Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad"

Transkript

1 Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

2 Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras Ingen enkle oppskrifter - mange hensyn å ta Aldri enkel oppskrift på hvordan takle ett og ett ugras Landbruk er mer avansert enn som så: Hele tiden et valg mellom positiv og negativ effekt av tiltaket på kulturplantene Tidspunkt mht til ugraset si utvikling, kulturplantas sin utvikling, tap av næring fra jorda etc.

3 Hvorfor jordarbeiding? Legge grunnlag for god plantevekst! Jamnt såbed gir, gir jamn oppspiring, og dermed mer effektiv ugrastiltak både kjemisk og mekanisk Skjære og rive av røtter/utløpere på ugras Hele jordlaget skal skjæres over Begrave planterester øke moldinnholdet Påskynde nedbryting av plantemateriale som gir fra seg næring, samt tilintetgjøre enkelte sjukdommer (men n oen overlever lenge) Molde ned husdyrgjødsel eller annen organisk næring (slam, kjøttbeinmjøl ) Øke mineraliseringa all jordarbeiding gir mer luft til jorda og nedbryting av organisk materiale øker (Kilde: Kjell Mangerud)

4 Hvor mye jordarbeiding skal vi gjøre: egentlig minst mulig, men det vi gjør må være riktig utført! må utføres når jorda er lagelig dvs når jorda smulder (ta med en spade, grav flere steder, og klem på jorda. Pipler det ut vatn på sand og silt, bør man vente, eller på leirjord, dersom det blir en enda hardere klump, bør man vente. Smulder klumpen kan jordarbeiding starte. pløying øker omdanningshastigheten på moldinnholdet, og det blir N-tap (spesielt om det gjøres om høsten) Kjøring når jorda er for våt gir jordpakking (som gir dårlig vekst etc) Jo mer man kjører jo mer såledanning og/eller knusing av aggregater

5 Jord: Kjemi biologi fysikk For en gardbruker er jorda det viktigste produksjonsapparatet han/hun har! Forventes det avling, må jorda behandles deretter Hedm FR 1.des.08

6 Jordarbeiding er et tiltak i ugraskampen, men også forebyggende God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Utsulting Konkurranse Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv)

7 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa overflata

8 Fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder alle rotugras! Hopp av traktor, grav litt, undersøk om harva har gjort jobben sin, og still eventuelt på nytt Her er det ikke full gjennomskjæring. Mange planter fortsetter veksten uforstyrret

9 Rett innstilt redskap Litt overraskende er det mange som kjøper nytt og dyrt utstyr, ikke lærer man seg å stille inn maskinene riktig. Redusert utnyttelse av redskapet = lite igjen for investeringen Ujamn slitasje Stort drivstofforbruk God økonomi å hoppe av traktoren! Gå bak, og sjekk om maskina går riktig! Maskinkunnskap lære dere i andre emner LTA

10 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Harv rundt jordet til slutt. Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder også flere arbeidsoperasjoner Men ikke lag mer vendeteig enn nødvendig!

11 Utstyr for halvbrakk/stubbarbeiding

12 Skålharv Smuldrer og blander jorda godt Påskynder omdanning av halm og annet organisk materiale Kan bli en pakkesåle, men som oftest skal man pløye etterpå. Fin for å kutte kveke- og dyllerøtter for å sulte ut dem (=bekjempe dem)

13 Mye tungt utstyr! To kjøringer med denne, bruker mindre energi enn èn kjøring med denne, eller øvrig utstyr som omtales senere Kvernland djupkultivator/stivtindharv Lämken

14 Mye tungt utstyr! En av de letteste nye maskinene Kvick-Up er heller ikke av de tyngste Toten - jordarb og vekstskifte

15 Spademaskin Kan brukes til å løsne jorda Snur ikke men spar mer skånsomt for jordlivet Går saktere enn en fres Ikke så positiv mht å begrave ugrasrøtter/utløpere som plogen Se

16 To typer fra Lämken Med skåler Gode maskiner, men krever en alvorlig stor traktor! Med kraftige gåseføtter

17 Mega-dan, Eik Maskin, m/skåler Amazone Catro (mest aktuell i forbindelse med redusert jordarbeiding)

18 Kvick-Up Dansk oppfinnelse Kraftige gåsefotskjær foran, en roterende valse bak - som kaster opp jorda. Kveka skal bli liggende på toppen for å tørke ut Uttørkinga fungerer bare i lange perioder med tørke. Forhandler:Myrhre maskinforretning i Vestfold Finnes lignende typer fra andre firma Gåseføtter som på lämken foran like god effekt som de andre på å kutte og rive opp Tekst boks s 85 i Plantevern og.. Redskapet kan dra opp 75% av jordstenglene Tørkeeffekt på kveka: 4 dager m varmt vær vår sommer 2 uker tørt vær i august vanskelig i sept umulig i okt

19 Skumpløying Ecomat grunn pløying, erstatter ikke en vanlig plog Har gitt gode resultat i ugras utsultingsstrategi i Danmark skrællpløjning gjentagende harvinger avslutte med djup pløying (men det er litt vel teoretisk å ha tilgang på alle redskapene)

20 Det finnes mange flere typer harver som egner seg til stubbharving Mange benyttes i forbindlese med redusert jordarbeiding Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på jordlivet, men man må svelge en kamel av og til

21 Rotorharv og jordfres Kan lage fint såbed ved riktig fuktighet, kjørehastighet og turtall Kan lett ødelegge strukturen ved at jordaggregatene slås i stykker, ved store regnskyll kan det slammes til og bli skorpe fresesåle River opp og kutter ugrasrøtter/utløpere bra, men dette forutsetter avsluttende pløying Bruk av bedfres i grønnskasdyking gir gode forhold for radrensing Skadelig for meitemark og anna jordliv, men år om annet må man svelge en kamel eller to. Bedfres

22 Plog og pløying Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av de fleste rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) God pløying er en forutsetning for at alle andre redskap skal gjøre god jobb! Fortsatt ikke helt perfekt, men snart.. Fy å fy!

23 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Skiveristlen må stå likt på alle kroppene Skjev plog? Veltefjølstrever? Ulikt stilt skummeutstyr Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

24 Ufullstendig gjennomskjæring og/eller Ujamnt såbed Ufullstendig gjennomskjæring i jamt djup - røttene /utløperne kuttes ikke av i hele jordlaget Slodd og harv greier ikke å jamne ut dette og alle senere arb.operasjoner blir unøyaktige (såing, radrensing, grasharving etc.) Kjell Mangerud

25 Slodd Kan korrigere feilpløying noe, men ikke helt! Foto av student NN

26 Plogen skal skjære eller rive over røtter Skiveristelen skjærer også av kvekeutløpere, om de ikke er for slitt Blir skiveristlen for liten klipper den for dårlig Kjell Mangerud

27 Forplog, ikke skumfjøl

28 Forplog ikke skumfjøl Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord

29 For lite og for mye skumming er feil Ingen - for lite skumming For mye skumming Glipper i pløgsla, Lys slipper til

30 Ikke bare bare. Den første stubbharvinga er lett sørg for full gjennomskjæring ikke like lett å kjøre 2.harvinga fordi det er så løst. Pass på at du kjører helt inntil, eventuelt at du får en liten overlapping, Må ha full gjennomskjæring nå også! Pløying etter en stubbharving er enda vanskeligere, derfor må man pløye djupt etter en slik stubbharving. men det har jo heldigvis best effekt på ugraset også!

31 Litt om pløying.. Ugrasstripe / Apelsvoll: Tørrstoffmengde ugras etter pløyedyp og pløyemåte Totalt Ugrasvekt (g tørrstoff per m -2 ) Kveke Pløyedyp Pløyemåte Åkertistel Åkerdylle Løvetann Hestehov Åkersvinerot Grunn På land I fåra Dyp På land I fåra Reduksjon dyp vs. grunn pløying: 67 % 91 % 10 % 71 % Åkertistel: Pløyemåte p= Samspillet pløyedyp og pløyemåte p=0.041 Kveke: Samspillet pløyedyp og pløyemåte p=0.044 (Brandsæter et al. 2005)

32 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter

33 Kveke (Elymus repens)

34 Vegetativ formering av ugras

35 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.

36 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren (ca 5 C). Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). Pugg figur s.84 i boka Plantevern og Plantehelse i økologisk landbruk, av Brandsæter 2006)

37 Kveke forts. Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel), 12 cm kanskje Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere Misforstå meg rett radkulturere er bedre enn korn, men ikke som eneste tiltak

38 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson 1967 Oppgitt som forholdstall Dette er er særdeles viktig tabell. Den viser at dersom du kutter om kveka i småbiter, uten å pløye dem ned, får du bare mer kveke. Stubbharving med flere kjøringer for å kutte opp mer, må altså avsluttes med en djup pløying

39 Åkertistel cirsium arvense

40 Litt biologi (les åtgjerder mot åkertistel i ekologisk produktion) Spiredyktige frø allerede 10 dager etter blomstring Frøene flyr noen titallsmeter (lite sammenlignet med hestehov og åkerdylle som kan spres over 100 m vinden) Frøene lever ca ett år i jorda frøbanken økes ikke Spiring stimuleres av lys 40-60% reduksjon i dagslys hemmes tilveksten derfor er konkurranse med kraftige planter så positivt Ei plante spirt fra frø kan spre seg ca en meter første året Vel etablert flere meter pr år Stim av milde vintre Minst næring (energi) i rota 3-7 uker før blomstring Kuttes planta ved blomstring oppnås ingen utsultingseffekt, men man hindrer frøsetting

41 Tistel forts. Tistel forsøk Bioforsk/Høgskolen i Hedmark Konkurranse fra grønngjødslingsvekst var den enkeltfaktoren som reduserte fremkomst og vekst av tistel mest. Kombinert behandling med dyp nedgraving (15 cm) og korte rotbiter (5 cm), og dekkekultur, reduserte både antall nye skudd og rotbiomasse av åkertistel med 95%, sammenligna med grunn nedgraving (5cm), lange røtter (10cm) og ingen dekkekultur Forsøkene er enda ikke avsluttet, men resultatene viser at kombinasjon vårbrakking og konkurranse fra grønngj.vekstene er en aktuell bekjemp.metode for rotugras.

42 Tistel forts Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Kutting når alle plantene har nådd kompensasjonspunktet er derfor umulig. Regelen er derfor, slå ei slik eng minst 3 ganger i løpet av en sesong, helst 4-5 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Begynn i tide før tistel har spredd seg over hele åkeren! Da tar det ikke så lang tid. Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling i 1-2 år!

43 Åkerdylle (Sonchus arvensis)

44 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mulig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette (om våren). Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. ca 17 cm Gjenta stubbharvinga 2-3 ganger, slik som for kveke.

45 åkerdylle forts. Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga.

46 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmessig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2

47 Rykende ferske resultat jordarbeiding og rotugras (les Pløyetidspunkt og dybde - betydning for kontroll av flerårig ugras! Effekt av pløyedjup på utviklingen av åkerdylle og kveke og åkertistel. Rel tall (basert på g ts pr m 2 ) (Brandsæter, 2009) Lokalitet og Ugrasart Apelsvoll Pløyedjup 15 cm 25 cm Åkerdylle 100 a 52 b Kvithamar Kveke 100 a 52 b Åkertistel 100 a 8 b forskjellig bokstav betyr signifikant forskjell

48 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv (8-10 cm djupt) + pløying 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120

49 Vekstskifteeffekt på ugras Ugraseffekten av vekstskifte: langtidseffekten av hvordan ugraset blir påvirket av kulturplantene som dyrkes, inkludert effekten av jordarbeiding Effekten av kulturveksten Kulturens etableringstidspunkt, dvs så/plantetidspunkt Kulturvekstens konkurransestyrke Tiltak som gjøres i kulturen (radrensing i grønnsaker, slått/pussing i eng og grønngj.vekst osv) Effekten av jordarbeiding som gjøres mellom kulturene i et omløp.

50 Forekomst av dyllearter og åkertistel i ulike kulturer/vokseplass som % av undersøkte eiendommer (etter Fykse 1974) Grønnsaker Flerårigearter Ettårige arter Kultur eller vokseplass Korn Radkulturer Gras/eng Vårkorn Høstkorn Potet og rotvekster 1.Års eng Eldre kunst - eng Kultur -beite Åkerdylle Åkertistel Haredylle Stivdylle Natur -eng Plantevernboka 1 s 133

51 Ugrasflora i vekstskiftet Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kommer etter ca år med økodrift, fram til et forholdsvis fast vekstskifte Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste kultur etter dette. Et godt planlagt og gjennomført vekstskifte, kan være et viktig tiltak i ugrasreguleringa på en gard.

52 Dette krever oppfølging med jordarbeiding, slått av eng/grønngjødsling, radrensing osv til rett tid. Dette krever planlegging Vekstskifte som ugrasreguleringstiltak, konkurranse mellom ugras og kulturplanter, og direkte tiltak for ugrasregulering henger nøye sammen

53 Optimalisere vekstskiftet i forhold til ugrasfloraen Viktige valg: Arter og sorter Velg arter og sorter med rask etablering, og best mulig dekke-evne (ikke slipper lys ned på bakken) Type og tidspunkt for jordarbeiding, og mekanisk/termisk ugrasregulering All jordarbeiding må utføres når jorda er lagelig Formål med all jordarbeiding er å skape gode vekstforhold for kulturplanta, og redusere skadeomfanget av ugras.

54 Vekstskifte og næringstilgang Kløverrik eng har positiv N effekt, og positiv ugraseffekt Dersom enga ikke ble gjødsla, kan det lett ha negativ effekt mht K Jordarbeiding om høsten store tap av verdifull jord og næring prøv i det lengste utsett jordarbeiding til våren Tap av viktige nytteorganismer meitemark og mycorrhiza ved jordarbeiding om høsten Bruk fangvekster så ofte som mulig like viktig å ta vare på det som er enn å tilføre noe nytt

55 Underkultur Det er mange positive egenskaper med å benytte underkultur: Hemmer ugras, ved at det gir konkurranse Virker som en fangvekst, og tar således vare på næringa Underkultur kan imidlertid også bli konkurranse med hovedkultur For eksempel kvitkløver sådd mellom kål Gjenlegg/underkultur i en byggåker som ellers har dårlige forutsetninger kan lett vokse igjennom

56 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kornet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete (øko), bør man bare bruke kvitkløver som underkultur Kan muligens også redusere oppveksten av kveke utover høsten Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd) Forts.

57 Valg av arter og tid for nedmolding: Leirholdig jord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.

58 Fra fangvekstfelt Blæstad/Hedmark FR Gulsennep Pionerblanding Raigras

59 Høstraps Rug/lodnevikke Honningurt

60 Rug og lodnevikke Rug og lodnevikke (12 + 4) sådd ca 1 sept i Sande i Vestfold. Såg dårlig ut ved inngangen til vinteren, men kom seg bra på våren Fangveksteffekt har det vel ikke vært, men man har kanskje fått byggd opp litt N om våren?

61 Samme felt, sådd i Brunlanes i Vestfold, sådd 3 juli

62 Jordstruktur Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Jorda er et reservoar av næring, nytteorganismer, skadeorganismer og UGRAS Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. Hedm FR 1.des.08

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.

God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Mekanisk ugrasregulering i korn

Mekanisk ugrasregulering i korn Mekanisk ugrasregulering i korn Metoder, redskaper innstilling og bruk (frøugras!) Kari Bysveen, Blæstad/SJH Forutsettinger forebyggende ugrasregulering: Desto betre kornet veks, jo mindre ugrasregulering

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer?

Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Steinrik-jord: hvilket radrenserutstyr passer? Forsøk på noen gode råd. Kari Bysveen, Blæstad Steinrik jord ikke bare bare! Det finnes i dag veldig mye bra redrenserutstyr på markedet, men ikke alt passer

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Veien til bedre pløying

Veien til bedre pløying OPPDRAGSRAPPORT NR 4-2009 Veien til bedre pløying en veiledning av Kjell Mangerud Trykk: Flisa Trykkeri A/S Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven

Detaljer

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet

Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag, Blæstad, 2) Planteforsk Plantevernet K. Mangerud et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 375 Ugrasharving i korn Kjell Mangerud 1), Lars Olav Brandsæter 2), Kjell Wærnhus 2) / kjmang@frisurf.no 1) Høgskolen i Hedmark avd. for landbruks- og naturfag,

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

TEMA Nr. 13 - Mai 2014

TEMA Nr. 13 - Mai 2014 TEMA Nr. 13 - Mai 2014 Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk og Kari Bysveen, Økoringen Vest E-post: grete.lene.serikstad@bioforsk.no Økologisk landbruk

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen

Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og Arne Hermansen www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 3 I Nr. 10 I 2008 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 2 - Grønnsaker og potet Redaksjon: Richard Meadow, Lars Olav Brandsæter, Svein Magne Birknes og

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet. Kari Bysveen, Blæstad Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker og potet Kari Bysveen, Blæstad Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger! Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Jo det er mulig å produsere grønnsaker!

Jo det er mulig å produsere grønnsaker! 11-13. august arrangerte Fabio forsøksring studietur til Danmark med tema grønnsaker. Her følger en beskrivelse av produksjonen på gardene vi besøkte. I neste nr kommer det flere artikler fra turen. Kari

Detaljer

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

Tevling i Teigplog. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. 1 NBU

Tevling i Teigplog. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. 1 NBU Tevling i Teigplog Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. 1 NBU Innhold Målsetningen med pløyinga 3 Utstyret må være i orden 4 Utstyr på tevlingsplogen 5 Tevlingstraktoren og utstyret på denne 5

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2015 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg av areal Såing

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving nummer 3 april 2013, årgang 22 Tema: Våronn

nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving nummer 3 april 2013, årgang 22 Tema: Våronn nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving nummer 3 april 2013, årgang 22 Tema: Våronn EXPRESS SX EFFEKTIVERE, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX gir klare fordeler SX granulatet innebærer at produktet

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Økologisk frøavl av rødkløver

Økologisk frøavl av rødkløver Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av rødkløver Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, frøavl av øko-rødkløver Gjenleggsåret Tidspunkt Valg

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer