Revens dvergbendelmark

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revens dvergbendelmark"

Transkript

1 Revens dvergbendelmark 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken er påvist i Sverige. Den er ikke påvist i Norge. Etter at første funnet ble gjort i Sverige, er den også påvist hos ytterligere en rev i Sverige gjennom deres nasjonale overvåkningsprogram. Norge har tilsvarende overvåkningsprogrammer som gjennomføres av Veterinærinstituttet. Det er viktig at man nå følger opp denne overvåkningen og sender inn prøver av felt rev. Påvisningen av denne parasitten har ført til at myndighetene har innført en rekke begrensninger for å hindre spredning. I første rekke gjelder dette restriksjoner på kryssing av landegrensa med hund, men ved en eventuell påvisning hos oss vil det også kunne gi konsekvenser for bærplukking osv. pga. smittefaren. Konsekvenser for turismevertskap For å forhindre at smitten skal komme til Norge er det nå innført krav om at alle hunder og katter som skal innføres til Norge, med unntak av dyr fra Sverige og Finland, skal behandles 2 ganger med legemidler som dreper parasittene. Første gang i løpet av siste 10 dager før ankomst til Norge og andre gang en uke etter ankomst. Vi har den siste tida hatt eksempler på turister som kommer til vertskap med hund og uten at prosedyrene er fulgt. Det er viktig at vertskapene er obs på de nye reglene. Vi har her sakset inn tre aktuelle artikler om denne parasitten fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet sine hjemmesider. For ytterligere og løpende informasjon; se hjemmesidene til Veterinærinstituttet eller Mattilsynet Revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) :52 Echinococcus multilocularis lever i tarmen til ulike rovdyr, primært rev, som skiller ut egg i avføringen. Dersom eggene tas opp (spises) av andre dyr, eller mennesker, utvikles det parasittblærer i indre organer. Denne sjukdomstilstanden er svært alvorlig. Parasitten har vært ansett for å være fraværende i Norge, Sverige og Finland, men er nå (2011) påvist hos rev flere steder i Sverige. Der denne parasitten finnes kan den smitte til mennesker gjennom bær, grønnsaker og sopp som spises rå. Parasittens livssyklus og smittemåte Echinococcus multilocularis er en liten (få mm lang) bendelmark som primært finnes i tarmen hos rev (rødrev, polarrev). Den kan også etablere seg i tarmen hos andre rovdyr som hund, ulv og mårhund. Smitta rovdyr er såkalte endeverter for parasitten, og skiller ut store mengder parasittegg i avføringen. Katten kan også smittes, men parasitten produserer bare små mengder egg hos katt. Andre dyr og mennesker som får i seg egg fra rovdyravføring, fungerer som såkalte mellomverter for parasitten. Hos Revens dvergbendelmark, E. multilocularis Foto: Øivind Øines, Veterinærinstituttet

2 mellomvertene oppstår det parasittblærer i indre organer. Disse parasittblærene inneholder larver som utvikles til kjønnsmoden bendelmark i tarmen til endevertene (rovdyr). Rovdyrene smittes ved at de spiser mellomverter som har slike parasittblærer i organene. I naturen opprettholdes smitten primært gjennom en syklus med rev som hovedvert, og ulike smågnagere som mellomverter. Forekomst Echinococcus multilocularis er relativt utbredt i kontinental-europa, spesielt i Alpeområdet. Den finnes i Russland, fra Kvitsjøen i vest til Beringsstredet i øst, og i baltiske land. Parasitten forekommer også i et avgrenset område på Svalbard (Grumant) hvor det finnes smågnagere (østmarkmus). Den har vært antatt fraværende i fastlands-norge, Sverige og Finland. I februar 2011 ble imidlertid parasitten påvist hos en rødrev som var skutt i Uddevalla-området (Västre Götaland) i Sverige. Reven inngikk i et svensk overvåkingsprogram for Echinococcus multilocularis hos rødrev. Et tilsvarende overvåkingsprogram for Echinococcus multilocularis er etablert i Norge. Etter førstegangspåvisningen av parasitten i Uddevalla har de svenske undersøkelsene blitt sterkt utvidet, og parasitten er nå (april 2011) påvist i et nytt geografisk område (Katrineholm, Södermanland). Echinococcus multilocularis hos dyr Rovdyr som har parasitten i tarmen viser ingen sjukdomssymptomer. Hos mellomvertene dannes det over tid stadig nye parasittblærer i indre organer, spesielt i leveren, og etter hvert oppstår det symptomer på sjukdom og organsvikt. Hos rovdyr kan Echinococcus multilocularis påvises gjennom nøye mikroskopisk undersøkelse av tynntarmen. Denne metoden er imidlertid svært tidkrevende. For undersøkelse av levende dyr, og ved masseundersøkelse av dyr (rev), nyttes det molekylærbiologiske metoder for identifikasjon (PCR) av parasittens DNA i egg i avføringen. Hos mellomvertene diagnostiseres tilstanden gjennom påvisning av typiske parasittblærer i indre organer. Echinococcus multilocularis hos mennesker Dersom mennesker smittes med parasittegg fra rovdyravføring, kan det oppstå svulstaktige masser av parasittblærer i indre organer, spesielt i leveren. Dette er en prosess som tar lang tid, og det går normalt år før det opptrer sjukdomssymptomer. Sjukdommen er sjelden, men svært alvorlig. I områder med stor utbredelse av Echinococcus multilocularis hos rev, som i Alperegionen, påvises det årlig ca 10 tilfeller per million innbyggere. Les mer om ekinokokkose hos mennesker hos Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteintroduksjon til Norge? Den største faren for smitteintroduksjon til Norge antas å være irregulær import av kjæledyr (hund), eller regulær innreise av kjæledyr som ikke er forskriftsmessig behandlet med parasittmidler. I henhold

3 til dagens regelverk skal alle hunder og katter som ankommer Norge fra utlandet, inkludert fra Sverige, behandles med medisiner som eliminerer Echinococcus multilocularis i dyrenes tarm. Hunder og katter som kommer direkte til Norge fra Finland er unntatt fra kravet om behandling. Les mer om denne behandlingen hos Mattilsynet Smitteforebygging ved opphold i utlandet Ved ferdsel med hund (katt) i områder med kjent forekomst av Echinococcus multilocularis hos rev, anbefales regelmessig parasittbehandling av hunden hver 4. uke. Dette gjelder spesielt for jakthunder som gis anledning til å bevege seg fritt, og dermed får muligheten til å fange smitta smågnagere. Dyr som ikke gis anledning til å spise smågnagere vil ikke bli smittet. Ved første gangs parasittbehandling anbefales samtidig vask av hunden. Vask av hunden anbefales også om man ved en senere anledning mistenker at hunden har vært i kontakt med avføring fra rev. Mennesker som oppholder seg i områder med Echinococcus multilocularis kan få i seg parasittegg via jord, bær, sopp, grønnsaker eller nedfallsfrukt som er forurenset med egg fra revens avføring. Parasittegg vil også finnes i avføringen og pelsen til smitta hunder. Det anbefales god håndhygiene etter kontakt med dyr og jord, og varmebehandling, i det minste god skylling, av næringsmidler som kan være forurenset. Parasitteggene er svært motstandsdyktige. De kan overvintre i naturen og tåler vanlig fryselagring (-20 ºC). Eggene dør ved oppvarming til over 60 ºC. Hva gjør Veterinærinstituttet På oppdrag fra Mattilsynet gjennomfører Veterinærinstituttet et overvåkningsprogram for Echinococcus multilocularis hos rødrev. Formålet med programmet er å dokumentere at Norge enten er fri for, eller med stor grad av sikkerhet har svært liten forekomst av, Echinococcus multilocularis. Slik dokumentasjon er nødvendig for at Norge skal kunne opprettholde sitt krav om behandling av hund/katt som har oppholdt seg i utlandet (EU). Programmet ble formelt igangsatt i 2006/2007, men omfatter i tillegg prøver fra rev samlet inn i perioden Programmet er basert på analyse av avføringsprøver fra rødrev felt under ordinær jakt i hele landet. Det tas prøver fra ca 400 rødrev per år. Det er så langt undersøkt prøver fra vel 2000 rødrev, og et fåtall ulv og mårhund. Alle undersøkte dyr har så langt vært negative.

4 Overvåkningsprogrammet for Revens dvergbendelmark Echinococcus - Revens dvergbendelmark Parasitten Echinocioccus multilocularis ble ikke funnet i norsk rev eller ulv i Mål Målet med overvåkingsprogrammet er å dokumentere at fastlands-norge er fritt for den zoonotiske bendelormen E. multilocularis. Bakgrunn Echinococcus multilocularis er endemisk over store deler av den nordlige halvkule, inkludert østre og sentrale deler av Europa. Det er ikke vist at den ikke har etablert seg i Fennoscandia, men i 1999 ble parasitten funnet i Danmark og på Svalbard. Spredning av parasitten til nye områder kan foregå både gjennom spredning av ville bærere, som infiserte smågnagere i transporter, eller via selskapshunder som importeres fra områder der smitten finnes. I Norge er det obligatorisk å behandle hunder med antiparasittiske midler før import eller reimport, for å unngå innførsel av parasitten med infiserte hunder. EU Direktiv 998/2003/EC om forflytning av kjæledyr krever imidlertid dokumentasjon av fristatus for forekomst av E. multilocularis i Norge for at krav om antiparasittbehandling av hund kan opprettholdes nasjonalt. Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) påvist på rev i Sverige Publisert: Sist oppdatert: Sverige har for første gang påvist revens dvergbendelorm på en rev fra Uddevallaområdet, om lag 10 mil fra grensen til Norge. Reven ble skutt i desember Undersøkelse av parasittinnholdet i tarmen viser at reven sannsynligvis ble smittet høsten 2010, melder Svenska Veterinärmedicinska Anstalten. Reven ble undersøkt som ledd i det svenske overvåkingsprogrammet. Echinococcus multilocularis er en parasitt som har sitt voksne stadium i tarmen hos rev, hund eller andre rovdyr. Når eggene kommer ut i avføringen, kan disse bli spist av andre dyr, som vil fungere som mellomverter. I mellomvertene vandrer larvene til leveren eller annet vev, hvor det dannes blærer. Mellomverten må så spises av en ny endevert for at larvene skal utvikles til nye voksne parasitter. Menneske kan være mellomvert for dvergbendelorm og få alvorlig sykdom som følge av blærer som dannes i lever eller annet vev, for eksempel lunge eller hjerne. Sykdommen utvikler seg langsomt; ofte tar det år fra smitte skjer til sykdommen oppdages. Parasitten kan ikke smitte direkte mellom mennesker. Les mer om revens dvergbendelorm på Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttets nettsider.

5 Ikke i Norge Parasitten er ikke funnet i fastlands-norge, men finnes jevnlig på Svalbard. Norge hadde et overvåkingsprogram for parasitten fra 2006 til 2009, hvor prøver tas av rev felt under ordinær jakt. I 2010 ble det ikke tatt ut prøver, men programmet startet opp igjen i år. Prøvene tas ut på vinteren og våren. Revens dvergbendelorm forekommer i store deler av verden. I Europa forekommer parasitten særlig i Sentral- Europa og Tyrkia. I områder hvor parasitten er utbredt, frarådes det å spise bær og sopp som er plukket i naturen, uten at disse er kokt. Parasitten overlever kalde vintre og nedfrysing. Hunder og katter som oppholder seg i slike områder bør få ormekur hver måned. Hunder og katter fra utlandet må behandles før de tas inn i Norge For å forhindre at smitten skal komme til Norge er det krav om at alle hunder og katter som skal innføres til Norge, med unntak av dyr fra Sverige og Finland, skal behandles 2 ganger med legemidler som dreper parasittene. Første gang i løpet av siste 10 dager før ankomst til Norge og andre gang en uke etter ankomst. Mattilsynet følger situasjonen i Sverige nøye og vil vurdere aktuelle tiltak. Kun deler av denne artikkelen er gjengitt. Nytt funn av revens dvergbendelorm i Sverige: Alle hunder og katter som kommer til Norge fra Sverige skal være behandlet Publisert: Sist oppdatert: Alle hunder og katter eldre enn tre måneder som har vært i Sverige og som tas over grensen til Norge skal fra og med fredag 11. mars være behandlet mot revens dvergbendelorm. Denne bendelormen er ufarlig for hunder og katter, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Hunde- eller katteeiere kan selv behandle sine dyr. 3 tilfeller av revens dvergbendelorm er nå påvist i Sverige. Parasitten, som kalles revens dvergbendelorm, ble for første gang påvist i Sverige på rev i desember Den er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er påvist på Svalbard. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. For å hindre at parasitten spres til Norge, innføres det nå et krav om at alle hunder og katter som har vært i Sverige skal behandles. Ny forskrift om behandling mot echinococcose for hund og katt som innføres fra Sverige ble fastsatt 8. mars 2011 med ikrafttredelse 11. mars Den nye forskriften kan lastes ned under. Hva du må gjøre ved innførsel av hund eller katt fra Sverige? Alle hunder og katter eldre enn tre måneder skal behandles mot revens dvergbendelorm i løpet av de siste 48 timer før innreise til Norge Etter førstegangsbehandling som nevnt over, kan hunder og katter som regelmessig innføres fra Sverige til Norge alternativt behandles jevnlig, og minimum hver 28. dag, i stedet for ved hver grensepassering. Behandling med 28 dagers intervall vil være aktuelt for de som for eksempel har hytte eller feriehus i Sverige, eller av andre grunner foretar jevnlige reiser over grensen med hund eller katt. Hvis du senere vil avslutte slik jevnlig behandling, er det viktig at dyret behandles en siste gang etter siste innførsel til Norge. Denne siste behandlingen må da skje i løpet av de siste 28 dagene etter foregående behandling. Det er ikke nødvendig med attest fra veterinær.

6 Ved innførsel av hund og katt fra Sverige, må du kunne dokumentere at dyret er behandlet. Eksempel på egenerklæringsskjema kan lastes ned under. Kjæledyr som ikke er av rovdyrslekten er ikke mottakelige for smitten.

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE Ugradert - Høringsinstanser, jf. vedlagt liste Deres ref: Vår ref: 2012/31174 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF) Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,

Detaljer

Plathyhelminthes - flatorm

Plathyhelminthes - flatorm Plathyhelminthes - flatorm av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Flatorm Dorsoventralt avflata (samantrykte frå underside til overside); bladforma, bandforma. Haptororm (Monogenea), ikter (Trematoda)

Detaljer

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner Robust Invaderende

Detaljer

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986 Tertnes & Gården Dyreklinikker SNYLTERBEHANDLING HEST en oversikt over sykdomssymptomer ved endoparasittisme på hest, deres livssyklus og bekjempelse via korrekt

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Zoonoserapporten 2012

Zoonoserapporten 2012 Zoonoserapporten 2012 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din?

TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din? TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din? Skal du en svipptur til Sverige eller en litt lengre ferietur med båten og går i land i Danmark? Eller har d tenkt å reise enda lenger sammen med

Detaljer

Innhold. 18 20 omslag

Innhold. 18 20 omslag Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Zoonoserapporten 2013

Zoonoserapporten 2013 Zoonoserapporten 2013 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Zoonoserapporten 1999

Zoonoserapporten 1999 Zoonoserapporten 1999 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 1999 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10 Listeriose

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Zoonoserapporten 2011

Zoonoserapporten 2011 Zoonoserapporten 2011 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Zoonoserapporten 2014

Zoonoserapporten 2014 Zoonoserapporten 2014 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19.

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Zoonoserapporten 2004

Zoonoserapporten 2004 Zoonoserapporten 2004 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2004 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;

Detaljer

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015 Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015 Feromoner og luktkjemikalier Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende

Detaljer

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og Zoonosserrap pporte en 2010 Om sykkdommer som kaan sm mitte mellom dyr og menne eske er Norg ges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose

Detaljer

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med: soppen Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm) coronavirus som forårsaker

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND. NORSK HUSKATTFORENING Ragnhild Schibbyes vei 36 0968 OSLO Telefon 22 10 93 54 Konto 7877.08.49100 Mail: beikeset@chello.no Hjemmeside: http://home.no.net/huskatt Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Side 2 av 25 Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Helga R. Høgåsen, Inger Sofie Hamnes, Rebecca Davidson, Arve Lund Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 5 3. FAREIDENTIFISERING... 5

Detaljer

Zoonoserapporten 2002

Zoonoserapporten 2002 Norsk zoonosesenter Zoonoserapporten 2002 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2002 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde

Detaljer

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007

26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007 Nr. 5/105 KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/10 av 26. april 2007 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF slik at det omfatter ytterligere helsetiltak for handel med levende bier, og for å ajourføre

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

SALG AV ANTHELMINTIKA TIL HUND OG KATT I NORGE Evaluering av avvikling av unntak for reseptplikt for småpakninger og av revidert terapianbefaling.

SALG AV ANTHELMINTIKA TIL HUND OG KATT I NORGE Evaluering av avvikling av unntak for reseptplikt for småpakninger og av revidert terapianbefaling. SALG AV ANTHELMINTIKA TIL HUND OG KATT I NORGE Evaluering av avvikling av unntak for reseptplikt for småpakninger og av revidert terapianbefaling. Generelle retningslinjer for optimal bruk av antiparasittære

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Protozoa eincella parasittar

Protozoa eincella parasittar Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Protozoa morfologi, formeiring Organismen/parasitten består av berre ei celle. Små/mikroskopiske; dei fleste 5-100 µm store. Stor formeiringevne

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Rapport 11 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Helga R. Høgåsen Inger Sofie Hamnes Rebecca Davidson Arve

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager

REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager Overingeniør Viviann Sandvik Miljørettet helsevern i Bergen kommune Viviann.sandvik@bergen.kommune.no Hvorfor kampanje for håndvask i barnehager?

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

NOR/311R1152.ohfo OJ L 296/11, p. 6-12 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 1152/2011 of 14 July 2011 supplementing Regulation (EC) No 998/2003 of

NOR/311R1152.ohfo OJ L 296/11, p. 6-12 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 1152/2011 of 14 July 2011 supplementing Regulation (EC) No 998/2003 of NOR/311R1152.ohfo OJ L 296/11, p. 6-12 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 1152/2011 of 14 July 2011 supplementing Regulation (EC) No 998/2003 of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999 Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.1.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

I.10. Bestemmelsesland. Postnr. I.17. Transportør. Adresse. I.22. Antall kolli. I.23. Forseglings- og containernummer

I.10. Bestemmelsesland. Postnr. I.17. Transportør. Adresse. I.22. Antall kolli. I.23. Forseglings- og containernummer Del I: Opplysninger om sendingen DEN EUROPEISKE UNION/EØS Sertifikat for handel innenfor EØS I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenr. I.2.a. Lokalt referansenr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet

Detaljer

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Er du dyreeier og har hund, hest, storfe, småfe eller gris?

Er du dyreeier og har hund, hest, storfe, småfe eller gris? Er du dyreeier og har hund, hest, storfe, småfe eller gris? Hva er HUNT Én Helse? HUNT Én helse er et forskningssamarbeid mellom HUNT og de veterinærfaglige miljøene i Norge (Veterinærinstituttet og NMBU

Detaljer

Zoonoserapporten 2000

Zoonoserapporten 2000 Zoonoserapporten 2000 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2000 2 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer