Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva mener vi med Emerging. En introduksjon"

Transkript

1 Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi

2 Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene Selv om: Bedre generell hygiene Bedre medisiner Økt bevissthet hos forbrukerne Teknologiske nyvinninger innen vannbehandling og analysemetoder

3 Drikkevann utgjør en av delene i et større smitteperspektiv: Kontaktsmitte Aerogen smitte Smitte gjennom vektorer: Pattedyr, Insekter Mat og vann Forekomst av smittestoff i drikkevann er avhengig av forekomsten av smittestoff hos mennesker og dyr i et geografisk område.

4 Vannforsyning ligger godt an sammenlignet med andre matvarer Effektiv vannbehandling kan fjerne eller drepe de fleste aktuelle smittestoff Bare hermetikk er tryggere Større smitterisiko enn drikkevann fra: Ikke varmebehandlete matvarer Salat, Frukt, Sushi Utilstrekkelig varmebehandling Hamburgere, grillkylling Ferskvare pakket i modifisert atmosfære med lang holdbarhetstid Påleggsvarer av kjøtt Fiskeprodukter (røkelaks)

5 Erkjennelse: Vi har en global pool av smittestoff

6 Hva betyr Emerging Emerging Ingen god norsk oversettelse: Dukke opp; Komme til syne English dictionary: To rise out of a state of depression or obscurity To come to notice To reappear after being eclipsed

7 WHO (1997): Emerging Pathogens Definisjon Smittestoff som har dukket opp hos mennesker for første gang Smittestoff som har forekommet tidligere, men som øker i hyppighet Smittestoff som har spredt seg til områder der de tidligere ikke har vært påvist Tidsperiode: De siste 30 år (fra 1977)

8 Emerging Pathogens Tilleggskriterier (CDC, 1992) Infeksjonssykdommer som fryktes å øke i forekomst i framtiden Re-emerging emerging pathogens som skyldes resistens mot antibiotika Emerging pathogens i et område p.g.av økologiske forandringer Emerging pathogens i et område p.g.av sammenbrudd i hygieneprogram

9 Hva betyr Re Re-emergingemerging pathogens? Godt kjente sykdomsframkallende mikroorganismer som har vært under kontroll Økt forekomst på grunn av forandret epidemiologi over lengre tid: Endringer hos mikroorganismen (adapsjon) Endringer i immunforsvaret til mennesker og dyr Endringer i miljøet og befolkningen

10 Emerging pathogens har et eget tidsskrift. Første årgang: 1995 Utgiver: Centers for Disease Control and Prevention, USA

11 Nye mikrobiologiske metoder har vært viktig for å: Oppdage nye patogener Følge spredning prevalens/epidemiologi Påvise virulensfaktorer (gener)

12 Humanpatogene mikroorganismer Gruppe Virus Bakterier Sopp Protozoer Helminter Sum Totalt Fra: Woolhouse & Gowtage-Sequeria (2005) Emerging pathogens

13 EMERGING PATHOGENS FORDELING MELLOM ULIKE GRUPPER MIKROORGANISMER Helminter 6 % Sopp 12 % Protozoer 8 % Virus/Prioner 43 % Bakterier 31 %

14 Bakterier som Emerging Pathogens Bakterie - art Legionella pneumophila Campylobacter spp. Esherichia coli O157:H7 Vibrio cholerae O139:H7 Yersinia enterocolitica Aeromonas hydrophila Pseudomonas aeruginosa Mycobacterium avium complex Påvist - år Emerging / Re-emerging emerging Emerging? Emerging? Emerging Emerging Re-emerging emerging Re-emerging emerging Re-emerging emerging Re-emerging emerging Fra: WHO (2003) og Sharma et al. (Appl MIcrobiol Technol, 2003)

15 Zoonose: 58 % zoonotiske agens - Hva betyr det? Infeksjonssykdommer som kan overføres fra dyr til menneske Hovedsakelig bakterielle infeksjoner, mange med fekal-oral smittevei Microbial Source Tracking (MST): Verktøysom kan skille mellom fekal forurensing fra dyr eller menneske

16 Forhold av betydning for emerging pathogens (Globalt perspektiv) Endringer i landbruk Endringer i samfunn og befolkning Dårlige sanitære forhold Praksis ved medisinsk behandling og sykehusdrift Mikroorganismenes egenutvikling Forurensing av drikkevann og mat Økt reisevirksomhet Mangelfulle helseprogrammer Internasjonal handel med levende dyr og mat Klimaendringer

17 Emerging pathogens Eksempler på årsaker Bakterienes evolusjon Escherichia coli Handel med levende dyr og mat Yersinia enterocolitica O:3 og O:9 Nedsatt immunforsvar Opportunistisk patogene bakterier Aeromonas hydrophila Ballastvann Vibrio cholerae

18 Emerging pathogens Eksempel: Escherichia coli E. coli EnteroPatogene EnteroToksiske EnteroInvasive Normal tarmbakterie E. coli - EPEC E. coli - ETEC E. coli - EIEC Andre betegnelser: STEC EnteroHemorrhagisk E. coli - EHEC VTEC E. coli O157:H7

19 Eshericia coli Bakteriofag Genom O-antigener (overflate) Plasmid H-antigener (Flageller) og

20 Fem ulike typer av vann- og matbårne intoksikasjoner/infeksjoner 1 2 T T Intoksikasjon (Cl. botulinum) Infeksjon (Bacillus cereus) T T infeksjon infeksjon infeksjon (EPEC, ETEC, EHEC) (EIEC) (Salmonella Typhi) 3 4 5

21 Utbredelse av Shiga-toksin (stx) gener Over 100 serotyper av E. coli (O-grupper) Citrobacter freundii Enterobacter cloacae Shigella dysenteriae Vibrio cholerae Aeromonas hydrophilae

22 Viktig under norske forhold: Endringer hos smittestoff Genetiske endringer som angår virulens Spredning av virulensfaktorer mellom mikroorganismer Introduksjon av eksotiske smittestoff Økt reisevirksomhet (turisme/innvandring) Økt handel med levende dyr og mat Ballastvann Økt levealder for mennesker Redusert immunforsvar Opportunistisk patogene mikroorganismer som Emerging Pathogens Klimaendringer Høyere vanntemperatur Ekstremsituasjoner: Nedbør og Flom

23 Strategier Effektive overvåkingsprogrammer for infeksjonssykdommer (MSIS) God kunnskap om aktuelle smittekilder i den enkelte vannforsyning Water Safety Plans Mikrobiologisk Trygt Drikkevann HACCP Risikovurdering Optimal vannbehandling Hygieniske barrierer

24 Risikovurdering 1. Fare-identifisering Påvisning av smittestoff 2. Fare-karakterisering Overlevelse i miljøet Infektiv dose 3. Eksponering Konsum av vann 4. Risko-karakterisering karakterisering Basert på 1, 2 og 3

25 Fokus på framtida Forandring over tid Mikroorganismer Miljø Vert I løpet av de siste 30 åra har det dukket opp en ny patogen hvert annet år Nye mikrober og nye problemstillinger vil dukke opp i åra som kommer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: Lars Hem, Aquateam Foto: MITCO AS Eksempler på biofilm på flater Hva er en

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 2011 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Line Vold Berit Tafjord Heier Heidi Comelli Karin

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

ANTROPOGEN OG ANIMALSK FORURENSNING HELSEFARE I ET ENDRET KLIMA?

ANTROPOGEN OG ANIMALSK FORURENSNING HELSEFARE I ET ENDRET KLIMA? ANTROPOGEN OG ANIMALSK FORURENSNING HELSEFARE I ET ENDRET KLIMA? 3 4 5 The concentrations of E. coli in surface waters decreased continuously during the dry/warm period but increased immediately following

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Fæcesdiagnostikk. Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad. Molde sjukehus 26. april 2012

Fæcesdiagnostikk. Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad. Molde sjukehus 26. april 2012 1 Fæcesdiagnostikk Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad Molde sjukehus 26. april 2012 2 Tidligere nettundervisning EHEC Astrid Louise Wester, FHI 19.05.11 Helicobacter pylori Kjetil

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 07.05.14 Dok. nr.: ISBN: 978-82-8259-133-1 Kvalitetskrav for vann

Detaljer

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003 24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 22/197 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF 2008/EØS/22/38 av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,

Detaljer

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015 Matbåren sykdom v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Bakterier kan deles inn i 3 grupper 1. Vanlige forråtnelsesbakterier - Bidrar til nedbryting

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere?

Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere? Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere? Gustav Vaaje-Kolstad Akvakulturseminar, 17. desember 2015, Vitenparken Norwegian University of Life Sciences 1 Kitinnedrytning GH18 GH20 LPMO10

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Rapport 13 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe En rapport fra Veterinærinstituttet

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner i 2012

Næringsmiddelbårne infeksjoner i 2012 2013 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner i 2012 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Fredrik Andersen Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård Line Vold Astrid Louise Wester Georg Kapperud

Detaljer

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009

Rapport. Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Rapport Utbrudd av Shigella sonnei i mai 2009 Innholdsfortegnelse Samarbeidspartnere... 3 Sammendrag... 3 Introduksjon... 3 Utbruddsutredning... 4 Epidemiologisk undersøkelse... 4 Mikrobiologiske undersøkelser...

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

VKM premissleverandør for trygg mat Risikovurdering av dekontaminering av pattedyrslakt ved bruk av damp eller varmt vann Presentasjonsmøte, 11.mai 2010 Kirstin Færden - direktør Dette er våre oppgaver:

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Escherichia coli Venn og/eller fiende?

Escherichia coli Venn og/eller fiende? Sykehushygiene Mikrobiologi Antibiotikaresistens Escherichia coli Venn og/eller fiende? Jørgen Bjørnholt Mikrobiologisk avd, Rikshospitalet,OUS Normalflora Smitte Patogenese 1 Hvorfor er E. coli interessant

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Det store resistensbildet dyrehelse/mat dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Trygg mat. Internkontroll

Trygg mat. Internkontroll Trygg mat 8. God hygiene er spesielt viktig ved tillaging og servering av mat i institusjon. Alle som håndterer råvarer eller har oppgaver innen matproduksjon og matservering, har ansvar for at maten er

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum

Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum Vitenskapskomiteen for mattrygghet Faggruppe for hygiene og smittestoffer Februar 2007 1 Innholdsfortegnelse I. Bakgrunn... 3 II. Oppdrag... 4

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom

Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom 1 Smittevern Hefte 2 Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Georg Kapperud Folkehelsa Statens Institutt for Folkehelse 2 Statens institutt for folkehelse, 1999 3 Innhold Forord... 5 Sammendrag...

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Krav til reservevannforsyning Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh For mer enn 100 år siden gikk DNT ut med et råd om ikke å drikke vann direkte fra naturen i

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Oversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer!

Oversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer! Biofilm - hva er det? NE Biofilmdannelse og vekst Hva er biofilm? Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av Polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget

Detaljer

Kakerlakker allergi og smittespredning

Kakerlakker allergi og smittespredning Kakerlakker allergi og smittespredning Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2009 Kakerlakker Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter

Detaljer

Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital

Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital Janne Fossum Malmring Spesialbioingeniør Seksjon for diagnostikk Avd. for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital HF Foredragets innhold I. Presentasjon

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2563916 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. C12N 9/36 (2006.01) C12N 9/52 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge 2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Visjonene bakteriologi / genteknologi NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2018

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2018 RAPPORT 2019 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2018 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Trude Marie Lyngstad Emily MacDonald Thale C. Berg Lin T. Brandal Oliver Kacelnik Heidi

Detaljer

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009

Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 2010 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Karin Nygård Line Vold Berit Tafjord Heier Tone Bruun

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket Mikrobiologisk prøvetaking i Laktoseskål (G-) akuttmottaket Frank O. Pettersen Overlege, Phd Infeksjonsavdelingen, OUS Sjokoladeskål Blodskål Rekvisisjonen FOPettersen/OUS/2016 2 Rekvisisjonen Legehenvisning

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking 1 Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking Overlege Gry Klouman Bekken OUS 2 Disposisjon Definisjon og inndeling av mikrober Forekomst og nytte Bakterier Normalflora vs. Sykdomsfremkallende bakterier

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer