SLOW-RELEASE SYSTEMET VIRKNING AV REPELLENTENE PÅ EGGLEGGING HOS FLUENE KONKLUSJON OG VIDERE TESTING VEDLEGG

3 1. Innledning I de siste tre årene har Plantebiosenteret, Institutt for biologi, ved NTNU i Trondheim, i samarbeid med oppfinner og produsent Svein Lilleengen fra Ørlandet, og SINTEF avd. Teknisk kjemi, undersøkt hvordan Bioskiva fungerer som bærer av repellenter mot kålflue. Forsøk støttet av Norges forskningsråd - har dels foregått i veksthus, dels på friland gjennom tre vekstsesonger. Bioskiva har vært fremstillt av tørket pulverisert kumøkk som ble fremstilt gjennom pressing for å fjerne den bløte delen. Den resterende massen består da nærmest utelukkende av fiber. Slow release-prinsippet vha. bivoks (forsøksår 2005) har vært anvendt for å sikre at tilsatte repellenter utskilles over hele eggleggingsperioden for kålfluen. Basert på en anvendelig dosering av ulike repellenter av eteriske oljer fra norske urter (timian, karve) samt salisylaldehyd (som naturlig forekommer i mjødurt) har man funnet en klar og entyding reduksjon av kålfluens egglegging (ca %) når overnevnte forbindelser benyttes. Arbeidet med Bioskiva krever imidlertid en stor arbeidsinnsats samtidig som skiva i sin nåværende form er for stiv og lite robust mot fysisk og mekanisk påvirkning. Som en videreføring av Bioskiva-utprøving, ble det derfor fremsatt et nytt konsept i 2006: Istedet for produksjon av bioskiver fremstilles pellets (ca. 7-8 mm i diameter) av kumøkka vha. en pelleteringsmaskin. Pelletene benyttes som bærere for naturlige plantevernmidler isolert fra norske urter (eteriske oljer). Med bivoks som matrise for eteriske oljer og utskillelse over tid (slow release), vil pelletene ved bruk av ordinært landbruksutstyr kunne spres på dyrkningsfeltene eller settes ut sammen med frø eller småplanter. Med enkle midler vil slike pelletene også kunne benyttes i hagebruk og veksthus. I et endelig kommersielt produkt vil innkapsling av ulike typer biologiske plantevernmidler (biocider generelt) i pelletene skje etter oppløsning i en flytende polymer (som f.eks. bivoks) som etter tørking på pelleten gir et produkt som kan selges i bulk. Målet med frilandforsøkene gjennomført i 2006 og 2007 var å teste det nye konsept for biologisk bekjempning av kålflue ved bruk av kumøkk-pellets pluss bivoks som matrise for repellenter med tanke på : (a) Anvendelighet og teknisk stabilitet av produktet under vanlige dyrkingsforhold (b) Slow-release av repellenter gjennom en hel vekstsesong (10 uker) (c) Repellent-effekt av ulike biocider (eterisk olje fra timian og karve, og salisylaldehyd) 3

4 2. Materiale og Metoder 2.1 Dyrking av plantene Etter samråd med Richard Meadow fra Bioforsk Plantehelse, ble det brukt kålrot som plantemateriale, sort Vigod. Plantene fikk forkultur i veksthus med temperatur på 18 ºC, og ble plantet ut etter 6 uker. Sand (2 dl) og repellent ble påført rundt hver stengel. Tidspunktet for planting var uke 25 i 2006 og uke 21 i Feltet ble i 2006, grunngjødslet før utplanting og bladgjødslet med Solubor i 6. uke i felt. I 2007 ble det grunngjødslet med fullgjødsel og Solubor før planting og ettergjødslet med borkalksalpeter midt i sesongen. Røttene ble høstet 13 uker etter planting. De første ukene etter planting ble hver parsell dekket med netting for å unngå beiteskader av duer. 2.2 Feltutforming Feltet ble delt opp i parseller med en behandling i hver parsell. Avstanden mellom parsellene var 300 cm. Kålplantene ble plantet i dobbeltrader med en avstand på 50 cm. Avstand mellom plantene var 20 cm (se Vedlegg 1). 2.3 Repellentsystemet Repellentene som ble brukt var eteriske oljer av timian (Thymus vulgaris L.) (2006 og 2007) og karve (Carum carvi L.) (2006), samt salisylaldehyd (2006) som er en naturlig bestanddel i eterisk olje fra mjødurt (Filipendula ulmaria (L.) Maxim.). Bivoks ble brukt som biologisk matrise for innkapsling for å sikre slow release effekten. Den flytende massen ble så blandet med tørket pulverisert kumøkk (heretter kalt fiber ) som ble fremstilt gjennom pressing for å fjerne den bløte delen. Den resterende massen består nærmest utelukkende av fiber (Tab. 1). Figur 1. Pelletene til venstre (A) er manuelt laget, pelletene til høyre (B) ble fremstilt maskinelt. Den totale blandingen ble presset for hånd som terninger (ca mm), eller i pelletform (diameter 8 mm) vha. en farmasøytisk pelleteringsmaskin (Fig. 1). De to produksjonsmetodene (manuelt laget pellets og maskinelt fremstilt ) ble brukt fordi blandingene med lavest mengde fiber ikke var mulig å kjøre gjennom pelleteringsmaskinen. 4

5 Tabell 1. Konsentrasjoner og blandingsforhold mellom repellenter, matrise og husdyrgjødsel. Det ble brukt eteriske oljer fra timian og karve og syntetisk framstilt salisylaldehyd. Bærerne av repellentene var tørket pulverisert husdyrgjødsel, som sammen med repellent og matrise ble laget som pellets. I 2007 ble pellets tilført plantene 2 ganger i løpet av sesongen. Sesong 2006 Repellent Produksjons metode pellets Fiber (mg) Repellent Olje (µl) Matrise Bivoks (mg) Forhold mellom olje og bivoks Behandling nr Timian / 5 1 Karve maskinlaget / 5 2 Salisylaldehyd 2007 Timian Timian manuelt laget / 5 4 Manuelt / 5 1 Manuelt / 10 2 Maskinelt / 5 3 Maskinelt / Analyse av restmengde av olje i pelleten I 2006 ble slow-release-effekten fra produktene (kumøkk-pellets med bivoks, og bivokspellets) undersøkt gjennom prøveuttak av pellets underveis fra alle behandlinger (29.06, 25.07, og 28.08) (n=3 pr. behandling og uttakstidspunkt). Det ble brukt fast-fase mikroekstraksjon (SPME) kombinert med gasskromatografi-massespektrometri (GC-MS) for semi-kvantitativ bestemmelse av mengde repellent i pelletene. For å sikre at de samme pelletprøvene ble undersøkt hver gang, ble disse lagt i en luft- og vannpermeabel nettingpose rundt måleplanten. I 2007 ble det gjort 5 uttak av pellets (ulike prøver hver gang): ved forsøkstart 8.6. (start 0), 3.7. (1), (2), 3.8. (3) og (4) (n=3 pr. behandling og uttakstidspunkt). For å få et bedre kvantitativt mål på utlekking av eterisk olje, ble den eteriske oljen ekstrahert vba et løsningsmiddel (heksan), fulgt av GC-MS analyse. Gjennom bruk av en intern standard (menthone) ble mengden eterisk olje estimert (i mg per plante). 2.5 Eggregistrering Sanden rundt hver plante ble samlet opp i beholdere og tilført vann med antiskummiddel. Eggene fløt opp, og antall egg ble telt. Det ble registrert egg på 3 planter i hver parsell, og registrering ble gjort på forskjellige planter hver gang. Det ble foretatt 4 registreringer hver sesong (2006 og 2007). 5

6 3. Resultater og diskusjon 3.1 Kålfluene og klima Klimatisk sett var somrene 2006 og 2007 svært ulike. I 2006 var sommeren forskjøvet i tid i forhold til det normale. Sommertemperaturer (over 18 C) ble det først registrert i starten av juli, og vekstsesongen varte til langt ut i september. Kålfluene var aktive fra midten av juli til begynnelsen av september. Normalt regnes kålflueangrep i Trøndelag fra midten av august som ikke-problematiske. I 2007 var sommeren kaldere og sesongen mer normal, med periodevise sommertemperaturer fra slutten av juni til midten av august. Kålflueangrepet var mye lavere enn i 2006 (Fig. 2). Gjennomsnittlig antall egg pr. plante Figur 2. Størrelsen på kålflue-angrepet gjennom sesongene 2006 og Symbolene representerer gjennomsnittlig antall egg pr. plante når alle behandlingene er slått sammen pr. tidspunkt jul. 10. jul. 17. jul. 24. jul. 1. aug. 7. aug. 14. aug. 21. aug. 3.2 Vekst av plantene Til tross for at det er en stor avdamping av repellentene den første uken etter utplanting, ble det ikke observert noen fytotoksisk virkning på plantene. I forsøk gjort tidligere i veksthus ble det ikke funnet virkninger på planten med konsentrasjoner langt høyere enn de som er brukt. Veksten av plantene var ulik de to sesongene. I 2006 var både høyden på plantene og vekta på rota betydelig større enn i 2007 (Tab. 2). Vekta på røttene var ca 30% lavere, og høyden på bladene var bortimot 50% lavere. Grunnen til denne ulikheten kan skyldes klimatiske forskjeller, men også en del andre faktorer kan ha hatt innvirkning. Blant annet hadde vi i 2007 et betydelig angrep både av kålsommerfugl og kålmøll. Når røttene ble høstet viste det seg at samtlige planter i hele feltet hadde hatt sirkelvekst av røttene (Fig 3). Dette kan skyldes stressfaktorer som vanntilgang eller temperatur. I starten av sesongen var det en forholdsvis lang periode med ekstrem tørke. Ved planting var det høy temperatur (ca. 25º) som en uke etter sank til ca 5-10ºC og varte i dager. Angrepet av skadeinsekter, vannstress kombinert av kuldestress og sirkelvekst av røttene kan ha hatt betydning for at plantene var så mye mindre i 2007 enn i

7 Figur 3. Sirkelvekst av røtter i sesongen Tabell 2. Størrelse på plantene ved forsøkslutt. Høyde estimert for hver parsell vha. målestokk og foto. Vekt av røttene er gjennomsnitt for alle plantene i alle parseller for hver behandling (gjennomsnitt for 3 parseller for hver behandling ± standardavvik) Timian Karve Salisylaldehyd Bivoks m.timian Kontroll Høyde på planten (cm) ,3 Vekt av kålrota (g) 797,1 ± 533,4 954,8 ± 654,1 838,2 ± 449, ± 619,8 919,7 ± 586, Timian Manuell 1/5 Manuell 1/10 Maskin 1/5 Maskin 1/10 Kontroll Høyde på planten (cm) 31,7 36,7 31,7 31,7 35 Vekt av kålrota (g) 638,4 ±229,4 700 ±272,5 616,8 ±345,1 627,7 ±274,6 672,1 ±229,7 Vurdering av repellentsystemet Praktisk vurdering av pellets Repellent-systemet som pellets fungerte tilfredsstillende ut fra praktiske vurderinger. Pellets var lette å legge ut og de ble liggende rundt plantene uten å bli blåst bort eller skyllet bort av regnvann Grunnlaget for valg av repellenter og konsentrasjoner Valget av repellenter ble tatt på grunnlag av forsøk gjort i tidsrommet der bivoks og repellent ble lagt oppå en flate av flatpresset kumøkk (Bioskiva). I 2006 ble det brukt samme konsentrasjoner og blandingsforhold som tidligere for å observere forskjellene mellom det nye og det gamle systemet. Repellentsystemet med pellets som bærer gav en raskere fordampingen av oljene enn forventet, da mesteparten av repellenten var forsvunnet når 7

8 kålflue-angrepene startet for fullt. En øket fordamping av repellenten i det nye systemet måtte forventes pga. økt overflate mellom luft og bivoks/repellent. Den høye temperaturen gjennom sommersesongen 2006 var nok også med på å øke fordampingen. I 2007 ble pelleten tilført feltet to ganger, for å sikre at det var nok repellent til stede under hele kålflue-sesongen. Det ble bare brukt timian som repellent fordi denne viste god effekt i Konsentrasjonene og blandingsforholdet mellom de tre komponentene ble endret i 3 av behandlingene for mer spesifikt å undersøke virkningen av forholdet mellom bivoks og olje (Manuelt 1 og 2) (Tab. 1), og mellom bivoks/olje og den tørka fibermassen (Manuelt 2 og Maskinelt 4) (Tab. 1). En behandling ble holdt tilnærmet uendret fra 2006, for å se på forskjell mellom ulike sesonger (Maskinelt 3) (Tab. 1) Vurdering av slow-release systemet I sesongen 2006 fungerte ikke slow release etter intensjonen da fordampingen skjedde for fort (Fig. 4). Det var svært lite igjen av oljen i pelleten når kålflue-angrepet var på sitt høyeste. Varianten med bare bivoks og olje uten fiber hadde lavest fordamping og det ble dermed antatt at lavere mengde fiber i blandingen ville være gunstigere mtp. slow release For å teste mer spesifikt på blandingsforholdet mellom de tre komponentene i pelleten ble bare timian brukt i 2007 fordi denne hadde god repellentfunksjon i For å sikre at det var nok repellent til stede under hele kålflue-sesongen ble pelleten tilført feltet to ganger for alle behandlingene i I GC-MS analysene av pelletene i 2007 er det ikke tatt hensyn til at pelletene er lagt ut to ganger. Det er målt på pellets bare fra 1. tilføring, fordi en da kan undersøke hvordan avdampingen skjer over tid (Fig. 5). I behandlingene brukt i 2007, ble effekten av mengden bivoks i blandingen testet gjennom behandlingene Manuelt 1 og 2. Bivoksen er ment å virke som en matrise for å holde tilbake fordampingen av olje. Som ventet er restnivået av oljen i Manuelt 2 høyere enn i Manuelt 1 (Fig. 5). Jo større forholdet mellom bivoks og olje er, jo bedre holdes oljen tilbake i pelleten. Effekten av mengden fiber i blandingen ble testet i behandlingene Manuelt 2 og Maskinelt 4. En skulle kunne forvente at høyere mengde fiber ville resultere i større porøsitet i pelleten, større overflate og dermed også større avdamping av oljen. I de to behandlingene er imidlertid produksjonsmetodene forskjellige. Ut fra Fig. 5 kan man konkludere at de maskinelt fremstilte pelletene (Maskinelt 4) er allikevel mer komprimerte og dermed gir lavere avdamping til tross for større mengde fiber. I behandling 3 (Maskinelt 3) ble tilnærmet samme blandingsforhold og mengde olje brukt som i Siden bare halvparten mengde olje (i forhold til de andre pellet-varianter) ble brukt i 2007, ble lavere restmengder olje detektert i pelletene (Fig. 5). Ser man bort fra hvor mye oljen relativt sett er igjen i forhold til startverdiene (Tab. 1), er slow release effekten sammenlignbart med Maskinelt 4. Sammenlignet med Figur 4 fra 2006 er det forskjell på mengden restolje etter 4 uker. Sesongen 2006 viste mye høyere gjennomsnittstemperatur enn i 2007, og det er åpenbart at høye temperaturer spiller en vesentlig rolle for avdampingsraten til pelleten. Siden det i Trøndelag ikke er vanlig med store angrep tidlig i sesongen kan det tenkes at tilføringen av pellets kan utsettes, også mtp. oljetap grunnet høye temperaturer, for å unngå å måtte tilføre pelleten to ganger. 8

9 Konklusjon: Pelletene må produseres maskinelt (komprimert) med et forhold mellom bivoks og olje på mellom 1:5 og 1:10, som sikrer at slow release prinsippet ivaretas. Mengden fiber i blandingen må bli tilpasset til hvordan pelleteringsmaskinen klarer kompresjonen av komponentene. Siden dagstemperaturen spiller en viktig rolle mht. til slow release effekten, bør mengden olje i blandingen ikke overskride en kritisk maksimumgrense for å forhindre potensielle toksiske effekter på planter i starten av vekstsesongen. Figur 4. Slow-release effekt av de brukte repellenter i forsøksår Data representerer detektert areal under kromatogramtoppene (GC-MS) av de resterende mengder repellent funnet i de ulike typer pellets (kumøkk-pellets pluss bivoks (grønn, brun, og blå linje), eller kun bivoks-pellets (oransje linje)). Figur 5. Slow release effekt av de undersøkte pelletyper i forsøksår Data representerer detektert areal under kromatogramtoppene (GC-MS) av de resterende mengder repellent (mg pr. plante) funnet i de ulike typer pellets (Manuelt 1 + 2, og Maskinelt 3 +4). 9

10 3.4 Virkning av repellentene på egglegging hos fluene Det var store variasjoner i antall egg innenfor hver behandling og parsell i forsøksårene 2006 og Generelt var kålflueangrepet så lavt i de første registreringene at det ikke var grunnlag for å se noen forskjeller mellom behandlingene. Det var først i slutten av juli og begynnelsen av august at angrepene ble så store at forskjeller mellom behandlingene kunne komme fram. Resultater 2006 I 2006 var 50 % av de registrerte verdiene for de behandlete plantene, under medianen til kontrollgruppen (Figur 6 og 7), og kontrollen hadde større spredning av verdiene enn behandlingene med repellenter. Dette tyder på at repellentene har en innvirkning på eggleggingen til kålfluene. Antallet egg på de behandlete plantene var imidlertid ikke så lavt, at en kan si at virkningen av behandlingene var tilfredsstillende. Figur 6. Gjennomsnittlig antall egg pr. plante for hver repellent og kontroll ved fire registreringer i løpet av sommersongen Figur 7. Forsøksår Boksplotdiagram ved 2. registrering av kålflueangrep (27.07.). Boksene omfatter 75 % av alle målte verdier, linjen i boksen representerer medianverdien. 10

11 Resultater Det mest iøynefallende resultatet er at pelleten som er manuelt laget har merkbart mindre repellerende effekt enn de som er maskinelt laget. Siden antall egg på planter med disse behandlingene er mye høyere enn kontrollene kan det tyde på at kålfluene er meget følsomme for konsentrasjonen av oljen. Manuelt og Maskinelt 4 har i utgangspunkt mer olje i pelleten (Tab. 1), og tilsvarende mer egg pr plante (Fig. 8) enn behandling 3. Fordi standardavvikene er så store, og forskjellene mellom behandlingene er små, blir det heller ikke her noen signifikante forskjeller, men det er en gjennomgående tendens til at behandling 3 ligger lavere i antall egg enn de andre behandlingene. Figur 8. Forsøksår 2007 Gjennomsnittlig antall egg pr. plante for hver repellent og kontroll ved fire registreringer i Konklusjon og videre testing Med utgangspunkt i erfaringer fra repellenter med Bioskiva (2005) og senere pellets (2006 og 2007), tyder mye på at videreutviklingen med repellenter i pellets er meget lovende. Alle repellentene som ble brukt hadde positiv effekt på eggleggingen til kålfluene, uten at forskjellene var signifikante. Det er også klart at konsentrasjonen av repellent er avgjørende for den repellerende virkningen. Matrisen som er brukt til å holde på oljen og sikre slowrelease er funksjonell, men blandingsforholdet mellom de tre komponentene i pelleten må nøye avbalanseres for at virkningen skal bli optimal. Det er også vist i de to sesongene prosjektet varte, at klimatiske forhold er avgjørende for avdampingen av oljene. Det kan derfor tenkes at prosedyrene for bruk av pelleten må tilpasses ulike klimasoner. Nødvendigheten av å tilføre pellets to ganger eller senere i sesongen kan tilpasses etter behov, og må ses i sammenheng med ulempen ved overvåkning av kålflueangrep. Det kan også være at en optimal blanding mellom komponentene kan sikre en konsentrasjon av oljen i kulturen som vil vare hele sesongen. Videre arbeid med å komme fram til et kommersielt produkt mot kålfluer bør også inkludere undersøkelser av kålfluenes respons på (ulike) repellenter. Slike tester må gjøres under kontrollerte forhold slik at klimatiske effekter og populasjonsvariasjoner unngås. 11

12 5. Vedlegg 1 Oversiktsbildet over forsøksfeltetet ved Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU. Forsøksår 2006 Forsøksår

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007

Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007 Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 25-27 Richard Meadow & Annette Folkedal, Bioforsk Plantehelse 31.1.28 Prosjektet er eid av Norsk Gartnerforbund (NGF). Bioforsk Plantehelse har fått i oppdrag

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt

Detaljer

Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling

Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling Wilcoxon Signed-Rank Test I uke, bruker vi Z test eller t-test for hypotesen H:, og begge tester er basert på forutsetningen om normalfordeling

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Årsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

SPISS mai 2013

SPISS mai 2013 19. mai 2013 Forskningsprosjekt Bananfluerr FORMERING AV BANANFLUER Einar AAlvik og Annelin Løvli Svendsen I dette prosjektet ville vi teste om forskjellige miljøer har noen effekt på formeringen til bananfluer?

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Selje klosterruin, konservering 2014

Selje klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Selje klosterruin, konservering 2014 Foto fra i-phone 2914:

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Registrering av pollen 2008

Registrering av pollen 2008 Registrering av pollen 28 Ringebu Registreringene av pollen i Ringebu viste at pollen fra or var i praksis fraværende, noe som i hovedsak skyldtes at registreringsoppstarten kom i gang for sent. Dette

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær

Livssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad Oppdragsgiver Vital eiendom Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737 NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737 (51)Int.Cl. C 04 b 37/02 (52) Kl 80b-23/30 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. 557/70 (22) Innglt» 17.2.1970 (23) Løpedag 17.2.1970 (41)

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann.

0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Bronwel Comp mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 15 ml (16,7 g) inneholder: 0,12 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (7 13 : 1) av Thymus vulgaris

Detaljer

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved

Detaljer

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Det å dyrke egne grønnsaker er trendy som aldri før. Med det overbygde høybedet GrowCamp vil du få en større avling og unngå at brunsneglene spiser opp grønnsakene.

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Rengjøring av syntetiske gulv ved bruk av ProClean Extreme

Rengjøring av syntetiske gulv ved bruk av ProClean Extreme 2014 Rengjøring av syntetiske gulv ved bruk av ProClean Extreme Daglig rengjøring. Periodisk rengjøring. Manuel og maskinell rengjøring. Noble Imports Norway A/S Stålveien 17, 4629 Kr.sand www.nobleimports.no

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

Klebing mellom asfaltlag

Klebing mellom asfaltlag Via Nordica 2016 FoU innen belegningsbransjen Norsk bidrag Klebing mellom asfaltlag Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Bakgrunn Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Statens

Detaljer

Påvirker sur nedbør planter sin spiringsprosent og vekst?

Påvirker sur nedbør planter sin spiringsprosent og vekst? SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Påvirker sur nedbør planter sin spiringsprosent og vekst? Forfattere: Elias Jegervatn Severinsen, Bjørn Werner Laug, Tobias Furuvald Sunde,

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Vi skal gjøre renhold til et morsomt og spennende fag

Vi skal gjøre renhold til et morsomt og spennende fag BRUKERVEILDNING FOR GULVBELEGG Program 1: Program 2 a/b: Program 3: Program 4: Program 5: Daglig renhold Vedlikehold, sprayrens/polering Full oppskuring Toppskuring Polishbehandling Generelt om belegg:

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere

SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere SALTO - Urter/urteekstrakter som salterstattere Mette Goul Thomsen Utfordringer og muligheter! Redusert salt - smak og levetid Bakgrunn: Redusert salt innhold i produkter av kjøtt og ost kan gi endringer

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

REKO-ring for økologiske grønnsaker

REKO-ring for økologiske grønnsaker Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Mari Sandsund har 70 lykkelige og supertamme høner som flytter rundt i de «grønne enger». Foto: Anita Land REKO-ring for økologiske grønnsaker Publisert:

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Wheel Track Ringanalyse2016

Wheel Track Ringanalyse2016 Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse

Detaljer

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon.  1 Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer