Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum)

Transkript

1 Biologi og bekjempelse av stripet borebille (Anobium punctatum) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2003

2 1 Stripet borebille Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 2 BIOLOGI... 2 BETYDNING SOM SKADEDYR... 3 SPREDNINGSPOTENSIALE... 3 FOREBYGGING... 3 INSPEKSJON... 4 BEKJEMPELSE... 5 BRUK AV VARME... 5 BRUK AV KULDE... 5 ENDRING AV FUKTIGHETSFORHOLD... 5 SKIFTE UT ANGREPNE DELER... 5 KJEMISKE BEKJEMPELSESMETODER... 5 LITTERATUR... 6

3 Stripet borebille 2 Beskrivelse Stripet borebille er vanligvis sjokoladebrun, har mange landsgående striper på dekkvingene og et bulkete bryststykke med en v-formet opphøyning. Brødbilla (Stegobium paniceum), som er vanlig i mange hus, er også en borebille. Denne har imidlertid hår på dekkvingene, noe stripet borebille ikke har. Stripet borebille er 2,5-4 mm. I Norge har denne billen lokale navn som mit, mott og mår. Larven blir 5-6 mm lang, er krumbøyd og hvit. Stripet borebille tilhører familien borebiller (Anobiidae). Stripet borebille, voksen og larve. Skadebilde En angrepet gjenstand er gjerne full av 1-2 mm store klekkehull. Innimellom disse finnes ofte mange mye mindre hull som stammer fra en parasittveps. Den lille nyklekte larven lager ganger som går langsetter årringene, men etterhvert borer de seg inn på kryss og tvers i veden. Et karakteristisk skadebilde av stripet borebille er derfor 1-2 mm brede larveganger på kryss og tvers i veden. Boremelet er lyst og finnes i alle gangene. Stripet borebille kan forveksles med råteborebille. Sistnevnte er større og har klekkehull og larveganger på 2-3 mm. Boremelet til råteborebillen er ofte mørkere gult. Gnagene til stripet borebille kan også forveksles med myk borebille. Myk borebille lever i bark og ved og boremelet er derfor tofarget. Kun puppekamrene går inn i veden. Utbredelse Finnes over det meste av landet nord til og med Troms, men er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet lenger syd. Stripet borebille er opprinnelig fra Europa, men har spredd seg til Australia, New Zealand, Sør-Afrika og Nord-Amerika med treverk. Biologi Larvene til stripet borebille lever i uskadet trevirke. Den utvikler seg først og fremst i bygningsvirke og møbler av bartrevirke, men kan også leve i løvtrevirke. Larvene er avhengig av en luftfuktighet på minst 65 % (tilsvarer 15 % i trevirket) for å utvikle seg nevneverdig, men vil helst ha en luftfuktighet på 100 % (tilsvarer 30 % i veden). Optimal utviklingstemperatur er på ºC. Kommer

4 3 Stripet borebille temperaturen opp i 28 ºC stanser utviklingen opp. Det samme skjer om temperaturen faller under 14 ºC. Hunnen legger egg i sprekker eller i gamle klekkehull. I starten gnager larvene små ganger på langs av årringene. Etterhvert går gangene mer på kryss og tvers i veden. De går derimot ikke inn i kjerneved. Forpuppingen skjer fra midten av mai til midten av juli. Larvene bruker 2-3 år eller mer på sin utvikling. De voksne billene klekker og flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august. De flyr først og fremst på natten. Antallet voksne som klekkes kan variere mye fra år til år. Billene overvintrer som larver og de er avhengig av en periode med kjølige temperaturer for å forpuppe seg. Stripet borebille trives i helt ferskt treverk, men hvor gammelt treverket må være for at angrepet ikke lenger vil finne sted, er noe usikkert. Stripet borebille kan angripe alle deler av huset så sant luftfuktigheten er høy nok. I et studie fra Sognefjorden viste det seg at stripet borebille angrep treverk i både loft og kjeller når husene lå nede ved sjøen. Lå de lengre unna, derimot var angrepene stort sett knyttet til kjellere. Sannsynligvis er dette en effekt av for høy temperatur og for lav fuktighet i hus som lå langt unna sjøen. Betydning som skadedyr Stripet borebille gnager på uskadet trevirke og kan gjøre tildels stor skade om angrepet får utvikle seg. I ytterste konsekvens kan bærende strukturer svekkes. De angriper de aller fleste typer av treverk, inkludert kryssfiner og huntonittplater. I England har skader av stripet borebille blitt fulgt gjennom en lang periode. Fra 1940 til 1955 økte antall angrep i bygningsvirke enormt på grunn av bruk av dårlig tørket treverk. Flest angrep var det på 1950 og tidlig på 60-tallet. Etter 1960 har angrepene gått drastisk ned og hus som er bygd etter 1960 er praktisk talt uberørt. I eldre hus er antall angrep halvert fra 60-tallet til 90-tallet. Muligens er mønstret fra England også gjeldene i Norge slike at stripet borebille er av liten betydning i nye hus. Gamle hus som oppgraderes til moderne standard vil også kunne gå fri fra angrep. Muligens representerer angrep i enkeltgjenstander de viktigste skadene. Spredningspotensiale Stripet borebille kan spres med angrepet treverk, men lever også naturlig ute i Norge. Er en gjenstand eller en del av huset angrepet vil billene forsette å legge egg i det samme treverket i åre etter år. Derfra vil de også kunne spre seg til andre gjenstander i huset. Forebygging Stripet borebille er avhengig av en luftfuktighet over 65 % for å utvikle seg. Det er derfor sjelden at de angriper tørre og moderne hus som er oppvarmet hele året. Et hus med en relativ luftfuktighet inne under 60 % er godt beskyttet mot stripet borebille. For å oppnå dette er ventilasjon, oppvarming, isolasjon av yttervegger, drenering og bruk av avfukter noen mulige tiltak.

5 Stripet borebille 4 Bruk av motstandsdyktig treverk kan også gjøre bygninger og gjenstander motstandsdyktige mot stripet borebille. Kjerneved fra furu er i følge Norsk standard motstandsdyktig mot stripet borebille. Det samme gjelder kjerneved av lerk. Inspeksjon Ved inspeksjonen er det viktig å sjekke alle gjenstander som befinner seg på steder med høy luftfuktighet. Kjellere, gulv og loft kan være spesielt utsatt. Løse gjenstander som har vært oppbevart på fuktige og uoppvarmede steder bør også sjekkes. Dersom det ikke lar seg gjøre å bestemme hvorvidt angrepet er aktivt når man inspiserer kan overvåkning av flygehull over tid være en løsning. Det er flere måter å gjøre dette på: Merke gamle hull innenfor et gitt område ved å ringe rundt, male, bruke møbelpolish, eller lime eller stifte på et silkepapir. Sjekker for nye flygehull etter endte svermeperiode. Dette børe gjøres i ca. 10 % av det angrepne treverket. Henge opp feromonfeller. Feromonet er identisk med det feromonet som brukes av brødbilla (Stegobium paniceum) og vil også tiltrekke seg disse. Det er derfor viktig å identifisere billene som har gått i fella. Stripet borebille flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august, så fellene må være oppe i dette tidsrommet. Det er bare hanner som blir tiltrukket av feromonet. Henge opp gule klisterfeller. En sylindrisk, gul felle Kirk Fly Stop fanget like bra som feromonfellene. Løse gjenstander kan dekkes av plast og nye biller vil da fanges opp når de flyr ut av treet. De voksne billene flyr fra sent juni til tidlig august så overvåkning av flygehull bør finne sted på denne årstiden. Det er ikke nødvendig å komme tilbake før et par måneder etter overvåkningen er satt i gang. Det er da viktig å fortelle huseier at det treborende insekter har en lang utviklingstid og derfor heller ikke vil gjøre stor skade på den tiden. Hvor stor aktivitet skal det være før bekjempelse bør settes igang? I et overvåkningsstudie av ni danske trekirker (fra før 1500-tallet) viste det seg at antall nye klekkehull lå mellom 4-24 per m 2 i året. Dette ble ansett for så lite at behandling var unødvendig. I dette tilfellet var det også brukt treverk med en stor del av kjerneved og skaden blir derfor relativt liten. Deteksjon av stripet borebille ved bruk av respirometer har vært forsøkt, men er ikke kommersielt tilgjengelig som metode. Stripet borebille respirerer ca 3,9 ml/g t O 2.på rundt 28ºC og rundt 1-2 ml/g t O 2 ved 20ºC. Apparatet som brukes må ha en følsomhet på 0,2 ml/t.

6 5 Stripet borebille Bekjempelse Bruk av varme Ved bruk av både varme og kulde er det tid i kombinasjon med temperaturen det som bestemmer om dyrene vil dø. Ved bruk av varme, tar det for eksempel lengre tid å bekjempe insektene på temperaturer under 50 ºC sammenlignet med temperaturer over 50ºC. Videre er det viktig å huske på det tar lang tid før hele tregjenstander får den temperaturen som det er i omgivelsene. Tid for å ta liv av insektene må derfor gjerne økes med noen døgn om gjenstandene er store. Larvene til stripet borebille tåler mer varme enn både de voksne og egg. Det er derfor hensiktsmessig å ta utgangspunkt i larvenes tålegrenser ved bruk av varmebehandling. En kort (5 minutter) eksponering til 52 ºC vil føre til at alle larver dør. Øker vi tiden, kan temperaturen senkes. En behandling ved 1 time på 48 ºC eller 1,5 timer ved 47 ºC vil også ta liv av alle larvene. Ved 46 ºC er så mye som 2,5 timer behandling nødvendig. Temperaturer under 46 ºC bør ikke brukes ved bekjempelse av stripet borebille. Ved bruk av varme er det stor fare for at treverket kan sprekke. Jo høyere varme, desto større er risikoen for dette. Ved å kontrollere fuktigheten gjennom bekjempelsen kan risikoen for sprekkdannelse minimeres. Slik teknologi har blant annet blitt utviklet av firmaet Thermo Lignum i England ( Et annet alternativ kan være bruk av mikrobølger. De kan anvendes lokalt på treverket og vil øke temperaturen i larvene til en høyre temperatur enn treverket. Det er lite sannsynlig av maling eller annen overflatebehandling vil bli ødelagt ved temperaturer under 54 ºC. Varmebehandling kan anvendes både på enkeltgjenstander og bygningsvirke. Ved oppvarming av bygningsvirke må bygningen forsegles og varm luft blåses inn. Med en sånn behandling må gjennomføringen være meget kontrollert for å hindre sprekkdannelser i treverk eller ødeleggelse av andre materialer. Bruk av kulde Bruk av kulde har tradisjonelt vært mindre brukt til å bekjempe treskadedyr enn for eksempel tekstilskadedyr. For å ta liv av eggene til stripet borebille burde en behandling ved -14 ºC i 8 timer være tilstrekkelig. Det finnes imidlertid eksempler på at noen egg kan overleve så lenge som 2 døgn på -31 ºC. Egg er normalt det mest kuldetolerante stadiet hos insekter, så det er sannsynlig at larver og voksne dyr vil dø på høyere temperaturer. Ved behandling bør det brukes -20 ºC i minst 2 døgn. Der er meget viktig at gjenstander som skal fryses har vært i romtemperatur i ukene før frysing. Ellers vil billene ha mulighet for å klare mye lavere temperaturer. Endring av fuktighetsforhold En senking av luftfuktigheten i et hus under 60 % på alle steder hvor treverk forekommer vil føre til bekjempelse av stripet borebille. Dette tilsvarer omkring 15 % vedfuktighet. Angrepet bør følges over noen år for å se hvorvidt klekking av voksne biller avtar. Skifte ut angrepne deler Om mulig kan angrepne deler skiftes ut og erstattes med materiale som stripet borebille ikke vil angripe. Kjerneved fra furu eller lerk er to slike eksempler. Kjemiske bekjempelsesmetoder Se generelt skriv om treskadedyr.

7 Stripet borebille 6 Litteratur Ehnström B. & Axelsson R. (2002) Insektsgnag i bark och ved. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Hansen L. S. (1998) The common furniture beetle Anobium punctatum (Coleoptera: Anobiidae) in Danish churches - pest densities and moisture conditions monitored for three years. Proceedings 3rd Nordic Symposium on Insect Pest Control in Museums Hansen L. S. & Vagn Jensen K.-M. (1996) Upper lethal temperature limits of the common furniture beetle Anobium punctatum (Coleoptera: Anobiidae). International Biodeterioration & Biodegradation 37: Hickin N.E. (1975) The insect factor in wood decay. Third edition. The Rentokil Library. Associated Business Programmes Ltd. Hickin N.E. (1981) The woodworm problem. Third edition. The rentokil Librarary. Knudsen P. (1967) Distribution and abundance of Hylotrupes bajulus L. (Col., Cerambycidae) and Anobium punctatum de Geer (Col., Anobiidae) along the Sognefjord in West Norway. Norsk Entomologisk Tidsskrift 14: Pinniger D. B. & Child R. E. (1996) Woodworm - a necessary case for treatment? New techniques for the detection and control of furniture beetle. In: Proceedings 2nd International Conference on Insect Pests in the Urban Environment 1996 (ed K. B. Wildey) pp Ridout B. (2000) Timber decay in buildings: the conservation approach to treatment. Spon Press, London. Stusek P., Pohleven F., & Capl D. (2000) Detection of wood boring insects by measurement of oxygen consumption. International Biodeterioration & Biodegradation 46: