Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad
|
|
- Borgar Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad
2 Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv
3 Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!
4 Rett fokus er viktig for å lykkes med økologisk dyrking! Ikke der! Her! Hadeland, 10.mars 2010
5 Fokuser på det du får gjort noe med! Jordstruktur, Jordarbeiding og ugrasregulering Vekstskifte Gjødsel og forkultureffekt Mange grønnsaker krever vatning! Men husk at gjødsel ikke bare er norm NPK! Ikke på det som ikke er mulig Mange (luftbårne) soppsjukdommer Alle tiltak som gjør at plata raskest mulig danner et salgbart produkt Kjenn dine fiender sett detaljkunnskap i system Hadeland, 10.mars 2010
6 Jord er: Kjemi biologi fysikk For en gardbruker er jorda det viktigste produksjonsapparatet han/hun har! Forventes det avling, må jorda behandles deretter Hadeland, 10.mars 2010
7 Næringstilførsel mer enn bare kg N P K Finns det en verden utenom kunstgjødsel, og kjemisk syntetisk plantevern? God jordstruktur er enormt viktig for alle! God forkultur: Kløver rik eng Fangvekst/grønngjødsling Helårs grønngjødsling gir store N tap Hadeland, 10.mars 2010
8 Ikke bare tilføring, men ta vare på det man har God forkultur til næringskrevende kulturer Jordarbeiding om våren Fangvekster høst/vinter Sådd etter potet slutten av aug. Bildet tatt 16.okt. Hamar Hadeland, 10.mars 2010
9 Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nei Nedbørsmengde vinterhalvår? >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Hadeland, 10.mars 2010 Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.
10 Nedbør og jordarbeiding Jo mer nedbør man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Jo lettere jordart man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Skal man dyrke en art med grunt rotssytem, kan det også være lurt og utsette jordarbeiding til våren Hadeland, 10.mars 2010
11 Målt rotdjup Kultur 25 Løk 50 Purre, selleri, salat, spinat 75 Ert, potet, spisskål, brokkoli, sukkermais 1 m Potet, bygg, vårhvete og Raigras 1,5 Gulrot, kinakål, blomkål (maksimum) 1,5-2,0 Høsthvete Over 2 m Rotvekst hos noen grønnsaker og fangvekster Sukkerbeter, høstraps, oljereddik og squash Over 2,5 m Kvitkål, rosenkål, rødklål og grønnkål, sikori en Hadeland, 10.mars 2010
12 Rotveksthastighet Rotveksthastighet, mm pr døgn: Rotveksthastighet er avhengig påvirkes av temperatur, tabellen viser hastighet ved normal sommerforhold (Danmark) (etter Kristian Thorup Kristensen, 2-5mm/døgn Løk, purre, selleri Gulrot, mais, rødbete, ert, potet, kornarter ca 20 Over 20mm/døgn Salat, kål, honningurt Korsblomstra fangvekster, vinterraps Hadeland, 10.mars 2010
13 Bortføring av næring med høsta avling, samt næring i avlingsrester. Verdier beregna fra konvensjonell dyrking (etter Balvoll, 1995) Avling Næring i høsta avling kg pr tonn Næring i avlingsrestene kg pr tonn høsta avling Andel avlingsrester, vekt% N P K N P K Blomkål 3 0, Isbergsalat 1,6 0,2 2,2 0, Kålrot 2,5 0,4 2,5 1,6 0,2 1,6 29 Gulrot 1,5 0,3 3,0 1,2 0,2 2,5 29 Kepaløk 2,0 0,4 3,0 1,9 0,1 1,7 25 Kvitkål 2,5 0,4 2,5 2,5 0,4 2,7 40 Potet 2,5 0,6 5,0 2,7 0,3 2,7 40 Hadeland, 10.mars 2010
14 Næringsfrigjøring til rett tid utfordring! Blomkål: Normalgjødsling kg/daa N-P-K: kg N 4 kg P og kg K Tidlige sorter har vekstdøgn, 1,5 mnd Seine sorter har vd 1,5-2 mnd Hodekål: Normalgjødsling: N-P-K = kg/daa Hodekål til lagring ca 4 mnd vekstsesong Stiller store krav til forkultur, da man ytterst sjelden har så mye lett løselig N i husdyrgjødsel. God jordstruktur for optimal frigjøring av næring Kløverrik eng som forkultur + gjødsel Hodekål og andre kålvekster, vokser også etter høsting god fangvekst men luktproblematikk. Hadeland, 10.mars 2010
15 Dyrkingsteknikk Valg av arter- og sorter Økt plantetetthet Der det ikke er kulturplanter der blir det ugras Hadeland, 10.mars 2010
16 Enkeltrad, på seng, drill, flatt-land Blir mindre ugras å luke mellom plantene, enn om du sår i trippelrad Kan bli noe krokete røtter grunnet plassmangel i enkeltrad Trippel-rad blir mer vanlig også økologisk såpass stor avlingsøkning Såmaskina som bestemmer! * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
17 God plantevekst er god ugrasregulering! Foto: Kari Bysveen, Fabio Hadeland, 10.mars 2010
18 Allsidighet er et must! Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kan hende etter ca år med økodrift, ha forholdsvis faste vekstskifter Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste års kultur etter dette. Allsidighet i vekster, jordarbeiding/ugrasregulering i tid og rom (jordarbeidingsdjup)
19 Optimalisere vekstskiftet i forhold til ugrasfloraen Viktige valg: Arter og sorter Velg arter og sorter med rask etablering, og best mulig dekke-evne (ikke slipper lys ned på bakken) Type og tidspunkt for jordarbeiding, og mekanisk/termisk ugrasregulering All jordarbeiding må utføres når jorda er lagelig Formål med all jordarbeiding er å skape gode vekstforhold for kulturplanta, og redusere skadeomfanget av ugras.
20 Med eng blir alt så meget enklere Flere slåtter effektiviserer utsultinga God gjenvekst gir ugraset stor konkurranse mange av rotugrasa er spesielt glad i lys reduseres lystilgangen på bakken, ytes mer konkurranse
21 Ugras Ugras er årsak til den største avlingsreduksjonen Generelt bør man planlegge årets produksjoner etter ugrassituasjonen på skiftet. For at utstyret skal fungere optimalt, er det viktig at all jordarbeiding er rett utført Må være mest mulig rent for rotugras før grønnsaker Det finnes mye effektivt og rasjonelt utstyr for ugrasregulering Viktigere enn type radrenser og pris på denne, er at man er på rett sted til rett tid.
22 ..rotugras må tas før grønnsakene Kveke i gulrot Her: dampa og radrensa mang en gang i løpet av sesongen!
23 Kjenn dine fiender: Når har det brukt opp mest næring = når er det svakest?
24 Hvordan er rotsystemet hvilke tiltak er realistiske?
25 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa overflata
26 Fra den svenske rapporten: ogräsbekämpning i ekologiskt lantbruk möjligheter och begränsningar Hvorfor funker uttørking ikke så godt i Norge? Allsidighet i vekster tiltak tid og rom (djup) 26
27 Kilde: rapporten: Ogräsbekämpning i ekologiskt lantbruk möjligheter och begränsningar 27
28 Tidspunkt og hyppighet er ikke tilfeldig! Figur fra boka Plantevern og Plantehelse, bind 1 s.84
29 Vegetativ formering av ugras Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler. S 83 29
30 Tilsvarende for åkertistel og åkerdylle: Rotbiter på: 20 cm, 10 cm, 5 cm og 2,5 cm, av åkerdylle og åkertistel, ble grav ned på 5 og 15 cm djup. Åkerdylle tålte djupere nedgraving enn åkertistel etter Fykse 1974 Fig i Plantevern og plantehelse, bind 1, s82
31 Velg utstyr etter: Kultur Produksjonsomfang Jordart stein eller ikke Øvrig utstyr på garden Eventuell helling så/plant på tvers av fallet Gjør det riktig med en gang! Bruk samme radavstand på alt du dyrker da sparer man mye tid på innstilling Hadeland, 10.mars 2010
32 Start i tide, plutselig er det for seint! Løk vil alltid gi en oppformering av ugras både frø- og rotugras Konkurrere dårlig gir fritt spillrom forr det ugraset som finnes Start i tide På godt Norsk: One year seeding = is 10 year weeding Det ble likevel god avling på dette skiftet fordi det var ugrasrent i starten når kulturen er svært svak for konkurranse 13.juni aug 2008 Hadeland, 10.mars 2010
33 Viktig detaljkunnskap om noen arter frøugras Ugrasart Latinsk navn Agronomis k livssyklus Linbendel Åkerstemor Vassarve Balderbrå Meldestokk Spergula Arvensis Viola Arvensis Stellaria Media Tripleurosper mum inodora Chenopodium Album Sommerettårig Sommerettårig Vinterettårig ett.-toårig (avhengig av når den spirer) Ettårig Vinterettårig Sommerettårig Gj.snitt ant frø pr plante Tidspunkt spiring 3200 Apr-sep topp i juni 1000 Hele sesongen topp i mai og sept Hele sesongen topp i mai og sept Opptil opptil Spiredjup cm Max 3 Max 3 Max 3 Hele sesongen Max 4 Mai-juni Max 5
34 Figuren illustrerer at ingen tiltak mot ugraset, fører til mye ugras. Ett tiltak bedrer situasjonen.. Tiltak Ugrassituasjon X X X X X X X X X X Kombinasjon av flere tiltak, medfører god ugraskontroll Tiltak må gjentas
35 Mekanisk radrensing i radkulturer Målet:
36 Termisk ugrasregulering Flamming Kortvarig oppvarming som sprenger cellene grader C, 0,1-1 sekund Små tynneblader skades lettest Klemmer man lett på ei ugrasplante som har blitt flamma, skal man se fingeravtrykket sitt. Da er cellene sprengt, og planta dør, om den ikke har skjult vekstpunkt. Sakte gangfart er nok. Virkningen avhengig av vekstpunkt, og str Flamming med gassflammer mest brukt, infrarødt og damp forsøkes
37 Flamming under deksel Før såing, spiring Mellom rader mindre aktuelt! Best effekt av varmen: høgden mellom jord og deksel er høgre nær dysa foran, enn bakerst. Selektiv flamming, dvs at hovedkultur beskyttes med skjermer, eller som her at flammen er dekt, er mindre aktuelt. Fungerer ikke på alt ugras, og det er bra å få litt luft inn i jorda mht mineralisering og luft til røttene
38 Selektiv flamming = forskjell i varmetoleranse Selektiv flamming mindre aktuelt fordi det finnes så mye bra utstyr som fungerer i planterekka Den miderste fig er litt missvisene. Husk at flammene bør rette mer på bakken, det er tross alt ugraset som skal flammes, ikke kulturplanta. Den reduseres jo litt i vekst selv om det tåler en del pga skult vekstpunkt, vokslag e.l.
39 Propanbrenner aktuelt i gulrot og løk Stripebrenneren er utvikla av Hans Kjærås, Finstad gard i Sande i Vestfold
40 Flere brennere fra Kjærås, + detaljbilder tv: kjeramisk ull under som tåler høg varme midten: dekslene er drøye meter`n lang th: flammedysa er foran på dekslet
41 Den eneste på markedet, er ENVO-DAN fra Danmark
42 Dysene, under envodan`en på forrige bilde:
43 Ulik varmetolerans har som regel årsak i at plantene er beskyttet med vokslag, eller har skjult vekstpunkt. Løkbladene tåler ikke brenning, men fordi vekstpunktet er skjult, vil nye blad vokse opp etter flamming. Vanligste kålvekstene er dekket med vokslag som gjør at de kan tåle en rask brenning Propanbrenner bør aldri være det eneste utstyret man har. Det virker bare på ugras som har spirt helt i overflata. Dette kan imidlertid gi et lite forsprang som den vesle svake gulrotplanta trenger. Etter hvert vil ugras fra litt djupere lag komme opp (gjelder også om man benytter mørkearbeiding som tiltak!)
44 Propanbrenner Fortsatt mest aktuelt i produksjon av løk og gulrot Propanbrenning fungerer best på spirende og smått ugras Ingen effekt på rotugras rotugras må tynes på forhand
45 Flamming kan brukes: Gulrot: Før spiring for sein behandling dreper selvfølgelig gulrota Løkvekster: kan brenne selv etter spiring, men veksten settes da noe tilbake må begynne på nytt Purre kan også brennes Kålvekster (i praksis ikke spesielt aktuelt): har voks lag, og man kan ha selektiv flamming dvs at det settes på deksel som beskytter kålplanta. Dette er likevel lite aktuelt, da man likevel bør radrense
46 Kjørehastighet med propanbrenner: 2-3 km/timen. Gassforbruk ca 6 kg/daa (stripebrenning reduserer forbruket ved at man brenner mindre del av arealet). Deksel/panner over selve flammen, gir bedre effekt. Effekten av flamminga synes umiddelbart etter behandling: Når man tar på ugraset, sitter fingeravtrykket ditt igjen. Planta er kokt, blir slapp og visner raskt
47 Damping C.O.Madsen, Danmark = Yding smedie (har mye bra utstyr for radrensing!) Har utviklet en stripedamper, med roterende organ, slik at jorda i ønsket dybde blir behandlet. Eks hønsegras spirer fra minst 7 cm djup still djupt nok Mye mer energi må benyttes på råd jord, tidlig i sesongen hvis ikke blir effekten dårlig Mest aktuell før sådde kulturer
48 Damping i såraden for å drepe ugrasfrø Damping har ingen effekt på rotugras! Krever mye energi Prototypen.
49 Stripedamper Finstad gård i Sande i Vestfold C.O.Madsen, Danmark 60 l diesel pr daa
50 Mye funksjonellt utstyr finn det som passer
51 Tv- seksjonsfres som tar ugras mellom planterekkene Th bedfres, som lager et godt jamnt plantebed, som gjør det lettere å radrense Fres er ikke positivt mht til jorda, men gjør det enklere å drive radrensing ved rett bruk. Kan aksepteres år om annet
52 Kombinasjon av maskiner: Det er et hav av radrensere og skjær Velg det som passer jorda, terrenget, kulturen, produksjonsomfanget, lommeboka Hadeland, 10.mars 2010
53 Radrensing og stein. Vi vet.. Fra potetdyrkinga vet vi at rullende skjær, fungerer bedre enn roterende/fresende skjær på steinrik jord. Rullende skjær er også vanlig i bruk på flere radrensere. Rullende skjær fra Smutzer, (helt sikkert andre fabrikat også), gjør fin jobb ved første radrensing i sådde kulturer, ved at jord og stein føres vekk fra såraden. Fra ugrasharvinga vet vi at rette tinder drar opp mindre stein enn knekte tinder At brede skjær, bruker lengre tid på å søke ned i bakken igjen, enn smale skjær. Tinder, som ligner vanlige såbedsharvetinder kan også være aktuelt for bruk mellom planterekkene. Smale skjær, som f.eks en ugrasharvtind eller s-tind er, søker denne raskere tilbake ned i jorda enn en bred gåsefot. Hastighet påvirker hvert enkelt arbeidsorgan sin arbeidsbredde. Oppriving av ugras, er minst like viktig som nedmolding (men begge er selvsagt like viktig) Blæstad, juni2009
54 Som dras/ruller oppå jorda Mange skjær jobber ned i jorda ved at de kutter planterøttene rett under jordoverflata. Ikke for mye da kan de lett rote seg igjen. Noe djupere enn 3 cm bør ikke forekomme. Da er det fort at man skader røtter på kulturplantene også. Børster, om de går horisontalt eller vertikalt, er de som har gått best på alle jordtyper. Vertikal børste, hver sin elektriske eller hydraulisk motor. Hydrauliks moter er mest driftsikker. Rulleskjær (= skåler) har vært i bruk lenge. Rullende skjær ruller over stein, og fører jord vekk fra planterekka ved rett innstilling. Blæstad, juni2009
55 Div. rulleskjær Hadeland, 10.mars 2010
56 Børster Horisontalt roterende: Motoren drives av oljehyraulikken. Ved omkobling av slangene kan de rotere inn mot planteraden, eller ut fra planteraden (når planta er liten, f.eks, gulrot). Best kontroll om man har en midtmontert radrensertraktor Kombineres som regel med seksjonfres eller div skjær mellom radene.
57 Vertikalt roterende børster Vertikalt roterende børster er igjen mer aktuelle nå Disse tar ugras mellom radene, men man kommer ikke så nær inntil planteraden Enklere system og billigere enn de horisontale børstene
58 Horisontaltroterende børster kan stilles nær planterekka. Annet utstyr benyttes mellom planterekkene. Flere børster eller smale harvetinder/fingerfelt Blæstad, juni2009 Forhandler av slike børster er Mapro Systems i Sverige, adresse bak i notatet. Et annet tips kan være å kjøpe børster fra Feieteknikk, og hydraulisk oljemoter fra Egil Eng i Oslo eller Danfoss
59 Sidestrigle Utviktlet av CO Madsen i Danmark God virkning på smått frøugras i raden i planta kulturer Foto: Anne Lene Malmer. Lier forsøksring. Sidestrigle
60 Paralellogram Moderne radrenser er bygd omkring parallellogram Følger terrenget bedre. Motstående sider er like lange Motstående sider er parallelle Motstående vinkler er like
61 Seksjonsfres og rotorradrenser Kraftuttakdreven redskap ofte stor hastighet, og dermed pulverisering av jorda., men skal tross alt bare gå et par cm djupt! God ugraseffekt Foto: Gerd Guren
62 ..og jorda kan slemme til, og danne tett skorpe etter regnskyll
63 Bøylehakke fra Kress Legg merke til at her går ikke hvert arbeidsorgan uvhengig. Dvs at dersom man kjører opp på en stein/klump vil hele maskina løfte seg. Men som regel, med unntak av Toten og Hedemarken - skjer mye av dagens grønnsaksdyrking på flat steinfri jord Mye bra utstyr., men ikke alt passer alle steder!!!!!!!!!
64 Kamerastyrt kutteskive som fungerer i raden. Gåseføtter mellom radene Foto: Gerd Guren
65 Skjærende skjær Div. skjær som fører jorda vekk fra liten, sårbar plante Opphøgd spiss, klemmer ned klum og småstein Vinger fører jorda vekk L-skjær du ser eksakt hvor skjæret starter (L-skjær er nesten en halv gåsefot)
66 L-skjær med opphøgd tupp: gir bedre kontroll. Den opphøyde tuppen gjør at jord og stein klemmes ned. Beskyttelssplater beskytter en liten sårbar kultur (finnes i mange former!)
67 Skrapepinner Fungerer bra i plantakulturer, men må kjøres når ugraset er smått før varige blad Mange forsøk i Sverige viser at disse også kan benyttes i sådde kulturer, bl.a. såløk, dill Fungerer dårlig der det er sten (sklir opp og drar med seg planter) Gåsefotskjær eller lignende bør går foran for å løsne, samt ta ugras mellom planterekka Foto. Hans Kjærås
68 Flere typer skrapepinner
69 Fingerhjul Fingerhjul fungerer veldig bra i planta kulturer. Fingerhjulene skal overlappe hverandre, og ugras mellom plantene fjernes.må kombineres med andre skjær, seksjonsfres el. mellom radene. Må også løse jorda foran. Under finger-skiva ses stålkrans, som rotere med traktor-framdrifta. Pereferihastigheten blir større da finger-skiva har større omkrets. Utstyret kan kobles på mange typer rammer/radrensere Fungere også på ugras som har blitt litt større Fingerhjulet kan fås i ulik str og stivere plast (stiv jord) Fingerhakke, foto Anne Lene Malmer, Lier Forsøksring
70 Anbefalt kjøring fingerhjul: Planten må ha rota seg ca 8-10 dager etter planting Andre skjær bør gå foran for å løsne jorda. Må kombineres med andre skjær mellom radene Kjørehastighet: 4-15 km/t Arbeidsdjup: 2-4 cm Foto: Årnæs, Bjerkes eft. I Moss
71 Fingerhjul fra Schmotzer Kan vinkles Steike-Tee er et 3.produkt
72 Fingerhjul mange str! i radkulturer med liten radavstand Må ha korte fingre så de ikke kræsjer med fingerhjulet ved siden av.
73 Denne kjørte her halvtimen før jeg tok bildet. Legg merke til det store overlapppinga på fingerhjulene, samt lite ugras mellom purreplantene
74 Fingerhjul fra Steiketee
75 Pneumatisk radrenser Kompressor levere luft Trykket i dysene er 6-10 bar. Høgest trykk dersom tung/fuktig jord Foreløpig mest aktuell i planta kulturer. Utstyret må kombineres med andre skjær mellom planteraden Små ugrasplanter blåses vekk/av.
76 Lukevogner For en eller flere personer. Noen er kobla bak på traktoren, noen har egen beltegående maskin (svensk modell Drängen. Bør ha ergometrisk liggestol slik at hodet hviler mot Benyttes mye i Danmark (mest effektiv når det er annenhver jente og gutt, samt skikkelig stereoanlegg) Andre har ikke så god erfaring da det er vanskelig å finne personer med samme kapasitet Bruk en luco håndluker Lukevogner. Se og
77 Ugrasharving i grønnsaker Finnes spesielle ugrasharver med ekstra lange og tynne tinner som passer et bed Vanlig kan også benyttes Pass på så plantene ikke vippes opp Best effekt av ugrasharving (i korn) ved 2,5-3 cm djupt!
78 Hadeland, 10.mars 2010 diverse utstyr i div kulturer
79 Ugrasharving i blomkål Bildet til høgre samme jordet et par dager senere Foto K.B Hadeland, 10.mars 2010
80 Ugrasharving i løk! Foto K.B Hadeland, 10.mars 2010
81 Litt mindre utstyr:
82 Fortsatt aktuelt med manuelt utstyr! Handluker Diverse hakker Ugras om sommeren, snøplog om vinteren! Pendelhakke
83 Hagebruksredskap, Aurland Hjulhakke Pendelhakke Høvelhakke
84 Jorddekke Maisplast: holder en snau sesong Svart/brun plast Graskutt/halm : må være fritt for rotugras Frøugras kan vokse i mellom Gir også noe næring Kan bli kraftig oppformering i tomfåra tiltak nødvendig etter høsting! Svart vevd plast kan være aktuelt i flerårige urter
85 Falskt såbed Laging av bed 1-2 uker før såing La ugras spire, og utføre en brenning eller lett mekanisk behandling før såing av gulrot (veldig viktig at man ikke jobber djupere enn forrige gang, da drar man opp mer frø, og effekten av falsk såbed blir uhyrlig liten) Vanlig i land med lengre vekstsesong Negativt: Utsatt såtid gir reduserte avlinger Forsommertørke Overdreven effekt av at mye ugras spirer skal mer enn 1-2 uker for å tømmer frøbanken, eller har vi utført feil? Dette må prøves videre!
86 Flaskt såbed forts. Bruk av ugrasharv hadde tydelige effekt på felt forsøksringen hadde på blæstad sommeren 2009 Kan også tenke seg at et helt lett type sloddeplank /skjær som ble dratt bortover overflata kan ha effekt god nok I Tyskland benyttes en tjukk ståltråd som er spend mellom ei ramme (akkurat denne ble faktisk også sammen med djup såing. Kanskje litt riski hos oss med kortere vekstsesong) Falskt såbed MÅ kombineres med vandlig radrensing
87 Noen aktuelle forhandlere: Bjerkes eft i Moss: Schmutzer Yding smedie, Danmark vertikale børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress RJMaskiner, Sverige Hatzenbichler og Radis Mapro Systems AB, Mats Andersson Parkvägen 5, Alunda, Sverige Tel , Mobil Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698 Skr + moms og frakt Blæstad, juni2009
88 Forhandlere av mindre utstyr: Elomestari Svea redskap, Sverige Nath Mead, Hadeland, 10.mars 2010
89 Sjukdommer og skadedyr i økologisk landbruk Selvfølgelig greier vi ikke å gå helt fri for alle sjukdommer og skadedyr. Antageligvis vil man finne spor av det meste Økobonden må gjøre alle mulige tiltak som har gjort at planta har danna et salgbart produkt før skadegjører kommer inn Det går ofte bedre enn man tror Litt mer allsidig produksjon er nok likevel en trygghet Hadeland, 10.mars 2010
90 Kunnskap om skadedyr Hvilke skadedyr er i området Følg med på varsling Legg på duk/nett Eks kålflue: Sandfelle for registrering av kålflue egg Duk bør legges på så raskt man finner egg i sandfella Store kvitkålplanter tåler det, men tenk på oppformeringa Hadeland, 10.mars 2010
91 Skadedyr Detaljkunnskap for å vite om skadegjøreren har noen svake perioder Avstand fra fjorårets hjelper mot dårlige flygere eks gulrotflue, kålgallmygg Videre må man dekke med fiberduk/insektnett rett før sverminga av insektene starter Forsøksringene og Vips-landbruk kan gi verdifull varsling av skadedyra. Registrering med limfeller og sandfeller Når larvene gnager på produktet er det for seint! Hadeland, 10.mars 2010
92 Nå er det for seint! Gnag av gulrotflue Duk er bra, men ikke alltid 100%. Kålmøll legge egg gjennom duken Hadeland, 10.mars 2010
93 Lønn for strevet? Gode øko landbruksprodukter til forbrukerne! Hadeland, 10.mars 2010
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerSteinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?
Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer
DetaljerTermisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker
Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerTermisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad
Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet Kari Bysveen, Blæstad Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger! Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet:
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
Detaljeri forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
DetaljerForebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017
Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!
DetaljerMekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerBilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013
Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerGod pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerLukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker
Lukeroboter og mekanisk ugrasbekjempelse i grønnsaker Lukerobotene er på vei inn i Norge. Fordelen med disse er at de fjerner ugraset mellom plantene i raden, i tillegg til mellom radene. Med denne teknikken
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerJordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad
Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerAgronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017
Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerKompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere
Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere 03.09.09 arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerMekanisk ugrasregulering i korn
Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering
DetaljerKunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer
Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon
DetaljerTEMA Nr. 13 - Mai 2014
TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerLøkvekster økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Løkvekster økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Økologisk løk i Hedmark Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Ugras før såing/planting Såing Ugras
DetaljerJo det er mulig å produsere grønnsaker!
11-13. august arrangerte Fabio forsøksring studietur til Danmark med tema grønnsaker. Her følger en beskrivelse av produksjonen på gardene vi besøkte. I neste nr kommer det flere artikler fra turen. Kari
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerGulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Gulrøtter Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Drill eller flat bed? Ugras før såing Såing Ugras etter såing Gulrotflue
DetaljerKÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen
KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerNyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet
Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
DetaljerGrønnsaker klare til høsting før sommerferien?
Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerGulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerRotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle
Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Blæstad, 21.september 2009 Kari Bysveen Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka
DetaljerFagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk
Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et
DetaljerKurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst
Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerRedaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen
www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 3 I Nr. 10 I 2008 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 2 - Grønnsaker og potet Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerTEMA Nr 4 februar 2015
TEMA Nr 4 februar 2015 Økologisk gulrotproduksjon agronomi og økonomi Kirsty McKinnon, Matthias Koesling, Martha Ebbesvik, Bioforsk, Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Viken Økologisk gulrot er etterspurt
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerFagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember
Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr
Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
DetaljerResultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)
Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerKan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010
Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010 Ja! Men hvordan? Omsettningskanal (men det er ikke tema på dette møtet men det skjer en del positivt nå!) Avlingsmengde
DetaljerRegelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud
Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon
DetaljerJORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerLågt lufttrykk sparer jord og diesel
Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerGulrot. Biologi. Jord. Gjødsling
Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerHva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerGod jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.
God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerKålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar
Kålrotprosjektet Kari Aarekol - prosjektleiar 1 Prosjektgruppa Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, Seksjon ugras Øyvinf Overskeid, Adigo Johannes Wiig, kålrotdyrkar Sverre Huseby, kålrotprodusent Kari Aarekol,
DetaljerFOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein
DetaljerMer om økologisk korn
Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring
DetaljerRegelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells
Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær og bringebær
Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
Detaljer