Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne
|
|
- David Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 63 Biologisk bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne Nina Svae Johansen, Anette Sundbye, Benedicte Milton / nina.johansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caliginosus på 2 julestjernesorter ved C og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus når temperaturen er over 18 C. Innledning Bomullsmellus (Bemisia tabaci Gennadius) har blitt introdusert på importert plantemateriale og spredt rundt til norske gartnerier gjentatte ganger siden 1987, og dette insektet er nå et av de viktigste skadedyrene på julestjerne her i landet (Johansen 1997, Johansen et al. 2004). Bomullsmellusa suger plantesaft fra bladene, noe som fører til gule blader og vekststagnasjon. Honningdogget de produserer griser til bladverket og gir grobunn for svertesopper. Bomullsmellus kan også overføre over 60 plantevirus, men ingen av disse er påvist i Norge. Bomullsmellus er resistent mot nesten alle de insektmidlene som er godkjent i Norge (Johansen 1997, 2000, Johansen & Nordhus 2001), og det har vist seg
2 64 N. S. Johansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) at det er svært vanskelig å få til en effektiv kjemisk bekjempelse. Biologisk bekjempelse brukes i julestjerne i flere land, men erfaringene er noe blandede (bl.a. Benuzzi et al. 1990, Stenseth 1993, de Courcy Williams & Wright 1999, Hoddle & VanDriesche 1999). I Norge er kommersielle preparater av snyltevepsene Eretmocerus eremicus n.sp. Zolnerowich og Encarsia formosa Gahan, rovtegen Macrolophus caliginosus Wagner og de insektparasittære soppene Paecilomyzes fumosoroses (Wize) Brown & Smith og Verticillium lecanii (Zimm.) Viegas godkjent for bruk mot bomullsmellus i veksthus. Biologisk bekjempelse har imidlertid hittil blitt lite brukt fordi man mangler kunnskap og erfaring om effektiviteten av disse nytteorganismene i moderne norsk julestjerneproduksjon. En av de største utfordringene for å få til biologisk bekjempelse i julestjerne er den lave temperaturen som brukes i store deler av dyrkingsperioden. Temperaturen senkes fra C ned til C 6-8 uker etter innpotting, avhengig av sort, og få nytteorganismer er effektive ved så lave temperaturer. I følge Malais & Ravensberg (2003) er E. formosa, E. eremicus and M. caliginosus effektive over 20 C og aktive ned til godt under 20 C, men man vet ikke om disse nyttedyrene vil være i stand til å bekjempe bomullsmellus i dagens dyrkingsprogram. Sterk bladbehåring kan hemme små snylteveps (Heinz & Parella 1994; Lenteren et al. 1995). Siden det er store forskjeller i bladhåringen hos de ulike julestjernesortene, er det mulig at dette også kan påvirke effektiviteten av den biologiske bekjempelsen. I samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap har vi gjennomført de 3 første årene av et strategisk universitetsprogram ( ) med det formål å bedre kvaliteten og plantevernet i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen beskriver de foreløpige resultatene fra forsøkene med biologisk bekjempelse av bomullsmellus. I disse forsøkene har vi undersøkt effektiviteten av E. eremicus, E. formosa og M. caliginosus mot bomullsmellus på 2 julestjernesorter ved de temperaturene og daglengdene som brukes i kommersiell dyrking. Materiale og metoder Vi brukte kommersielle preparater av nyttedyr fra Koppert Biological Systems, Berkel en Rodenrijs, Nederland, i forsøkene. E. eremicus og E. formosa ble levert som parasitterte melluspupper (henholdsvis ERCAL og EN-STRIP). Puppene ble lagt til klekking ved 22 o C straks de ble mottatt fra leverandøren. De voksne snyltevepsene ble foret med en oppløsning av 10 % honning i vann fra klekking og fram til forsøksstart. M. caliginosus ble levert som voksne og nymfer (henholdsvis MIRICAL og MIRICAL-N), og ble sluppet ut i forsøkene med en gang de ble mottatt fra leverandøren.
3 65 Søkeeffektivitet hos Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa Søkeeffektivitet hos E. eremicus ble undersøkt ved 18, 21 og 24 C og lux målt ved lampene i taket. En voksen, uerfaren snyltevepshunn (1 døgn gammel) ble sluppet ut på undersiden av et julestjerneblad ( Lilo ) med 1,8 nymfer av bomullsmellus i 2. og 3. stadium per cm 2 bladareal. Snyltevepsens atferd ble observert gjennom et binokular. Tiden hunnen brukte til aktiv søking (gange), aktiviteter forbundet med parasittering og vertsspising, stell av kroppen og hvile ble målt med stoppeklokke. Hver hunn ble observert i 60 minutter, og 12 hunner ble observert for hver temperatur. Flygeevnen ble undersøkt ved 15, 18, 21 og 24 C og 20 timer lys ( lux). 20 snyltevepshunner (1-2 døgn gamle) ble satt ut i bunnen av et pyramideformet bur (1 x 1 x 1 m) uten planter. Antall snylteveps som lettet fra bunnen og fløy opp i et samleglass på toppen av buret ble registrert 10 ganger gjennom et døgn. Det ble gjort 6-7 gjentak for hver temperatur. Søkeeffektiviteten hos E. formosa ble undersøkt ved 18 og 20 C på julestjernesortene Lilo (2030 bladhår/cm 2 ) og Sonora (449 bladhår/cm 2 ). En uerfaren, voksen snyltevepshunn (1 døgn gammel) ble sluppet ut på undersiden av et julestjerneblad. Bladene var uten mellusnymfer for å simulere forebyggende utslipp eller utslipp ved lavt angrep. Lysstyrken var 4000 lux på bladoversiden og 300 lux på bladundersiden. Dette tilsvarer omtrent den lysintensiteten som finnes inne i et julestjernebestand. Atferden ble filmet med et videokamera, og søkeaktivitet (prosent tid brukt til aktiv søking) og ganghastighet ble beregnet ved hjelp av dataprogrammet EthoVision Color Pro. Hver hunn ble observert i 7 minutter hunner ble observert for hver temperatur og julestjernesort. Bekjempelse med Eretmocerus eremicus, Encarsia formosa og Macrolophus caliginosus Bekjempelseseffektiviteten av E. eremicus ble undersøkt ved 18, 21 og 24 C og 10 eller 20 timer lys ( lux målt på taket av burene). Bekjempelseseffektiviteten av E. formosa og M. caliginosus ble undersøkt ved 18, 19 og 21 C, og med 20 timer lys i vegetativ fase og 10 timer lys i blomsterinduksjonsfasen. Alle forsøkene ble utført i nettingbur (Ø 60 cm, h 80 cm) i klimastyrte rom. Fire julestjerneplanter ble satt inn i hvert bur og smittet med 5-10 voksne bomullsmellus per plante. E. eremicus eller E. formosa ble sluppet ut første gang når de fleste mellusnymfene var i henholdsvis 2. og 3. stadium. M. caliginosus, ble sluppet ut første gang når det ble funnet mellusegg på plantene. I hvert av burene med M. caliginosus ble det satt inn 1 tobakksplante for å sikre god oppformering av rovtegene. Utslippsratene av nyttedyr og julestjernesorter er satt opp i Tabell 1. Antall levende, døde og parasitterte mellus og antall levende rovteger ble registrert hver uke fram til plantene var salgsklare. Ettersom rovtegene kan suge plantesaft, undersøkte vi plantene for
4 66 N. S. Johansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) skade ved forsøksslutt. Det ble gjort 4-8 gjentak for hver behandling. Bur uten utslipp av nyttedyr ble brukt som kontroll. Tabell 1. Utslippsrater av Eretmocerus eremicus, Encarsia formosa og Macrolophus caliginosus og julestjernesort Nyttedyr Antall nyttedyr per voksen mellus Julestjernesort Eretmocerus eremicus 1,5-2,0 voksne hunner hver uke x 3 Lilo Encarsia formosa 1,75 voksne hunner hver uke x 3 Lilo og Sonora Macrolophus caliginosus 0,5 voksne og nymfer hver 2. uke x 3 Lilo og Sonora E. formosa 0,9-1,75 voksne snylteveps-hunner Sonora + M. caliginosus + 0,25-0,5 rovteger, x 3 Resultater Søkeeffektivitet hos Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa Hunnene av E. eremicus brukte 50 % av tiden til aktiv søking ved 24 C og litt i overkant av 40 % ved 21 og 18 C. Aktivitetsnivået ellers ble vesentlig redusert ved 18 o C. Tiden snyltevepsene var i kontakt bomullsmellusnymfene ble halvert i forhold til ved 21 og 24 C, og de brukte omtrent 1,5 ganger så lang tid på å hvile og stelle med kroppen. Snyltevepsene fant, vurderte og parasitterte 15 og 50 % færre bomullsmellusnymfer ved 18 C i forhold til henholdsvis 21 og 24 C, og de brukte lengre tid til å håndtere hver enkelt nymfe. Flygeaktiviteten ble også sterkt redusert ved 18 o C i forhold til 21 og 24 C, og ved 15 C ble det nesten ikke observert flyging i det hele tatt. Ganghastigheten hos E. formosa ble redusert med 15 %, fra 0,52 til 0,44 mm/s, når temperaturen ble senket fra 20 til 18 C. Ved begge temperaturene brukte snyltevepsene rundt 80 % av tiden til aktiv søking. Ved 18 C var det imidlertid flere individer som ikke var aktive i det hele tatt enn ved 20 C. Julestjernesorten hadde ingen innvirkning på verken gang-hastigheten eller på tiden brukt til aktiv søking, selv om tettheten av bladhår var forskjellig. Bekjempelse med Eretmocerus eremicus, Encarsia formosa og Macrolophus caliginosus Både E. eremicus og E. formosa hadde god til svært god virkning ved temperaturer over 18 C, både 8 uker etter innpotting (henholdsvis % reduksjon i antall levende bomullsmellusnymfer i forhold til kontrollen) og når plantene var salgsklare (52-99 %). Etter at E. eremicus hadde etablert seg, parasitterte de i gjennomsnitt rundt 80 % av mellusnymfene, og de drepte eller spiste ( overkill ) % av de nymfene som ikke ble parasittert. Ved 21 C og 10 timer lys var virkningen lavere 8 uker etter innpotting (35 %) enn ved 20 timer lys, men når plantene var salgsklare var bekjempelsen like
5 67 god ved de to daglengdene. E. formosa drepte/spiste litt færre bomullsmellus enn E. eremicus. E. formosa hadde bedre virkning på Sonora (> 98 %) enn på Lilo (52-92 %), og både parasittering og dreping/vertspising var høyest på Sonora. M. caliginosus etablerte seg og oppformerte seg i burene, og ble funnet gjennom hele forsøksperioden både på tobakksplantene og julestjerneplantene. Virkningen av M. caliginosus var %. Vi har hittil ikke registrert skade på plantene av M. caliginosus. Ingen av nyttedyrene ga tilfredsstillende bekjempelse ved 18 C. Utslipp av E. formosa og M. caliginosus sammen ga en mer jevn dødelighet hos bomullsmellusnymfene over tid enn når nyttedyrene ble sluppet ut hver for seg. Den totale bekjempelsen ble imidlertid bare marginalt bedre, og forskjellene mellom de ulike kombinasjonene av nyttedyr var ikke signifikante. Diskusjon Forsøkene våre tyder på at både E. eremicus, E. formosa og M. caliginosus kan gi god bekjempelse av bomullsmellus i julestjerne så lenge temperaturen er over 18 C. Den dårlige virkningen av E. eremicus ved 18 C skyldes at snyltevepsene ikke er i stand til å spre seg godt i kulturen ved denne temperaturen, og at de ikke klarer å finne og parasittere eller drepe bomullsmellus effektivt nok. Selv om E. formosa brukte omtrent like mye tid på effektiv søking ved 18 og 20 C, blir likevel søkeeffektiviteten dårligere ved 18 C fordi ganghastigheten ble nedsatt. Utviklingstiden hos alle de tre nyttedyrartene blir ganske mye forlenget ved temperaturer under 20 C (Enkegaard 1993, Malais & Ravensberg 2003), slik at populasjonen bygges langsomt opp. Populasjonsveksten hos bomullsmellus gikk også sakte ved 18 C, men dette veide ikke opp for den nedsatte effektivitet hos nyttedyrene. Det at vi fant lavere søkeaktivitet hos E. eremicus enn hos E. formosa skyldes vesentlig at det var mellusnymfer på de bladene der E. eremicus ble sluppet ut, og snyltevepsene brukte en del tid på å håndtere de nymfene de fant. E. eremicus ble også observert i mye lengre tid enn E. formosa, noe som vil føre til økt behov for hvile hos snyltevepsen. Vi kan derfor ikke si at E. eremicus er mindre effektiv enn E. formosa ut fra disse forsøkene. Lenteren (1995) fant at ganghastigheten hos E. formosa kan hemmes av tett bladbehåring hos agurk. I våre forsøk hadde forskjellene i tettheten av bladbehåring ingen betydning for ganghastigheten hos E. formosa. Bladhårene på Lilo er relativt fine og bøyer seg og danner en tett matte av hår, og vi observerte at snyltevepsen gikk oppå denne matten. I motsetning til dette må snyltevepsen gå mellom de grove hårene på agurk. Imidlertid ble en større andel av bomullsmellusnymfene parasittert og drept/spist av E. formosa på
6 68 N. S. Johansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Sonora enn på Lilo. Heinz & Parella (1994) fant også at parasittering, vertspising og dreping var høyere på en mindre håret julestjernesort ( Annette Hegg ) enn på Lilo. Det kan dermed se ut som at behåringen eller andre sortsegenskaper kan ha betydning for utfallet av den biologisk bekjempelsen, og dette bør undersøke nærmere. I praksis tyder resultatene våre på at bomullsmellusa må bekjempes i løpet av de første 6-8 ukene etter innpotting i ferdigvareproduksjonen. Hvis temperaturen i denne perioden holdes på C vil E. eremicus og E. formosa utvikle 2-3 generasjoner, mens M. caliginosus bare utvikler 1-2 generasjoner (Malais & Ravensberg 2003). Derfor er det svært viktig at den biologiske bekjempelsen kommer i gang straks bomullsmellus blir observert, eller aller helst forebyggende. Det må slippes ut så pass store mengder av nyttedyrene at de 1-2 første generasjonene kan bekjempe mellusa. Bruk av E. eremicus, E. formosa og/eller M. caliginosus bør ha et stort potensiale i produksjonen av morplanter, der temperaturen er høyere over en lengre periode, og produksjonsperioden er lengre. I forsøkene har vi brukt høye utslippsrater som skulle sikre at bekjempelseseffektiviteten ikke skulle bli begrenset av den potensielle parasitterings- og predasjonskapasiteten hos nyttedyrene. Det bør jobbes videre med å finne de utslippsratene og -metodene som gir en mest mulig kostnadseffektiv bekjempelse i praksis. Forsøkene med E. formosa og M. caliginosus vil fortsette ut Da vil vi bl.a. undersøke effektiviteten av disse nyttedyrene i større skala og under vanlig dyrkingsregime. Referanser Benuzzi M., Nicoli, G. & Manzaroli, G Biological control of Bemisia tabaci (Genn.) and Trialeurodes vaporariorum (Westw.) by Encarsia formosa Gahan on Poinsettia. SROP/WPRS Bulletin XIII/5: de Courcy Williams, M. E. & Wright, E. M Parasitoid induced mortality in the biological control of Bemisia tabaci on poinsettia. IOBC/WPRS Bulletin 22 (1): Enkegaard, A Encarsia formosa parasitizing the Poinsettia strain of the cotton whitefly, Bemisia tabaci, on Poinsettia: bionomics in relation to temperature. Entomologia Experimentalis et applicata 69: Heinz K.M. & Parella M.P Poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd. ex. Koltz.) cultivar mediated differences in performance of five natural enemies of Bemisia argentifolii Bellows and Perrin, n.sp. (Homoptera: Aleyrodidae). Biological control 4: Hoddle, M.S. & VanDriesche, R.G Evaluation of inundantive releases of Eretmocerus eremicus and Encarsia formosa Beltsville strain in commercial greenhouses on control of Bemisia argentifolii (Hemiptera: Aleyrodidae) on poinsettia stock plants. Journal of Economic Entomology 92:
7 69 Johansen, N.S Nytt utbrudd av bomullsmellus. Gartneryrket 18: Johansen, N.S Plantevernmiddelresistens hos insekter og midd et økende problem i veksthusdyrkingen i Norge. Gartneryrket 10: Johansen, N.S., Andersen, A., Nordhus, E. & Bone, K.R Diagnostikk og kartlegging av Bemisia tabaci og Liriomyza-arter. Rapport fra prosjekt på oppdrag fra Mattilsynet, 23 s. Johansen, N.S. & Nordhus, E.G Insecticide resistance in Bemisia tabaci in Norway. Proceedings 1st European whitefly symposium, Ragusa, Sicily (Italy) 26th February 2nd March Abstract. Lenteren J.C. van, Li Zhao Hua, Kamerman J.W. & Xu Rumei The parasite-host relationship between Encarsia formosa (Hymenoptera: Aphelinidae) and Trialeurodes vaporariorum (Homoptera: Aleyrodidae). XXVI. Leaf hairs reduce the capacity of Encarsia formosa to control greenhouse whitefly on cucumber. Journal of Applied Entomology 119: Malais, M.H. & Ravensberg, W.J Knowing and recognizing, the biology of glasshouse pests and their natural enemies (second edition), 288 pp. Koppert B.V., Rodenrijs, The Netherlands. Stenseth, C Biological control of cotton whitefly Bemisia tabaci (Genn.) (Homoptera: Aleyrodidae) by Encarsia formosa (Hymenoptera: Aphelinidae) on Euphorbia pulcherrima and Hypoestes phyllostachya. IOBC/WPRS Bulletin 16:
Veksthusklima og biologisk bekjempelse
Veksthusklima og biologisk bekjempelse? www.novarbo.fi Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Annichen Smith-Eriksen, Veksthusringen Figur: Tian Qian MSc.BGreenhouse Horticulture WUR Gartnerdagene 25
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips trips. Med gode rutiner for forebyggende
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i julestjerne, 20/9, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne, 20/9, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips trips. Med gode rutiner
DetaljerIntegrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.
Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren
Info fra plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus. annichen.smith.eriksen@lr.no Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus pr. 26/4,
DetaljerLyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus
Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012 Skade av veksthusmellus Livssyklus
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, 29/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Tomat er utsatt for angrep av spinnmidd og mellus (kvitfly). Med gode rutiner for utsett av nyttedyr, har vi erfart
DetaljerGode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon
Fagseminar 2/9, 2015 om Økologisk Veksthusproduksjon Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 2015 1 Biologisk bekjempelse mot skadedyr i Økologisk produksjon 100
Detaljer2005-2008 Insecticide resistance expert at FAO (part time employment). 1980-81 Farm worker in Maura avløserring, full time (milk production)
C URRICUL UM VITAE Revision date: April 9 th 2011 PERSONAL INFORMATION Name: Adress: e-mail: Telephone: Nationality: Nina Svae Johansen Måltrosveien 48, 1430 Ås, Norway nina.johansen@bioforsk.no (+ 47)
DetaljerIntegrert plantevern mot skadedyr i krydderurter, 7/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter, 7/8, 2018 Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har
DetaljerPlantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av
DetaljerNyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland
Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering
DetaljerUndersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland
GARTNERYRKET nr. 9-2015 Undersøkelse av resistens hos noen bladluspopulasjoner fra veksthus og friland Marte Eckhoff, master i plantevitenskap ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet Nina Svae
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerFoto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1
Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no
DetaljerIntegrert plantevern i julestjerne 2015 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Integrert plantevern i julestjerne 2015 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly), trips, jordboene sopp og gråskimmel. Det er derfor viktig med
DetaljerLimfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide
Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober
DetaljerIntegrert plantevern i julestjerne 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus» per 6/8, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerPlantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus
1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av
DetaljerResistens mot insektmidler
358 N. S. Johansen & E. Nordhus / Grønn kunnskap 8 (2) Resistens mot insektmidler Nina Svae Johansen / nina.johansen@planteforsk.no Einar Nordhus / einar.nordhus@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet
DetaljerBekjempelse av skadedyr
Bekjempelse av skadedyr - dagens situasjon og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen Forsker på skadedyr i veksthus ved Bioforsk Plantehelse Kurs i Veksthusdynamikk og Plantevern, 10. november
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...
DetaljerPlantevern i julestjerne 2010 av Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren
Informasjon fra Plantevernprosjektet Veiledning innen biologisk plantevern i veksthuskulturer, 9/8, 2010. Plantevern i julestjerne 2010 av Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen, avd. Jæren Limfeller Bruk
DetaljerPlantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019
Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerPropamokarb Løselig konsentrat
1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerLIMFELLER. Diverse biologisk plantevern PLANTEVERN
PLANTEVERN 85 LIMFELLER... V.nr. Artikkel Ant/pk 250-655400 GUL 32x7cm dobbeltsidig plast 36 205-655410 GUL 25x10cm dobbeltsidig plast 10 205-655436 GUL 25x10cm dobbeltsidig papir 20 205-655064 GUL 25x40cm
DetaljerJulestjerner. behov, for å få nok lys til plantene.
Dyrkingsveiledning 2010 Julestjerner Klargjøring av hus Det er viktig at huset er godt rengjort før inntak av nye planter for å forebygge angrep av sopp og skadedyr. Fjern alle planterester av bordene,
DetaljerHjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014 Oppgave 1. Vanlig pris for en reise med buss mellom to byer er 80 kr. På bussen er det 14 voksne, 6 barn og 9 studenter. Hvor
DetaljerVortemjølkrust i norske julestjerner i 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 5 2007 Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006 Kartlegging og innleiande undersøkingar Brita Toppe, Venche Talgø, Maria L. Herrero, Halvor B. Gjærum og Arne Stensvand Bioforsk
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerRødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,
DetaljerAnnichen Smith Eriksen,Veksthusringen avd. Jæren Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy forsøksring Nina Trandem,
Annichen Smith Eriksen,Veksthusringen avd. Jæren Arne Stensvand, Planteforsk Plantevernet Møyfrid Sørestad, Rennesøy forsøksring Nina Trandem, Planteforsk Plantevernet Plantevernplan for bjørnebær i veksthus
DetaljerBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00
Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
Detaljer04-09-2012. 200 g. Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus.
200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i veksthus. 04-09-2012 HELSESKADELIG MILJØSKADELIG ADVARSEL Farlig ved
Detaljer"Utredning om miljørisiko ved bruk av preparatet Swirski-Mite med rovmidden Amblyseius swirskii ".
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Av Professor Eline B. Hågvar ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), på oppdrag
DetaljerSlik holder du jordbærplantene friske
Slik holder du jordbærplantene friske TM Bruk av plantevernmidler Bruk av plantevernmidler for å kontrollere skadegjørere i jordbær er ofte avgjørende for om en lykkes med en drivverdig økonomisk produksjon.
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerOljesprøyting mot skadedyr i frukt
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?
DetaljerKan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole? Forfattere: Krister Johannessen
DetaljerHvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015. Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS
Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner 2015 Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS Generasjonskløften har forsvunnet Grad av «endringsvillighet» er i dag mindre knyttet til
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerSkadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009
Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerBrukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:
Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger: 1. Velg først "Vis avanserte funksjoner" Evt. hvis du ønsker å se på salget i går eller
DetaljerBruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?
108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge
Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:
DetaljerAurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?
Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:
DetaljerINSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk.
L1008315 NORW/03T PPE 4049988 INSEKTMIDDEL Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names marked or, the
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Mars 2014 Heisann! Enda en måned er gått. Tiden flyr. Det er morsomt å tenke tilbake på hvordan ting var når barnehageåret startet og se hvor mye alt har forandret seg.
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerMer om hypotesetesting
Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerSLF-660. Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009
SLF-660 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen
DetaljerMOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no
DetaljerUndervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025
Undervisningsressurser på Filosofi og Exphil 2016-2025 12.04.2016/ACL Beregning av behov for undervisningsressurser Kilder for dette er i all hovedsak arbeidspliktregnskapet og de kostnadsberegningene
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerGranbarkbillen Fra vondt til verre?
Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen
DetaljerFedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker
Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerRapporter. Bruk av plantevernmidler i veksthus i Per Amund Aarstad og Berit Bjørlo. Reports 2016/45
Rapporter Reports 2016/45 Per Amund Aarstad og Berit Bjørlo Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2015 Rapporter 2016/45 Per Amund Aarstad og Berit Bjørlo Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2015 Statistisk
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerÅRSPLAN 2009-2010 JOHNSRUDHUSET BARNEHAGE MED KALENDER
ÅRSPLAN 2009-2010 JOHNSRUDHUSET BARNEHAGE MED KALENDER AUGUST 2009 1 2 Uke 31 3 Nye barn 4 5 6 7 Kornblanding 8 9 Uke 32 10 11 12 m/bærplukking 17 Plandag 24 til fotballbanen 31 til lekeplass 18 Nye barn
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
Detaljer24-09-2014. Bayer CropScience DK
Front cover 200 g WG 70 Imidakloprid Vannløselig granulat Mot bladlus, mellus, skjoldlus, ullus m. fl. i agurk, tomat, paprika og prydplanter i 24-09-2014 veksthus. REG. NR. 2012.20.14 AVGIFTSKLASSE: 1
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerSamspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen
TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte 22.10.2013 inspeksjon hos RUNE LEANDER HANSEN.
RUNE LEANDER HANSEN 5568 VIKEBYGD Deres ref: Vår ref: Org.nr: 2013/202279 28.10.2013 985399077 A O. s M n ' r r 3' ; > v, : n æ r r n d i ;; Mattilsynet BglB8 TILSYNSRÅPPØRT MED VARSEL OM VEDTAK OM PÅLEGG
DetaljerMånedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016
Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle
DetaljerPeriodeplan for Juli, hjemområde Nipen ved Valheim barnehage.
Periodeplan for Juli, hjemområde Nipen ved Valheim barnehage. Selv om vi ikke helt kan tro det så er sommeren her. Kalenderen sier i hvert fall det. Frem til nå har det vært lite bruk for solkrem og solhatter
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter.
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
Detaljer