Skadeinsekter og soppangrep

Transkript

1 Skadeinsekter og soppangrep I denne oppgaven vil jeg fortelle om skadeinsekter og soppangrep på hus. Jeg vil beskrive kjennetegn på forskjellige arter og typer soppangrep, hvilke kriterier som må være tilstede for at et angrep skal finne sted og hva vi kan gjøre for å unngå eller fjerne angrep. Skadeinsekter Skadeinsekter er ikke et stort problem i Norge i dag på grunn av at klimaet vi har her, ikke er så gunstig for insektene. Insektenes utvikling er gjerne svært langsom, men de kan likevel vorde stor skade da de er vanskelige å oppdage. Jeg vil nå fortelle litt om hva de forskjellige insektene gjør med konstruksjonen i huset ditt, og hva man kan gjøre for å prøve å unngå det. Forskjellige typer skadeinsekter Husbukk o Lever i tørt og varmt trevirke, solvendte vegger og taksperrer og takbord kan være spesielt utsatt. o Det tar 6-8 år før larvene blir til biller. I løpet av disse årene lever larven av å spise trevirke, særlig av bartre, men ikke kjerneved i furu. o Billen lever i 1-3 uker, og hunnene legger omtrent 100 egg hver i sprekker bak barken. o Alt trevirke som er angrepet skal byttes ut med trykkimpregnert materiale. Gjenværende deler av konstruksjonen må behandles med impregneringsvæske. Stripet Borebille o Hunnen legger egg i sprekker eller flygehull, larven utvikles i løpet av 2-3 år o Borebille trives godt i klimaer med høy luftfuktighet, særlig i kyststrøk. o Borebillen angriper både løvtre og bartre, den bruket veden til både næring og bosted. o Kalles også bankebille, for den lager en kneppende lyd når den spiser av trevirket, som kan høres om natten når det ellers er stille. o Angriper friskt trevirke, lager slyngende ganger i veden, og ut av flygehullene kommer det alltid dryssende boremel. o Angriper særlig fuktige kjellere eller hus som ikke er oppvarmet om vinteren. o Jevn varme og romfuktighet på under 50% gjør det umulig for billen å overleve. o Møbler blir lett angrepet, de kan settes i solen på sommeren, og et gammelt råd var å smøre på parafin. o Dersom man oppdager et borebilleangrep, er det ikke sikkert at det er behov for sanering, og man kan følge med på om angrepet utvikler seg eller om det er 1

2 gammelt. Ved store skader i bærekonstruksjoner, skal virket byttes ut med impregnert virke og området rundt skal settes inn med impregneringsvæske Stokkmaur o Bygger ofte rede i trær og stubber i skogen, men flytter inn i hus om forholdene tillater det. Angrep fra stokkmaur er derfor særlig risikabelt ved skogområder. o Stokkmaur bruker ikke trevirke som mat, kun for å bo i. o Angriper ofte trevirke med råteskader nede ved bakken, for eksempel bunnsviller eller den nederste stokken i et tømmerhus o Stokkmaurens kolonier utvides mye raskere enn de andre treødeleggende insektene. Dette betyr at et angrep fra stokkmaur får mye rasere en større konsekvens for konstruksjonen. Dersom man oppdager et rede, men ikke tar affære og utrensker det med en gang, risikerer man at maurene flytter seg til et annet sted i huset. o Å bruke impregnerte materialer fungerer ikke mot stokkmaur da de bare bor i treet, og ikke spiser det. Det mest effektive er å sørge for at det ikke finnes noen råteskader på treet i konstruksjonen. Råteborebille o Hunnen legger ca 10 egg i veden tidlig om våren o Angriper bare råtebefengt trevirke o Selv om man fjerner fuktigheten i trevirket og råten stoppes, er det ikke sikkert råteborebillen vil forsvinne o Angrepet ved må fjernes og sprøytes med insektdrepende midler Myk borebille o Lever og utvikler seg omtrent som stripet borebille, men er ikke så skadelig for virket i huset. o Hunnen legger bare egg i tørr bark på gran eller furu o Larven lever mellom barken og veden og når larven skal forpuppe seg, graver den seg vinkelrett inn i veden. o Har tofarget boremel på grunn av at den lever mellom barken og veden o Angrep unngås ved å fjerne all bark Blåbukk o Blir ofte forvekslet med sin mer skadelige fetter, husbukk, da de har omtrent samme form, men blåbukken har en litt mer mørk blålig farge o Larvene lever i treet i 1-2 år 2

3 o Eggene blir lagt på treverk ute i naturen og følger som oftest med materialer med bark. Siden billen lever av å spise både bark og ved, blir boremelet tofarget o Når det ikke er mer barkrester i veggen, vil larven spise seg ut i naturen. o Blåbukken vorder sjeldent stor skade og det mest effektive for å unngå angrep er å sørge for at materialene ikke har noen barkrester. Treveps o Det finnes to typer treveps, kjempetreveps og blå treveps o Trevepshunnen bruker en brodd på bakenden til å sage seg gjennom treet og legge egg i hullene o Larven utvikler seg i løpet av 2-3 år o Trevepsen legger aldri egg i friskt virke i hus, og angrepet vil heller ikke spre seg. Trevepsen legger helst egg i syke eller råtne trær i skogen. o Trevepshullene kan lett forveksles med husbukk, men et trevepshull vil som sagt ikke spre seg videre og være noen fare for konstruksjonen Hva skal vi gjøre hvis huset blir angrepet av skadeinsekter? Dersom det finnes bark på gamle eller nye materialer i deler av konstruksjonsvirket, er dette hensiktsmessig å fjerne. Da blir sannsynligheten for å bli angrepet av blåbukk og myk borebille minimal. For at billene skal ha gode levevilkår, må de ha et fuktig miljø med varierte temperaturer. Prøv å hold huset tørt og jevnt varmt! God tetting ved gesimskasser, inn mot loft og bak panel er viktig. Dette er nemlig lune steder om sommeren i svermetiden, da mulighet for smitte er størst. Dersom man opplever angrep av skadeinsekter, er det viktig å fjerne tilstrekkelig med trevirke rundt området som er blitt angrepet. Da er det mindre sannsynlig at insektene slår til å det samme stedet ved at det ligger igjen egge eller larver i treverket. Gift kan være nødvendig. Soppangrep Et soppangrep på huset ditt kan være et mareritt. Soppen er en plante som bruker sporer for å formere seg. Disse sporene kan være noen tusendels millimeter store og umulig oppdage. Sporene kan fraktes rundt med småvindpust eller bare luftstrømninger. Hvis sporene finner et sted med riktig temperatur og passende luftfuktighet, kan de slå seg ned og spire. 3

4 Når soppsporene spirer, kalles de hyfer. Hyfene er mikroskopiske sopptråder som kan vokse på overflaten eller inni trevirket. Både at soppsporene er mikroskopiske og er vanskelige og se at sprer seg, og at soppen utvikler seg inni treet, gjør det svært vanskelig å oppdage et soppangrep. Også det at fruktlegemet, det som sprer sporene, kan ha slått seg til innerst i en kjeller der folk sjeldent oppholder seg, gjør det vanskelig å oppdage soppen. Forskjellige typer sopper Det finnes to hovedgrupper av sopp på trevirke, fargeskadesopp og råtesopp. Fargeskadesoppen er ikke så farlig når det gjelder svekking av trevirket, alt den gjør er å lage misfarging eller et belegg på overflaten til trevirket. Råtesoppen er den vi må passe oss for, den lever nemlig av celleveggene i treet. Som en nedbrytningsmekaniske i naturen skal, bryter den ned de langfibrede cellene i treet, som svekker trykkfastheten i treet. Et råtesoppangrep kan få alvorlige konsekvenser for konstruksjonen i et hus. Fargeskadesopper Svertesopp o Svertesoppen gir kun utseendemessige skader på treet o Trenger trefuktighet på over 30% og temperaturer på mellom 2 og 35 grader. Hvis det blir over 45 grader, vil soppen dø. o Svertesoppen kan sees som svarte små prikker på yttervegger og andre steder som blir utsatt for svært høy fuktighet. Grunnen til at svertesoppen sees som små svarte prikker, er fordi hyfene og sporene til soppen er mørke, og samler også næring fra støv og skitt fra overflater. o Til og med overflatebehandlingen har vist seg at kan være næringsrik for svertesoppen, særlig noen tjære- og linoljebaserte beistyper. o Svertesoppen i seg selv er ikke skadelig for trevirket, men den legger forholdene til rette for mer farlige sopper, ved at den svekker overflatebehandlingen og opprettholder fuktigheten i treet o Svertesoppen angriper ofte utvendige overflater, både med og uten overflatebehandling. Særlig utsatt kan være hvite husvegger, da den hvite fargen ikke trekker til seg noe varme, men holder seg sval, selv om sommeren, i motsetning til hva en rød vegg ville gjort. Skyggefulle områder er også utsatt, om det står busker og trær foran veggen eller om hus eller himmelretning gjør at det er skyggefullt. o Svertesopp er en av de vanligste soppene vi har i dag. Ved angrep vil det lønne seg å gjøre rent de infiserte områdene med et soppdrepende middel og også tilsette middelet i overflatebehandlingen. 4

5 Blåvedsopp o Lever av innholdet i trecellene, men utgjør likevel liten skade fordi den jobber så sakte. o Det er hyfene som har den blåsvarte fargen som også har gitt soppen navnet o Furumaterialer er spesielt utsatt for blåvedsopp, og når trevirket først er skadet, er det vanskelig å få fargen bort igjen. Selv om soppen dør, vil fargen vedvare, og selv ved bleking med sterke kjemikalier, vil det være vanskelig å oppnå et godt resultat. Muggsopp o Fellesbetegnelse for alle sopparter som lever på overflaten av trevirke, som på tapet, strie og papir. o Kan utvikle seg når trefuktigheten er 20% eller mer og hvis det er grader, er temperaturene optimale. Soppene tåler temperaturer som er lavere, men dør ved 55 grader. o Muggsoppen kommer til syne som et ullent og farget belegg, grønt, svart eller gult. Soppen i seg selv er ikke skadelig for konstruksjonen, men sporene kan føre til utvikling av allergier og helseproblemer. Man kan også få den kjente kjellerlukten, et tegn på muggsopp o Muggsopp forekommer spesielt i fuktige omgivelser, det kan være seg en fuktig og varm kjeller, en veggkonstruksjon som ikke er blitt godt nok tørket ut før diffusjonssperren er satt opp, dårlig ventilerte steder i vanlige boligrom bak møbler og lignende eller innredning av fuktige kjellere til oppholdsrom. o Det viktigste for å unngå muggsopp er å ha godt ventilerte rom, slik at man får senket luftfuktigheten. Ved mindre forekomster av muggsopp, kan området som er infisert skrapes rent for sopp, og behandles med soppdrepende midler. Ved store infiserte områder eller dersom et sted som er vanskelig å komme til blir angrepet, er det hensiktsmessig å fjerne alle materialer som er angrepet. Andre biologiske skadegjørere o Alger Alger er en type plante og utnytter derfor fotosyntesen for å overleve. Det betyr at de trenger jevn fukttilgang og ikke for sterkt sollys. Alger finner vi gjerne på nordvendte vegger som et lag av grønske på ytterveggen. Algevekst kan fortelle 5

6 oss at trevirket inneholder mye fuktighet. Alger kan lett vaskes av, og da bør også materialet behandles for å hindre fuktinntrenging og videre algeforekomster. o Lav lav er en sammensatt organisme som har alger som sørger for produksjon av næring via fotosyntesen og sopp som sørger for en regelmessig tilførsel av fuktighet. Dette fører til at lav kan vokse åpent og tørt og likevel overleve. Forekomster av lav har ingen direkte skade, men kan hindre at fuktigheten i treverk forsvinner og øke faren for etablering av råtesopp o Moser moser får næring fra sollys og innebærer ingen direkte fare for nedbryting eller stor skade av treverk. Likevel vil mose, som lav, være med på å forsinke uttørking av materialet og øke risikoen for råtesopp. Råtesopper Ekte hussopp o Ekte hussopp regnes som den farligste av alle skadesopper på hus. Dette er fordi den sprer seg så raskt og har så små organismer, at om du oppdager den i huset, og får fjernet det synlige, er det ikke garantert at alle sporene er borte. Der det finnes sporer kan det komme ny sopp. o De optimale levevilkårene for en ekte hussopp er ved en trefuktighet på 20-30% og temperatur på grader. Over 28 grader stopper veksten, og ved lengre tids oppvarming til over 40 grader, vil soppen dø ut. o Til å begynne med vokser soppen som et hvitt overflatemycel som kan ligne på ull, og utvikler seg etter hvert til guleaktige eller rødbrune pannekakelignende fruktlegemer på ca en cm tykkelse. Fruktlegemet produserer store mengder sporer som kan sees som et fint, brunt støv. Soppens mycel er svært overlevelsesdyktig og kan spre seg over døde flater som metall, og mycelstenglene kan bli opp til ti meter lange. o Soppen finnes ofte i forbindelse med basiske materialer som for eksempel kalkholdig mørtel. Soppen er vanligst å finne i gulvkonstruksjoner, fuktige kjellere og kryperom. Soppen kan overleve uttørking og dersom den får tilgang på fuktighet igjen, vil angrepet fortsette. o Dersom man får påvist ekte hussopp, er det viktig at et profesjonelt firma tar 6

7 hovedansvaret for å fjerne angrepet. De kan sørge for at alle rester etter soppen blir fjernet, så ikke man bygger igjen problemet og får råteskadene igjen senere. Det er også viktig at dersom man oppdager ekte hussopp på et sted hvor det er lavere trefuktighet enn 20% fjerner også dette, siden soppen kan overleve lange tørkeperioder. Kjellersopp o Kjellersopp er den vanligste årsaken til råteskader i hus. o Kjellersoppen trives best når trefuktigheten er på mellom 20 og 50%. Den optimale temperaturen er 23 grader, men soppen vil overleve på temperaturer fra 0-40 grader, over 40 grader dør soppen ut. Dersom fuktighetsnivået blir for lavt, vil soppen tørke og gå i dvalestilling til den får mer fuktighet igjen. Da vil også spredningen av angrepet fortsette. o Ved angrep av kjellersopp, vil veden utvikle seg til først å bli gul og senere rødbrun. Den råtne veden sprekker opp på tvers av fibrene. Dersom det er lav trefuktighet, kan overflaten på treet se helt i orden ut, mens det i realiteten ligger helt råteskadet trevirke under overflaten. o Kjellersopp har mørkfargede mycelstenger som man kan se på utsiden av trevirket, men den utvikler sjeldent et markert fruktlegeme. Dersom et fruktlegeme skulle finnes, vil det fremstå som tynt og skorpeformet med en brunlig overflate og små fine vorter som ligger inntil veden. o Kjellersoppen er mest avhengig av fuktighet for å overleve. Den kan ofte finnes i golvbjelker og takkonstruksjoner hvor det har vært en vannlekkasje som ikke har fått tørket ordentlig ut, eller rundt vinduer, gulvsviller og tømmervegger. o Dersom man skal fjerne materiale som er skadet av kjellersopp, må man alltid fjerne en sikkerhetssone på 20 cm i fiberretningen, fordi det finnes hyfer også i friskt treverk rundt skadestedet. Dersom det er fare for ny lekkasje på råtestedet, kan man enten bytte ut de råteskadede materialene med impregnert trevirke og utbedre lekkasjen, eller hvis det bli uhensiktsmessig kostbart la det gamle trevirket stå og kun utbedre lekkasjen. Dersom man skal la det gamle trevirket stå, må det til en hver tid være lavere trefuktighet enn 15%. Tømmersopper o Er den vanligste soppen i hus hvor det både er høy trefuktighet og høy temperatur. Lever best ved trefuktighet på 35-55% og temperaturer på rundt grader, hvor 28 grader er det optimale og den dør ut ved ca 45 grader. Tømmersoppen ha i 7

8 likehet med de andre råtesoppene evnen til å kunne overleve tørkeperioder, for så å fortsette spredningen av sporer. o Råteangrepet virke sprekker opp i overflaten, og det vil være lett å se sammenlignet med kjellersopp. Tømmersoppen er faktisk så kraftig at noen typer klarer å bryte ned den råtesterke kjernen i furuved. o Tømmersoppene danner sjeldent fruktlegemer i hus, men mycelet er hvitt og ullent, og vil forbli det dersom soppen opplever en tørkeperiode. o Det mest typiske skadestedet for tømmersopp, er materialer i baderom eller vaskerom og varme, dårlig ventilerte rom med høy luftfuktighet. Soppen kan forveksles med ekte hussopp da mycelet er likt og også sprekkene i det råteangrepne trevirket. Den best måten å skille soppene er på sopplegemet. o Dersom man skal fjerne materiale som er skadet av kjellersopp, må man alltid fjerne en sikkerhetssone på 20 cm i fiberretningen, fordi det finnes hyfer også i friskt treverk rundt skadestedet. Dersom det er fare for ny lekkasje på råtestedet, kan man enten bytte ut de råteskadede materialene med impregnert trevirke og utbedre lekkasjen, eller hvis det bli uhensiktsmessig kostbart la det gamle trevirket stå og kun utbedre lekkasjen. Dersom man skal la det gamle trevirket stå, må det til en hver tid være lavere trefuktighet enn 15%. Vanlig tåresopp o Det er ikke før i senere tid at man har innsett at vanlig tåresopp er en svært aggressiv råtesopp. Man kan sette dette i sammenheng med at det i dag blir brukt mer vannfortynnbar maling og beis de siste årene, selv om det også er funnet tåresopp på overflater behandlet med løsemiddelfortynnbare produkter. o Vanlig tåresopp kan vokse ved trefuktighet fra 20 og helt opp til 150%. Den beste temperaturen er 23 grader, og over 35 grader vil soppen dø. Denne soppen kan overleve tørkeperioder for senere å komme tilbake med angrep. o Fruktlegemet er det mest gjenkjennelige av soppen. Fargen spenner fra gult til rødt, og sopplegemene er små puteformede klumper. Når soppen er tørr, sees den som små oransje prikker på treoverflaten, og i fuktig vær, sveller soppene opp i løpet av få minutter og blir til geleklumper på veggen. 8

9 o Tåresoppen finnes som oftest på utvendige værutsatte steder som vindskier, utvendig kledning og utemøbler. Soppen har vist seg å gjøre svært liten skade på konstruksjoner, sprer seg heller ikke til konstruksjonen, og siden den som regel ligger tuen på materialene er den lett å oppdage og også lett å bli kvitt. o Dersom man skal fjerne materiale som er skadet av kjellersopp, må man alltid fjerne en sikkerhetssone på 50 cm i fiberretningen, fordi det finnes hyfer også i friskt treverk rundt skadestedet. Dersom det er fare for ny lekkasje på råtestedet, kan man enten bytte ut de råteskadede materialene med impregnert trevirke og utbedre lekkasjen, eller hvis det bli uhensiktsmessig kostbart la det gamle trevirket stå og kun utbedre lekkasjen. Dersom man skal la det gamle trevirket stå, må det til en hver tid være lavere trefuktighet enn 15%. Kilder: - Miljøverndepartementet: -norge-2/bibliotek/forskning/gode-betingelser-for-skadeinsekter-med-m.html?id= Boken Gamle trehus skrevet av Tore Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne ( side ) - Riksantikvaren: - Boken Rehabilitering konstruksjoner i tre skrevet av Anders Frøstrup (side 57-69) - Nettbasert bok fra Mycoteam sine hjemmesider: 9

10 På denne siden har jeg tatt med en oversikt som viser hvordan vi kan gjøre en egenevaluering av hva slags skadeinsekter vi har i huset. Dette er en nyttig nøkkel for å undersøke hvilke tiltak som er nødvendig, ettersom hvilket insekt man har på besøk. 10