Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder NOU Klimatilpasning og Det kongelige helse- og omsorgsdepartement (HOD) Forfattere, alle Nasjonalt folkehelseinstitutt Jan Alexander (muggsoppgifter i mat) Truls Krogh (vannkvalitet) Jørgen Lassen (infeksjoner via mat og vektorbårne infeksjoner) Vidar Lund (vannkvalitet) Per Nafstad (omgivelsestemperatur og dødelighet) Unni Cecilie Nygaard (luftkvalitet og allergi) Preben Ottesen (vektorer) Per Schwarze (luftkvalitet og allergi) Hans Utkilen (vannkvalitet) Geir Aamodt (skred, storm og flom) Se rapporten på

3 Helse og klima Ekstreme temperaturer Varmebølger / mildere vintre Ekstreme værforhold Ras, flom, storm Luftkvalitet og allergier Vannkvalitet Infeksjoner og toksiner overført via mat Vektorer og vektorbårne infeksjoner European Centre for Disease Prevention and control (ECDC), lokalisert i Stockholm, har valgt helse og klima til ett av sine seks hovedoppslag Effektene størst i tropiske og subtropiske land, og i fattige land

4 Vannkvalitet Flom: kloakk kommer i kontakt med drikkevannskilder Salmonella, Giardia, Cryptosporidium men: storflommen på Østlandet 1995 ga ingen helseeffekt Oppblomstring av giftige marine-, brakkvanns- og limniske alger Kolera i marine miljøer: ballastvann Badesårsfeber : ulike Vibrio Algeoppblomstring Peru 1991, Koleraepidemi

5 Første norske tilfelle av vannbåren giardia, Bergen 2004 Kom etter periode med mye regn, oversvømmelse av kloakken. Svartediket utpekt som årsak Kart over tilfeller av giardiasis i Bergen kommune 1/9 til 1/12 per bostedsadresse og vannforsyningssoner (kart fra Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune)

6 Infeksjoner og toksiner overført via mat Salmonellose er sommersykdom Campylobacter og forlenget sommersesong Muggsoppgifter i mat Ellers trolig liten økning når det gjelder bl.a. Shigella Salmonella tyfoidgruppen E. coli Listeria Akutte virale tarminfeksjoner

7 Skogflåtten Ixodes ricinus Sykdommer: borreliose skogflåttencefalitt (TBE) anaplasmose tularemi (harepest) babesiose Rickettsia (Flekktyfus) mange dyresykdommer.

8 Har flått blitt vanligere i Norge? Det er ikke funnet flått på hjort i Norge, og flere hjortejegere jeg har snakket med kan ikke huske å ha lagt merke til flått på dyra de har skutt (Tambs-Lyche 1943, s. 531)

9 Utbredelse av skogflått Utbredelsen korrelert med dager > 5 C

10 Endringer i vekstsesongen Endringer i vegetasjonsindek s, satellittdata Måler fotosyntetisk aktivitet (kilde: Norut, Høgda et al. 2001)

11 Endringer i vekstsesongens lengde, dager > 5 C Kilde: Met.inst.

12 Skogflåttencefalitt 3 % får permanente lammelser Ca. 1% dør Innenlands: 13 i 2007, 10 i 2010, 16.5 % av hunder i Aust- Agder smittet Sverige: Mild foregående vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høstvinter-vår gir økning i TBE (36 år serie, Lindgren 1998) Sverige 2007

13 Malaria, Anopheles ssp. Malaria: 3-5 C økning medfører millioner ekstra tilfeller per år, mot ca. 500 millioner i dag Malaria kan nå Europa, også Mellom-Europa P. vivax forekom i Norge fram til slutten av 1800-tallet Lite trolig at malaria vil etablere seg i Norge igjen, selv om myggen fortsatt er her. Antall personer Malariatilfeller i Norge

14 West Nile feber: fuglemygg, Culex spp. Virussykdom fra Afrika og Asia Dukker oftere opp i Europa Romania 1996, Tsjekkia 1997, Volgograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens) Hester er sårbare, 25 % dødelighet Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet

15 Asiatisk tigermygg utbredelse per januar 2011 (VBORNET)

16 Potensiell utbredelse, fem klimasenarier

17

18

19 Flaggermusrabies Danmark: 15 % av sørflaggermus (Eptesicus serotinus) bærer smitte Finnes ikke i Norge Noen vannflaggermus (Myotis daubentonii; vanlig i Norge) og damflaggermus (M. dasycneme; ikke påvist i Norge) var også bærere. Fire personer har dødd av flaggermusrabies i Europa Skottland, Finland, to i Ukraina Flaggermusrabies kan alt finnes i Norge Flaggermusforskere mest utsatt Vaksine finnes

20 Nephropathia epidemica (= Om klatremus Hovedsakelig planteeter musepest) Barskog og løvskog, mest i 3-30 år gammel skog Bol under bakken, 1-10 unger God klatrer Mest i smågnagerår Mest i september til april Det er da mus trekker inn Mest hos menn Smitter gjennom sekreter eller ekskreter Smitter trolig ikke fra infisert drikkevann

21 Svømmekløe, Cercariedermatitt En digen ikte (Trematoda) Beslektet med Schistosoma (Bilharzia) Spredt seg over hele Europa de siste 20 år Nå vanlig over hele Sør-Norge Hovedvert i fugler Mellomvert i snegler Cercarien trenger > 20 C for å angripe