Biologi og bekjempelse av treskadedyr. Generell del

Transkript

1 Biologi og bekjempelse av treskadedyr. Generell del Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 1 Treskadedyr. Generell del Innhold VEDENS OPPBYGNING... 2 TRE SOM BYGNINGSMATERIALE... 2 HVORFOR GNAGER INSEKTER I TREVIRKE?... 2 TREVERK SOM NÆRING FOR INSEKTER... 3 TRESKADEDYR... 4 INSEKTER SOM LEVER I TØRT TREVIRKE... 4 Husbukk (Hylotrupes bajulus)... 4 Stripet borebille (Anobium punctatum)... 5 Splintvedbiller (Lyctidae)... 5 Naustmott (Grynobius planus)... 5 Gravveps... 5 Kamhornet borebille (Ptilinus pectinicornis)... 6 Bostrichidae... 6 INSEKTER SOM LEVER I RÅTESKADET TREVIRKE... 6 Råteborebille (Hadrobregmus pertinax)... 6 Bolverksbille (Nacerdes melanura) (Oedemeridae)... 7 Eikeborebille (Xestobium rufovillosum)... 7 Rød blomsterbukk (Anoplodera rubra)... 7 Snutebiller (Euophryum confine og E. rufum)... 7 INSEKTER SOM ANGRIPER TØRR BARK... 8 Blåbukk (Callidium violaceum)... 8 Løvtrebarkbukk (Phymatodes testaceus)... 8 Myk borebille (Ernobius mollis)... 8 INSEKTER SOM KOMMER INN MED FYRINGSVED... 9 Barkbiller... 9 Trebukker Treveps INSPEKSJON INTERVJU MED HUSEIER IDENTIFISERING AV SKADEDYR ER ANGREPET AKTIVT? HVOR STORT OG OMFATTENDE ER ANGREPET? FOREBYGGING BEKJEMPELSE FYSISK KONTROLL Bruk av varme Bruk av kulde Utskiftning av enkeltdeler eller fjerning av gjenstander Fuktighetskontroll KJEMISK KONTROLL Gassing Overflatebehandling Injisering LITTERATUR BILLER I FAKTISK STØRRELSE...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. NØKKEL TIL INSEKTGNAG...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. BILDER AV INSEKTGNAG...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

3 Treskadedyr. Generell del 2 Vedens oppbygning Ytterst på et tre finner vi barken og rett under barken finner vi vekstlaget. I vekstlaget, som består av et cellelag, skjer tykkelsesveksten: det dannes bark utover og ved innover. På våren dannes det tynnveggede celler som er lyse og på høsten dannes det tykkveggede celler som er mørkere. Disse forskjellene kjenner vi igjen som årringer i veden. Når treet er ungt vil alle cellene bidra med frakt av vann og næring. Etterhvert som treet vokser vil bare de ytterste cellene ha denne funksjonen. Den innerste cellene forvedes og dør, porer blokkeres og veden fylles med stoffer som beskytter mot nedbrytning (harpikssyrer og frie fettsyrer). Den indre, døde delen av treet kaller vi for kjerneved. Den ytre delen kaller vi for splintved eller yteved. Bjørk danner ikke kjerneved. Det gjør derimot både furu, gran, eik og barlind. Kjerneveden i furu og eik er mørkere enn splintveden og det er lett og se hva som er hva. I gran derimot er det liten forskjell i farge og det er bare innholdet av fuktighet som skiller de to delene av veden. Skille mellom splintved og kjerneved i furu. Vedstrukturen varierer mye mellom bar og løvtrær. Bartreved er enklere i oppbygningen og de mangler helt det vi kaller for karceller som finnes i løvtrær. Hos noen treslag, som for eksempel eik og ask, er karcellene synlige som det vi kan kalle porer. Tre som bygningsmateriale I Norge har vi lang tradisjon i å bruke tre som bygningsmateriale. Stavkirkene våre stammer fra 1100-tallet og var bygd av kjerneved fra furu innsatt med tjære. Som kjent står disse kirkene fortsatt i dag. Gamle norske trehus eldre enn 150 år er også nesten alltid bygd av furu. I de husdelene der råteskade kan forekomme ble treverket valgt ut med mest mulig kjerneved. Gran er en relativt ny art i Norge. Enkelte steder hvor den har vært tilgjengelig relativt lenge som for eksempel i Trøndelag og Nord Norge, finner man også trehus av gran som er over 150 år. Det grantrevirket som har holdt seg best er tettvokst virke med stor sommervedandel. Osp har også vært brukt til husbygging i enkelte områder og egner seg godt. Bjørk har derimot vist seg mindre egnet. Før treverk skal anvendes som bygningsvirke må det gjennom en omfattende tørkeprosess. Hvorfor gnager insekter i trevirke? Dette kan oppsummeres i tre punkter: For å få mat. De fleste insekter som lever i trevirke har larver som lever inne i bark eller ved og benytter dette som føde. Her finner vi også flere av de viktigste treskadedyra. Eksempler er borebiller, splintvedbiller, barkbiller og trebukker. For å bygge hus. Mange insekter velger å ha bol eller reir inne i treverk. Dette gjelder blant annet stokkmaur, svart jordmaur og svart tremaur. Ulike typer bier, murerveps og gravveps utvider allerede

4 3 Treskadedyr. Generell del eksisterende ganger i treet eller gnager egne ganger hvor de legger larvene sine. Maur som skadedyr er behandlet i et eget skriv. For å forpuppe seg. Larver som skal forpuppe seg kan gnage egne ganger til steder hvor de er godt beskyttet. Hos for eksempel blåbukk legges puppen inn i veden, mens larven utvikler seg i barken. Noen arter av klannere, tyvbiller og møll som lever på matvarer og tekstiler kan også gnage seg inn i ved før forpupping. Insekter som anvender treet til mat eller bolig utgjør det to viktigste kategoriene av treskadedyr. I hovedtrekk dreier dette seg om biller og maur. Puppekamre etter tyvbille. Flekket tyvbille Treverk som næring for insekter Det er bare noen ytterst få insekter som angriper levende trær og tar liv av dem. De aller fleste trelevende insekter dukker opp etter at treet er dødt. Det mest næringsrike laget på treet er vekstlaget mellom barken og veden, samt den innerste delen av barken. Vekstlaget er tynnt og blir vanligvis spist opp det første året etter at treet er dødt, gjerne av barkbiller eller trebukker. Insektene som lever i eldre ved må kunne nyttegjøre seg av den gjenværende barken eller veden som er adskillig mindre næringsrik. Over tid synker også næringsverdien til veden. Dette kan gi seg utslag i størrelsen på insektene. En bartreløper kan være nesten to centimeter lang når den har utviklet seg i et nylig dødt bartre, men blir bare omkring en centimeter om grantreet er eldre. Husbukk er et annet eksempel på variasjon i størrelse. Tall fra 8-20 mm er oppgitt i litteraturen. Selve veden består vesentlig av cellulose (40-50%), hemicellulose (20-30%) og lignin (20-35%). I tillegg kommer mindre mengder av stivelse, sukker og proteiner (4%). Cellulose og lignin er god mat for sopp, men bare noen få insekter klarer å fordøye det. Til disse hører husbukk og stripet borebille. Andre vedlevende biller som for eksempel splintvedbiller er avhengig av stivelse, sukker og proteiner som finnes i mindre mengder. På grunn av det lave næringsinnholdet i veden bruker vedlevende insekter ofte lang tid på utviklingen. Noen insekter som blant annet løvvedborer, stripet vedborer og treveps har larver som spiser seg innover i den nylig døde veden. Larvene til disse billene lever dog ikke av veden. De dyrker sin egen Insekter som lever i treverk kan variere enormt i størrelse avhengig av næring i veden. Disse to bartreløperne har vokst opp i henholdsvis nytt (største) og eldre grantrevirke. Mange barkbiller lever i det næringsrike laget mellom barken og veden. Gangsystem i bark av stor granbarkbille.

5 Treskadedyr. Generell del 4 sopp som larvene beiter på. Gangene etter disse larvene farges derfor svarte av soppen og kan gi skjemmende spor i treverket. Løvvedborere og stripet vedborer er begge barkbiller, men hører med til det vi kaller for ambrosiabiller. Felles for alle ambrosiabillene er dyrkning av sopp. Insekter er generelt ganske spesifikke i forhold til hvilket treslag de kan leve i. Det gjelder også selv om treverket ikke er nytt. Vanlig splintvedbille går vesentlig på eik. Husbukk går både på gran og furu, men kan ikke angripe løvtreverk. Blåbukk går bare på bartrær, men løvtrebukk som har et livsløp som minner veldig om blåbukkens, går bare på løvtrær. Råteborebilla som lever i sterkt råteskadet virke foretrekker bartrevirke. Flere biller har ganger i veden som er mørke i kantene. Disse billene kalles for ambrosiabiller. Den mørke fargen stammer fra en sopp som billene dyrker. Figuren viser ganger av stripet vedborer. Treskadedyr I Norge er det omkring 900 insekter som er knyttet til ved. Av disse er det bare arter som forekommer i treverk på eller i hus og blant disse igjen er det bare husbukk, stripet borebille, vanlig splintvedbille og råteborebille som normalt kan gjøre skader av økonomisk betydning på bygningsvirke. I tillegg til de naturlig hjemmehørende artene i Norge kommer også arter som stadig importeres. De fleste av disse kan ikke reinfisere treverk og vil dø ut med gjenstandene de ble importert i. Treskadeinsekter, som for eksempel splintvedbillene, kommer inn i veden der tømmeret lagres. Derfra følger de med videre gjennom produksjon av for eksempel parkett, møbler, panel eller lignende. Splintvedbiller kan også komme inn med fyringsved av eik og spre seg til andre gjenstander. De aller fleste andre dyr som kommer inn med ved er derimot helt harmløse. Bruk av gammelt bygningsmateriale har ført til spredning av husbukk. Alle arter som er etablert i Norge kan også spre seg fra sted til sted som voksne insekter i flygetiden. Ikke alle insekter som vi kan finne inne i hus utgjør noe fare for huset. Vi kan grovt dele disse insektene inn i 4 grupper: Insekter som lever i tørt trevirke. Eksempel splintvedbiller, stripet borebille og husbukk. Insekter som lever i råteskadet trevirke. Eksempel råteborebille og bolverksbille. Insekter som angriper tørr bark. Eksempel blåbukk, myk borebille og løvtrebarkbukk. Insekter som kommer inn med fyringsved. Eksempel barkebiller, treveps og trebukker. Bare insekter i den første gruppen kan alene føre til store skader i treverk. Insekter som lever i tørt trevirke Til denne gruppen hører de mest plagsomme skadedyrene som kan gjøre til dels stor skade. Spesielt gjelder dette husbukk og stripet borebille. Viktig Husbukk (Hylotrupes bajulus) Husbukken er fra 8-20 mm lang, svart eller brunsvart. Bryststykket er dekket av lange hår, men har to skinnende hårløse flekker. Husbukken finnes naturlig på steder Husbukk

6 5 Treskadedyr. Generell del med varme somre og milde vintre i Norge, men bare i trekonstruksjoner i forbindelse med bebyggelse. Husbukken angriper bare bartrevirke. Her kan den leve så lenge vedfuktigheten ikke går under 10%, temperaturen synker under 14 eller over 34ºC og det er nok næring i treverket. Optimalt vil husbukklarvene ha en temperatur på litt under 30ºC. Angrepene finnes derfor oftest i loft eller takkonstruksjoner i tillegg til solvegger. Husbukken har en livssyklus på 2-10 år. Nyklekte larver gnager langsetter årringene, men etter hvert går de inn på kryss og tvers i veden. Større husbukklarver avgir knirkende lyder når de spiser. De voksne billene flyr tidlig på sommeren og lever kun i dager. Se eget skriv for mer informasjon. Viktig Stripet borebille (Anobium punctatum) Stripet borebille er vanligvis sjokoladebrun, 2,5-4 mm lang, har et bulkete bryststykke som gir inntrykk av en v-formet opphøyning. Den finnes over hele landet nord til Troms, men er vanligst i kyststrøk med høy luftfuktighet på Vestlandet. Synker vedfuktigheten under 15% stanser billene å utvikle seg. Det samme skjer når temperaturen stiger over 28ºC eller synker under 14ºC. Larvene utvikler seg raskest når vedfuktigheten er rundt 30% og temperaturene ligger rundt 22-23ºC. Larvene kan utvikle seg både i bartrevirke og løvtrevirke og bruker 2-3 år på sin utvikling. De voksne billene klekker og flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august. Stripet borebille kan angripe alle deler av huset fra kjeller til loft såfremt forholdene ligger til rette. Det finnes egne feromonfeller for deteksjon av stripet borebille. Se eget skriv for mer informasjon. Stripet borebille I materiale av eik Sjelden Splintvedbiller (Lyctidae) Splintvedbillene er små (2,5-8 mm), rødbrune til svarte og viktige skadedyr verden over. Vanlig splintvedbille finnes naturlig i Norge, men flere arter, blant annet parkettbillen, importeres stadig. Billene angriper kun harde løvtresorter som eik, ask, alm og osp og kommer inn i hus via infiserte treprodukter som parkett, møbler, trerammer og lignende. Vanlig splintvedbille kan også komme inn i hus via ved. Angrepet kan fortsette innendørs i mange år og ødelegge gjenstandene som er infisert. Finnes det annet, relativt nytt ubehandlet materiale av for eksempel eik kan angrepet spre seg til disse. Dette er mindre vanlig. Se eget skriv for mer informasjon. Naustmott (Grynobius planus) Naustmotten er 4-7 mm lang. Forbrystet har avrundete sider og er trykket noe ned like bak forkanten. Naustmotten har liten utbredelse i Norge og er bare kjent fra enkelte steder på sør- og vestkysten. Larvene utvikler seg i hard, tørr ved av ulike løvtrær. De flyr på våren og larvene har sannsynligvis en toårig utviklingstid. Skader er bare kjent fra båtnaust, løer og fjøs nære sjøen på Sunnmøre. Der er det rapportert at femti år gamle bjørkesperrer i taket har falt sammen som følge av angrep. Flygehullene er 2-3 mm i diameter. Larvegangene går på kryss og tvers i veden. Vanlig splintvedbille Naustmott Ufarlig Gravveps Enkelte arter som, for eksempel Ectemnius sexcinctus, kan formere seg i bygningsvirke fra hus. Treet brukes bare som reir og larvene legges inne i ganger som er gnagd ut. Larvene fores opp på insekter som foreldrene henter. Ved slike angrep vil en se små veps som flyr ut og inn av treverket for å hente mat Gravveps

7 Treskadedyr. Generell del 6 Sjelden Kamhornet borebille (Ptilinus pectinicornis) Kamhornet borebille er brunsort, har brungule dekkvinger og karakteristiske vifteformede antenner. Lengde 3-5 mm. I Norge finnes kamhornet borebille bare rundt Oslofjorden. Larveutviklingen skjer i tørt løvtrevirke uten bark. Larveutviklingen er vanligvis toårig. De nyklekte billene viser seg ute i juni og juli. Skadebilde er likt det til stripet borebille. Kamhornet borebille har blant annet vært funnet som skadedyr i møbler. Import Bostrichidae Bostrichider som lever i treverk er vanligvis 3-6 mm lange, men enkelte arter kan komme opp i 12 mm. Artene er rødbrune til svarte, kroppen er avlang og relativt smal. Hodet er rettet nedover og er skjult under bryststykket når de sees ovenfra. Bryststykket har ofte små torner foran. Antennene er korte og de 3-4 siste leddene er forstørret og sagtannet i form. Larvene minner om larvene til splintvedbillene og har en typisk c-form. De er vanligvis 5-8 mm lange. Liten bambusborer (Dinoderus minutus), Sinoxylon sp. og Heterobostrychus sp. og flere andre fremmede arter blir regelmessig importert til Norge via møbler eller andre tregjenstander. Liten bambusborer utvikler seg i bambus. Eggene legges på overflaten eller i små sprekker og klekker i løpet av 7 dager. Larvene spiser i omkring seks uker før forpupping og deretter tar det omkring fire dager før den voksne billa klekker. Den voksne billen venter i omkring 3 dager før den gnager seg ut. Selv om larvene til liten bambusborer utvikler seg i bambus kan de også spise krydder, kakao, mais, ris, korn, tørkede bananer og mel. Kamhornet borebille Liten bambusborer Boremel etter bostrichidene er alt fra fint til grovt i strukturen. Det er relativt tett pakket sammenlignet med splintvedbiller og borebiller. Flygehullene er runde og varierer mye i størrelse, alt avhengig av arten det er snakk om. De legger kun egg i relativt nytt tømmer og angrepet har sannsynligvis skjedd på sagbruk eller lignende før møblene ble laget ferdig. Bostrichidene kan ikke spre seg til nye tregjenstander om de dukker opp inne i hus. De angrepene gjenstandene kan derimot bli ødelagt. Insekter som lever i råteskadet trevirke Insekter som lever i råteskadet trevirke i bygninger er bare sekundære skadegjørere. Det er råten som er hovedtrusselen for treverket, men billene kan gjøre skadene større. I sammenheng med enkelte angrep av råteborebille og eikeborebille kan det derfor være aktuelt med kjemisk bekjempelse. Normalt vil dette være unødvendig og utskifting av råteskadet virke vil være beste bekjempelsen. Billene kan ikke angripe nytt og uskadet trevirke. Vanlig Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Råteborebillen er svart, 5-6 mm lang og har en gul flekk bakerst på hver side av forbrystet (se pil på figur). Larvene utvikler seg først og fremst i bartrevirke og er sterkt knyttet til hus. Veden er alltid angrepet av råte eller sopp. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Råteborebillen forpupper seg på høsten, men overvintrer som voksen. De flyr ute fra slutten av mai til begynnelsen av juni. I oppvarmede hus kan de sees mye tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket. De kalles derfor dødningeur på svensk. Sammen med råte kan arten gjøre store skader på treverk. Råteborebille

8 7 Treskadedyr. Generell del Vanlig Bolverksbille (Nacerdes melanura) (Oedemeridae) Bolverksbillen er 9-13 mm lang. Den har bein som er svarte innerst og gulrøde lenger ut. Dekkvingene er lyst brune eller gule og bryststykket har samme farge som den ytterste delen av beina. Bolverksbillen stammer opprinnelig fra USA, men er nå spredt over store deler av verden på grunn av skipsfart. Hos oss finnes den langs kysten nordover til Nordland. Larveutviklingen skjer i meget fuktig, råteskadet trevirke gjerne av bartær eller eik. Den angriper ofte trevirke i båter eller kaianlegg og påler eller bygningsvirke i fuktige kjellere. Larveutviklingen tar sannsynligvis to år. Den voksne billen sees gjerne ute i juni eller juli og kan forekomme i store mengder. Flygehullene til bolverksbillen er ovale og 3-6 mm brede. Larvegangene følger årringene i veden, men kan ikke karakteriseres som veldefinerte tunneler. De er fylt med boremel som danner et leiraktig materiale. I tillegg kan det sees noen noen større flis i gangene. Bolverksbille I mange tilfeller vil ikke treverket som er angrepet av bolverksbillen være synlig og det er bare de voksne billene som forteller om dens tilstedeværelse. Ved sverming kan det derimot dukke opp store mengder av billen og den kan være plagsom nettopp av den grunn. Sjelden Eikeborebille (Xestobium rufovillosum) Eikeborebillen er 5-7 mm lang, mørk gråbrun og har mange lyse flekker på oversiden. Den er sjelden og lever kun helt sør i Norge. Akkurat som råteborebillen lever den i soppangrepet, relativt mykt treverk. Vanligvis er treverket av eik. Angrepet kan pågå over lang tid og medføre at det stort sett bare er gnagemel igjen av den opprinnelige stokken. Larveutviklingen tar vanligvis to år ute. Innendørs kan utviklingen være nede i ett år, men den kan strekke seg helt opp i ti år om forholdene er dårlige. Forpuppingen skjer på sensommeren og det er den voksne billen som overvinterer i puppekammeret. De voksne flyr tidlig på sommeren fra mai til juni. Akkurat som med råteborebilla lager de voksne eikeborebillene en dunkelyder på våren. Dette er et kallesignal mellom kjønnenene. I England kalles denne arten for death watch beetle. Klekkehull og larveganger er ca. 2-3,5 mm brede og klekkehullet er rundt. Eikeborebille Ikke viktig Rød blomsterbukk (Anoplodera rubra) Rød blomsterbukk er en iøyenfallende bille på mm. Den har svarte lår og røde legger og føtter. Hos hunnen er bryststykke og dekkvingene røde mens hode er svart. Hos hannen er bryststykke og hode svart, mens dekkvingene er oransje. Larven utvikles i eldre, død bartreved, vanligvis av furu. Rød blomsterbukk kan angripe allerede råteskadet trevirke i hus, nedre deler av stolper eller eldre uinpregnerte jernbanesviller. Larveutviklingen tar omtrent 3 år. Forpuppingen skjer i juni og den voksne billen kan sees fra midten av juli til slutten av august. De samme veddelene kan angripes år etter år. Rød blomsterbukk Import Snutebiller (Euophryum confine og E. rufum) Noen snutebiller, som opprinnelig stammer fra New Zealand, er vanlige på råteskadet treverk i innendørs i England. En av artene (E. confine) har vært funnet i Norge. Snutebillene er små, 4-8 mm lange, og angriper kun råteskadet trevirke. Euophryum confine

9 Treskadedyr. Generell del 8 Insekter som angriper tørr bark De tre artene nevnt nedenfor kan alle angripe tørr bark som sitter igjen på trevirke brukt i bygninger. Billene forsvinner ikke før det mest av barken er spist opp. Før forpupping borer larvene seg omkring en centimeter ned i splintveden. Disse gangene utvides ikke senere og den nyklekte billen krabber ut samme vei som den kom. Puppegangene gjør ingen stor skade på treverket. Bekjempelsen foregår ved fjerning av bark og ingen andre tiltak er nødvendig. En god forebygging er å unngå å bruk av ubarket virke i bygninger. Vanlig Blåbukk (Callidium violaceum) Den voksne blåbukken er metallblå med en svart grunnfarge. Lengden er mm. Larven lever under død, sterkt uttørket bartrebark. Typiske utviklingplasser er ved i vedboder og ubarket virke som lagres innendørs. Utviklingen kan skje selv i striper av bark som sitter igjen på for eksempel på takbjelker. Blåbukk påtreffes først og fremst i tilknytning til bebyggelse og sjelden på tørre trær i skogen. Larven lever først under barken og går senere inn i splintveden for forpupping. Larveutviklingen er vanligvis toårig. Forpupping skjer i slutten av mai og begynnelsen av juni og den voksne billen kommer fram i midten av juni. Voksne biller kan også løpe rundt i oppvarmede rom vinterstid. Blåbukk Gnag av blåbukk med puppegang inn i veden Vanlig Løvtrebarkbukk (Phymatodes testaceus) Løvtrebarkbukken er sterkt varierende i farge og størrelse. Hodet er vanligvis svart, bryststykket rødgult eller delvis brunsvart, vingene helt rødgule eller mørkt metallblå. Lengde er 8-15 mm. Larvene lever i barken av løvtrær som eik, bjørk og bøk. Leveviset til løvtrebarkbukken minner mye og blåbukkens. Larveutviklingen kan skje i tørr bark i vedboder eller i tynne striper av bark som finnes igjen på planker. Larveutviklingen tar ett eller to år. Foregår larveutviklingen på stokker med tykk bark anlegges det et puppekammer i barken. Er det derimot tynn bark på stokken anlegges puppekammeret omtrent en centimeter inn i splintveden. Forpuppingen skjer fra midten av mai til midten av juni. Den voksne billen treffes ute fra midten av juni til begynnelsen av august. Løvtrebarkbukk Vanlig Myk borebille (Ernobius mollis) Myk borebille mangler stripene på dekkvingene som de andre borebillene har. Den er 3,5-6 mm lang, gyldenbrun og har myke dekkvinger, ofte med en orange flekk på enden. Myk borebille har larveutvikling i bark av bartrær. Treet bør være tørt og dødt før angrep. Myk borebille lever gjerne i deler av bark som sitter igjen på sagtømmer i hus, gjerne på soleksponerte steder. Den lever ikke i bark på trær som er angrepet av sopp. Angrepet kan pågå i mange år på samme trevirke. Larveutviklingen tar ett eller to år. Er Gnag fra myk boreblle. Merk det tofargede boremelet. Myk borebille barken tynn borer larven seg en centimeter inn i splintveden før forpupping. Billen forpupper seg på forsommeren og de voksne dyrene flyr fra juni til første halvdel av juli.

10 9 Treskadedyr. Generell del Insekter som kommer inn med fyringsved Mange insekter som har sin larveutvikling i døende eller nylig døde trær komme inn i huset med fyringsved. De kan forekomme i relativt stort antall og derfor skape engstelse hos huseiere. De flyr ofte mot vinduer eller andre lyse steder og dør kort tid. De kan ikke angripe treverk i huset og det er derfor ikke nødvendig å igangsette noen bekjempelsestiltak. Løvtrebarkbukk, blåblukk og myk borebille er vanlige arter som dukker opp inne sammen med fyringsved. Disse er nærmere omtalt under avsnittet «insekter som lever i tørr bark» og er derfor utelatt her. Ulike trebukker kan komme inn med fyringsved. Barkbiller De fleste barkbillene lever i overgangen mellom barken og veden. Løvtreboreren og stripet vedborer derimot går inn i treverket og etterlater seg ganger som er farget av sopp. Barkbiller er små, sylindriske og har kølleformede antenner. Løvvedborer (Trypodendron domesticum) Løvvedboreren angriper nylig dødt trevirke fra de fleste løvtrær. Den flyr tidlig på våren og larveutviklingen skjer inne i veden. Larvene spiser en ambrosiasopp som dyrkes inne i veden og farger gangene svarte. På grunn av soppdyrkningen angripes bare tær med relativt høyt fuktighetsinnhold. Larvene utvikler seg ferdig i løpet av sommeren. Puppene klekkes på sensommeren og de voksne billene overvintrer i treet. På grunn av den tidlige flygingen på våren angriper de ofte bjørkeved som hugges på vinteren og ligger lagret i tømmerlunder. Stripet vedborer (Trypodendron lineatum) Stripet vedborer er 2-3 mm lang, dekkvingene er brungule med tre mer eller mindre mørke lengdestriper og mørke sidekanter. Den angriper nylig dødt trevirke av bartrær, hovedsakelig gran og furu. Akkurat som løvvedboreren dyrker de ambrosiasopp som larvene lever av. Dette gjør at de angriper fuktig og gjerne liggende trevirke på våren, selv før snøen har gått. Larveutviklingen skjer raskt og de voksne billene forlater trevirket før vinteren. Gnagene er omtrent 2 cm lange ganger som går rett inn i veden. Herfra går det flere små sideganger som alle er svarte på grunn av soppen. Ganger av stripet vedborer. Gangene er mørke på grunn av en sopp som vedboreren dyrker. Flekket askebarkbille (Leperisinus fraxini) Flekket askebarkbille har larveutvikling i grener og tynne stammer av nylig død ask. Billen kan også forekomme på syrin. Larvene går omtrent 3 mm inn i splintveden før forpupping. Sekstannet granbarkbille/liten granbarkbille (Pityogenes chalcographus) Liten granbarkbille er svartbrun med rødbrune dekkevinger. Den er 2-2,5 mm lang. Hannen har tre tydelige tagger bakerst på hver Gnag i bark etter liten granbarkbille.

11 Treskadedyr. Generell del 10 dekkvinge. Arten er knyttet til tynn bark på nylig døde grantrær. De voksne flyr fra mai til slutten av juni. Larvene er ferdig utviklet i slutten av august eller begynnelsen av september. Billene overvintrer i puppekammeret ytterst i splintveden eller i strøet på jordbunnen. Stor granbarkbille (Ips typographus) Stor granbarkbille er 4-5 mm lang og mørkebrun. Bakerst på dekkvingene har den en grop omgitt av 4 tagger. Larvene utvikles hovedsakelig i gran, men kan også forekomme på furu. Stor granbarkbille angriper tykke stammedeler av svekkede trær fra midten av mai til midten av juni. Allrede i slutten av juli er de første nye barkbillene klekket. I Norge betraktes stor granbarkbille som granas viktigste skadedyr. Trebukker Furubukk (Monochamus sutor) Furubukken er en mm lang, svart bille med noen små gule flekker på dekkvingene. Hannenes følehorn er svarte og minst dobbelt så lange som kroppen. Hunnens følehorn kortere, men lengre enn kroppen. Furubukken angriper helst liggende, nylig døde bartrær. Larvene lever først under barken, men gnager seg siden ned i veden via en oval gang. Larveutviklingen tar sannsynligvis 1-2 år. Forpuppingen skjer flere centimeter inn i veden fra slutten av mai til begynnelsen av juni. De voksne billene kan sees fra midten av juni til begynnelsen av august. Furubukken var tidligere et vanlig skadedyr på trevirke. Furubukk Brun stubbebukk (Arhopalus rusticus) Brun stubbebukk er som navnet sier brun. Oversiden er fint og kort behåret og gir billen et matt utseende. Lengden er mm. Brun stubbebukk angriper nylig dødt trevirke av gran og furu (vanligvis furu) og lager ganger noen centimeter ned i splintveden. Utviklingstiden er 2-3 år. Svart granbarkbukk (Tetropium castaneum) Hode og bryststykket til svart granbarkbukk er blankt svart. Dekkvinger, Brun stubbebukk følehorn og ben er matt svarte eller brune. Lengden er på mm. Billen lever under barken på døende eller nylig døde grantrær. Larveutviklingen tar et år. På høsten gnager larvene seg opptil to cm inn i splintveden. Her ligger den til neste vår før den forpupper seg. Den voksne billen kan treffes ute fra begynnelsen av juni. Arten er først og fremst nattaktiv. Løvtreløper (Rhagium mordax) Løvtreløperen er matt svart med 2 oransje skrå tverrbånd på dekkvingene. Lengden er mm. Larvene lever i nylig død innerbark på løvtrær. Larveutviklingen er vanligvis toårig og forpuppingen skjer i puppekamre rett under barken på høsten. De voksne billene klekker sent på høsten eller tidlig på våren og sees ute fra slutten av mai til midten av juli. Løper på nylig dødt trevirke eller sitter i blomster. Løvtreløper

12 11 Treskadedyr. Generell del Bartreløper (Rhagium inquisitor) Bartreløperen har en matt svart grunnfarge og uregelmessig gul behåring. Lengden er mm. Larven lever under barken på alle deler av nylig døde bartrær. Den kan også finnes på enkelte løvtrær, som for eksempel bjørk. Larveutviklingen tar vanligvis to år. Bartreløperen lager et puppekammer av utgnagd spon under barken. Dette kammeret lages på høsten og den voksne billen overvintrer her. De voksne billene sees ofte ute tidlig på sommeren når de springer rundt på nytt, ubarket virke av bartrær og bjørk. Bartreløper Kortvinget granbukk (Molorchus minor) Kortvinget granbukk har fortykkede «kuler» på lårene og dekkvinger som dekker mindre enn halvparten av bakkroppen. Den er mørk til lys rødbrun i farge og en lengde på 7-13 mm. Larvene lever vanligvis i gran, men kan også påtreffes i furu. Den utvikler seg under barken på døde grener eller stamme som er mindre enn 5 cm brede. Larveutviklingen er toårig og larven går inn i veden før forpuppingen på sensommeren. Kortvinget granbukk overvintrer som voksen i puppekammeret. De voksne billene flyr fra slutten av mai og oppsøker gjerne blomster av rogn og hagtorn. Kortvinget granbukk Vepsebukk (Clytus arietis) Vepsebukken er svart med gule tegninger på dekkvingene. Den har gulrøde bein og følehorn som er betydelig kortere enn dekkvingene. Lengden er 8-14 mm. Larvene utvikler seg i hardt løvtrevirke, vanligvis i eik. Larvene lager først en gang under barken, men går deretter ned i veden. Larveutvikling tar omtrent to år. Billen overvintrer som puppe eller forpuppingsklar larve. Den voksne vepsebukken finnes ute fra slutten av mai til midten av juli. Billen har et karakteristisk utseende og blir derfor lagt merke til. Eikebarkbukk (Plagionotus arcuatus) Eikebarkbukken er en svart bille med gule tegninger på bryst og dekkvinger. Følehornene er omtrent like lange som dekkvingene. Eikebarkbukken er først og fremst knyttet nylig død eik, men angriper også bøk, agnbøk og selje. Larven lever først under barken, og går deretter omtrent 5 cm inn i splintveden. Larveutvilingen tar ett eller to år. Forpuppingen skjer 4-5 cm inne i veden fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juni. Den voksne eikebarkbukken viser seg ute fra midten av mai til begynnelsen av juli på lagret eiketømmer hvor den kan betraktes som et skadedyr. Billen har et karakteristisk utseende og blir derfor lett lagt merke til. Vepsebukk Eikebarkbukk

13 Treskadedyr. Generell del 12 Tømmermann (Acanthocinus aedilis) Tømmermannen har en grålig farge med to mørke, ofte utydelige skråbånd, på dekkvingene. Den har fire lyse flekker på brystet og svart-hvitt tripete antenner. Hannen har følehorn som er omtrent 5 ganger kroppens lengde. Larveutvikling skjer i barken til nylig døde bartrær. Tømmermannen overvintrer som voksen eller larve. Puppekammer gnages noen få millimeter inn i splintveden og er overvintringstedet for larvene. De voksne derimot forlater treet og overvintrer i strølaget på bakken. Voksne biller kan sees ute sent på høsten og tidlig på våren. Det er på denne tiden at billen kan da forville seg inn i boliger. De lange antennene hos hannen gjør tømmermannen til en karakteristisk bille som lett blir lagt merket til. Pyrrhidium sanguineum Denne trebukken uten norsk navn er silkeskinnende rød med svart grunntone. Lengden er 9-11 mm. Larvene lever under barken på grener av nylig døde eiker. Noen ganger kan arten angripe grovere stokker. Før forpupping borer larven seg inn i splintveden eller barken. Larveutviklingen er på ett eller to år, og forpuppingen skjer på høsten. Det er vanligvis puppen som overvintrer. De voksne billene kommer fram i begynnelsen av mai. Arten er sjelden, men vekker oppsikt på grunn av den flotte fargen. Tømmermann Treveps Kjempetreveps (Urocerus giga), blå treveps (Sirex juvencus) og svartfotet treveps (Sirex noctilio). Trevepsene er knyttet til nylig døde bartrær. De forekommer vanligvis i gran, gjerne på stokker i tømmerlunder. De voksne flyr fra juli til september. Hunnen legger egg og tilfører samtidig en sopp til veden. Den soppangrepne veden blir deretter vepselarvens føde. Larvene lager ganger som går på kryss og tvers i veden. En gang kan være opptil 1 meter lang. Larveutviklingen tar normalt to år. Kjempetreveps Inspeksjon Grunnlaget for en vellykket og fornuftig bekjempelse ligger i inspeksjonen. I tilfelle treskadedyr er det viktig å finne ut hvilket skadedyr det er snakk om, om angrepet er aktivt eller ikke og hvor omfattende angrepet er. Det er vanligvis vanskelig å være sikker på alle de tre punktene. Intervju med huseier Det første punktet ved en inspeksjon er å foreta et intervju med huseieren. Den som bor i huset kan ofte bidra med informasjon som ikke ellers er lett å framskaffe. Viktige spørsmål er: Alder og treslag av det som er angrepet Har det vært observert flygende insekter? Finnes det eventuelt noen prøver av disse insektene? Når ble angrepet oppdaget? Har det eventuelt vært behandlet tidligere? Hvilke områder av hus eller gjenstander er angrepet? Har det blitt observert noen unormalt, for eksempel lyder fra treverket? Har huset hatt lekkasjer eller råteskader? Har det blitt skiftet ut materialer på huset nylig?

14 13 Treskadedyr. Generell del Etter avsluttet intervju begynner den faktiske inspeksjonen som kan være omfattende, alt avhengig av angrepets art. Identifisering av skadedyr Identifikasjon av treskadedyr er ingen enkel oppgave. Det kan være nødvendig å benytte både kunnskap om skadebilde og biologi og for å finne ut hvilken treskadedyr det er snakk om. Er insektgangene mørkt farget i kantene? Finnes det en mørk farge rundt larvegangene stammer angrepet fra såkalte ambrosiabiller (en type barkbiller). Disse billene lever kun i friskt trevirke og skaden vil aldri utvikle seg. Det siste gjelder også om treverket er importert og det kun dreier seg om utenlandske arter. De voksne billene har vanligvis forlatt trevirket. Treslag. Er trevirket bartre, løvtre eller importert virke? Av våre treskadeinsekter er det for eksempel bare stripet borebille som er vanlig i treverk av både bar og løvtrær. Finnes det barkrester på treverket? Flere arter angriper kun treverk med bark og trenger derfor ikke å bekjempes. Flygehull. Fra utsiden ser vi ofte bare flygehullet. Dette hullet gnages oftest av larvene før de forpupper seg og er stedet der de voksne insektene kommer ut fra veden. Flygehullet avspeiler formen på de voksne. Larveganger. Innenfor overflaten finner vi larvegangene. De har form etter larvenes størrelse og tverrsnitt. De vil øke i bredde med larvenes alder. Gnagespon. Larvegangene kan være tett eller løst pakket med gnagspon. Gnagsponet kan videre bestå av fine eller mindre fine partikler, være ensfarget eller flerfarget. Voksne individer. Er vi så heldig å finne noen av disse kan vi relativt greit si noe om hvilken art det er snakk om. Døde dyr vil ofte samle seg i vinduskarmer. Hvor i huset er angrepet? I en fuktig kjeller eller på et relativt tørt loft. Tenk i forhold til skadedyrenes biologi. Er treverket tydelig preget av råte? Dersom det er tydelige råteskader tilstede er det mest sannsynlig at det er råteborebillen eller bolverksbillen som har gjort skaden. Er det ingen spor etter råte kan husbukk, stripet borebille eller splintvedbille være alternativer. Er angrepet aktivt? I enkelte tilfeller som for angrep av stripet borebille og husbukk er det ofte vanskelig å si noe om hvorvidt angrepet er aktivt eller ikke. Dette er derimot et meget viktig punkt for videre bekjempelse så det kan være nødvendig å bruke lang tid på denne biten. Dersom det ikke forekommer voksne biller på steder bør følgende sjekkes: Forekommer det nytt gnagspon? Gammelt spon er gulfarget eller grått mens nytt spon er lysere. Ved vibrasjoner, som for eksempel når noen går over gulvet, kan både gammelt og nytt spon rase ute av hullene. Er det mulig å høre noen lyder? Husbukklarver lager knirkende lyder på varme dager. Råteborebillen lager dunkelyder på våren. Dersom det ikke lar seg gjøre å bestemme hvorvidt angrepet er aktivt når man inspiserer kan overvåkning av flygehull over tid være en løsning. Det er flere måter å gjøre dette på. Fjerning av eksisterende boremel. Kommer det nytt mel ut av hullene etter en tid? Merke gamle hull innenfor et gitt område ved å ringe rundt, male, bruke møbelpolish, eller lime eller stifte på et silkepapir. Sjekker for nye flygehull etter endte svermeperiode. Dette børe gjøres i ca. 10 % av det angrepne treverket Henge opp feromonfeller for stripet borebille. Settes opp fra juni til august for fangst av hanner. NB. Disse fellene tiltrekker seg også brødbille. Løse gjenstander kan dekkes av plast og nye biller vil da fanges opp når de flyr ut av treet.

15 Treskadedyr. Generell del 14 De voksne billene flyr normalt i sommerhalvåret og overvåkning av flygehull bør derfor finne sted på denne årstiden. Det er ikke nødvendig å komme tilbake før et par måneder etter at overvåkningen er satt i gang. Det er da viktig å fortelle huseier at treborende insekter har en lang utviklingstid og derfor heller ikke vil gjøre stor skade på den tiden. Hvor stort og omfattende er angrepet? Er det bare enkeltgjenstander som er angrepet? Dersom angrepet er begrenset til noen få enkeltgjenstander eller for eksempel noen få bord på en kledning, er fjerning av disse det beste alternativet. Bruk kjent kunnskap om de ulike dyrene for å finne de mest sannsynlige stedene for angrep. Er angrepet i bærende eller ikke bærende konstruksjoner? Dersom angrepet er i bærende konstruksjoner er det viktigere å foreta en behandling enn om andre tregjenstander er angrepet. I tilfelle bærende konstruksjoner kan det også være aktuelt å behandle stokker angrepet av råteborebille. Hvor dypt er angrepet? Dybden kan sjekkes ved å stikke en skarp kniv eller syl inn i trevirket. Finnes det noen skjulte konstruksjoner som kan være angrepet? Antall borehull per areal gir en indikasjon på hvordan det står til på innsiden og bør derfor noteres. Har man mulighet til å følge et angrep over tid vil også antall flygehull per areal fra år til år si noe om hvor stort angrepet er. Er det angrepne treverket av dårlig kvalitet for treskadedyret vil utviklingen gå meget langsomt og angrepet kan dø ut av seg selv. Skader på eldre og antikvariske bygninger utvikler seg meget sakte da det er lite næring igjen i veden. Forebygging Forebygging mot treskadedyr kan foregå på flere måter. De viktigste er nevnt nedenfor: Bruk av motstandsdyktig materiale. I følge Norsk Standard NS-EN 350-2:1994 er kjerneved fra furu motstandsdyktig mot husbukk og stripet borebille. Det samme gjelder kjerneved fra lerk. Stokkmaur og pælemark vil derimot kunne angripe kjerneveden. På steder hvor husbukk er det største problemet kan også osp anvendes. Husbukk angriper som kjent bare bartrær. Dersom treverket er i konstant kontakt med jord er det bare kjerneved fra eik eller trykkimpregnert furu (til klasse A etter NS-INSTA 140) som anbefales. Unngå bruk av bygningsvirke med bark. Blåbukk, løvtrebarkbukk og myk borebille vil da unngås totalt i innendørs miljøer. Unngå jordkontakt med alt trevirke. Jordkontakt fremmer utvikling av råte. Sørg for lav fuktighet i alt treverk. Tørre hus er godt beskyttet mot stripet borebille. Ved kjøp av trevarer bør en sørge for at selger garanterer for at virket er fritt for skadedyr. Unngå bruk av gammelt bygningsvirke i nye konstruksjoner. Godt vedlikehold av fasademateriale. Bekjempelse Det er bare noen få arter av treskadedyr i Norge som krever bekjempelsestiltak. Insekter som lever i tilknytning til råteskadet treverk er bare sekundære skadegjørere. I tilfelle råteborebille og bolverksbille er det derfor råten som bør bekjempes og ikke billene. Bare i enkelte tilfeller, for

16 15 Treskadedyr. Generell del eksempel der bærende konstruksjoner er rammet, kan det være aktuelt med behandling av disse billene. Middelet som brukes bør da inneholde både insektmiddel og soppdrepende middel. Fysisk kontroll Bruk av varme Ved bruk av både varme og kulde er det tid i kombinasjon med temperaturen som bestemmer om dyrene vil dø. Ved bruk av varme, tar det for eksempel lengre tid å bekjempe insektene på temperaturer under 50 ºC sammenlignet med temperaturer over 50 ºC. Videre er det viktig å huske på at det tar lang tid før hele tregjenstander får den temperaturen som er i omgivelsene. Tid for å ta livet av insektene må derfor økes om gjenstandene er store. Det beste er å overvåke temperaturen inne i gjenstandene. Ved bruk av varme er det stor fare for at treverket kan sprekke. Jo høyere varme, desto større er risikoen for dette. Risikoen øker også ved gjentatte varmebehandlinger. Ved å kontrollere fuktigheten kan risikoen for sprekkdannelse minimeres. Slik teknologi har blant annet blitt utviklet av firmaet Thermo Lignum ( Et annet alternativ kan være bruk av mikrobølger. De kan anvendes lokalt på treverket og vil øke temperaturen i larvene til en høyre temperatur enn treverket. Det er lite sannsynlig av maling eller annen overflatebehandling vil bli ødelagt ved temperaturer under 54 ºC. Varmebehandling kan anvendes både på enkeltgjenstander og bygningsvirke. Ved oppvarming av bygningsvirke må bygningen forsegles og varm luft blåses inn. Med en sånn behandling må gjennomføringen være meget kontrollert for å hindre sprekkdannelser i treverk eller ødeleggelse av andre materialer. Tabell 1. Tiden det tar å ta liv av ulike treskadedyr ved høye temperaturer. Skadedyr Tid Kjernetemperatur Husbukk Kort tid ºC 30 minutter 49 ºC (gir bare delvis bekjempelse) Stripet borebille Splintvedbiller 5 minutter 1 time 1,5 timer 2,5 6 timer 24 timer 52 ºC 48 ºC 47 ºC 46 ºC ºC 60 ºC Bruk av kulde Kulde har få ødeleggende effekter på treverk, noe som gir denne metoden en fordel fremfor varmebehandling. Finere gjenstander bør fryses i poser med silikagél inni. Silikagelén vil trekke til seg fuktighet når gjenstanden varmes opp og redusere kondens på treets overflate. Tabell 2. Tiden det tar å ta liv av ulike treskadedyr ved lave temperaturer. Skadedyr Tid Kjernetemperatur Husbukk?? Stripet borebille 8 timer 2 døgn under-14 ºC (tar liv av de fleste) under -20 ºC (tar liv av de fleste)

17 Treskadedyr. Generell del 16 Splintvedbiller 72 timer -18ºC Utskiftning av enkeltdeler eller fjerning av gjenstander Dersom kun gjenstander er angrepet kan disse fjernes og eventuelt behandles med gass, kulde eller varme. Stripet borebille vil være de mest vanlige treskadedyret til å angripe møbler, skap, kommoder eller lignende. De har angrepet etter at gjenstanden var produsert og har mulighet til å spre seg til andre gjenstander gitt at fuktighetsforholdene er gunstige. Slike gjenstander bør derfor behandles, eventuelt flyttes til andre steder med lavere luftfuktighet. Et angrep av splintvedbiller vil vanligvis ikke har mulighet til å spre seg til andre gjenstander. For at de skal kunne gjøre det må det eksistere relativt nye, ubehandlede gjenstander av eik eller andre harde løvtreslag i nærheten. Et angrep av bostrichider vil aldri kunne spre seg og vil ha fulgt med gjenstanden fra produksjonsstedet. I begge disse tilfellene er det nok å behandle de gjenstandene som er angrepet. Ved angrep av splintvedbiller i for eksempel eikeparkett er en klage til selger og ønske om ny parkett den beste løsningen. Er angrepet i bygningsvirke kan det være aktuelt å fjerne enkelte bord av ytterbekledningen. I tilfelle treskadedyr som er avhengig av råte er dette den beste bekjempelsen. Fuktighetskontroll Endring av fuktighetsforhold er spesielt aktuelt i forhold til stripet borebille. Denne vil normalt ikke utviklet seg i et moderne oppvarmet og godt ventilert hus. Ved reduksjon av fuktighet i treverket til 8-12% vil de fleste treskadedyr ha en meget langsom utvikling eller utviklingen vil stanse helt opp (se tabell 3). Med en vedfuktighet på over 15% vil treverket forsatt være utsatt for reinfisering, men tilstanden er allikevel utenom det som er optimalt for insektene. Den relative luftfuktigheten er avhengig av temperatur. Måles verdiene på en annen temperatur enn 20ºC må de korrigeres. Reduksjon av fuktighet kan innbefatte flytting av enkeltgjenstander til tørrere steder eller bygningstekniske forbedringer som endret ventilasjon, drenering, isolasjon eller oppvarming. Tabell 3. Tålegrenser av vedfuktighet for utvalgte treskadedyr. Skadedyr Nedre tålegrense i Optimal vedfuktighet for utvikling vedfuktighet Husbukk % % Stripet borebille 12 % % (her varierer dataene mye) Splintvedbiller 8 % % Kjemisk kontroll Gassing Gass har den beste inntrengningen i treverk. Den kommer inn i alle ganger og hulrom hvor insektlarvene måtte befinne seg. Gassing av enkeltgjenstander i egne beholdere er relativt ufarlig. Den mest benyttede gassen har vært metylbromid. Etter vil det ikke lenger være lov å bruke denne gassen. Andre gasser som også tar livet av insekter er sulfuryl fluorid og fosfin. Sufuryl fluorid, solgt som produktet Vikane, har vært brukt mot treskadedyr i USA og Tyskland siden 1960-tallet.

18 17 Treskadedyr. Generell del Bruk av atmosfæriske gasser som nitrogen og karbondioksid har også vært vurdert som mulige alternativer til metylbromid. Ved denne behandlingen er derimot temperatur viktig og under 30ºC er det neppe noe godt alternativ mot stripet borebille. I forsøk har så mye som 13% av larvene vist seg å kunne overleve 3 uker med behandling med 99% nitrogen ved 20 ºC. Gassing dreper alle insekter som er tilstede under behandling. Etter behandling er derimot treverket fortsatt utsatt for reinfisering. Gassing av bygningskonstruksjoner krever strenge sikkerhetstiltak og kan være til dels meget farlig, selv om alle forhåndsregler er tatt. Eget kurs er nødvendig for å få tillatelse til å utføre gassing. Overflatebehandling Overflatebehandling av treverk vil ta liv av larver som befinner seg nær overflaten, men den viktigste effekten er å beskytte mot ny egglegging. En vil derfor kunne se at biller klekker og flyr ut, selv etter at treverket er behandlet. Angrepet vil dø ut i løpet av få år. Overflatebehandling med pyretroider (vanligvis cypermetrin og permetrin) vil trenge 1-3 mm inn i bartreved. Noe lenger er ikke mulig uten bruk av trykkimpregnering. Kort tid etter behandlingen vil de ytterste 1-2 mm miste det meste av middelet som ble påført. Spesielt den ytterste millimeteren er utsatt for fordampning og nedbrytning. Middel som har kommet 2-3 mm inn i veden vil derimot bli værende og brytes kun meget sakte ned over tid. Normalt varer disse behandlingene i minst 10 år. Inntrenging i kjerneved er nærmest lik null. Overflatebehanling med bormidler, for eksempel med fortynnet dinatrium oktaborat tetrahyrat, er noe annerledes enn overflatebehandling med pyretroider. Borsyren vil, sammen med følgestoffer i preparatene, kunne trekke langt inn i treverket. Hvor langt og hvor raskt borsyren trekker seg inn i treet er avhengig av treets fuktighet. I normalt tørt treverk (8-18 % trefuktighet, tilsvarer årsvingninger) vil bor trekke maksimum 2 mm inn i treverket. Ved høyere fuktighet vil bor trekke lenger inn. Utsettes overflaten for vann, som for eksempel regn, vil boratene kunne bli vasket ut. Er dette tilfelle bør flatene males etter behandling eller beskyttes på annen måte. Kjemiske midler benyttet til overflatebehandling av treverk forekommer både som ekte løsninger og emulsjonskonsentrater. Bruk av oljebaserte ekte løsninger har en bedre inntrenging i veden, men disse egenskapene blir også ivaretatt av emulsjoner. En oljebasert løsning gir sterk lukt, ubehag for bekjemperen, mulighet for å ødelegge planter rundt bygningen og gjør treverket utsatt for brann. Det er også mistanke om helseskader av permetrin i kombinasjon med organiske løsemidler, så denne blandingen bør ungåes. Emulsjoner eller ekte løsninger med vann er derfor i de fleste tilfeller et bedre alternativ. Ved bruk av vannbaserte kjemikalier på tre må en derimot være klar over at det kan forekomme skader. Ved trefuktighet under 20 % vil også inntregningen være under den som kan oppnåes ved bruke av et emulsjonskonsentrat. Er treet overflatebehandledet bør midlet først prøves ut på et lite område for å se hvordan treverket reagerer. Trefibre utvider seg nemlig ved kontakt med vann. Overflatebehandling bør utføres ved bruk av flatdyse for å forsikre jevn spredning av middelet. Begynner det å renne ved påføring anvender en for mye middel og det som renner bør tørkes bort. Maksimal inntrenging i veden er nådd før det begynner å renne. Det er bedre inntregning ved å behandle to ganger med mindre mengde av middel. Er overflatene lakkerte, malte, vokset eller behandlet på annen måte vil inntrengningen i treverket være kraftig redusert, uavhengig av formulering. Før påføring er det lurt å teste om en vanndråpe faktisk blir sugd opp eller ikke. Er overflaten meget tett bør lakk, maling eller annet fjernes før behandling. Bormidler Borsyre på 0,12% skal være nok til å bekjempe splintvedbiller. Tilsvarende skal 0,04% borsyre kunne bekjempe stripet borebille. Bormidler må spises av billene for å være giftig.

19 Treskadedyr. Generell del 18 Pyretroider Permetrin og cypermetrin er de mest anvendte pyretroidene mot treskadedyr. Konsentrasjoner på 0,5-0,02 % permetrin tar livet av husbukklarver, larver av stripet borebille og splintvedbillelarver. Konsentrasjoner så lave som 0,005% av decametrin ga kontroll av splintvedbiller og bostrichider i treverk 3,5 år etter behandling. En konsentrasjon på 0,1% av cypermetrin gir effektiv bekjempelse av husbukk. Pyretroider tar liv av insekter når de kommer i fysisk berøring med disse (kontaktgift). Injisering Injisering er en måte å få middelet lenger inn i treverket på. Det bores huller med cm intervaller. Ved bruk av aerosoler må hullene være 3 mm store, ved bruk av væske bør hullene være10 mm i størrelse. Det kan også være lurt å behandle alle utflygingshull, fordi disse ofte blir benyttet av billene til å legge nye egg. For stripet borebille, som legger flest egg i gamle klekkehull, vil dette være aktuelt i mindre gjenstander. Etter injisering tettes hullene med plugger. Ved boring av hull og tilsetting av middel vil middelet trekkes inn i veden med årringene. De vil da spre seg cm ut fra hullene. Det er viktig å være klar over at injisering kan føre til økt kjemikaliebruk og at det sjelden vil være nødvendig. Litteratur Andreuccetti D., Bini M., Ignesti A., Gambetta A., & Olmi R. (1994) Microwave destruction of woodworms. Journal of Microwave Power and Electromagnetic Energy 29: Bennett G. W., Owens J. M., & Corrigan R. M. (1997) Truman`s scientific guide to pest control operations, 5th edn. Advanstar Communications, Inc.. Ehnström B. & Axelsson R. (2002) Insektsgnag i bark och ved. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Hansen V. (1966) Biller XXII Træbukke. GEC Gads forlag, København. Hedges S. A. & Lacey M. S. (1996) Field guide for the management of structure-infesting beetles. Volume I: Hide and carpet beetles/wood-boring beetles. Franzak & Froster Co.. Hickin N.E. (1975) The insect factor in wood decay. Third edition. The Rentokil Library. Associated Business Programmes Ltd. Lyngnes R. (1962) Grynobis planus F. som skadedyr i hus på Sunnmøre (Col., Anobiidae). Norsk Entomologisk Tidsskrift 12: Mallis A. (1997) Handbook of pest control, Eight edition edn. Mallis Handbook & Technical Training Company. Mattson J. (1995) Råte og insektskader. Tilstandsanalyse og utbedringstiltak. FOK-programmets skriftserie 23. Pinniger D. B. & Child R. E. (1996) Woodworm - a necessary case for treatment? New techniques for the detection and control of furniture beetle. In: Proceedings 2nd International Conference on Insect Pests in the Urban Environment 1996 (ed K. B. Wildey) pp Robinson W.H. & Barlow, R. A. (1993) Diffusion of disodium octaborate tetrahydrate into southern yellow pine to control wood-infesting beetles. In Wildey K.B. & W. H. Robinson. Proceedings of the 1 st international conference on insect pests in the urban environment, Robinson W. H. (2003) Penetration and permanence of wood-protection. Databaser over innsendte prøver til Nasjonalt folkehelseinstitutt.

20 19 Treskadedyr. Generell del Trelevende biller som kan leve på bygningsmateriale eller andre tregjenstander innendørs i Norge. Alle billene er gjengitt i naturlig størrelse. Råteborebille 5-6 mm Stripet borebille 2,5-4 mm Myk borebille 3,5-6mm Eikeborebille 5-7 mm Kamhornet borebille 3-5 mm Naustmott 4-7 mm Liten bambusborer 3-6 mm Vanlig splintvedbille 2,5-5 mm Euophryum confine 3-8 mm Husbukk 8-20 mm Blåbukk mm Løvtrebarkbukk 8-15 mm Rød blomsterbukk mm. Hann. Bolverksbille 9-13 mm