Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Transkript

1 Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

2 Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras Ingen enkle oppskrifter - mange hensyn å ta Aldri enkel oppskrift på hvordan takle ett og ett ugras Landbruk er mer avansert enn som så: Hele tiden et valg mellom positiv og negativ effekt av tiltaket på kulturplantene Tidspunkt mht til ugraset si utvikling, kulturplantas sin utvikling, tap av næring fra jorda etc.

3 Hvorfor jordarbeiding? Legge grunnlag for god plantevekst! Jamnt såbed gir, gir jamn oppspiring, og dermed mer effektiv ugrastiltak både kjemisk og mekanisk Skjære og rive av røtter/utløpere på ugras Hele jordlaget skal skjæres over Begrave planterester øke moldinnholdet Påskynde nedbryting av plantemateriale som gir fra seg næring, samt tilintetgjøre enkelte sjukdommer (men n oen overlever lenge) Molde ned husdyrgjødsel eller annen organisk næring (slam, kjøttbeinmjøl ) Øke mineraliseringa all jordarbeiding gir mer luft til jorda og nedbryting av organisk materiale øker (Kilde: Kjell Mangerud)

4 Hvor mye jordarbeiding skal vi gjøre: egentlig minst mulig, men det vi gjør må være riktig utført! må utføres når jorda er lagelig dvs når jorda smulder (ta med en spade, grav flere steder, og klem på jorda. Pipler det ut vatn på sand og silt, bør man vente, eller på leirjord, dersom det blir en enda hardere klump, bør man vente. Smulder klumpen kan jordarbeiding starte. pløying øker omdanningshastigheten på moldinnholdet, og det blir N-tap (spesielt om det gjøres om høsten) Kjøring når jorda er for våt gir jordpakking (som gir dårlig vekst etc) Jo mer man kjører jo mer såledanning og/eller knusing av aggregater

5 Jord: Kjemi biologi fysikk For en gardbruker er jorda det viktigste produksjonsapparatet han/hun har! Forventes det avling, må jorda behandles deretter Hedm FR 1.des.08

6 Jordarbeiding er et tiltak i ugraskampen, men også forebyggende God ugraskontroll betyr at man må finne ut hvilke metoder som passer best for de enkelte ugras, i den enkelte plantekultur, men også før og etter en bestemt kultur. Strategier i forhold til biologi: Utsulting Konkurranse Livsyklus Potensiale for utbredelse (frøproduksjon, røtter, osv)

7 Potensial for formering: Oversikt over rotdjup, spiredjup av frø og rotbiter, samt antall frø hos noen rotugras (Kilde: Korsmos ugrasplansjer) Ugras Hvor finnes røttene Spiredjup rotbiter Ant. frø/plante Spiredjup frø Kveke Øvre 10 cm 15 cm 50 pr aks Max 7 Åkerdylle Øvre cm 15 cm ,5-3,0 cm Åkertistel Horisontale røtter sjiktvis på cm. vertikale røtter 2-3 m djupt Biter på 5 cm kan spire fra 15 cm djup, lenre biter fra djupere lag pr korg 0-6 cm Optimalt 0,5-1,5 cm Høymole pålerot cm Burot Rotstokk Koloni av tistel utvider seg ca 2,5 m pr år Fri vekst av kveke 2 år: 1000 km jordstengler pr daa overflata

8 Fullstendig gjennomskjæring! Godt resultat av stubbharvinga, krever fullstendig gjennomskjæring av jorda Gjelder alle rotugras! Hopp av traktor, grav litt, undersøk om harva har gjort jobben sin, og still eventuelt på nytt Her er det ikke full gjennomskjæring. Mange planter fortsetter veksten uforstyrret

9 Rett innstilt redskap Litt overraskende er det mange som kjøper nytt og dyrt utstyr, ikke lærer man seg å stille inn maskinene riktig. Redusert utnyttelse av redskapet = lite igjen for investeringen Ujamn slitasje Stort drivstofforbruk God økonomi å hoppe av traktoren! Gå bak, og sjekk om maskina går riktig! Maskinkunnskap lære dere i andre emner LTA

10 Itte dra det utåver!. Mye ugras sprer seg fra kantene, ikke dra ugrasrøtter innover på jordet. Harv rundt jordet til slutt. Harv vendeteiger først og sist Selve åkeren harves uten at en harver inn på vendeteigen Gjelder også flere arbeidsoperasjoner Men ikke lag mer vendeteig enn nødvendig!

11 Utstyr for halvbrakk/stubbarbeiding

12 Skålharv Smuldrer og blander jorda godt Påskynder omdanning av halm og annet organisk materiale Kan bli en pakkesåle, men som oftest skal man pløye etterpå. Fin for å kutte kveke- og dyllerøtter for å sulte ut dem (=bekjempe dem)

13 Mye tungt utstyr! To kjøringer med denne, bruker mindre energi enn èn kjøring med denne, eller øvrig utstyr som omtales senere Kvernland djupkultivator/stivtindharv Lämken

14 Mye tungt utstyr! En av de letteste nye maskinene Kvick-Up er heller ikke av de tyngste Toten - jordarb og vekstskifte

15 Spademaskin Kan brukes til å løsne jorda Snur ikke men spar mer skånsomt for jordlivet Går saktere enn en fres Ikke så positiv mht å begrave ugrasrøtter/utløpere som plogen Se

16 To typer fra Lämken Med skåler Gode maskiner, men krever en alvorlig stor traktor! Med kraftige gåseføtter

17 Mega-dan, Eik Maskin, m/skåler Amazone Catro (mest aktuell i forbindelse med redusert jordarbeiding)

18 Kvick-Up Dansk oppfinnelse Kraftige gåsefotskjær foran, en roterende valse bak - som kaster opp jorda. Kveka skal bli liggende på toppen for å tørke ut Uttørkinga fungerer bare i lange perioder med tørke. Forhandler:Myrhre maskinforretning i Vestfold Finnes lignende typer fra andre firma Gåseføtter som på lämken foran like god effekt som de andre på å kutte og rive opp Tekst boks s 85 i Plantevern og.. Redskapet kan dra opp 75% av jordstenglene Tørkeeffekt på kveka: 4 dager m varmt vær vår sommer 2 uker tørt vær i august vanskelig i sept umulig i okt

19 Skumpløying Ecomat grunn pløying, erstatter ikke en vanlig plog Har gitt gode resultat i ugras utsultingsstrategi i Danmark skrællpløjning gjentagende harvinger avslutte med djup pløying (men det er litt vel teoretisk å ha tilgang på alle redskapene)

20 Det finnes mange flere typer harver som egner seg til stubbharving Mange benyttes i forbindlese med redusert jordarbeiding Det kan blir vanskelig å pløye etter slik stubbharving, spes om man harver for djupt. plogen må ha fast vegg for å få gode velter harv ca cm djupt, pløy cm. Hvis ikke må jorda ligge lenge for å få satt seg Djup pløying er i konflikt med å ta vare på jordlivet, men man må svelge en kamel av og til

21 Rotorharv og jordfres Kan lage fint såbed ved riktig fuktighet, kjørehastighet og turtall Kan lett ødelegge strukturen ved at jordaggregatene slås i stykker, ved store regnskyll kan det slammes til og bli skorpe fresesåle River opp og kutter ugrasrøtter/utløpere bra, men dette forutsetter avsluttende pløying Bruk av bedfres i grønnskasdyking gir gode forhold for radrensing Skadelig for meitemark og anna jordliv, men år om annet må man svelge en kamel eller to. Bedfres

22 Plog og pløying Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og konvensjonelt landbruk. Optimal effekt av stubbharving som tiltak for bekjempelse av de fleste rotugras, forutsetter avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20 cm) God pløying er en forutsetning for at alle andre redskap skal gjøre god jobb! Fortsatt ikke helt perfekt, men snart.. Fy å fy!

23 God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Skiveristlen må stå likt på alle kroppene Skjev plog? Veltefjølstrever? Ulikt stilt skummeutstyr Fig. Kjell Mangerud Blæstad.

24 Ufullstendig gjennomskjæring og/eller Ujamnt såbed Ufullstendig gjennomskjæring i jamt djup - røttene /utløperne kuttes ikke av i hele jordlaget Slodd og harv greier ikke å jamne ut dette og alle senere arb.operasjoner blir unøyaktige (såing, radrensing, grasharving etc.) Kjell Mangerud

25 Slodd Kan korrigere feilpløying noe, men ikke helt! Foto av student NN

26 Plogen skal skjære eller rive over røtter Skiveristelen skjærer også av kvekeutløpere, om de ikke er for slitt Blir skiveristlen for liten klipper den for dårlig Kjell Mangerud

27 Forplog, ikke skumfjøl

28 Forplog ikke skumfjøl Forplogen gir riktig skumming Skumfjøla skraper av feil del av velta. Ubrukelig på voll og stivere jord

29 For lite og for mye skumming er feil Ingen - for lite skumming For mye skumming Glipper i pløgsla, Lys slipper til

30 Ikke bare bare. Den første stubbharvinga er lett sørg for full gjennomskjæring ikke like lett å kjøre 2.harvinga fordi det er så løst. Pass på at du kjører helt inntil, eventuelt at du får en liten overlapping, Må ha full gjennomskjæring nå også! Pløying etter en stubbharving er enda vanskeligere, derfor må man pløye djupt etter en slik stubbharving. men det har jo heldigvis best effekt på ugraset også!

31 Litt om pløying.. Ugrasstripe / Apelsvoll: Tørrstoffmengde ugras etter pløyedyp og pløyemåte Totalt Ugrasvekt (g tørrstoff per m -2 ) Kveke Pløyedyp Pløyemåte Åkertistel Åkerdylle Løvetann Hestehov Åkersvinerot Grunn På land I fåra Dyp På land I fåra Reduksjon dyp vs. grunn pløying: 67 % 91 % 10 % 71 % Åkertistel: Pløyemåte p= Samspillet pløyedyp og pløyemåte p=0.041 Kveke: Samspillet pløyedyp og pløyemåte p=0.044 (Brandsæter et al. 2005)

32 Totalmengde ugras og byggavling etter pløyedyp og pløyemåte på Apelsvoll ( ugrasstripe ) Lars Olav Brandsæter

33 Kveke (Elymus repens)

34 Vegetativ formering av ugras

35 Tiltak må følges opp flere ganger! Ugraseffekt med jordarbeiding avhenger av bl.a oppkutting og nedmolding. Figuren viser skjematisk effekten av oppdeling av kveke. Svenske forsøk har vist att kvekerøtter delt i 33 cm lange biter og begravd 2,5 cm dypt gir flest nye blad og stengler.

36 Kveke (Elymus repens) For kveka er det utsulting strategien som fungerer best Kveka har ingen dormans, og vokser like bra om høsten som om våren (ca 5 C). Stubbarving kan derfor utføres før eller etter en kultur både vår og høst. Pga av fare for avrenning av jord og næring, anbefales stubbharving om våren. Har normalt blitt utført om høsten, da man kan ha litt bedre tid da. Oppdeling av utløpere ved harving, skålharv, kraftuttaksdrevne redskaper, eller annet (se bildene) Gjentakende harving på 2-3-bladstadiet tyner kveka best (litt før kompensasjonspunktet). Venter man med harving når kveka har 5-6 blad, tynes ikke kveka (vedlikehold). Pugg figur s.84 i boka Plantevern og Plantehelse i økologisk landbruk, av Brandsæter 2006)

37 Kveke forts. Kveka har utløperne hovedsakelig på 10 cm djup. Redskapet trenger ikke jobbe særlig djupere enn dette (spar diesel), 12 cm kanskje Stubbharvinga bør gjentas 2-3 ganger, rekker man ikke alt om høsten kan man fortsette om våren. Avslutt med djup pløying Kveka er et utprega lyselskende ugras, så konkurranse med raskvoksende kulturplanter er viktig Radkulturer har blitt sagt skal gi gode muligheter for bekjempelse av kveke, men: sjelden man radrenser så djupt som cm får ikke tatt kveke mellom plantene i planterekka Med skarpe skjær, forstyrrer man jo lysskuddene, selv om man kjører grunnere Misforstå meg rett radkulturere er bedre enn korn, men ikke som eneste tiltak

38 Spirende kvekeplanter fra ulikt djup Spiredjup Stengellengde i cm cm , Håkanson 1967 Oppgitt som forholdstall Dette er er særdeles viktig tabell. Den viser at dersom du kutter om kveka i småbiter, uten å pløye dem ned, får du bare mer kveke. Stubbharving med flere kjøringer for å kutte opp mer, må altså avsluttes med en djup pløying

39 Åkertistel cirsium arvense

40 Litt biologi (les åtgjerder mot åkertistel i ekologisk produktion) Spiredyktige frø allerede 10 dager etter blomstring Frøene flyr noen titallsmeter (lite sammenlignet med hestehov og åkerdylle som kan spres over 100 m vinden) Frøene lever ca ett år i jorda frøbanken økes ikke Spiring stimuleres av lys 40-60% reduksjon i dagslys hemmes tilveksten derfor er konkurranse med kraftige planter så positivt Ei plante spirt fra frø kan spre seg ca en meter første året Vel etablert flere meter pr år Stim av milde vintre Minst næring (energi) i rota 3-7 uker før blomstring Kuttes planta ved blomstring oppnås ingen utsultingseffekt, men man hindrer frøsetting

41 Tistel forts. Tistel forsøk Bioforsk/Høgskolen i Hedmark Konkurranse fra grønngjødslingsvekst var den enkeltfaktoren som reduserte fremkomst og vekst av tistel mest. Kombinert behandling med dyp nedgraving (15 cm) og korte rotbiter (5 cm), og dekkekultur, reduserte både antall nye skudd og rotbiomasse av åkertistel med 95%, sammenligna med grunn nedgraving (5cm), lange røtter (10cm) og ingen dekkekultur Forsøkene er enda ikke avsluttet, men resultatene viser at kombinasjon vårbrakking og konkurranse fra grønngj.vekstene er en aktuell bekjemp.metode for rotugras.

42 Tistel forts Dersom man har fått tistelroser i åkeren, bør man etter beste evne prøve å slå ned disse. Man kan f.eks benytte en grastrimmer ryddesag, eller en beitepusser. Tistelen kommer ofte fra åkerkantene, og sprer seg innover. Pussing av ytterkanten kan være lurt. Benytter man gjenlegg/underkultur gir man tistelen konkurranse når det vokser opp igjen. I en tistel koloni er det alle stadier av planta. Kutting når alle plantene har nådd kompensasjonspunktet er derfor umulig. Regelen er derfor, slå ei slik eng minst 3 ganger i løpet av en sesong, helst 4-5 (men du må da ha sådd arter som tåler hyppige slåtter i enga/grønngjødslinga) Begynn i tide før tistel har spredd seg over hele åkeren! Da tar det ikke så lang tid. Jamn innsats over tid, er sannsynligvis mer lønnsomt en svartbrakking og dermed ingen avling i 1-2 år!

43 Åkerdylle (Sonchus arvensis)

44 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Formerer seg både med frø og rotstengler Hindre frøsetting, kun få dager med blomstring kan gi spiredyktig frø Åkerdylla går i dvale om høsten, så stubbarbeiding om høsten sulter ikke ut dyllerøttene. Velger av likevel stubbharving om høsten, må man sørge for god oppkutting, og djup pløying (minst 20) slik at færrest mulig har nok næring til å komme opp. Kompensasjonspunktet for dylle er 5-7 blad, så man må utføre ny harving litt før dette (om våren). Dylla har røttene sine i de øvre cm, så redskapet må jobbe ørlite djupere enn det. ca 17 cm Gjenta stubbharvinga 2-3 ganger, slik som for kveke.

45 åkerdylle forts. Stubbarbeiding om våren fører til utsatt såing. Såing av korn for seint fører til sterkt reduserte avlinger. Grønngjødsling/grønnfôr kan være aktuelt. En tynn kornåker vil bare stimulere de som overlevde stubbharvinga.

46 Avslutt med djup pløying Korsmo anbefalte også å avslutte med djup pløying mht til tistel forsøk på NLH-Ås 6 år Ugras % i vårhvete på ompløyd voll (skjønnsmessig vurdering på 27 ruter) Pløyedjup Åkertistel Åkerdylle Ettårige ugras 12 cm 4,3 % 2,4 % 10,4 % 18 cm 2,3 1,7 13,6 24 cm 0,1 0,8 15,2

47 Rykende ferske resultat jordarbeiding og rotugras (les Pløyetidspunkt og dybde - betydning for kontroll av flerårig ugras! Effekt av pløyedjup på utviklingen av åkerdylle og kveke og åkertistel. Rel tall (basert på g ts pr m 2 ) (Brandsæter, 2009) Lokalitet og Ugrasart Apelsvoll Pløyedjup 15 cm 25 cm Åkerdylle 100 a 52 b Kvithamar Kveke 100 a 52 b Åkertistel 100 a 8 b forskjellig bokstav betyr signifikant forskjell

48 Sammenligning av tidsperioder for brakking og pløying høst og vår i ettårige forsøk på Ås. Pløyedjubde 25 cm. Relative verdier. Tall i parentes er ugrasbiomasse, g ts pr m 2 (Brandsæter, 2009) Kveke Åkerdylle Åkertistel Havre rel.avling Høst Bare pløying 100 (70) 100 (154) 100 (32) x Skålharv (8-10 cm djupt) m 1 mnd mellomrom + pløying 17 (12) 79 (121) 44 (14) 142 Vår Bare pløying 81 (57) 36 (56) 38 (12) x skålharv (8-10 cm djupt) + pløying 60 (42) 27 (42) 25 (8) 120

49 Vekstskifteeffekt på ugras Ugraseffekten av vekstskifte: langtidseffekten av hvordan ugraset blir påvirket av kulturplantene som dyrkes, inkludert effekten av jordarbeiding Effekten av kulturveksten Kulturens etableringstidspunkt, dvs så/plantetidspunkt Kulturvekstens konkurransestyrke Tiltak som gjøres i kulturen (radrensing i grønnsaker, slått/pussing i eng og grønngj.vekst osv) Effekten av jordarbeiding som gjøres mellom kulturene i et omløp.

50 Forekomst av dyllearter og åkertistel i ulike kulturer/vokseplass som % av undersøkte eiendommer (etter Fykse 1974) Grønnsaker Flerårigearter Ettårige arter Kultur eller vokseplass Korn Radkulturer Gras/eng Vårkorn Høstkorn Potet og rotvekster 1.Års eng Eldre kunst - eng Kultur -beite Åkerdylle Åkertistel Haredylle Stivdylle Natur -eng Plantevernboka 1 s 133

51 Ugrasflora i vekstskiftet Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kommer etter ca år med økodrift, fram til et forholdsvis fast vekstskifte Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste kultur etter dette. Et godt planlagt og gjennomført vekstskifte, kan være et viktig tiltak i ugrasreguleringa på en gard.

52 Dette krever oppfølging med jordarbeiding, slått av eng/grønngjødsling, radrensing osv til rett tid. Dette krever planlegging Vekstskifte som ugrasreguleringstiltak, konkurranse mellom ugras og kulturplanter, og direkte tiltak for ugrasregulering henger nøye sammen

53 Optimalisere vekstskiftet i forhold til ugrasfloraen Viktige valg: Arter og sorter Velg arter og sorter med rask etablering, og best mulig dekke-evne (ikke slipper lys ned på bakken) Type og tidspunkt for jordarbeiding, og mekanisk/termisk ugrasregulering All jordarbeiding må utføres når jorda er lagelig Formål med all jordarbeiding er å skape gode vekstforhold for kulturplanta, og redusere skadeomfanget av ugras.

54 Vekstskifte og næringstilgang Kløverrik eng har positiv N effekt, og positiv ugraseffekt Dersom enga ikke ble gjødsla, kan det lett ha negativ effekt mht K Jordarbeiding om høsten store tap av verdifull jord og næring prøv i det lengste utsett jordarbeiding til våren Tap av viktige nytteorganismer meitemark og mycorrhiza ved jordarbeiding om høsten Bruk fangvekster så ofte som mulig like viktig å ta vare på det som er enn å tilføre noe nytt

55 Underkultur Det er mange positive egenskaper med å benytte underkultur: Hemmer ugras, ved at det gir konkurranse Virker som en fangvekst, og tar således vare på næringa Underkultur kan imidlertid også bli konkurranse med hovedkultur For eksempel kvitkløver sådd mellom kål Gjenlegg/underkultur i en byggåker som ellers har dårlige forutsetninger kan lett vokse igjennom

56 Underkultur er mest brukt i korn. I enkelte fylker kan dette være berettiget fangveksttilskudd, men kan da inneholde max 15% kløver i såmengden I korn kan ca en kg/daa av en blanding av kvitkløver (15%) og 75%flerårig eller toårig raigras benyttes. I hvete og bygg, kan fangveksten sås ca en uke etter kornet, slik at underkulturen ikke konkurrer for mye med kornet. Kan sås samtidig i havre. I hvete (øko), bør man bare bruke kvitkløver som underkultur Kan muligens også redusere oppveksten av kveke utover høsten Gjenlegg (som skal bli eng neste år), er også en slags underkultur, men dette er ikke berettiget fangveksttilskudd) Forts.

57 Valg av arter og tid for nedmolding: Leirholdig jord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.

58 Fra fangvekstfelt Blæstad/Hedmark FR Gulsennep Pionerblanding Raigras

59 Høstraps Rug/lodnevikke Honningurt

60 Rug og lodnevikke Rug og lodnevikke (12 + 4) sådd ca 1 sept i Sande i Vestfold. Såg dårlig ut ved inngangen til vinteren, men kom seg bra på våren Fangveksteffekt har det vel ikke vært, men man har kanskje fått byggd opp litt N om våren?

61 Samme felt, sådd i Brunlanes i Vestfold, sådd 3 juli

62 Jordstruktur Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Jorda er et reservoar av næring, nytteorganismer, skadeorganismer og UGRAS Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem. Hedm FR 1.des.08