Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010
|
|
- Stephen Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010
2 Ja!
3 Men hvordan? Omsettningskanal (men det er ikke tema på dette møtet men det skjer en del positivt nå!) Avlingsmengde ok dersom han har kontroll på ugraset God kvalitet Fult mulig bare man vet å passe på når skadedyra svermer Detaljkunnskap satt i system!
4 Først et par forutsetninger: Grøfting og jordstruktur sjå foredraget fra 22.april : urs-i-oekologisk-landbruk ph Kunnskap og vilje! Mulighet for omsetting!
5 Rett fokus er viktig for å lykkes med økologisk dyrking! Ikke der! Her!
6 God plantevekst er god ugrasregulering! Foto: Kari Bysveen, Fabio
7 Fokuser på det du får gjort noe med! Jordstruktur, Jordarbeiding og ugrasregulering Vekstskifte Gjødsel og forkultureffekt Mange grønnsaker krever vatning! Men husk at gjødsel ikke bare er norm NPK! Ikke på det som ikke er mulig Mange (luftbårne) soppsjukdommer Alle tiltak som gjør at plata raskest mulig danner et salgbart produkt Kjenn dine fiender sett detaljkunnskap i system
8 Jord er: Kjemi biologi fysikk For en gardbruker er jorda det viktigste produksjonsapparatet han/hun har! Forventes det avling, må jorda behandles deretter
9 Jordstruktur Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Jorda er et reservoar av næring, nytteorganismer, skadeorganismer og UGRAS Mye av utstyret som nå skal nevnes er tung! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem.
10 Næringstilførsel mer enn bare kg N P K Finns det en verden utenom kunstgjødsel, og kjemisk syntetisk plantevern? God jordstruktur er enormt viktig for alle! God forkultur: Kløver rik eng Fangvekst/grønngjødsling Helårs grønngjødsling gir store N tap
11 Ikke bare tilføring, men ta vare på det man har God forkultur til næringskrevende kulturer Jordarbeiding om våren Fangvekster høst/vinter men så i tide Sådd etter potet slutten av aug. Bildet tatt 16.okt. Hamar
12 Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nei Nedbørsmengde vinterhalvår? >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.
13 Nedbør og jordarbeiding Jo mer nedbør man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Jo lettere jordart man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Skal man dyrke en art med grunt rotssytem, kan det også være lurt og utsette jordarbeiding til våren
14 Næringsfrigjøring til rett tid utfordring! Blomkål: Normalgjødsling kg/daa N-P-K: kg N 4 kg P og kg K Tidlige sorter har vekstdøgn, 1,5 mnd Seine sorter har vd 1,5-2 mnd Hodekål: Normalgjødsling: N-P-K = kg/daa Hodekål til lagring ca 4 mnd vekstsesong Stiller store krav til forkultur, da man ytterst sjelden har så mye lett løselig N i husdyrgjødsel. God jordstruktur for optimal frigjøring av næring Kløverrik eng som forkultur + gjødsel Hodekål og andre kålvekster, vokser også etter høsting god fangvekst men luktproblematikk.
15 Allsidighet er et must! Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kan hende etter ca år med økodrift, ha forholdsvis faste vekstskifter Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste års kultur etter dette. Allsidighet i vekster, jordarbeiding/ugrasregulering i tid (vår/høst, evt sommer) og rom (jordarbeidingsdjup)
16 Med eng blir alt så meget enklere Flere slåtter effektiviserer utsultinga God gjenvekst gir ugraset stor konkurranse mange av rotugrasa er spesielt glad i lys reduseres lystilgangen på bakken, ytes mer konkurranse
17 Ugras Ugras er årsak til den største avlingsreduksjonen Generelt bør man planlegge årets produksjoner etter ugrassituasjonen på skiftet. For at utstyret skal fungere optimalt, er det viktig at all jordarbeiding er rett utført Må være mest mulig rent for rotugras før grønnsaker Det finnes mye effektivt og rasjonelt utstyr for ugrasregulering Viktigere enn type radrenser og pris på denne, er at man er på rett sted til rett tid.
18 ..rotugras må tas før grønnsakene Kveke i gulrot Her: dampa og radrensa mang en gang i løpet av sesongen!
19 Ikke bare tilføring, men ta vare på det man har Jordarbeiding om våren Fangvekster høst/vinter Sådd etter potet slutten av aug. Bildet tatt 16.okt. Hamar
20 Effekt av tiltak jordtap i forhold til høstpløying Permanent beite/eng Plansjen lånt av Jon Randby, FMLA Vestfold Golfbane/miljørettet omlegging Frøeng Flerårig eng Stubb med fangvekster Stubb med gjenlegg Direktesådd vårkorn Vårharving Vårpløying Direktesådd høstkorn Beite med tråkkskader Lett høstharving Tung høstharving Høstkorn med pløying Grønnsaker Høstpløying Kilde: UMB og Bioforsk Kilde: Jordforsk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
21 Nye, spenstige arter er de aktuelle i Norge? Gitt svært gode resultat i Danmark. Farvevaid Korsblomstra Djup rot som fanger opp mye N Tidligere brukt til plantefarging av tekstiler Bilde tatt 12 aug. Danmark
22 Cikori: Kurvblomst Djup rot som fanger opp mye N I beitemark gir godt og smakelig for beitedyr Foring av råner med cikori, kan fjerne rånesmak i kjøttet Kan lage vond kaffe av en cikori-knart Kan bli ugras Bilde tatt 12 aug, Danmark
23 Måling av rotvekst Danske forsøk I Danmark har de hatt mye forskning på bruk av fangvekster. Husk at de har en lengre vekstsesong, og mildere vinter, så det er ikke sikkert alt kan brukes her. Men vi kan jo begynne å prøve!
24 Rotdjup på fangvekster, målt 3 steder i Danmark, midten av sept. (sådd tidlig i august) (etter K.Thorup Kristensen) Herning Odense Kolding Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik Målt i midten av nov. Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik
25 Plantetilgjengelig N (N-min = nitrat og ammonium) i ulike jorddyp, snitt av 3 felt. Kg N pr daa i nov.mnd Dybde, cm Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik Kontroll 0-50 cm 1 1 0,9 1,1 1, ,7 0,3 0,4 0,4 1, ,9 0,5 0,6 0,6 1, ,8 0,6 0,7 0,5 1, ,9 0,6 0,5 0,7 1,2 Sum 4,3 2,9 3,0 3,4 6,7 Sum under 50cm 3,3 1,9 2,1 2,2 5,0 Legg spesielt merke til mengder mineralsk nitrogen under 50 cm, dette kan ganske raskt bli utilgjengelig for planter som såes/plantes på våren etterpå
26 Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert Denne brokkolien har bare fått 2 tonn talle Den hadde helle ingen spes god forkultur Men: Anbefaler vel generelt god forkultur til næringskrevnde arter! Kløverrik eng gull verdt Det er denne som skal være N- banken/motoren i dyrkingsystemet Gulrot ser ut til å greie seg unasett men nitrattallene øker med økt gjødsling Ikke ha brakking før løk (mychorritza) eller næringskrevende kulturer
27 Rug og lodnevikke (12 + 4) sådd ca 1 sept i Sande i Vestfold. Såg dårlig ut ved inngangen til vinteren, men kom seg bra på våren Fangveksteffekt har det vel ikke vært, men man har kanskje fått byggd opp litt N om våren?
28 Andre aktuelle fangvekster som prøves i innlandet nå: Høstraps Oljereddik =forreddik Bør ikke mye senere enn 20.aug for å få effekt Såtid på bildene er 22.juli, bildet tatt 21okt.
29 Honningurt Rug Raigras
30 Mobil grønngjødsling Dyrkes ett sted, kuttes og legges på et annet sted Som ferskt materiale Som rundballer I komposthaug, event. med annet org, matr og spredd med gjødselspreder Lagt i en markstakk ett år, spredd om våren året etter evnt v senere hold
31 Forsøk Bioforsk Manuell utlegging Ombygd fôrhøster Kilder i dette foredraget: Småskift om mobil grønngjødsling, av Kirsty McKinnon og Anne Kristin Løes, 2005
32 Hvorfor mobil grønngj? Tilfører næringsstoffer Reduserer spiring av frøugras Reduserer fordampinga Regulerer jordtemperatur Stimulerer jordlivet Øker tilførsel av oksygen Forbedrer jordstruktur Forvirrer og reduserer skadedyr Grønnmasse gir bedre forhold for nyttedyr, eks løpebiller
33 Effekt av tilført plantehakk på avlingsmengde på ulike vekster Vekst Lokalitet F.år Tilført Avling uten kg/daa Avling med kg/daa Avlingsøkning, % Rødbeter Kise Kløver-eng Rødbeter Kise 01 Hunde-gras Kvitkål Kise Kløver-eng Kvitkål Kise 01 Hunde-gras Kvitkål Kise 02 Rød-kløver Kvitkål Kise 02 Raigras Purre Se småskrift om planter som jordekke (etter Løes, Mckinnon 05) Tingvoll, MR 03 Plenklipp, 2X
34 Hvor mye? Mht frøugras 1 utlegging tilstrekkelig Vassarve og stemor vokser lett igjennom/over Mht. næring - 3 cm dekke = 9 tonn pr daa = 1200 kg ts Tilsvarer ca: 3-4 daa grasmasse pr daa radkultur i juni 2 daa i juli
35 Utlegging Manuelt Avlesservogn, men mye kjøreskader men det går an å sette på smalere hjul Vossakasse med avlesserfunksjon Tørrgjødselspreder Tilpassa fôrhøstere, med ekstra tuter (se småskrift Planter som jorddekke s 20) Har også ugrasreduserende effekt (reduserer spiring av frøugras) Bedre mekanisering
36
37 Aktuelt for spredning av mobil grønngjødsling? Tja tja Bilder fra nettet FK/Finn
38 Etter effekt Kornavling kg/daa året etter plantehakk i grønnsaker: etter Løes, McKinnon 05 Kg/daa korn i ruter uten/plantehakkåret før Kg/daa korn i ruter m/plantehakk året før Godt år: Dårlig år
39 Nyere forsøk med mobil grønngjødsling i Danmark Plantemassen blandes inn i jorda! Mobil grønngødning med særlige egenskaber (Frugt og grønt sept 08) J- Sørensen et all DJF Årslev Konsentrasjon av P, K og S (%) og B (ppm) i tørrstoff av grønngjødning P K S B Planteart Hagesyre, fargevaid oljereddik Cikori, løvetann, havesyre Oljereddik, fargevaid, raps Fargevaid, pimpernell, brennesle Innhold plantenæringstoff i utvalgte arter Innhold plantenæringstoff i øvrige plantearter 0,4-0,5 0,2-0, ,4-0,6 0,1-0,
40 Regler: Tilførsel av tilleggs- gjødsel: Skal slippe å søke om å benytte mer enn 8 kg total N, av ikke økologisk gjødsel: Til spes næringskrevende kulturer, men dette må avklares i driftsbeskrivelsen. Samme krav til dokumentering av behov altså en faglig begrunnelse fra rådgiver. Max 17 kg total N pr daa og år i snitt på driftsenheten (men ved enkelte vassdrag områder max 17 kg pr daa!)
41 Skadedyr Tiltak må skje som oftest før egget er lagt Følg med på insektene sin svermetid
42 Gulrotflue (Psila rosae) 6-8 med mer lang m/glinsende svart kroppsfarge. Rødbrunt hode store røde øyne Gule bein Smal om livet Irriserende vinger Egg som legges i jorda rundt vertsplanten, er avlange ca 0,6 mm lang, og ca 0,15 mm lang Hode- og benløse larver Puppen brun ca 5 mm lang Bilder fra nettet
43 Livssyklus: Overvintrer som puppe eller stor larve Klekkes i mnd skifte mai-juni, temp. avhenging i sør, og slutten av juni i Nord Norge Flyr ut av åker, inn i kantvegetasjonen, eter pollen, og parrer seg. Hunnene flyr inn i åkeren etter et par dager Legger egg ved basis av plantene Mest flyging ved temp: C, nesten ikke noe ved temp under 7, eller over 25 C Liker ikke vind Oppsøker vertsplanter helst om ettermiddagen hvilket betyr at dersom man må ta av duk for å utføre radrensing, bør dette utføres tidlig på dagen. En hunn legger ca 40 egg, 2-3 egg pr plante Eggene klekkes etter 7-14 dager
44 Larvene kryper ned ijorda, eter først på hårrøtter, siste larvestadium kryper de inn i hovedrota Larvestadium varer i 6 uker Forpupper seg, overvintrer eller klekkes etter ca 25 dager i en 2.generasjon. Denne 2.gen forekommer mest rundt Oslofjorden og Sørlandet. 1.og2.larvestadium overlever ikke vinteren, må i siste eller rekke fram som puppe. Klekking kan utsettes i 2 år (observert i Nord)
45 Gulrotflue Risiko for skade (etter R.Meadow, Bioforsk) Høstetid Vanlig eller sen høsting Tidlig høsting LÅG RISIKO 1% skade >250m Avstand fra fjorårets avling Såtid Såing etter svermetoppen < 250 m Såtid før svermetopp HØY RISIKO 12% skade LÅG RISIKO 5% skade Nærhet til levegetasjon Åpen åker Innen 30m LÅG/MIDDELS RISIKO 3-5% skade MIDDELS/HØG RISIKO 6-15% skade
46 Når vi vet noe om livssyklus og sånt, kan vi ressonere oss fram til tiltak: Dårlig flyver og må beite i kantvegetasjonen ha store åpne skifter. Helst ikke smale Duk hjelper det? Ja visst følg med på limfellene og legg på duk når flua sitter i klistret.
47 18.jun 28.jun 08.jul 18.jul 28.jul 07.aug 17.aug 27.aug 06.sep 16.sep 26.sep Antall fluer pr felle 12 Gulrotfluer Finnstad Felle nr. 2 Felle nr. 3 Felle nr. 8 0 Felle 2: Plassert på naboskiftet fra fjorårets kultur Felle 3: 150 m fra fjorårets kultur Felle 8: Nær krattvegetasjon Bildet er av felle nr 8 Duken var for liten, og her er alle selleriplantene ødelagt!
48 Den gule limfella sjekkes minst 1 gang pr uke. Så lenge man ikke finner noe gulrotflue, slipper man å legge på duk! (om man ikke bor langt nord, og man ønsker den varmeøkende effekten!) Her ser dere også at gulrota er sådd på såkaldt trippelrad (3 trippelrader, på seng)
49 Nå er det for seint. Gangene etter gulrotfluelarvene, som oftest litt nede på rota, har rustfarge. Innfallsport for klosopp og andre råter
50 23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. 29. aug. 12. sep. 26. sep. Antall pr uke Gulrotflue på limeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad Mest flue nær fjorårets åker!
51 23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. 29. aug. 12. sep. 26. sep. Antall pr uke Gulrotflue på limeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad
52 Testing av varmesummodell For varsling av gulrotflue og opptak Beregning av tidspunkt for når fluelarvene angriper rota: Daggrader: middeltemperatur for døgnet ((max.temp+min.temp)2) - 3 C 3 C = basistemp for gulrotflue, ingen utvikling ved lågere temperatur Varmesum: daggradene summeres dag for dag, til varmesummen er 500 daggrader
53 Beregninga starter når sverming av 2.gen gulrotflue starter Ved 500 daggrader kryper larvene inn i hovedrota, og vi ser larvegnag litt ned på rota. Gulrota må være høstet på dette tidspunktet Daggrader kan beregnes på Bruk nærmeste stasjon
54 Her har bonden høsta gulrota, etter varsling om at nå nærmer det seg 500 graddager siden funn av første 2.generasjons gulrotflue i limfella. Ei lita ruta står igjen slik at vi kunne teste om det ble gnag av gulrotfluelarver i gulrota etter oppnådd varmesum. Det ble det! /
55 Modellen har fungert etter lærerboka i 4 år i Vestfold. I seine kulturer, sein gulrot, knollselleri, bør duk legges på ved sverming av 2.generasjon, hvert fall de første ukene. NB! Daggrader oppnås raskere på lettere jordarter enn vær stasjon, eller at det er lagt på nett (at nettet ble lagt på etter at sverminga var i gang) Om sverming av 1.gen er stor, bør man dekke for denne (evnt så senere, men da tapes mye avling!). Dersom man ikke kan flytte åkeren mer enn 250 med mer fra fjorårets åker, bør man nesten alltid bruke duk, om det er gulrotflue på lokaliteten. Bruk gul limfelle! Modellen er utvikla av Bodil Jönson i Sverige Modellen bør kunne benyttes i konv. drift rundt Oslofjorden/Sørlandet der det er store avstander mellom åkeren (mer enn 250 m) der gulrota skal høstes til månedsskifte aug/sept. Fare for oppformering av gulrotflua derfor må man ha mulighet for å flytte åkeren såpass langt fra fjorårets åker.
56 Gjerde mot gulrotflue? Limfeller viste at flest fluer ble fanga 8 m opp i lufta. Gjerde vil derfor ha liten effekt Samplanting Samplanting med løk kan være aktuelt må ha løk mot kantvegetasjonen rundt de lærde strides om hvordan noen nevner 4 rader løk (rad eller seng?) Andre mener mange meter med løk før man har gulrot Underkultur Luserne og jordkløver nevnes, men det kan lett bli stor konkurranse Effekten kan skyldes at det blir mer løpebiller/kortvinger som eter egg
57 Gulrotsuger Angriper bare gulrot Overvintrer på bartrær, fortrinnsvis gran Flyr inn i åkeren tidlig juni (T-skjorte vær) 3 mm lang eggene er avlange og legges vinkelrett på bladet Voksne suger på bladene så nymfene. Flest antall sugere i åkeren i begynnelsen på august (fellessprøyting praktiseres enkelte steder) Flyr til vintervert i slutten av aug/sept Gulrot med 2-3 blad er mest følsomme Blir raskt smaksfeil på gulrota, selv om den vokser forbi skaden Krusesjuke på gulrot God flyger: (1 km + vind) Åker må flyttes langt
58 Gulrotsuger Potetsikade Foto: Lars Arne Høgetveit, Ga-Fa forsøksring
59 Fiberduk beste alternativ Dekke med hakka plantemateriale forvirrer Lukt farge smak - +for nytteorg Flere nyttedyr Sagflis fungerer også, men bør tas vekk pga høgt C/N Opphold i produksjon 1. år kan redusere populasjonen Lokke/fangstplanter at noe såes tidligere, og freses ned før livssyklus fullføres.
60 Antall sugere pr felle/ uke Gulrotsuger på limfeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten jun 02.jul 07.jul 12.jul 17.jul 22.jul 27.jul 01.aug Mest suger i nær fjorårets åker men skadeterskelen er svært låg (Finland: 1 suger/limfelle/uke) Sverming av suger har vært lang både i 2005 og 2006 (starter i mai)
61 Jordfly Agrotis segetum Skader på rotvekster og potet i tørre år Brungrå nattsvermer lyse bakvinger En av få nattsvermere som ikke reagerer på lys 0,5 mm lange egg m/riller (hos nattsverm.) gråkvite Larven kan bli 40mm som voksen, nesten glinsende overflate Overvintrer som store larver Klekker i juni-juli svermer Egg i klaser i småklaser (totalt ca 1000 egg pr hun) Eggene klekkes etter 1-4 uker temp avheng To første larvestad beiter larvene på blader, blir lyssky og vil ned i jorda, og beite videre der. Pass på at duk ligger under sverminga, og/eller sørg for at det er jamn fuktighet i juli/aug da vil ikke larvene krype ned i jorda til sitt siste larvestadium Pløying skader/forstyrrer de store larvene Skade alle rotvekster/knoller Bilde fra nettet
62 Teger som for potet Flere arter: hagetege og håra engtege størst skade Håra engtege Lygus rugulipennis Overvintrer i strølaget i åkerkanter mm Flyr inn i åker for næringsgnag når temp blir ca 15 C Skade synes som flere bladfester og treen Dekking med fiberduk straks etter sett såing Bilde fra nettet
63 Nematoder Rotsårnematoder Pratylenchus penetrans - altetende skade synes først ved store mengder Sprekker i rota sin lengderetning små stjerner Vanskelig å bli kvitt siden den har mange verter Rotgallnematode Meloidogyne hapla - Galler på røttene utvikling av siderøtter og får et skjeggete utsjående. Nedsatt vekst. Angriper over 300 arter, men ikke korn og gras. Mulig å takle med vekstskifte Gulrotcystenematode gir oppdelte og skjeggete røtter. Foreløpig ikke kjent som problem i Norge, men gjør stor skade i Danmark. Nematoden er vertspesifikk så vekstskifte er effektivt.
64 Insektnett/fiberduk Fiberduk legges ofte på etter såing for å få raskere og jamnere spiring Mer arbeid med av på taking i forbindelse med radrensing Økt fordamping kan påskynde B og Ca mangel (passiv transport) (sannsynlig viktigere i kålrot og salat) Kvalitet? Mer sopp sjukdommer? Lagring? gulrotriset blir ofte svakt under duk ta av duken de siste par uker før opptak, dersom planteløfter skal benyttes
65 Temp. økning under duk Type materiale Snitt. temp Snitt. tempøkning Temp sum i perioden Kontroll 16, Fiberduk Sivatex 17g 19,0 2, Lutrasil 17g 18,0 1, Covertan 12g 17,4 0, Insektnett Rantai 17,0 0, Bionet 17,0 0, Gj.snitt daglig tempøkning under ulike duk typer. Åslev i Danmark sept 2001 Men: Eks:Ute temp 25 C. = 38 under 17g fiberduk, 33 under 12g fiberduk, og 26 under nett
66 Målinger av temp. økning under duk i Vestfold Agrocover, Rantai K, Fiberduk (1998) 1-2 C høgere nattetemperatur under nett 3-13 C høgere dagtemperatur Måling under fiberduk i juli 2006 viste voldsomme temperaturer. De minste gulrotplantene strøk med
67 Duk-sneller er nok fortsatt kun aktuelt ved utrulling av duk på våren, og innrulling når skadedyrsesongen er over, event frostfare. Av og påtaging i forbindelse med radrensing, skjer raskest ved å brette til side, så tilbake. Reduserer lagringsplassen Mer skånsom mot duk/nett kontra ei avdanka potetkasse
68 Ved innkjøp av duk nett: Velg etter kultur og skadedyr Ikke velg for brede duk nett Av- og påtagning sliter på plantene, spesielt om man må dra duken mye Holbarheten reduseres ved har handtering Husk at plantene vokser velg bredere duk enn bredden på åkeren. Små produsenter - gå sammen om innkjøp
69 Næring og gjødsling i noen kålvekster N P K Kvitkål (% N-P-K) 0,22 0,03 0,27 Pr tonn 2,2 0,3 2,7 Høsta avling, fra kg/daa* 8,8 1,2 10,8 3 tonn stofe blautgj/daa 7,5 (12,6tot.) 2,1 10,2 Normalgjødsling ( kg/daa) Blomkål (% N-P-K) 0,4 0,06 0,3 Avling: ca 680 kg/daa* Normal gjødsling (1800 kg/daa) Brokkoli (% N-P-K) 0,48 0,07 0,39 Avling ca kg/daa Normal gjødsling ( kg/daa) *Avlingstall fra spørreundersøkelse hos produsenter i prosjekt av Bioforsk/Nilf/Fabio i 2005
70 Hodekål Svært næringskrevende lite næring gir svært kompakte hoder, og pæreform. Noen sorter verre enn andre Normalgjødsling: N-P-K = Kløverrik eng som forkultur + gjødsel Vokser også etter høsting god fangvekst Bør likevel høstpløye pga insektene Velg sorter med godt bladverk letter ugraskampen Velg også sorter som har god grønnfarge innover i hodet må regne med større pussesvinn
71 Brokkoli Ettårig vekst døgn Krever mye næring på kort tid. Krever god forkultur (kløverrik eng) + gjødsel den mest lettløselige Normalgjødsling: N-P-K : Bor God Ca tilstand er spesielt viktig mangel gir skjermråte Fiberduk/nett nødvendig pga av sommerfugllarver Velg sorter med få sideskudd Rask kjøling Tips pakking etter kjøling da kan man riste vekk larver som ble med inn.
72 Kålrot Penest form ved såing Normalgjødsling N-P-K: funker således greit øko Bor, spesielt om det benyttes duk store deler av sesongen, lite vatning, gjødsel som er eksponert for nedbør B tas opp passivt, som Ca- følger med vannet bruk av duk reduserer fordampinga, dermed blir opptaket for lite (gjelder også Ca til brokkoli (skjermråte) og til dels bladrandskade kinkål og div salat). NB! Temp forskjell natt dat har også stor betydning Disp søknad på bruk av bor er aktuelt ved høg ph Spes utsatt for jordloppe og kålflue bruk duk det meste av sesongen!
73 Blomkål Ettårig Må ha lettløselig næring Normalgjødsling: kg N 4 kg P og kg K Tidlige sorter har vekstdøgn Seine sorter har vd (hodekål til lagring- ca 4 mnd vekstsesong- nesten samme næringsbehov = store utfordringer! Varm under duk nett, kan gi mosing og gjennomvoksing, eller løse hoder, evnt utsatt hodedanning Brett over blader om hodene ikke er klare for høsting velg sorter med godt bladverk Høst flere ganger pr uke Krever kjølelager
74 Sjukdommer Klumprot (Plasmodiophora brassicae) Mye Ca og basisk miljø reduserer mobilitet og evnen til formering Fuktighet: spirer med zoospore avhengig av vatn for bevegelse Minst 7 års vekstskifte Eng konserverer klumprotsmitte Alm.raigras, jordbær, hundegras og kornvalmue kan lokke soppen til spiring tømming av smittemengden Korsblomstra ugras opprettholder smitten
75 Lagerråter: Gråskimmel (Botrytis cinerea) Lys brun / rødbrun tørr råte, + gråaktig belegg Svak parasitt angriper plantevev som er sevkket: sår, uttørking Utvikles ikke under 0 C Storknolla råtesopp (sclerotinia sclerotium) Kålrottørråte (phoma lingam) Hodekål: brunsvarte råteflekker som vokser inn I hodet etter langtids lagring. Kålrot: tørr, gråbrun råte
76 Lagersjukdommer og temperatur på lager gode innhøstingsforhold, skånsom handtering godt lager! Sopp Merknader lagring Gråskimmel Botrytis cinerea Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotium) Angriper svakt vev, f.eks via sår eller uttørka Planterester og jord Utvikles også under 0 C Utvikles også under 0 C Hemmes ved lagring rundt 0 C Kålrot tørråte (Phoma lingam) Sjelden i kålrot Rask ned til 0 C
77 Mjøldogg på kålrot får gode forhold under duk Bruker mye energi på å danne nye blad Kålrota blir mindre enn nødvendig Bruk sorter med best mulig mjøldoggresistens
78 Kvalitetsfeil på blomkål Mosing og gjennomvoksing Sortsavhengig, temp tidlig, men også varme duk nødvendig onde Den nederste er overmoden og har fått for mye sol brett over bladene om den ikke er stor nok Foto. Rune Granås, NordØsterdal FR
79 Skadedyr i kålvekster Viktige prinsipper: Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid må vite tidspunkt for sverming
80 Insektnett/fiberduk Noen ganger valg mellom pest eller kolera! Forsinka/ingen hodedanning i brokkoli/blomkål pga varme (Går som regel bedre enn man tror) Gjennomvoksing i blomkål sortsforskjeller Spesielt brokkoli må dekkes - grønne larver av bl.a. liten kålsommerfugl gir ikke salgbart produkt Økt fordamping kan påskynde B og Ca mangel (passiv transport) i hhv kålrot og salat
81 Skadedyr i kålvekster Kålflue den viktigste Spesielt på nyplanta kulturer kålrot og kinakål har null tolerans Løpebiller og kortvinger kan ete mye egg Svært mange typer sommerfugler Nett/duk bør ligge på store deler av sesongen Art/sortsforskjeller i tolerants Se pdf fil: Skadedyr i kålvekster
82 Generelt om kålflua Fra egg til larve Det kan regnes ca dager fra klekking til man finner larver i røttene. Eggene hos liten kålflue klekker etter ca 3 dager. Eggutviklingen hos stor kålflue tar noe lengre tid, 6-7 dager. Nyklekte fluer flyr ut i kantvegetasjonen for å ete nektar, og er klare for egglegging 5-7 dager etter klekking. Fra larve til puppe Utviklingstiden for larvestadiene hos liten kålflue er 3-4,5 uker. Utviklingstiden for larvestadiene hos stor kålflue er 5-7,5 uker.
83 Ant. egg pr 10 feller pr uke Kålflue 400 Kålflue-egg Brunlanes Re Stokke Sør Norge to sverminger av liten 2.Gen nesten sammenfallende med store kålflua sin sverming
84 Fra puppe til flue Puppene til 1.generasjon av liten kålflue klekker etter 2-3 uker. Puppene av den store kålflua klekker ca midt i juli, slik at sverming av 2. generasjon av liten kålflue og sverming av stor kålflue nesten blir samtidig. Klekkeperioden av pupper varer i 4-6 uker, men hovedmengden klekkes i løpet av 1-2 uker. Tiltak mot kålflua Fiberduk/insektnett legges på ved begynnende sverming. Det bør nok tettes godt langs alle kanter. Stor flygeaktivitet i sol og varme. Utfør radrensing helst i grå vær, gjerne når det er vind. Ta av duk på små arealer av gangen, og legg den tilbake så raskt som mulig. Pløying synes å skade puppene rent mekanisk. Høstpløying bør foretrekkes Kilder: Hofsvang, T. 1984: Skadedyr på grønnsaker og rotvekster, Norges Landbrukshøgskole ISBN
85 Registrering av kålflueegg i sandfeller Sandfelle for registrering av kålflue egg Sanda tas opp og blandes ut i vatn en gang pr uke, eggene flyter opp Duk bør legges på så raskt man finner egg i sandfella Store kvitkålplanter tåler det, men tenk på oppformeringa
86 Dekking eller gjerde? Gjerde kan fungere der det er milevis til kantvegetasjon Virker fordi kålflua hovedsaklig flyr i 40 cm høgde
87 Mange typer sommerfugler noen bare på kål Kålfly Bæsj Larve av Stor kålsommerfugl Larve liten kålsommerfugl Puppe av kålsommerfugl
88 ..andre er alt etere = polyfage Hagefly - (Lacanobia oleracea) Altetende Nattfly Prikker i trapes på ryggen Foto Kristin Vigander, nettet Foto Kristin Vigander, nettet Gammafly autographa gamma Gammategn på forvingene Larvene mangler vorteføtter på 7.8.og 9 ledd, slik at de får en måleraktig gange Båndfly (noctua pronuba)
89 Kålmøll Plutella xylostella Aktive sprelske larver. Slipper seg ned i silketråd ved berøring Store angrep på forsommeren kommer med østaværet fra Baltikum Duk har ikke 100 % effekt, men det hjelper!
90 Snegler Åkersnegl mest vanlig, men den altende mordersnegla spres med rakse kryp Kan gi store pusse tap i fuktige år Liker fuktige forhold god ugraskamp er bra Høstpløying er bra altså at jorda er svart, men det er jo ikke så bra mht tap av næring og jord Ferramol jersulfat, nematoder
Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerKÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen
KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.
DetaljerNyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet
Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerSkadeinsekter i kålvekster
Skadeinsekter i kålvekster Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste skadedyrene på kålvekster, og noen tiltak mot disse i økologisk landbruk. Informasjonen om de ulike skadedyr og tiltak mot disse
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerGulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerBiologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P
Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P Lars-Arne Høgetveit, biologi v/eva C. Gihle (NLR Innlandet) og biologi v/hilde Olsen (NLR Øst) Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Håret
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerAgronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017
Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerHVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO
HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom
DetaljerVarslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse
Varslingsmodeller innen skadedyr Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse Varslingsmodeller for skadedyr i grønnsaker i VIPS Skadedyr Værdata Biologiske data Stor og liten kålflue Liten kålflue døgngrader
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerPlantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
Detaljeri forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
DetaljerFAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerJo det er mulig å produsere grønnsaker!
11-13. august arrangerte Fabio forsøksring studietur til Danmark med tema grønnsaker. Her følger en beskrivelse av produksjonen på gardene vi besøkte. I neste nr kommer det flere artikler fra turen. Kari
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerReferat fra kompetanseoverføringsdag
Referat fra kompetanseoverføringsdag 24.08.2010 Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere 24.08.2010. Dagen ble støttet med midler fra Økologisk
DetaljerPass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig
Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerUgras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad
Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!
DetaljerNedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
DetaljerBruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerKurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året
DetaljerTEMA Nr. 15 - Mai 2014
TEMA Nr. 15 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no
DetaljerDekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA
Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av
DetaljerTEMA Nr Mai 2014
TEMA Nr. 14 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk gulrotproduksjon Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerGrønnsaker klare til høsting før sommerferien?
Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerVekstnytt grønnsaker
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerTiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik
DetaljerBedre matjord
Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster
DetaljerKlimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/
Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerFangvekster etter tidlig høsta grønnsaker og potet
Fangvekster etter tidlig høsta grønnsaker og potet Om det ikke skal drives mekanisk ugrasregulering mot rotugras, slik som f.eks kveke eller åkertistel, bør man strekke seg etter at jorda er dekket av
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerBladminerfluer i vårkorn
Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.
DetaljerSjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker
Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker Liv Fagertun, Trond Hofsvang, Richard Meadow og Gudmund Taksdal, Planteforsk E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Publikasjonen er en revidert
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerTEMA Nr. 13 - Mai 2014
TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk
DetaljerForsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerJordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad
Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerFagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember
Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr
Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
Detaljer