Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
|
|
- Ingebjørg Simensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
2 Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P kg K Bor krevende: g B/daa Ta vare på bor i gjødsla ved beskyttelse av gjødsel for nedbør Gulrot etter kløverrik eng gir høge nitratverdier i rota ph = 6-6,5 (ved høg ph bør man vatne ved 4-5 blad stadiet pga skurv
3 Effekt av ulike forgrøder: Oversikt over gode (++), middels (+/-) eller dårlige (--)forgrøder for gulrot ++ Kornarter Få felles sjukdommer ++ Grønnfôr Korn/raigrasblandinger er fordelaktig +- Potet Etterlater løs jord (?) og lite ugras, men storknolla råtesopp + Kløvereng Kan bli for mye N. Storknolla råtesopp i kløver - Eldre eng Torvklump, ugras, kjølmark - Kålvekster Storknolla råtesopp, algesopper, lite mykorrhiza - Erter,bønner Storknolla råtesopp - Løkvekster Ugras, algesopp -- Persille, selleri Gulrotflue, mange felles sjukdommer (etter Svein Solberg 2003)
4 Ulike grønnsaksveksters verdi som forgrøde (etter Hydro 1998) Høg forgrødseverdi Middels forgrødeverdi Låg forgrødeverdi Purre Rosenkål Gulrot Selleri Løk Kålrot Ert Bønne Reddik Salat Potet Persille Hodekål Tidligkål Rødbete Kina- og blomkål Vekstskifteforsøk (øko) på NLH på 90-tallet, viste også dårligst forkultureffekt av gulrot. Spes. lite meitemark etter gulrot
5 Klasseinndeling av jord etter moldinnhold og %korrigering av normal N- gjødsling (etter Hydro 1998) Klasse 1 Moldinnhold %-vis korrigering av kg N/daa 1 < , ,5-12, ,5-20, ,5-40, , * > ** > *Godt omdanna ** lite omdanna sphagnum
6 Såmengde. Stor forskjell i hvordan ulikesorter reagerer (se frø katalog) Tidlige sorter færre frø pr løpemeter Økt såmengde økologiske pga stor planteutgang med ugrasreguleringa? F.eks. sein brenning, jord på små planter Enkeltrad, på seng, drill, flattland (som det øvrige) Blir mindre ugras å luke mellom plantene, enn om du sår i trippelrad som gjøres konvensjonelt Kan bli noe krokete røtter, men
7 Spiring Gulrota spirer seint, dette kan vi utnytte oss av i ugraskampen 10 C døgn 15 C ca 10 døgn Duk øker temperaturen, og gir jamnere spiring Stram duk, eller såing i grop reduserer skade av duk pga vindslit i duken
8 Sjukdommer: Gropflekk Avlange flekker på tvers av rota sin lengderetninga. Innfallsport for andre arter, pythium viola Dårlig jordstuktur, sterk gjødsling trangt veksteskifte
9 Klosopp. Svart råte, langt inn i rota. Angrep mest vanlig i rotspiss, rotøye, bladfeste Symptom på bladverk, men vasnkelig å skille fra andre sjukdommer Overlever lenge som hvilesporer i jorda (minst 5 år) Smittes ikke fra rot til rot på lager Typisk sårparasitt Optimal temp 18 C, men vokser helt ned til -3 C = lager Vekstskifte med kløver, gras reduserer soppen mest, bygg mindre, og løk gir ingen reduksjon
10 Storknolla råtesopp Bomullsaktig mycel, etter hvert svarte hvilesporer Angriper mange arter, lite på gras og korn Hvilesporene overlever lenge i jorda (min 4 år) Hvileknollene spirer direkte eller via fruktlegemer Sporene fra frultlegemnet sprer seg over store avstander Spres fra rot tilrot på lager Liten vekst ved 0 C, men godt ved 3 C Gulrotkvitflekk Flekker overtrukket med gul/kvitt mycel Vokser til -3 C Hvilesporer overlever lenge i jord
11 Skadedyr i gulrot Gulrotsuger Gulrotflue Håra engtege Nematoder: Rotsårnematode (sår i rotas lengderetning) Rotgallnematode (greina røtter) Disse overlever på mange plantearter, vanskelig å bekjempe
12 Sårheling Ikke la noen kasser stå ute for lenge, utttørking gir gode forhold for gråskimmel Rett forlagring kan hindre infeksjon av klosopp: 5 C 2-3 uker 10 C 1 uke PCR (Polymerase Chain Reaction) Kan analysere for gulrotkvitflekk, klosopp og 5 pythiumarter som forårsaker gropflekk. Jordprøver om våren kan bestemmer gropflekk (ca 80%) Prøver av jord som henger på rota, ca 1 mnd før høsting klosopp (ca 80%) gulrotkvitflekk (20%) (%) angir % sammenheng mellom funn i jord, og skade på lager senvinteres (ca kr 2000).
13 Selleri Krever god jord for å gi gode avlinger. Selv om rote ser solid ut, går den ikke djupere enn 50 cm. Rota vekser ca 2-5 med mer pr dag Oppal: Små frø, krever lys for å spire. Stabling av kasser anbefales ikke! For høg temperatur under spiringa kan forsinke den ytterligere C dagtemp og C nattetemp kan være passe. Gir spiring i løpet av dager. Temp under 6-10 C kan gi stokkrfenning. Gjentagende fukting og tørking av frø fører til at spriehemmende stoffer dannes. Oppalstid minst 6 uker.
14 Planting: Ikke plant pluggen djupere enn slik den sto i oppalet. Tørke rett etter planting gir lett vekststans. Krever god jorstruktur ph over 6 utstatt for surjordskader. Knollselleri: Anbefalt radavstand: cm Anbefalt planteavstand: 40 cm, cm for bladfattige sorter. Stangselleri: Anbefalt radavstand: cm Anbefalt planteavstand: 25 cm, cm for bladfattige sorter.
15 Vatning Krever mye vatn i forbindelse med etablering, på ettersommer og høst. Gjødsling Knoll selleri: normal gjødsling: kg N 5-7 kg P og kg K g bor. Stang selleri: normal gjødsling: 14 kg N 4 kg P og 16 kg K. + bor 2 tonn avling fjerner 5,8 kg N 1,4 kg P og 9,4 kg K Kan utnytte husdyrgjødsel bra. Har næringsopptak i lengre periode enn gulrota. Bor-mangel oppstår lettere ved tørke, samt ved for mye N.
16 Sjukdommer Selleri bladflekk smittes fra frø, eller jord. Sjukdommen overlever ett år i jorda. Dersom det ble observert smitte året i forveien, tenk forebyggende, ved å plassere avfall osv.. Smitten overlever i jorda i ett år. Små sortsforskjeller. Mindre klosopp og storknolla råtesopp, etter flere år med korn og eng.
17 Høsting og lagring Knoll skades ved temp lågere enn -4 C. Frost gir dårligere lagringsevne. Bruk hansker mm, spesielt om bladverket er fuktig, og det er solskinn. Blad og de grøvste røttene pusses av ute på jordet, eller før innlagring om toppløfter benyttes. Blir for mye storknolla råtesopp i plastfora kasser. Lagertemp: +0 C 99% RH Stangselleri lagres stående i kasser. Temp må ikke være lågere enn +2
Gropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerLagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,
Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerGrønnsaker klare til høsting før sommerferien?
Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerLagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken
P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerNyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet
Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerOptimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker
OPTIROT Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker - Gjødsling, sårheling og forlagring kålrot. Mette Goul Thomsen,NIBIO Optirot 16.01 2017
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerGenerelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerLøkvekster økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Løkvekster økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Økologisk løk i Hedmark Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Ugras før såing/planting Såing Ugras
DetaljerVekstnytt grønnsaker
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerFAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en
DetaljerPlantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
DetaljerFAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot
FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot Pia Heltoft Blæstad 29.11.2018 Bakgrunn lagring rotgrønnsaker Kort vekstsesong og lang lagringssesong
DetaljerBor. Foredragsserie om mikronæringsstoff Utarbeidet av grønnsaksrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving
Bor Foredragsserie om mikronæringsstoff Utarbeidet av grønnsaksrådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving Innlegg under kursuka 2013 Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Kilder: Mangelsjukdomar, Landbruksforlaget,
DetaljerRibes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk
Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
Detaljerv. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)
Redusert svinn, bedre kvalitet og utvidet lagringssesong for norsk kålrot og gulrot (Totenrot) v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerVurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
DetaljerPlantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerResultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
DetaljerNorsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr
Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerHvordan unngå svinn på lager?
Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske
DetaljerPlanteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning
DetaljerBeskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall
Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Agurk, friland 124 Middels til fullt utviklede blad
DetaljerOrientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerPlanteparasittære Nematoder
Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerRotpersille, Pastinakk & Runde Rødbeter
Rotpersille, Pastinakk & Runde Rødbeter Rotpersille/ Pastinakk og Rødbete Jord og jordarbeiding Såing Dyrkningsmetoder og planteavstand Gjødsling Sorter Plantevern : Ugras, Sopp, Skadedyr Vanning Høsting
DetaljerPraktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.
Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i
DetaljerFalsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerEffekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator
Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerTEMA Nr Mai 2014
TEMA Nr. 14 - Mai 2014 Tiltak mot skadegjørere i økologisk gulrotproduksjon Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Kari Bysveen, Økoringen Vest og Thomas Holz, NLR Østafjells E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no
DetaljerRisiko for smitte ved kompostering av løkavfall
Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016 Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte
DetaljerInfo fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015
Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerKan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010
Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010 Ja! Men hvordan? Omsettningskanal (men det er ikke tema på dette møtet men det skjer en del positivt nå!) Avlingsmengde
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerØkologisk dyrking av tomat
Økologisk dyrking av tomat Økologisk dyrking av tomat (Solanum lycopercium)foregår i Norge per i dag enten i bakken eller i sekker uten noen form for tilleggslys. I dag er arealet på økologisk tomat; både
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerLærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
DetaljerNIBIO POP. Etablering av våroljevekster
VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til
DetaljerKlimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/
Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan
DetaljerTørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010
Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010 Tor Anton Guren Norsk Landbruksrådgiving SørØst 1 Nors Landbruksrådgiving SørØst Biologi Sporangier Zoosporer Hvilesporer 2 Klimakrav for tørråtesoppen Sporedanning:
DetaljerGulrot. Biologi. Jord. Gjødsling
Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av
DetaljerBiologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P
Biologi og tiltak mot: Tege Jordloppe Kålflue - Kålmøll P Lars-Arne Høgetveit, biologi v/eva C. Gihle (NLR Innlandet) og biologi v/hilde Olsen (NLR Øst) Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Håret
DetaljerNedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerOptimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells
Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerJordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano
Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerSjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker
Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker Liv Fagertun, Trond Hofsvang, Richard Meadow og Gudmund Taksdal, Planteforsk E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Publikasjonen er en revidert
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerGulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Gulrøtter Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Drill eller flat bed? Ugras før såing Såing Ugras etter såing Gulrotflue
DetaljerTEMA Nr 4 februar 2015
TEMA Nr 4 februar 2015 Økologisk gulrotproduksjon agronomi og økonomi Kirsty McKinnon, Matthias Koesling, Martha Ebbesvik, Bioforsk, Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Viken Økologisk gulrot er etterspurt
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerBorghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017
Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerSoppbekjempelse i olje- og proteinvekster
188 Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster Unni Abrahamsen 1 og Guro Brodal 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning - som ulike olje- og proteinvekster
DetaljerDyrkningveiledning krydder i veksthus
Dyrkningveiledning krydder i veksthus Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 mål med økologisk krydderproduksjon i Norge. Produksjon
DetaljerJo det er mulig å produsere grønnsaker!
11-13. august arrangerte Fabio forsøksring studietur til Danmark med tema grønnsaker. Her følger en beskrivelse av produksjonen på gardene vi besøkte. I neste nr kommer det flere artikler fra turen. Kari
Detaljer4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
Detaljer