Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Transkript

1 Kalkyler i jordbærproduksjonen Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

2 Hvorfor kalkyler? Grunnlag for å planlegge produksjonen Grunnlag for å si noe om lønnsomhet Grunnlag for finansieringssøknad Grunnlag for å sette mål i produksjon Grunnlag for å analysere kostnadsarter

3 Er jordbærproduksjon lønnsom?

4 Lønnsom produksjon av økologiske jordbær Å produsere økologisk jordbær er økonomisk lønnsomt. Det er konklusjonen etter 6 års forsøk i Agder. Resultatene fra forsøkene ble presentert på internasjonalt seminar om økologisk jordbærdyrking i Kristiansand Sentrale personer i arbeidet med produksjon og omsetning av økologiske jordbær i Agder: Fra venstre landbruksrådgiver Jan Karstein Henriksen, produsent Alf Torbjørn Norum, Bjørn Arild Stea, Søgnejordbær DA og Tormod Larsen AgderBær og Grønt AS. Foto: Grete Lene Serikstad, Bioforsk

5 Slutt for jordbærdyrkere Det er slutt for mange jordbærdyrkere i Telemark. Landbruksdirektøren er bekymret over utviklingen.

6 Slutt på Bærums-jordbær TRIST: Stamkunde gjennom de tre siste sesongene Gunilla Norgren-Bråten, som her kjøper jordbær av Marianne Engseth, synes det er leit at Butterud legger ned jordbærproduksjonen. FOTO: RAGNHILD GULBRANDSEN Når sesongen er over, kommer åkeren til å pløyes og korn vil bli sådd. Butterud gård legger ned jordbærproduksjonen.

7 God smak. Ekteparet Katrine og Frode Jarnes er med i et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrågivnin der de skal til det, og jeg mener vi importerer altfor mye bær, sier Frode Jarnes. Her smaker de på Rondo. Slik skal de slå ut importbærene Hesnes gartneri er med i et nytt forsøk med jordbærsorten, Rondo. Denne skal de produsere fram t frosten kommer.

8 Dekningsbidragskalkyle Vurderer lønnsomhet ut fra omsatt vare fratrukket de variable kostnadene Variable kostander = kostnader som direkte påvirker hver enkelt produsert vareenhet Dekningsbidraget er den sum som skal dekke lønn til eget arbeid, innleid arbeid, maskiner og bygninger (avskrivninger) og strøm

9 Dekningsbidragskalkyle jordbær I denne kalkylen er følgende kostnadsarter tatt med: Planter Gjødsel/kalk Plantevernmidler Emballasje, frakt og kjøling Plukkekostnader (akkord) Dekking i planteåret (halm/fiberduk)

10 A. VARIABLE KOSTNADER (alle tall pr. dekar) a. I planteåret. Planter + planting - innkjøpte planter (4500 stk. à kr 2.50+kr 0.30) kr Plantevernmidler (ugras - sopp - insekter) kr 531 Dolomittkalk og gjødsel (260kg og 60kg) kr 550 Agrylduk kr 1000/2 år kr 500 Halmlegging - rundball eller firkantbunt kr 500 Sum kr

11 b. I bæreåra. Ugrasmidler 3 år à kr419,- Kr 1257 Sopp og insektmidler 3 år à kr 1250,- kr 3750 Gjødsel 3 år à kr 330 kr 990 Sum kr 5997

12 PLANTEVERN I PLANTEÅRET Alle tall pr.daa 1. Brakking Glyfogan Eco 0,4 l kr Jord- og Bladherbicider Gallery 50 ml kr 111 Betanal 300 ml kr 66 Boxer 300 ml kr 51 Select 100 ml kr 96 Sum planteår = kr Sopp - insekt Signum 100 g kr 73 Topas 100 EC 30 ml kr 53 Topas100 EC 30 ml kr 53 Sum insekt - sopp = kr 179 Totalt i planteåret: kr 531

13 Dekningsbidragskalkyle jordbær Tar med høstekostnaden da denne direkte påvirker kostnaden på hver kg bær I tillegg til emballasje har vi og tatt med kostnader til frakt og kjøling

14 Dekningsbidrag i jordbærproduksjon til konsum Variable kostnader i etableringsåret pr daa kr Variable kostnader i omløpet, sum av tre år pr daa* kr 5997 Sum variable kostnader pr daa kr *Kalkylen er beregnet på tre høsteår + etableringsår Høstekostnad Akkordsatsene er iberegnet feriepenger + arbeidsgiveravgift: kr/kg 11,41 (9,0 kr/kg + 11,1% + 14,1 %) Kjøle-, frakt- og emballasjekostnader (0,7 kr/kg + 2,0 kr/kg + 1,6 kr/kg) kr/kg 4,30 Sum = kr/kg 15,71

15 Dekningsbidragskalkyle jordbær Kostnadene er gjort rede for Hva er oppgjørsprisen? Hvilke bær betaler seg best og når? Kan man tilpasse seg prissituasjonen? Hvilke bær er dårligst betalt?

16 GJENNOMSNITTLIG NETTODEKNINGSBIDRAG* KR PR. DEKAR OG ÅR. Årsavling kr 25 pr. kg kr 30 pr. kg kr 35 pr. kg kr 40 pr. kg kr 45 pr. kg kr 50 pr. kg 500 kg/daa i 3 år kg/daa i 3 år kg/daa i 3 år kg/daa i 3 år kg/daa i 3 år kg/daa i 3 år *Dvs.at høstekostnadene er betalt. Nettodekningsbidraget viser hva en har igjen til egen arbeidsinnsats og til å dekke faste kostnader (bygn./maskiner, og innleid arbeid.). I tillegg kommer distrikts- og kvalitetstilskuddet for bær. Det er ingen kvantumsbegrensning. Tilskuddet utbetales med kr 1,42/kg i arealsone 1-3. Areal og kulturlandskapstilskudd er ikke medberegnet og er kr 1000 arealuavhengig i sone 2

17 Dekningsbidragskalkyle jordbær Vår kalkyle viser store forskjeller i resultat avhengig av avling og pris Er lønnsomheten tilfredsstillende ved avlinger på rundt1000 kg og en pris på rundt 35 kr/kg? Dekningsbidraget skal dekke investeringer på kjøleanlegg og plukkerboliger samt vanningsanlegg og traktor/utstyr Videre alt arbeid til luking og stell av felt