Forebygging av resistens mot. skadedyrmidler i jordbær,

Transkript

1 Forebygging av resistens mot skadedyrmidler i jordbær på friland og i tunnel Bekjempelse av skadedyr i jordbær er i stor grad avhengig av kjemiske midler. Det er imidlertid få godkjente skadedyrmidler i jordbær, derfor er det viktig å unngå resistensutvikling slik at midlene beholder virkningen. Denne artikkelen gir tips til hvordan resistensutvikling kan motvirkes, med fokus på jordbærsnutebille og spinnmidd. En skadedyrpopulasjon er resistent når den er blitt motstandsdyktig mot et kjemisk middel som normalt sett skal virke godt når anbefalingene på plantevernmiddeletiketten er blitt fulgt, skadedyret har vært i et mottakelig utviklingsstadium, sprøyteteknikken har vært optimal, sprøyteutstyret har vært i orden og klimaforholdene under behandlingen har vært gode. Nina Svae Johansen og Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse HVA ER RESISTENS? Når det sprøytes med et kjemiske middel vil det som oftest være noen individer som har gener som gjør at de overlever. Disse resistensgenene har oppstått som tilfeldige mutasjoner, og er i utgangspunktet sjeldne i skadedyrpopulasjonen. Resistens er arvelig, og resistensgenene overføres derfor fra en generasjon til den neste. Hver gang det sprøytes med det samme midlet eller andre midler som har samme biokjemiske virkemåte (bvm), vil de resistente individene overleve og formere seg, mens de mottakelige individene dør. Slik vil andelen av resistente skadedyr i populasjonen gradvis øke, og til slutt vil skadedyrmidlet miste virkningen. Resistens må forebygges. Etter at resistensen har bygd seg opp til et praktisk problem kan det være vanskelig å gjøre noe med det. Jordbærsnutebille må bekjempes mens de er på vandring for å spise og legge egg. Foto: Nina Trandem, Bioforsk. RISIKO FOR RESISTENSUTVIKLING Faren for resistensutvikling er i stor grad avhengig av hvordan de kjemiske midlene brukes. Jo oftere og jo mer ensidig det sprøytes, jo større er risikoen. Bredspektrede midler som har lang virkningstid og bare ett enkelt virkested er mest utsatt for resistensutvikling. Disse midlene påvirker mange skadedyr over lang tid, og det kreves ofte bare en eller få genetiske endringer hos skadedyret for at resistens skal oppstå. Dessuten dreper de skadedyrenes naturlige fiender som kunne hjulpet til med å holde skadedyrpopulasjonen nede. Det er f.eks. vanlig å se oppblomstring av spinnmidd i jordbærfelt etter sprøyting med pyretroider. Andre faktorer som kan øke resistensrisikoen er sprøyting «for sikkerhets skyld», bruk av for lav dose, for dårlig dekking av plantene med sprøytevæske, ukritisk blanding av preparater, for sein behandling i forhold til angrepsgrad og feil behandlingstidspunkt i forhold til skadedyrets utviklingsstadium. Noen skadedyr har egenskaper som gjør at de lettere utvikler resistens enn andre. Det er særlig de artene som har flere gene- Gartneryrket nr 2/

2 Tabell 1. Kjemiske yrkespreparater mot skadedyr i jordbær på friland og i tunnel. Midlene er gruppert etter biokjemisk virkemåte (= virkningsmekanisme) etter Insecticide Resistance Action Commitee MoA Classification Scheme versjon 7.3, April 2014 ( Kodene for biokjemisk virkemåte skal etter hvert oppgis på plantevernmiddeletikettene. Koden UN betyr at den biokjemiske virkmåten ikke er kjent (unknown). Kode Kjemisk undergruppe Virksomt stoff Handelsnavn Skadegjører 3A Pyretroider Lambda-cyhalotrin Karate 5 SC, Karate 2,5 WG Voksne jordbærsnutebillerr Trips, teger og bladlus, skumsikade, sommerfugl-larver. Midd. Alfa-cypermetrin Fastac Deltametrin Decis Mega EW 50 Karate: Noe virkning mot voksne rotsnutebiller når de er aktive 4A Neonikotinoider Tiakloprid Calypso 480 SC Voksne jordbærsnutebiller Trips, teger, sikader, sugere, bladlus (sommerfugllarver), m.fl. 6 Avermektiner og milbemyciner Abamektin Vertimec Veksthusspinnmidd (nymfer), jordbærmidd Milbemektin Milbeknock Veksthusspinnmidd (alle stadier, jordbærmidd 23 Tetronsyre- og tetramsyrederivater (ketoenoler) Spirodiklofen Envidor 240 SC Veksthusspinnmidd (egg og nymfer). Sideeffekt mot jordbærmidd ved bruk etter høsting UN Bifenazat Bifenazat Floramite 240 SC Veksthusspinnmidd (alle stadier rasjoner per år og stor formerings- og spredningsevne. Men det er kombinasjonen av egenskaper hos skadedyret, egenskaper hos plantevernmidlet og hvordan de kjemiske midlene brukes som bestemmer hvor stor resistensrisikoen er. VEKSTHUSSPINNMIDD KAN LETT UTVIKLE RESISTENS Veksthusspinnmidd har kort generasjonstid, stor oppformeringsevne og en reproduksjonsstrategi som gjør at de lett ut vikler resistens. Globalt sett har veksthusspinnmidd utviklet resistens mot 94 forskjellig virksomme stoff, bl.a. abamektin (i Vertimec), milbemektin (i Milbeknock), bifenazat (i Floramite 240 SC) og spirodiklofen (i Envidor 240 SC). For eksempel utviklet veksthusspinnmidd som var samlet inn fra jordbærfelt i Brasil høy resistens mot abamektin etter bare fem gangers sprøyting med tre-fire ukers mellomrom (25 o C, lab.-forsøk, dosen økt for hver sprøyting). Men disse forsøkene viste også at resistensen gikk tilbake når det ikke ble sprøytet. I et nederlandsk lab.- forsøk oppsto resistens etter to år når det ble sprøytet tre ganger per år. Kartlegging av resistens hos veksthusspinnmidd fra frukthager og prydplanter viser at resistens kan utvikle seg svært forskjellig. I USA hadde f.eks. veksthusspinnmidd på pære utviklet moderat resistens mot abamektin etter seks-syv generasjoner når det hadde vært sprøytet med dette midlet inntil to ganger per år i frukt, og ulike spinnmiddpopulasjoner fra eple hadde utviklet lav til moderat resistens etter syv-åtte års hyppig sprøyting med abamektin. I en større kartleggings- 20 Gartneryrket nr 2/2015

3 Forklaring til tabellen: R Resistente biller påvist i enkelte populasjoner. F=Friland, P=plasttunnel. viser til grad av skånsomhet mot nytteorganismer (ettervirkning i uker er satt i parentes). Se detaljer om effekter på nyttedyrprodusentenes hjemmesider (f.eks. hos side-effects.koppert.nl/ eller Bruks-område Antall og tidspunkt for behandlinger Virkning på nyttedyr F T: Kun Karate off-label mot jordbærvikler 2 x per år Før blomstring Alle nyttedyr (8-12) F, T 2 x per år Før og under blomstring F, T 2 x per år Etter høsting F, T 1 x per år Etter høsting F, T 1-2 x per år Før blomstring og etter høsting F, T 2 x Hele vekstsesongen 3 dager beh.frist Rovmidd (0-2) Andre nyttedyr (1-2) Rovmidd o.a. nyttedyr (1-3) Rovmidd (?) Andre nyttedyr (?) Rovmidd (2) Andre nyttedyr (?) Rovmidd (0- > 1) Gallmygg (?) Andre nyttedyr (0) undersøkelse gjort i USA, Kanariøyene og Nederland ble det funnet at graden av resistens hos spinnmiddpopulasjoner fra prydplanter stort sett økte med antall abamektin-behandlinger. Men mens spinnmidd fra Nederland hadde utviklet resistens etter at abamektin hadde vært bruk tre ganger per år i to år, ble ikke resistens påvist selv etter fire år med opptil fem sprøytinger per år hos spinnmidd fra California. Selv om det er funnet resistens hos veksthusspinnmidd mot abamektin, bifenazat og spirodiklofen i andre land, behøver ikke det bety at vi har resistente veksthusspinnmidd i Norge. Men det viser at det er en reell fare for resistensutvikling ved intensiv sprøyting, og at resistente spinnmidd kan følge med når planter blir kjøpt inn fra utlandet. En evt. resistensutvikling vil gjenspeile hvilke kjemiske midler som har vært benyttet i de ulike jordbærdistriktene, og hvor ensidig og ofte de har blitt brukt. Det kan derfor være variasjoner i veksthusspinnmiddens følsomhet for de enkelte middmidlene fra sted til sted. Det er ikke gjort noen systematisk kartlegging av hvor godt de godkjente middmidlene virker på veksthusspinnmidd i her i landet, så vi har ikke oversikt over om og evt. i hvilken grad spinnmidden er resistent. RESISTENS HOS JORDBÆRSNUTEBILLE? Jorbærsnutebille går bare på jordbær og bringebær og blir dermed utsatt for færre sprøytinger totalt sett enn veksthusspinnmidden, som angriper mange forskjellige kulturer. I tillegg har de bare en generasjon Totalleverandør av vanningsutstyr! Stål slangevogner Tlf post@freberg.no Gartneryrket nr 2/

4 i året og en annen reproduksjonsstrategi. Disse faktorene gjør at oppbyggingen av resistens sannsynligvis vil gå langsommere enn hos veksthusspinnmidden. Det er ingen rapporter om resistens hos jordbærsnutebille i Arthropod Pesticide Resistance Database ( men databasen rapporterer om resistens mot 14 virksomme stoff (bl.a. pyretroider og fosformidler) hos «slektningen» Anthonomus grandis som angriper bomull i Amerika. Pyretroider vært brukt mot jordbærsnutebille her i landet i flere tiår. I 2004 fant vi en mutasjon som gir resistens mot pyretroider (kalt kdr knock down resistance) hos jordbærsnutebiller på to av ti undersøkte lokaliteter: Nes i Hedmark og Frosta i Sør-Trøndelag. Det var på forhånd mistanke om resistens mot pyretroider begge steder. I feltforsøk i Nes ga pyretroidet Sumi-Alfa dårlig effekt mot voksne biller, men oppfølgingsforsøk i laboratorium drepte over 90 % av billene. Det er dermed vanskelig å si sikkert ut fra disse forsøkene om den dårlige virkningen skyldtes resistens. Dyrkere fra stadig flere jordbærdistrikter rapporterer imidlertid om mye jordbærsnutebille og dårlig virkning av pyretroidene, og det bør derfor gjøres en resistenskartlegging for å få klarhet i situasjonen. Calypso 240 SC er det eneste alternativ til pyretroidene mot jordbærsnutebille. For å unngå ensidig bruk av dette midlet med den risikoen for resistensutvikling det fører med seg, bør vi forsøke å beholde virkningen av pyretroidene hvis det da ikke allerede er for seint. Det faktum at gener for pyretroid-resistens er påvist hos jordbærsnutebille i et par distrikter for over 10 år siden, betyr at det er nødvendig sette inn tiltak som forsinker resistensutviklingen mot pyretroidene. Faren for kryss-resistens mellom tiakloprid (i Calypso 240 SC) og pyretroider er ikke undersøk hos jordbærsnutebille. Kryssresistens mellom disse midlene er så vidt vi vet ikke påvist hos andre skadedyr så langt. TIPS FOR Å UNNGÅ RESISTENS Forebygg angrep Alle metoder som bidrar til å redusere bruken av de kjemiske midlene minsker faren for resistensutvikling. I jordbær er det få reelle alternativer til kjemisk bekjempelse samtidig som utvalget av skadedyrmidler mot alle andre skadedyr enn spinnmidd er begrenset (tabell 1). Da blir forebygging av angrep ekstra viktig. På friland bør det særlig søkes å redusere 1 Les alltid etiketten før bruk Beste løsning for å bekjempe: Kveke Floghavre Spillkorn Importør Norge: Felleskjøpet Agri SA % effekt på kveke ved 3-4 blad Agil 0,5 l/ha Focus Ultra 1,0 l/ha Bekjempelse av kveke i vårraps. Focus Ultra reg. Tredmark BASF 22 Gartneryrket nr 2/2015

5 sprøytingen med pyretroider rett før blomstring, siden det ødelegger for bruk av rovmidd og annen biologisk kontroll i flere uker etterpå. Men for å få til dette må det utvikles flere forebyggende tiltak og bekjempelsesmetoder. Behov for flere skadeterskler Skadeterskler bør brukes for å vurdere behovet for bekjempelse, men per i dag mangler dessverre oppdaterte og dynamiske skadeterskler for de fleste skadedyr i jordbær. Værutsiktene bør også tas med i vurderingen. Er det meldt regn og kjølig vær, er f.eks. behovet for sprøyting mot spinnmidd på friland langt mindre enn om det er meldt tørt og varmt vær. Legg til rette for biologisk bekjempelse Rovmidd kan brukes forebyggende eller straks angrep oppdages mot jordbærmidd, veksthusspinnmidd og trips på friland og i tunnel hvis temperatur og værforhold tillater det, og dersom det ikke har vært sprøytet med pyretroider før blomstring. Brukes Calypso 240 SC før eller under blomstring kan rovmidd settes ut etter kort tid (tabell 1). Nyttesopp og andre naturlige fiender som allerede finnes i jordbærfeltene kan bidra til å holde spinnmiddpopulasjonen i sjakk, så velg midler som er skånsomme mot nytteorganismer når det er mulig. De naturlige fiendene dreper skadedyr uavhengig om de er resistente eller ikke, og fungerende biologisk kontroll kan øke intervallene mellom sprøytingene. Dette vil forsinke resistensutviklingen. Veksle mellom biokjemiske virkemåter når det sprøytes Sprøyt kun ved behov og veksle mellom midler med forskjellig virkemåte når det er mulig. Når det først sprøytes, er det viktig at virkningen blir så god som mulig: Bruk anbefalt dose, og følg ellers anbefalingene på etiketten. Blanding av midler kan føre til raskere resistensutvikling og multiresistens (resistens mot flere midler samtidig) dersom det gjøres på feil måte, og bør derfor bare gjøres etter veiledning. I tabell 1 er midlene som er godkjent i jordbær på friland og tunnel listet opp etter biokjemisk virkemåte. Hver biokjemisk virkemåte har fått sin egen kode. Knopper som er skadet av jordbærsnutebille. Foto: Erling Fløistad, Bioforsk. Som en tommelfingerregel kan vi si at vi skal veksle mellom midler med forskjellig kode. I tabellen går det fram at alle pyretroidene har samme biokjemiske virkemåte. Kryss-resistens mellom pyretroider er vanlig, og det hjelper derfor ikke å veksle mellom Karate, Fastac og Decis for å forebygge resistens. Tvert imot vil slik ensidig bruk av pyretroider fremskynde resistensutviklingen. Informasjon om biokjemisk virkemåte, fare for kryssresistens (hvis dette er kjent) og evt. bruksbegrensninger NYHET! GARTEX (erstatter tidligere Filmtex) plastarmert konfeksjonert folie. Tykkelse 200 my. 5 års garanti mot UV. Leveres med løpeganger og tau etter ønske. Ta kontakt med oss på telefon, faks eller e-post pga. resistensfare står på etiketten hos de nyeste plantevernmidlene. For å unngå resistensutvikling hos de mest problematiske skadedyrene i jordbær bør det ut fra dagens situasjon veksles mellom å bruke midler med 3-4 forskjellige biokjemiske virkemåter, men som tabell viser, er dette bare mulig for veksthusspinnmidd. Mot jordbærsnutebille teger, trips, skumsikade, bladlus og jordbærmellus på friland: Veksle mellom pyretroider (bvm 3A) og Calypso 240 SC (bvm 4A). Maksi- Besøksadresse: Mildeveien 99, 5259 Hjellestad Tlf Fax: Mobil: / E-post: post@gartnerteknikk.no Internett: KREATIVSERVICE. Tlf Gartneryrket nr 2/

6 malt to behandlinger med hver biokjemisk virkemåte er tilrådelig/tillatt per år (se etikettene). I områder der det er påvist kdr-mutasjon hos jordbærsnutebille vil bruk av pyretroider kunne påskynde resistensutviklingen mot pyretroider. Bare Calypso 480 SC kan kombineres med rovmidd mot spinnmidd. Husk at dersom pyretroidene eller Calypso 240 SC brukes mot rotsnutebiller, teger eller andre skadedyr vil jordbærsnutebiller som måtte befinne seg i jordbæråkeren samtidig også bli rammet av sprøytingen, og seleksjon for resistens kan skje. Mot jordbærsnutebille teger, trips, skumsikade, bladlus og jordbærmellus i tunnel: Bare Calypso 240 SC er godkjent. Veksling med andre biokjemiske virkemåter er ikke mulig. Maksimalt to behandlinger er tilrådelig/tillatt per år (se etiketten). Forebygging av angrep er viktig. Mot veksthusspinnmidd: Veksle mellom Vertimec/Milbeknock (bvm 6), Envidor Bruk av rovmidd (her Phytoseiulus persimilis) forebygger resistensutvikling hos spinnmidd. Foto: Belachew Asalf, Bioforsk. Insektnett Beskytter avlingen mot insekter og andre skadedyr. - solid og UV-bestandig duk av polyetylen g/m2 - mål 13,25 x 100 meter - andre dimensjoner på forespørsel Lutrasil Pro 19 X Fiberduk - Sterk kvalitet - Anti-rive skjøter - ISO 9002 sertifisert produksjon - UV-stabilisert - Lagerføres i flere bredder - Beskytter plantene mot kulde og skadedyr. Biofilm fra Biobag - Hindrer ugress og øker jordtemperaturen - Biologisk nedbrytbar i jorden - 1,57 x 1250 m - Leveres med og uten hull - Norskprodusert - Kan leveres i 12 til 15 µ Kontaktpersoner: Hele Østlandet Børre Warloff Buskerud og Vestfold Gunnar Wærsted Østfold Ellen Skridshol Trøndelag Jonas Hagerup Rogaland Helge Morten Eikeskog Telefon eller epost: post@log.no 24 Gartneryrket nr 2/2015

7 240 SC (bvm 23) og Floramite 240 SC (bvm UN). Maksimalt 1-2 behandlinger med hver biokjemisk virkemåte er tilrådelig/tillatt per år (se etikettene). Bruk rovmidd. Evt. bruk rapsolje-grønnsåpeblanding (vær obs på risiko for sviskade) for å redusere bestanden før rovmiddutslipp. Vær obs. på at også bruk av soppmidler kan stimulere til oppblomstring av spinnmidd. Mot jordbærmidd: Bare Vertimec/ Milbeknock (bvm 6) kan brukes. Disse har samme biokjemiske virkemåte, og det er fare for kryssresistens mellom de to. Veksling med andre biokjemiske virkemåter er ikke mulig. Forebygg angrep (varmtvannsbehandling, korte omløp og rovmidd) så langt mulig. Mot rotsnutebiller: Bare Karate (bvm 3A) kan brukes (har noe virkning). Behandlingen kan også eksponere jordbærsnutebille, o.a. skadedyr som befinner seg i feltet og bruke opp en vekslingsmulighet. Vurder om midlet bør brukes. Vær kritisk ved kjøp av planter Mange jordbærdyrkere kjøper planter til utplanting, og det er nå åpnet for import. De innkjøpte plantene kan ha vært behandlet med kjemiske midler før salg. Dette må tas med i vurderingen av hvilke midler som bør brukes ved de neste sprøytingene. Spør derfor om hvilke midler planteprodusentene har brukt. Ta faren for at plantene kan ha med seg resistente skadedyr på alvor. Ved import kan skadedyrene ha med seg resistens både mot de midlene vi har, og mot midler som ikke er godkjent i Norge enda. Ta hensyn til medprodusenter Det er viktig å gjennomføre resistensforebyggende tiltak på den enkelte gård også av hensyn til andre produsenter. Resistens som oppstår hos en dyrker kan spre seg til de andre jordbærprodusentene i området. Ideelt sett bør derfor hele dyrkingsområder gå sammen om en felles resistensforebyggende strategi. MISTANKE OM RESISTENS? Hvis det er mistanke om resistens mot et middel i et distrikt bør bruken av dette midlet og andre midler med samme biokjemisk virkemåte opphøre, og det bør Voksen veksthusspinnmidd. (Egg av mellus øverst t.v.). Foto: Erling Fløistad, Bioforsk. søkes råd om videre bekjempelse av det mulig resistente skadedyret hos den lokale rådgivingstjenesten. Begrunnet mistanke bør rapporteres inn til det aktuelle plantevernmiddelfirmaet og Bioforsk Plantehelse slik at situasjonen kan utredes. LITTERATUR Haslestad, J. & Trandem, N Jordbærsnutebille - sprøyting holder ikke som eneste tiltak. Norsk Frukt og Bær 14(4): Johansen NS, Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Bioforsk TEMA 10 (1): 12 s. Røen D, Brandsæter L-O, Birkenes SM, Jaastad G, Nes A, Trandem N & Stensvand A, Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og bær. Bioforsk FOKUS 3 (7), Sundbye A, Trandem N & Hatteland BA, Nytteorganismer i frukt og bær hvilke nye bør godkjennes? Norsk Frukt og Bær , Takle (2014). Plantevern i frukt og bær Fylkesmannen, Landbruksavdelingen i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland og Agder. Trandem N, Nordhus E & Johansen NS, Gener for resistens mot pyretroider funnet i jordbærsnutebille. Norsk Frukt og Bær 9 (1), 32. Nytt om integrert plantevern Kontaktperson: Annichen.smith.eriksen@lr.no Integrert plantevern mot bladlus i utplantingsplanter Confidor har fått et dårlig rykte på grunn av negativ effekt på bier og flere produsenter ønsker å unngå sprøyting med Confidor mot bladlus. Hvilken metode du velger mot bladlus, avhenger av smittepresset av bladlus og andre skadedyr, kunnskap om bruk av nyttedyr, dyrkingsopplegg og klimaet i veksthuset ditt. Alternativ 1. Forebyggende utsett med to snylteveps arter Aphidius colemani og A. ervi fra flaske hver 14. dag. Ved angrep artsbestemmes bladlusen og det sprøytes en gang med Pirimor eller Movento avhengig av hvilken bladlusart det er. Deretter forsettes det med snylteveps hver uke. Type snylteveps og dose tilpasses bladlusangrepet. Alternativ 2. Samme som alternativ 1, men det brukes forebyggende utsett av snyltevepsen A. colemani i kombinasjon med gallmygg (Aphidolethes aphidimyza) hver 14. dag. For viderekommende er det også aktuelt å prøve med gulløye og med kornplantesystemet. Ta kontakt med din lokale rådgiver og så hjelper vi deg med å lage en strategi på hvordan du kan bekjempe bladlusene i gartneriet ditt med minst mulig kjemi i 2015 og samtidig få best mulig effekt med minst mulig kostnader. Angrep av ferskenbladlus i Margeritter. Foto: A. Smith Eriksen Gartneryrket nr 2/