Jo det er mulig å produsere grønnsaker!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jo det er mulig å produsere grønnsaker!"

Transkript

1 august arrangerte Fabio forsøksring studietur til Danmark med tema grønnsaker. Her følger en beskrivelse av produksjonen på gardene vi besøkte. I neste nr kommer det flere artikler fra turen. Kari Bysveen Fabio Jo det er mulig å produsere grønnsaker! Svend Daverkosen er økonom på Årsiderne, et stort abonnementsfirma på økologiske matvarer i Danmark, men har god greie på dyrking av grønnsaker også! Halvparten av grønnsakene til firmaet produseres på Billesund. Svend Daverkosen Fakta Billesund Ligger utenfor Gram syd i Danmark 930 daa med ulike grønnsaker: Div salat og baby leaf, kål, gulrot, løk, purre, ulike graskar, jordskokk, bønner mm. Samarbeider med Gram og Nybøl Godser, slik at man bytter jord og gjødsel Bruker mange av prinsippene inne biodynamisk drift, som bl.a. preparatene. Nettside. com Jorda på Billeslund er moldholdig sand, med skifter flat som ei pakkekake. Her er det ypperlig grønnsaksjord! De samarbeider med Gram og Nybøl Godser, som har økologisk mjølkeproduksjon og gjødsel til overs. Noe fast vekstskifte følges ikke, men selvfølgelig byttes kulturene fra år til år for å unngår de verste skadegjørerne. De er klar over at det kan bli en oppformering av ugras og skadedyr. Siden de har mulighet til å flytte det hele ganske mange hundre meter lengre unna, er dette likevel ikke noe problem. Svak gjødsling Ganske overraskende for flere av turdeltageren var at det ikke ble gjødsla så veldig mye. 2-3 tonn blautgjødsel holdt liksom til det meste. Og avlingene stod da ganske fint for det. Misforstå meg rett - vi kan enkelte ganger sette et spørsmålstegn ved gjødselnormene, men husk at i Danmark er vekstsesongen atskillig lengre enn selv i sentrale Vestfold. Da har man lengre tid til frigjøring av næringsstoffer. Det er bra frigjøring av nitrogen fra jord i Norge også, men den kommer ofte litt for seint. Det vi tilfører har da en større betydning. Jorda kan pløyes i mars, og man har da en mulighet for å utsette planting/ såing av en del areal. Den lengre vekstsesongen kan også benyttes til å så fangvekster etter at kulturen er høsta, slik at man tar vare på mer næring. Man skal heller ikke legge skjul på at god jordstruktur, allsidig vekstskifte, godt moldinnhold osv har stor betydning for hva jorda gir fra seg. Livet i jorda påvirkes av de tre nevnte faktorene, så det ligger nok en liten forklaring der. Bak på gjødselvogna er det satt på labber, slik at gjødsla moldes ned mellom planteradene. Man kan da konsentrere mest gjødsel der gjødsla skal brukes, og komme kulturen mest mulig til gode. Grønnsaker med lang veksttid får en ekstra dæsj med storfegjødsel i vektsesongen, som f.eks. purre. Grønnsaker som høstes i løpet av august, blir tilsådd med ulike fangvekster. Oljeraps, rug, lodnevikke og honningurt, er noen av artene. Baby leaf Baby leaf er mange rare arter og sorter. Under gruppa baby leaf er det ulike arter og sorter innen de korsblomstra artene, kurvblomst (= salat) og meldefamilen (beter, spinat). Felles er at de raskt kan danne en liten plante som er aktuell å bruke pga sin smak og/eller utseende. Baby leaf sås tett, på bed. Etter såing strøs et tynt lag med sand over. Først og fremst for å sikre jamn spiring, men også for å redusere faren for jordsprut på bladverk ved hardt regn. Avhengig av vær, vind og sjukdomspress, kan mange av typene høstes 2-3 ganger. 30 Nr. 3

2 mellom plantene i planterekka. Mellom planteraden benyttes et bredt gåsefotskjær. Manuell luking i gulrotåkeren kan fortsatt være nødvendig, og lukevogner med plass til 9 personer er da aktuelt. Lukevogner kan også brukes ved manuell planting på plast eller såing (gresskar). Bøylesolfanger, et gammelt system, i ny innpakning. Kanskje kan man redusere import av mange varer? Mange spesialmaskiner Alle småplantene, kjøpes fra Holland. Det brukes torvblokk. Plantene har da litt mer opplagsnæring med seg når de plantes ut, men systemet krever spesialutstyr. Med nærmere 1000 daa ulike grønnsaker, kan man likevel ha en del spesialmaskiner. Det var en allsidig og velholdt maskinpark på Billeslund, både til jordarbeiding, planting, ugrasregulering og høsting. Ugraskampen utføres med en propanbrenner som dekker tre hele bed. Brenneren var ganske effektiv, og benyttet bare 3 kg propan pr daa. Det brennes før såing og spiring av gulrot og rødbeter. Man kan hindre ganske mye frøugras fra å spire ved bruk av falskt såbed. Purren radrenses nesten en gang pr uke så lenge som mulig. Det brukes fingerhjul med ganske stor overlapp, så det blir en skikkelig krafsing Bøylesolfanger De siste åra har de prøvd ut et system med bøylesolfanger. Systemet er ikke ukjent for de som har drevet med grønnsaker en stund, ei heller i Norge. Tidligere ble bøylene satt ned i bakken manuelt, noe som var ganske arbeidskrevende. I dag er det utvikla spesialmaskiner, og systemet er derfor på nytt aktuelt. Først legges det plast, i dette tilfellet maisplast, deretter planting eller såing. Bøylene settes ned med en annen maskin, og en tredje maskin trekker over klar plast eller insektnett. Når de først har lært seg å bruke systemet, ser man muligheter til å bruke dette i flere kulturer. Ca 30 % av varene Årstideren selger er importert. Årstideren fører nøye CO 2 regnskap, muligens kan bøylesolfanger i enkelte kulturer ha positivt utslag på klimaregnskapet. I år var systemet prøvd i bl.a. melon og pakchoi, en asiagrønnsak som er sårbar for skade pga av vindslit. Spesialisering og samarbeid Fakta Skyttes gartneri Eier: Lars Skytte Årslev på Fyn. 300 daa med grønnsaker Produksjon: diverse salater, hode- og spisskål, stangselleri, rabarbra, kvit asparges. Nettside: www. skyttes.com Lars og kona kjøpet garden i 1973 og la om alt med en gang. Fram til 1990 jobbet han som landbruksskolelærer. For å oppnå gode resultat både mht avling, kvalitet og økonomi, er spesialisering et stikkord, mener Skytte. Likevel er allsidighet en absolutt nødvendighet. Dette løses med samarbeid med andre produsenter som produserer noe annet en det de selv gjør. Samarbeid og allsidighet gjør at både ugras og smittepress av andre skadegjørere og sopp holdes nede. Produksjonen og spesialiseringen har økt med den økende etterspørselen etter økologiske matvarer. I dag driver de 300 daa. Ikke alle arealene kan vatnes. Der det investeres i vatningsanlegg, lages det mer varige avtaler. Det brukes vanlig Nr. 3 31

3 Salat i alle regnbuens farger hos Lars Skytte. vatningskanon, men også sprinkelvatning siden dette er litt mer skånsomt for plantene. Holder kontroll på ugraset Det samarbeides med 2 mjølkeprodusenter i nærheten om areal og gjødsel. Det etterstrebes å ha grønnsaker etter 2-3 år med eng. Der dyr har beita, benyttes arealet helst ikke pga tråkkskader i enga og dermed oppblomstring av ugras. Det kan være en utfordring å finne de rette arealene mht til kveke og tistel. Det er siltig lettleire på de fleste skiftene, som fortrinnsvis vårpløyes. Oftest utføres det en stubbharving før det spres gjødsel og pløyes. Skytte legger sin ære i det ikke skal bli oppformering av frøugras den tida han låner jorda. På deler av arealene blir det en slags vårbrakking ved at det vårpløyes ganske tidlig, så kan det gå inntil 1,5 mnd til han får planta på deler av arealene. Han passer da selvfølgelig på at frøugras ikke får satt frø og oppformert seg. Også kubonden skal føle at han har nytte av samarbeidet med Skytte! Kun økologisk gjødsel Skytte ønsker at det skal være mest mulig økologi i sin produksjon. Han bruker bare gjødsel fra økologiske dyr. Det meste selvsagt fra mjølkeprodusentene han samarbeider med, men på de tidligste holdene i salat spres det på litt økologisk hønsemøkk. Hold som er planta godt ut i mai, trenger sjelden noe ekstra. Da er mineraliseringa fra jorda i godt gjenge. Småplanter kjøpes fra et gartneri litt lenger nord. Lite skadedyr Kontroll på skadegjørere ble mye bedre etter at samarbeidet om jord med mjølkeprodusentene kom i gang. Det er lite grønnsaker i nærheten, så det er ikke spesielt store problem med skadedyr og luftbårne soppsjukdommer. Av skadedyr er det kålflue og lus og trips i salat som kan være problematisk år om annet. Han mister noen kg/daa i pussing ved angrep av sommerfugler eller snegler, men innunder akseptabelt nivå. Han merket ganske raskt bedring på luseangrep i salaten etter at han begynte å leie jord hos andre. Man kan flytte seg fra mange skadedyrproblem. Ellers er det mht lus viktig å beskytte nyttedyra som f.eks. blomsterfluer og saksedyr. Skytte var for 10 år siden med på et forsøk med dyrking av en blomstrende vekst mellom bedene av salat for å ha mest mulig blomstrefluer. Noen fullgod effekt er det ikke på det store luseangrepet som normalt kommer i slutten av juni, men ved senere angrep har nyttefaunaen fått bygd seg opp. Ikke så veldig overraskende kanskje, viste det seg i disse forsøkene at det var mer nyttedyr på økologiske enn på konvensjonelle gardsbruk. Snegler oppfatter han heller ikke som stort problem. Han kan innenfor regelverkets grenser benytte midlet ferramol, men hva er da forskjellen på økologisk og konvensjonell produksjon, spør han? Bremia i salat Av sjukdommer i salat, frykter de fleste Bremia. Man får ikke gjort så veldig mye dersom værforholda ligger til rette for store angrep. I sin lange tid som salatprodusent forteller han at bremia synes jo, men det er utrolig sjelden det har blitt fullstendig avlingssvikt pga av denne. Mest mulig bremiaresistente sorter brukes. I isbergsalat oppfattes ikke bremiaproblemet så stort, da man likevel tar av de ytre bladene. Mer viktig er det at de ulike sortene kan takle en mindre intensiv gjødsling. En isberg som funger bra med mindre næring, er Taiga. I den varmeste perioden blir den for løs, og sorten brukes derfor ikke midt på sommeren. Skytte bruker fiberduk på de første holda av salat for å sikre mot frostskader. Som regel kan det dyrkes 3 hold salat på samme skiftet i løpet av sesongen, litt avhengig av smittepress etc. Rabarbra som spesialitet Rabarbra er en kjær kultur for familien. Det lages marmelade, chutny og saft, og Skytte synes det er artig å dra rundt på messer med dette. En liten syltetøyfabrikk er med på produksjonen. Det sier seg selv at et felt som skal ligge så lenge som 6-8 år, må være ugrasfritt før planting. Han deler opp plantene i en gammel åker og planter på nytt areal. Det bør være ung eng som forkultur da rabarbra liker å ha god næringstilgang ved etablering. Rabarbraen plantes om sensommeren, og det bør ikke høstes det første året. Ganske genialt har Skytte planta slik at det kan radrense fra alle kanter på kryss og tvers. 32 Nr. 3

4 Planlegging er viktig Skytte har i åras løp tilpassa en del veldig interessant utstyr (se artikkel i Ø.L nr 4/04). Effektive maskiner i alle ledd er med på å holde kostnadene nede sikt. Fingerhjul benyttes ca 1 gang pr uke i både salat, kål og selleri. Likevel er det viktigste for å lykkes med økologisk produksjon, at man hele tida planlegger drifta og forsøker å unngå de store problemene med ugras og skadedyr. Vekstskifte er viktig Ikke langt fra Ålborg produserer Laurs Nielsen gulrot til konsum og fabrikk, samt pastinakk og rødbeter. Her er det faktisk en og annen helling. Laurs Nielsen Fakta Annerup Produsent: Stine og Laurs Nielsen Ellidshøj, Støvring utenfor Ålborg. Moldholding sandjord Antall ansatte: 5 faste. Innleid lukemannskap Produksjon: 500 da gulrot, hvorav 150 daa industrirot. Pastinakk og rødbeter. Levering: medlem av Danorganic, som omsetter det meste Jorda er moldholdig sand, og inneholder såpass mye stein at strenglegging er nødvendig. Det er ganske mange økologiske mjølkeprodusenter i nærheten, så han kan nærmest velge og vrake mellom leiejord. Hans eget areal går også inn i byttehandelen slik at også han kan ha et større vekstskifte. Det betales rundt kr 1000,- pr daa ferdig gjødsla (ca 2,5 t/daa). Han er opptatt av at begge parter skal ha fordel av samarbeidet, og er derfor nøye med ugrasreguleringa. Han kan gjøre en god jobb med å tappe jorda for frøugras. Før det avtales hvilket skifte som skal benyttes til grønnsaker, skaffer han seg en oversikt over hva som har vært på skiftet tidligere. Slik unngår han de største problem med rotugras. Får han dårlige arealer med mye rotugras, tenker han seg om før han leier der igjen. Maskinstasjonen i nærheten ordner pløying og annen jordarbeiding. Spesialmaskinene til grønnsaksproduksjonen har han selv. Vekstskifte mot skadedyr Stankelbeinlarver kan gjøre store skader enkelte år ved at de opptrer som bøddellarver og ganger av plantene i overgangen mellom rot og topp. Det er lite annen grønnsaksdyrking i området. Man unngår derfor lett skadedyrproblematikk ved å flytte åkrene langt vekk fra fjorårets åker med samme kultur. Aktiv ugraskontroll Fordi han dyrker gulrot både til konsum og fabrikk, brukes det mange sorter. Bedene kjøres opp i april, og brennes for nyspirt ugras 1-2 ganger før såing (= falskt såbed). Etter såing av gulrot brennes det rett før spiring. En manuell luking for å ta ugras i planterekka er som regel tilstrekkelig. Til dette brukes ei lukevogn (bak på traktor). Mellom radene ble det brukt en radrenser med rullestjerner. Fingerhjul benyttes ca 1 gang pr uke i både salat, kål og selleri hos Lars Skytte. På Billesund ble de også brukt i purre. Laurs Nielsen brenner bedene for nyspirt ugras 1-2 ganger før såing i tillegg til en gang rett før spiring. Denne flammeren er fra Billesund. Nr. 3 Alle gårdene vi besøkte 33

5 Fakta lagring i jorda Felles for begge gulrotdyrkerne var at de lagra mye av gulrota ute. Hvert bed (2 m brede) ble dekt med svart plast, og et ca 40 cm tjukt lag med halm. Plasten må ikke gå ned i hjulspora, vannet må jo et sted renne. Det tas opp ca 1 gang pr uke. Toppløfter er da selvfølgelig ikke aktuell å bruke fordi bladverket visner, men en belteopptager. De er fornøyd med metoden, men poengterer selv at det kan i enkelte uker by på store strukturskader på jorda. Omsettinga av varen går raskt etter opptak. Jeg minner om at metoden er prøvd i Norge også, uten spesielt godt hell! Fakta.men hva gjør du med.??? Etter å ha jobba med økogrønnsaker i Vestfold i over 10 år, vet jeg at det er mange som kan dyrke, og oppnå gode avlinger. Det siste året har også flere konvensjonelle produsenter fattet interesse for økologisk grønnsaksproduksjon. Rådgiverne til disse produsentene, ringlederne i de tidligere konvensjonelle grønnsaksringene har også begynt å vise stor interesse. Veldig bra! Vi arrangerer en del fagmøter, og det er veldig artig at det kommer andre folk utenfor menigheten. Det er litt artig å sette seg selv på sidelinja og høre - bare høre - på spørsmålene som stilles på disse møtene: Hvordan er det mulig at det i det hele tatt blir avlinger når man ikke kan gjødsel med 22 kg lettløselig N, og bruke x-antall gram av et plantevernmiddel. Finnes det alternative sprøytemidler? Hva gjør du med det hva gjør du med det? HÆ- er det ikke noe problem? Her er noen råd fra en avtroppende rådgiver i økogrønnsaker: Detaljkunnskap er viktig, men husk at detaljkunnskapen må settes inn i et system. Når vi snakker om vekstskifter er det ikke nødvendigvis tenkt at man skal ha faste vekstskifter. Planlegg det du skal ha på et skifte året før, slik at du får kontroll på ugras, og at du kan beskytte best mulig mot skadedyr. Gjør noe med det du kan gjøre noe med (optimal jordarbeiding for å redusere ugras, skape et godt såbed osv). Det er mange ting du ikke får gjort noe med (div soppsjukdommer når de har etablert seg). Skaff masse detaljkunnskap og sett det i system. Kan kulturen beskyttes mot et insekt ved å bruke duk? Er insektet god eller dårlig flyger kan du flytte åkeren lengre unna, og dermed redusere problemet? Har du ikke mulighet til dette, må duk selvfølgelig benyttes. Noen år kan det gå dårlig, men som oftest går det faktisk bedre enn man fryktet. Takk for meg! Besøksadresse: Postadresse: Skolmar 10, 3232 Sandefjord Postboks 1277, 3205 Sandefjord Telefon: Mobil: e-post: web: NÅ: kun ,- Det enkle valg for sporstyring: LH CenterLine 220 Sporstyrer som gir deg riktig avstand mellom kjøresporene for både parallelle og kurvede spor. Denne brukes i stedet for skum-markør ved kjøring med sprøyte eller spreder. Utmerket til bruk ved bløtgjødselspredning. Valgfri arbeidsbredde. Enkel betjening. 5 Hz lisensfri DGPS mottaker. Pris: ,- eksl. mva og frakt Vi forhandler produkter innen regulering, dosering av gjødsel, sprøyteutstyr og GPS fra TeeJet, Kyndestoft Maskinfabrik og satconsystem Bestill i dag pr. e-post : - eller kontakt oss på telefon Agronom søker jobb(variasjon) Etter flere år med kontorarbeid innenfor økologisk landbruk, ønsker jeg nå å jobbe på en gård. Melkeproduksjon i Sør-Norge er å foretrekke, men jeg er også åpen for andre typer produksjoner. Ta kontakt med meg på tlf JORDANALYSER+GJØDSELPLAN = SIKKER DRIFT+GOD ØKONOMI 34 Nr. 3

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen.

omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen. omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen. 20 Nr. 4 I regi av prosjektet Økogrønt 2010, arrangerte Fabio Forsøksring studietur til

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

TEMA Nr. 13 - Mai 2014

TEMA Nr. 13 - Mai 2014 TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk

Detaljer

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

TEMA Nr 4 februar 2015

TEMA Nr 4 februar 2015 TEMA Nr 4 februar 2015 Økologisk gulrotproduksjon agronomi og økonomi Kirsty McKinnon, Matthias Koesling, Martha Ebbesvik, Bioforsk, Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Viken Økologisk gulrot er etterspurt

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 3 I Nr. 10 I 2008 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 2 - Grønnsaker og potet Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016

Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016 Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplanen er et levende dokument som revideres årlig. Den kan ses på som et supplement til vedtektene, som samler og utdyper enkelte temaer etter

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

Detaljer

Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA

Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Evaluering sesongen 2014 Medalhus Andelslandbruk SA Medalhus Andelslandbruk 08.02.2015 Innhold 1 Evaluering av sesongen 2014... 2 1.1 Rammer for undersøkelsen... 2 2 Resultat... 2 2.1 Hvordan har du fått

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Økologisk grønnsakdyrking. Studietur til Tyskland 25. 27. august 2009

Økologisk grønnsakdyrking. Studietur til Tyskland 25. 27. august 2009 Økologisk grønnsakdyrking Studietur til Tyskland 25. 27. august 2009 Arrangør Norsk landbruksrådgiving Østafjells Prosjekt Økogrønt 2010 Norsk landbruksrådgivning Østafjells arrangerte fagturen som gikk

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Utfordringer i eplemarkedet

Utfordringer i eplemarkedet Utfordringer i eplemarkedet Nina Heiberg, Gartnerhallen Utfordringer i eplemarkedet Strategisk plan Gartnerhallen 2008 Importen tar stadig større andel av markedet (13% norsk) Importen øker også i norsk

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

GrowCamp. den perfekte kjøkkenhage. Grow your own

GrowCamp. den perfekte kjøkkenhage. Grow your own GrowCamp den perfekte kjøkkenhage Grow your own virkelyst kjøkkenhage ingen snegler grønt for uerfarne egne råvarer grønne godsaker krydder i tilværelsen hagetid naturens under lekende lett frodighet kvalitetstid

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010

Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010 Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010 Ja! Men hvordan? Omsettningskanal (men det er ikke tema på dette møtet men det skjer en del positivt nå!) Avlingsmengde

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig? Konklusjon Ja, både maltbygg og humle av god kvalitet kan dyrkes i Norge Pris? Maltbygg, kvalitetskrav Spiretreghet: ikke for høy men heller ikke for lav gro

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Tema: Ugraskontroll i grønnsaksvekster uten bruk av kjemiske hjelpemidler Deltakere: Tor H. Viken, Stjørdal & omegn, Ellen Olberg,

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

GrowCamp. den perfekte kjøkkenhage. Grow your own

GrowCamp. den perfekte kjøkkenhage. Grow your own GrowCamp den perfekte kjøkkenhage Grow your own virkelyst kjøkkenhage ingen snegler grønt for uerfarne egne råvarer grønne godsaker Grow your own! Flere og flere dyrker sine egne grønnsaker. Gleden ved

Detaljer

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva kan Bioforsk tilby innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Hva er Bioforsk? Et nasjonalt forskningsinstitutt Tilstede regionalt/lokalt Leverandør av kunnskapsbaserte løsninger for

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2015 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg av areal Såing

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima

21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima 21. Dyrking av korn til krossing av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Innledning Dyrking av korn til modning har aldri vært omfattende i Nord-Norge spesielt ikke i Troms og Finnmark. Et unntak er under krigsårene

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer