Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge?

Transkript

1 Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Arne C. Nilssen 48 Skogflåtten er en blodsuger som kan overføre sykdommer. I Norge har den tidligere vært utbredt i kyststrøkene opp til Helgeland. I de siste 10 år er den blitt stadig oftere funnet mye lenger nord, helt opp til Finnmark. Dette kan være en følge av den globale oppvarmingen. Det er registrert 11 arter av flått i Norge. Den vanligste, eller i hvert den mest kjente, er skogflåtten Ixodes ricinus. Den suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker. Flåtten er ikke et insekt, men en midd, som tilhører edderkoppdyra. Det er beskrevet ca. 900 flåttarter i verden, og alle er blodsugere med spesialiserte munndeler med «mothaker». Skogflåtten har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Larven er bare 0,5 mm lang og derfor vanskelig å finne, men under forstørrelse kjennes den lett på at den bare har tre par bein. Nymfene er ca. 1 mm og har fire par bein. De voksne hannene er 2 mm og gråsvarte, mens de voksne hunnene er litt over 2 mm med svart hode og bein og brunaktig bakkropp. Fullsugd med blod kan imidlertid hunnen bli inntil 1,5 cm lang og nesten kulerund, og bakkroppen får da en gråblå farge. Hannene suger også blod, men sparsomt og blir derfor aldri så store. I Norge er skogflåtten spesielt vanlig i kystområdene opp til Helgeland, men den er aller vanligst på Sørlandet. Flåtten kan lett transporteres med fugler og kan derfor dukke opp langt utenfor kjerneområdene, f. eks. i innlandet der det kan holde seg bestander i noen år før de forsvinner igjen. Arten er vanlig over det meste av Europa, og den finnes også i Nord-Afrika og deler av Asia. Må ha tre verter Skogflåtten er en parasitt, og det dyret den er parasitt på, kalles en vert. Skogflåtten er en såkalt tre-verters flått; det vil si at den må ha tre verter å suge blod fra for å fullføre sin livssyklus. Disse tre vertene kan være samme art, men oftest er disse vertene av forskjellig art. Vi kan starte med en voksen hunnflått. Når hun har sugd blod av et vertsdyr, ramler hun av og kryper ned i bakken. Her utvikler hun en mengde egg ( ) som legges i klaser. Eggene klekkes etter hvert til små larver. Disse larvene kryper opp i markvegetasjonen for å kunne hekte seg på et dyr som måtte komme forbi. Larvene suger blod av små pattedyr og fugler, men de Frampartiet av en fullsugd skogflått. Gripeklørne den har ytterst på føttene, sees ikke så godt på dette bildet, men de er der! Øyne kan du derimot ikke se, for flåtten har ikke øyne. Foto: Wikimedia Commons.

2 kan også suge blod av større dyr, inkludert mennesker. Etter blodmåltidet slipper larven seg så ned på bakken, fordøyer blodmåltidet og skifter hud og blir såkalte nymfer. Også nymfen må ha et blodmåltid, og også den klatrer opp i vegetasjonen for å finne en vert. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått. Det går da an å se forskjell på hanner og hunner. De voksne hunnene klatrer også opp i vegetasjonen slik de gjorde i larve- og nymfestadiet for å finne et vertsdyr. Også hannene oppsøker vertsdyr, kanskje ikke så mye for å suge blod, men for å finne en blodsugende hunn som de kan pare seg med. Hver hann kan pare seg med flere hunner. flåtten det forreste beinparet opp i luften, og ytterst har de et spesielt utviklet gripeorgan, ei slags dobbelt-klo, som lett fester seg til pelsen til et pattedyr eller fjærene til en fugl. Flåtten, i likhet med andre blodsugere som mygg og klegg, reagerer på karbondioksid som de potensielle vertsdyra avgir, men flåtten bruker også kroppslukter, varme og luftbevegelser for å finne en vert. Et sanseorgan, en slags «nese», som sitter nær spissen på de forreste føttene og som kalles Hallers organ, fanger opp disse signalene. Den blinde flåtten bruker altså flere signaler for å oppfatte at det er et byttedyr i nærheten, og den veiver ivrig med forføttene for å bli huket fast i vertsdyret. Blind, men finner verten likevel Flåtten har en interessant måte å finne sitt vertsdyr på. Som vi har nevnt, klatrer både larvene, nymfene og de voksne opp på planter for å hekte seg på forbipasserende dyr. Skogflåtten mangler øyne og kan derfor ikke se, men de har lysfølsomme celler på kroppen slik at de antakelig kan skille mellom lys og skygge. Oppe på planten strekker Tegning: Ellen-Marie Beck. Livssyklus med de ulike stadiene hos skogflåtten. Den må ha tre verter som den suger blod fra, og som ikke nødvendigvis må være forskjellige arter. Det er mange å velge mellom, og hele 49 arter er registrert som vert for skogflåtten i Norge. Under norske forhold tar livssyklusen 3 4 år. 49

3 50 Dobbel gripeklo Stikkeapparat (hypostom) Hallers organ (flåttens nese ) Blodsugingen tar lang tid Selve blodsugingen er en langvarig sak, og skiller seg derfor fra f.eks. mygg og klegg som kan starte sugingen av blod etter bare noen få sekunder. Når Munndelene hos skogflått sett fra undersiden i mikroskop. Hallers organ er et allsidig organ for å sanse en potensiell vert, og kan betraktes som en «nese». Egentlige øyne mangler. Vi kan også skimte den doble gripekloa på forføttene som gjør at flåtten kan huke seg fast på et vertsdyr. Hypostomen er en vesentlig del av sugeapparatet. Det har kraftige mothaker som gjør at det ikke er lett å fjerne en flått som har begynt å suge blod. skogflåtten har funnet et egnet sted på verten, skjærer den hull i huden med to knivliknende munndeler som kalles chelicerer. Så presser den inn en kraftig, tappformet struktur med mothaker, den såkalte hypostomen, inn i såret. Her skilles det ut en slags «sement» som limer hypostomen fast i såret. Det er derfor flåttene sitter så godt fast når den suger blod. Den skiller også ut spytt som har flere funksjoner. Spyttet inneholder et lokalbedøvende stoff som gjør at verten merker lite til bittet, og som gjør at verten ikke prøver å fjerne flåtten. Spyttet inneholder også et antikoagulerende stoff slik at blodet ikke levrer seg og lett kan suges opp. Det er også i spyttet at de ulike mikroorganismene finnes og som kan overføres til vertsdyret. Larvene bruker 3 5 døgn på å suge seg ferdig, mens nymfene må ha 5 7 døgn. De voksne hunnene bruker hele 7 13 døgn, og kroppvolumet kan økes 100 ganger, og hun blir nå en effektiv eggprodusent. De voksne hannene trenger ikke så mye blod og bruker tida til å finne en hunn. Han parer seg med henne mens hun befinner seg på verten for å suge blod. Han kryper under henne, og paringen skjer buk mot buk. Hannene dør etter å ha paret seg med en eller flere hunner, mens hunnene slipper seg ned på bakken når hun er ferdigsugd. Nå blir eggene befruktet, og Bildet viser hvordan en flått får tak i et vertsdyr. De kryper opp i vegetasjonen der de strekker ut forbeina når et bytte nærmer seg, i dette tilfellet en hund. Tegning: Ellen-Marie Beck. Foto: Arne C. Nilssen.

4 deretter kan hun legge de tallrike eggene i en klase på bakken noen uker seinere. Etter ytterligere uker eller måneder klekkes de små larvene, og syklusen er startet på nytt igjen. Skogflåtten liker ikke innlandsklima hjortedyrene ligger og hviler, kan antallet flått være svært høyt. Den kystbundne utbredelsen hos oss viser at den ikke trives der det er lange og kalde vintre. En kombinasjon av mildt vinterklima og en stor bestand av pattedyr Gammel utbredelse av skogflått (Ixodes ricinus) i Norge Funn av skogflått i Nord-Norge I livssyklusen til flåtten kan det være lange pauser i utviklingen, og ved temperaturer under 4 5 stanser all aktivitet og utvikling. I områder med et mildt klima og en kort vinter vil livssyklusen derfor være kortere og gi grunnlag for hyppigere generasjonsskifter og dermed større bestander av flått. Utviklingen fra egg til voksen flått tar fra ett til seks år, men det typiske under norske forhold er to til fire år. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november. De voksne flåttene finnes på mange slags pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe, sau og hunder. Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der N Grafikk: Arne C. Nilssen. Funn av skogflått i Nord-Norge etter 1999, basert på innsendte funn, avisoppslag, Aftenpostens nettregistrering i 2009 og opplysninger fra veterinærer. Hver prikk kan representere flere funn. De røde områder viser den tidligere kjente utbredelsen av skogflått i Norge km 51

5 som kan være vertsdyr for voksne flått, gir derfor en stor bestand av flått. Skogflåtten er nå kommet til Nord- Norge Tromsø Museum har alltid vært et sted der folk kunne henvende seg når de har funnet rare eller uvanlige ting. Det kan være arkeologiske gjenstander, fossiler, planter og dyr. Museets insektforsker, som forfatteren av denne artikkelen har vært siden 1970-tallet, har fått inn mange slags insekter og andre småkryp. De fleste av disse funnene er ordinære arter, men noen ganger kan folk finne uvanlige og kanskje nye arter for landsdelen. Når det gjelder skogflåtten, så er gammel kunnskap fra 1940-tallet da utbredelsen ble kartlagt, at den bare forekom opp til Helgeland. Undersøkelser publisert av flåttspesialisten Reidar Mehl i 1983 viste den samme utbredelsen. Det ble riktignok nevnt at flått kunne bli funnet utenom «kjerneområdene», men dette ble antatt å være flått som var blitt spredt med trekkfugler eller som hadde fulgt med hund eller katt fra opphold lenger sør i landet eller utlandet. Før 1999 hadde Tromsø Museum ikke fått inn en eneste skogflått, men deretter begynte henvendelsene om flått å komme. Det ble tilsendt flått fra hele Nord-Norge, både fra veterinærer og privatpersoner. Alle var skogflått Ixodes ricinus. Det var nesten alltid flått som var blitt funnet på hund eller katt, men det var også noen få tilfeller på mennesker. Avisene i landsdelen hadde også ofte oppslag om flåttfunn, og det var flere innslag i radio. Noe var tydeligvis i ferd med å skje. Var det nordligste Norge ikke lenger et flåttfritt område? Dette burde i alle fall undersøkes nærmere. I 2004 laget Ida Elisabeth Dahl-Hansen en liten avhandling (en såkalt bachelor-oppgave) med tittelen «Har skogflåtten (Ixodes ricinus) økt sin utbredelse nordover i Norge?» Jeg var oppgavegiver og veileder for oppgaven, som gikk ut på å foreta en rundspørring til alle veterinærene i Nord-Norge om de hadde fått inn flått funnet på husdyr. Som en generell konklusjon kom hun fram til at det som ventet var flest registreringer i søndre Nordland, men det var også ganske mye flått lenger nord i Nordland. I Finnsnes-området og på Senja ble det ofte funnet flått, men det ble ikke meldt om flått i Finnmark. Dette var altså i 2004, og jeg har fått inn flere tilfeller av flått også fra Finnmark i de seinere år. Aftenposten hadde sommeren 2009 ei hjemmeside der folk kunne rapportere inn funn av flått fra hele landet, inklusive Nord-Norge. Disse funnene ble automatisk plottet inn på kart. Figur side 51 viser en oversikt av mine egne registreringer på grunnlag av henvendelser og avisoppslag, Dahl- Hansens avhandling og de registreringer som Aftenposten genererte. Det er 52 T. v.: Stor tetthet av rådyr, slik som her i ved Saltrød nær Arendal, gir grunnlag for en stor bestand av skogflått. T. h.: Voksen hunn-flått som suger blod. Fullsugd kan den bli mye større og nesten kulerund. Foto t.v.: Jorunn Hesthag. Foto t.h.: Colourbox.com

6 Foto: Roy A. Lysaa, 16. mai Foto: Arne C. Nilssen. ganske klart at flåtten nå finnes over det meste av Nord-Norge, især i kystnære strøk. Utbredt i nord, men fåtallig? Oversiktskartet gir bare opplysninger om enkeltfunn og sier lite om mengden flått i landsdelen. Min vurdering er at mengden av flått (tettheten) antakelig er liten. Den mest effektive metoden for å registrere flått i et terreng er den såkalte «flagging and dragging»-metoden. Den går ut på å dra et tøystykke (f. eks. av flanell) over terrenget. Flåttene vil da feste seg på dette tøystykket, og antall flått kan da lett telles, og antall flått pr. tøystykke pr. time kan da beregnes. Dette har ikke vært gjort i Nord-Norge. Antakelig ville tallet blitt svært lavt, for det ville være som å lete etter «nåla i høystakken». Hunder og katter er de beste «fellene», og utbredelsen vi nå har kartlagt, bygger mest på funn på disse husdyra. Som nevnt kan skogflåtten utnytte svært mange vertsdyrarter, og Reidar Mehl kunne fra Norge liste opp hele 49 arter, deriblant fem husdyrarter, 15 andre pattedyrarter, 27 fuglearter og ett krypdyr (firfisle). I tillegg kommer mennesket. På de stedene i Norge der det virkelig er mye flått, f. eks. på øyer og halvøyer på Sørlandet, er det også mye hjortedyr (rådyr og hjort). Disse artene regnes som gode sluttverter, det vil si verter som de kjønnsmodne hunnene kan suge mye blod av og dermed produsere store mengder egg. Hjort og rådyr er det lite av i det nordligste Norge, men vi har jo elg. Reinen er ikke oppgitt som vert for flåtten. For de umodne stadiene (larvene og nymfene) er et stort utvalg av tilgjengelige arter (smågnagere, spissmus, fugler). Jeg har fått inn bilder av store flått på lemen og andre smågnagere, og de ser ut til å være voksne hunner av skogflåtten, men sikker kan jeg ikke være når man ikke får studert dem under mikroskop. Smågnagerne og spissmus har dessuten en egen art flåttart som kalles smågnagerflått (Ixodes trianguliceps), som vanligvis ikke går på større dyr. I det hele tatt er det nokså uvisst hvilke sluttvertsarter som er viktige her i nord for oppblomstringen av skogflåtten. Av og til kommer det inn bilder av flått. Her er det flått på et lemen funnet på Kvaløya utenfor Tromsø. Det ser ut til å være voksne hunner av skogflått. Hunn av voksen skogflått som ikke har drukket blod. Den er ca. 3 mm lang. Årsaken til økningen av flåttens utbredelse nordover i Norge kan være de mildere vintrene som følge av den globale oppvarmingen. I alle fall har man tillagt mildere klima å være årsaken til at flåtten har økt sin utbredelse både lenger nord og mer i innlandet også i Sverige. Skogflåtten kan overføre sykdom Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i Nord-Europa. Den viktigste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er 53

7 Lundelusa er også en flått Alle som har jobbet i fuglefjell, kjenner til den såkalte lundelusa. Det var vel tidligere tiders fuglefangere og eggsankere i fuglefjellene som har gitt den navnet lundelus. Dette er imidlertid ikke noen lus, men en flått med det latinske navnet Ixodes uriae. Denne flåttarten er trolig den mest utbredte av alle flåtter i hele verden, for den finnes i sjøfuglkolonier både på den nordlige og sørlig halvkule. Den spres lett med fuglene, og den forekommer derfor også på isolerte øyer i verdenshavene. Lundelusa har ikke bare lunden som vertsdyr, som navnet kan tyde på, for den kan suge blod av over 50 fuglearter! Også mennesker kan bli bitt av denne flåtten. Lomvien er kanskje den opprinnelige verten, men andre alkearter, forskjellige måsefugler og til og med pingviner på den sørlige halvkule kan være vert for lundelusa. Selv om alle lundelusene over hele verden regnes som én og samme art, kan det være noen spesialiseringer i levevis innrettet mot det lokale klimaet og mot den sjøfuglarten som den parasitterer, og man benevner dem som atskilte lokale raser. I Norge er lundelusa vanlig i alle sjøfuglkolonier nær og på fastlands-norge. Den ble første gang funnet på Bjørnøya i 2002 (i en lomvikoloni) og på Spitsbergen i 2007 (i en polarlomvi-koloni). Det er usikkert om dette viser en nylig spredning av arten eller om den bare hittil er oversett. I alle fall er klimaet på Svalbard kanskje i tøffeste laget for denne flåtten, men den er nå altså funnet på noen få steder og i små antall der oppe. 54 Lundelusa har en livslengde på fra 2 til 8 år, men under norske forhold er trolig 4 år det vanlige. Som andre flåttarter har den tre aktive stadier: larve, nymfe og voksne hanner og hunner. Alle stadiene må ha et blodmåltid, men de voksne hannene suger visstnok ikke blod. I enkelte sjøfuglkolonier kan lundelusa opptre i store antall, og når sjøfuglene er borte fra kolonien, kan den samle seg tallrikt på spesielle steder. Når sjøfuglene kommer tilbake for å hekke, har lundelusa flere måter å finne sine verter på. Når det blir mildt i været utpå våren, Denne stakkars lunden ble fanget på ei strand i Nord-Skottland. Den hadde så mange lundelus på seg, særlig rundt øynene, at den ikke kunne se ordentlig. Den ble tatt inn til et hospital der flåttene forsiktig ble fjernet. Lunden kviknet til og kunne slippes fri etter 4 5 dager. Foto: Andy Summers, 1. juni 2008.

8 kan de samle seg i større mengder på forhøyninger i terrenget. Det er også her sjøfuglene pleier å sette seg, og lundelusene kan lett komme over på fuglenes føtter hvorfra de kan krype oppover til andre deler av kroppen. Hvis det er vegetasjon, kan lundelusa krype opp med viftende forbein slik skogflåtten pleier å gjøre. Bar hud på hodet av fuglen synes å være favorittstedene for blodsugingen, men den kan også bli funnet på mange andre deler av fuglekroppen. Det er antatt at lundelusa kan påvirke sjøfuglbestandene på en negativ måte, men dette er vanskelig å påvise. Foruten selve blodtapet som sjøfuglene blir påført, kan lundelusa overføre både bakterier, virus (over 50 arter er registrert!) og encellede dyr (bl.a. protozoer). Som nevnt kan også mennesket bli bitt av lundelusa, særlig av de små nymfene. Sjøfuglforskere og andre som oppholder seg over lengre tid i sjøfuglkolonien, blir ofte bitt, og av bitter erfaring kler mange av dem seg omhyggelig til med regntøy og limtape for å unngå å få dem inn på kroppen. Selve bittene merkes nesten ikke, men det kan svi kraftig når man kommer bort i flåttene. Flere fugleforskere har fått borreliose, en sykdom som forårsakes av bakterien Borrelia, overført gjennom bitt av lundelusa. Legebehandling med antibiotika har i enkelte tilfeller vært nødvendig. Lyme borreliose som skyldes bakterier i slekten Borrelia. Sykdommen Lyme borreliose har fått navn fra området Lyme i Connecticut i USA. I 1975 kontaktet noen husmødre der helsemyndighetene. De hadde funnet ut at det var et uvanlig høyt antall av en sjelden leddgikt i området der de bodde. Mange av dem hadde før sykdommen hatt et slags rødt utslett. I 1977 påviste Dr. Willy Burgdorfer de borreliabakteriene som var årsaken til sykdommen. Bakterien ble derfor kalt Borrelia burgdorferi. Bakterien kan overføres fra flåtten til mennesker etter bare noen timer, men størst risiko er det når flåtten sitter festet i mer enn 24 timer. Hvis man er blitt smittet etter et flåttbitt, kan det komme et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 uker etter at man er blitt bitt. Utslettet, som kalles Erythema migrans, sprer seg ringformet utover huden. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. Etter noen uker kan enkelte personer få tegn på en mer utbredt infeksjon. Sykdomstegnene kan være nedsatt allmenntilstand, leddplager, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner kan også forekomme, og enkelte mennesker kan bli langvarig og alvorlig syke. I Norge er det noen hundre tilfeller av flåttbåren Hvis vi blir bitt av en flått, kan vi få en rødaktig fargering rundt bittstedet. Det kalles Erythema migrans, som vel betyr noe sånt som «vandrende rødfarge». Det er et tegn på Borreliainfeksjon. borreliose hvert år. I Nord-Norge har det også vært noen få tilfeller, men infiseringen har som regel skjedd andre steder. Siden borreliose skyldes en bakterie, kan sykdommen behandles med antibiotika, og det er viktig at behandlingen starter så tidlig som mulig. Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier, mens katter synes å være mindre utsatt for å bli syke. Men skogflåtten har flere sykdommer som den kan overføre. Skogflåttencefalitt er en slags hjernehinnebetennelse forårsaket av et virus som smitter gjennom flåttbitt. Sykdommen er nå en etablert sykdom i kystdistriktene i Sør-Norge, især i Agderfylkene. Antibiotika hjelper ikke mot virussykdommer, men det finnes vaksine mot sykdommen. Blodpiss (piroplasmose, babesiose) er en sykdommer hos storfe forårsaket av en 55

9 såkalt protozo (et encellet dyr) med navn Babesia divergens som overføres med flått. Navnet blodpiss kommer av den røde urinen som sykdommen forårsaker. Sykdommen er sjelden hos mennesker på grunn av immunitet, men hvis milten, som er en viktig del av immunsystemet, er fjernet, kan sykdommen også ramme mennesker. Anaplasmose er en flåttbåren sykdom forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum (tidligere kjent som Ehrlichia phagocytophila). Sykdommen 56 gir blant annet høy feber og pustebesvær og er en alvorlig sykdom, især hos sau. Sykdommen kalles sjodogg når den rammer små- og storfe, og dødeligheten hos lam kan være stor i visse deler av sørvestlandet. Også mennesker kan bli smittet. Mange tror at det bare er de voksne hunnflåttene som suger blod av mennesker, men både larver, nymfer og voksne flått suger blod av mennesker, og det er faktisk slik at det er vanligst med larver og nymfer på mennesker. Larvene og nymfene er så små at det kan være vanskelig å oppdage dem. Det er spesielt nymfestadiet som utgjør den største risikoen når det gjelder borreliose hos mennesker. Siden det er slik at de voksne hunnene bare suger blod av et enkelt vertsdyr og deretter dør etter eggleggingen, kan hun ikke videreføre smitten til andre enkeltverter. Antakelig kan hun heller ikke overføre smitten til sine egne egg. Derfor er larvene og nymfene de viktigste smitteoverførerne, for smitten overlever stadieskiftene fra larve til nymfe og fra nymfe til voksen. Hvis en larve har fått i seg smitte da den sugde blod, vil den beholde smitten over i nymfestadiet, som igjen vil kunne smitte det nye vertsdyret som nymfen suger blod av. De voksne hunnene vil da ha i seg smitte som hun fikk i larve- og nymfestadiet, og hun kan også overføre smitten til sluttverten. Det hele kan altså være Overside og underside av en fullsugd skogflått funnet på katt på Kvaløya utenfor Tromsø. Den har mistet noe av munndelene da den ble fjernet. ganske komplisert, men det faktum at hver eneste flått må ha tre forskjellige verter, gjør at flåtten er en så effektiv smittespreder, eller vektor som det også kalles. Forebygging og bekjempelse Det er som regel ikke mulig å bekjempe flått i naturen. Bruk av kjemiske midler vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. Man kan redusere forekomsten av flått ved å fjerne høyt gress, busker og kratt i populære utfluktsområder. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene. For å redusere muligheten for flåttbitt bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET (N,N-dietyl-mtoluamid) eller Icaridin på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Slike midler kan også brukes på hunder og katter. Det er viktig å kontrollere seg selv og hunder og katter når man kommer hjem etter en tur i områder med mye flått. Flåtten oppsøker gjerne skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. Flåttene er utrolig raske til å krype og finne de foretrukne steder! Foto: Arne C. Nilssen.

10 Tick 1 er i følge eksperter en av de beste flåttfjernerne; tar også de små flåttene. Fjerning av flått Flått som har festet seg på huden må fjernes så raskt som mulig for å redusere risikoen for sykdomssmitte. Man kan bruke fingrene, men det er da fare for at man klemmer den i stykker slik at «gørra» kommer ut og smittefaren øker. En pinsett eller en flåttfjerner, som det finnes flere varianter av, kan du kjøpe på apoteket. Noen flåttfjernerne som Skogflåtten Inni buskar og kratt utmed havet der ligg skogflåtten blodtyrst på lur, og slår til imot dyr som ber klave, og mot folk som går lettkledd på tur Og når skogflåtten fyrst har fått feste, ja, da syg han seg proppande mett utav blodet til den han får gjeste, og så slepper han taket og dett. Han syg blod, ja, men folk får i byte ein bakterie krokut og stygg, som gjev utslett og mange slags lyte, så ein aldri kan kjenna seg trygg. selges, er nærmest ubrukelige. De beste er laget etter samme prinsippet som et brekkjern, og man trekker ut flåtten som var det en spiker. Får du ikke ut flåttens biteredskaper, gjør det ikke så mye, for de løsner og faller av etter et par dager. Man kan godt legge på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet. Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin og lignende har ingen ting for seg. Det er altså viktig å fjerne flåtten så tidlig som mulig. Sitter flåtten fast i mer enn 24 timer, øker risikoen for overføring av smitte. Kontakt lege dersom du får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet i dagene og ukene etter flåttbittet. Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Og mange kyr med fri ifrå fjoset har fått på seg ein flått eller sju, som gjeve dei babesiose, og nett det er kje godt for ei ku. Og både storfe og småfe på beite har fått sjodogg av gjestande flått, så dei feberherja og -heite altfor tidleg or verda har gått. Ja, når liene grønkast som hagar, og det lavar av blomar på strå, då har skogflåtten herlege dagar, for sjå då er det mat nok å få. Bjørn Gjerde, Norges veterinærhøgskole, (Fritt etter «Mellom bakkar og berg» av Ivar Aasen.) Litteratur: Reidar Mehl 1983: The distribution and host relations of Norwegain ticks (Acari, Ixodes). Fauna norv. Ser. B, 30: Paul D. Hillyard 1996: Ticks of North- West Europe. The Natural History Museum, London. ISBN Bjørn Gjerde 2001: Skogflåtten, Ixodes ricinus. Norsk Veterinærtidsskrift 113 (5): Stephen James Coulson, Erlend Lorentzen, Hallvard Strøm & Geir Wing Gabrielsen 2009: The parasitic tick Ixodes uriae (Acari: Ixodidae) on seabirds from Spitsbergen, Svalbard. Polar Research 29: Nettside fra Folkehelseinstituttet: ainarea_5661=5568:0:15,1895:1:0:0:::0:0 &MainLeft_5568=5544:58877::1:5570:1::: 0:0&pid=233&trg=MainLeft_5568 Forfatteren: Arne C. Nilssen er professor i biologi (entomologi=læren om insekter) ved Tromsø Museum Universitetsmuseet. E-post: arnec.nilssen@uit.no Adresse: Tromsø Museum, 9037 Tromsø. 57