Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt
|
|
- Elise Magnussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Foto: Lars Hem, Aquateam Foto: MITCO AS Eksempler på biofilm på flater
3 Hva er en biofilm? Å være festet til en overflate er en effektiv måte å forbli i et gunstig miljø, og unngå å bli skyllt ut av vannsystemet En biofilm likner på et komplekst, flerkulturelt samfunn, mye likt vår egen by! Biofilm består hovedsakelig av et komplekst samfunn av mikrober sammenvevd i en polysakkarid matrix For hver bakterie man finner i vannet vil det være ca 1000 organismer tilstede i biofilmen!
4 Når vi snakker om bakterier i biofilm er det viktig å ha definert 3 viktige begreper: Gjenvekst (regrowth): Betegnelsen benyttes på bakterier som har blitt noe skadet gjennom vannbehandlings-prosessen, men som er i stand til å reparere skadene og begynne å formere seg igjen dersom vekstvilkårene er tilfredsstillende. Ettervekst (aftergrowth): Betegelse på naturlige jord og vannbakterier som danner biofilm i ledningsnettet. Gjennombrudd (breakthrough): Betegnelse på bakterier som har klart å passere behandlingsanlegget uskadd og som kan vokse i ledningsnettet.
5 Bakterier i biofilm forts. I tillegg har vi de patogene bakteriene som er kommet inn i råvannet pga forurensning, og som har overlevd vannbehandlingen/evt. kommet direkte inn på ledningsnettet via innsug, og som kan overleve en stund, men ikke er i stand til å formere seg i ledningsnett.
6 Utvikling av en biofilm Det skjer en utvikling av biofilm i ledningsnett over tid. Hvilke bakterier og sopp som inngår avhenger av: hva slags mat som er tilgjengelig, vanntemperaturen, egnet voksested, fravær av desinfeksjonsmiddel.
7 Emerging pathogens i biofilm De som kan vokse i biofilmen: Legionella Aeromonas spp. Pseudomonas Sphingomonas paucimobilis Stentotrophomonas Acinetobacter Acromobacter Klebsiella Mycobacterium avium intracellulare Arcobacter butzleri Bacillus spp. (sporer)
8 Bakterier som er påvist i biofilm, men som under våre klimatiske forhold normalt ikke kan vokse der: Staphylococcus aureus Listeria monocytogenes Campylobacter spp. Escherichia coli O157 H7 Salmonella typhimurium Vibrio cholera
9 Smittekilder for Legionella Kjøletårn Scrubbere Interne ledningsnett (Dusjer) Boblebad Luftfuktere Pyntefontener Tåkemaskiner Høytrykksspylere
10 Vekstbetingelser for Legionella Temperatur o C Biofilm/slamdannelse Jern og aminosyren cystein Forekomst av amøber/protozoer!
11 Kriterier for et Risikoanlegg Kontakt mellom luft og vann. Det dannes aerosoler som kan spres i luften (dråper <5my) Vannet har en temperatur mellom o C og det er organisk stoff til stede. Høye kimtall. Biofilm/slamdannelse i vannsystemet. Vannsystemer som ikke har vært i bruk på en stund. Anlegg med blindledninger eller deler av ledningssystem som ikke er med i vannsirkulasjonen.
12 Legionella To store utbrudd i Norge, relatert til kjøletårn og luftscrubberanlegg Utbrudd og enkelttilfeller assosiert med boblebad og interne vannforsyningsnett (spesielt dusjer, privat og i garderobeanlegg) Sannsynligvis flere smittet ved dusjing i private hjem enn ved større utbrudd i Norge.
13 Opportunistiske patogene bakterier Eks: Pseudomonas, Sphingomonas, Stenotrophomonas, Acinetobacter og Acromobacter Kan vokse på rørvegger og kan gi bl.a. septicaemi (blodforgiftning) hos mennesker med redusert immunforsvar. Eks: Sphingomonas paucimobilis infeksjon ble assosiert med et multibakterielt vannbårent utbrudd på et sykehus i Finland.
14 Opportunistiske patogene bakterier (2) Pseudomonas og Mycobacterium: Kan vokse i biofilm. Utbrudd årsaket av løsrevet biofilm fra boblebad/rørsystem. Utbrudd ved sykehus i Finland i 1994 med Mycobacteriumm fortuitum i tillegg til Sphingomonas ble assosiert med sykehusets interne vannsystem.
15 Aeromonas spp. Gram negativ stavbakterie, diameter: 0,3-1,0 micrometer, lengde: 1,0-3,5 mikrometer Assosiert med konsum av ubehandlet drikkevann. Gir akutt, selvbegrensende, diaré. Feber og oppkast kan også forekomme. Risikogrupper: yngre barn og eldre mennesker. Halvparten av de kliniske isolatene vokser godt ved 4-5 o C! Tolererer høy ph (Vann med ph 8,5-8.8 benyttet for å stimulere veksten i lab) Relativt tolerant overfor klor : >4 log reduksjon (99.99 %) 0,625 mg/l i 10 min (ph 6,5, 25 o C)
16 Aeromonas forts. Isolert fra 21 av 31 undersøkte råvannskilder i Skotland, flest isolater ved vanntemp. >12 o C, ingen sammenheng med forekomst av kimtallsbakterier (HPC) En undersøkelse fra USA viste CFU/100 ml presumptive Aeromonas spp. i råvann, men ingen i distribuert vann eller i vann på ledningsnettet. A. hydrophila ble imidlertid påvist i 7,7 % av biofilmprøvene på nettet, noe som indikerer ettervekst på nettet! Gj.sn. 60 CFU/100 ml funnet i 33 ulike vannkilder (fra fjell til lavland) i en norsk undersøkelse (Ørmen og Østensvik, 2001) (Kun vannprøver tatt, ikke biofilm). 42 % av de isolerte bakteriene var Aeromonas hydrophila. NB! Størst andel av denne bakterien i de reneste vannforekomstene. Aeromonas påvist gjevnlig på ledningsnettet i Fredrikstad.
17 Arcobacter butzleri - En ny emerging pathogen i drikkevannsledninger Campylobacter-liknende bakterier. Før kaldt Oksygentollerante Campylobacter. Er vist å feste seg til ulike rørmaterialer (rustfritt stål, kobber og plastmaterialer) Vokser i temperatuområdet 4-20 o C. En undersøkelse av rå og renvann fra 6 vannverk i Tyskland gav 147 isolater av Campylobacterliknende bakterier; 100 av disse var Arcobacter butzleri. A. butzleri også isolert fra grunnvann i USA.
18 Mikrober som normalt ikke kan vokse i biofilm hos oss, men som er vist å overleve i biofilm: Campylobacter spp. Helicobacter pylori ( magesårbakterien ) Cryptosporidium Giardia Alle er lavdoseinfeksjoner og dersom tilstrekkelig mange sedimenterte mikrober virvles opp i ledningsvannet, vil en kunne oppnå en tilstrekkelig smittedose.
19 Skrekkscenariet relatert til biofilm er imidlertid: En biofilm er et tett sammensatt bakteriesamfunn hvor det foregår utveksling av gener (arveanlegg) mellom ulike bakterier, på tvers av artsgrenser. Man kan da tenke seg at resistensgener som koder for resistens mot for eksempel antibiotika vil kunne spres i et biofilmsamfunn og medføre økt utvikling av multiresistens blant miljøbakterier og patogene bakterier.
20 Så helt til slutt Endringer i klima som vi er vitner til, med mildere vintre, vil føre til at eksotiske bakteriearter vil kunne etablere seg også i våre ledningsnett, så kontroll med biofilm på drikkevannsnettet blir viktig også fra denne synsvinkelen i framtida. Takk for oppmerksomheten!
Det gror i drikkevannsledningene: andre patogene bakterier. Av Vidar Lund
Det gror i drikkevannsledningene: Legionella og andre patogene bakterier Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Innlegg på fagtreff i Norsk Vannforening 28. januar
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerBakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening
DetaljerVannkvalitet i ledningsnettet
Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerNytt fra Folkehelseinstituttet
Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerNE Biofilmdannelse og vekst
Biofilm - hva er det? NE Biofilmdannelse og vekst Hva er biofilm? Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av Polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget
DetaljerDrikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer
Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerTema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet. Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt
Tema 1: Ny forskrift - Vannkvalitet Vidar Lund, Seniorforsker, PhD Avd. for smitte fra mat, vann og dyr, Folkehelseinstitutt Badeteknisk, Hamar 14.03.2019 Innholdet i presentasjonen: Hvorfor ny forskrift?
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerOversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer!
Biofilm - hva er det? NE Biofilmdannelse og vekst Hva er biofilm? Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av Polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerBetydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
DetaljerLEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern
LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerHvordan spres legionellabakterier?
Hvordan spres legionellabakterier? Vidar Lund, PhD Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt FBA 17. mars 2009 Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Hva
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
DetaljerOxyl-Pro. Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Forebygging av Legionella Mo i Rana Distribueres i Norge av:
Oxyl-Pro Forebygging av Legionella Mo i Rana 03.10.2018 Kraftig og miljøvennlig desinfeksjon for alle typer vannsystemer. Distribueres i Norge av: Alt vann inneholder Legionella. Avhengig av temperatur
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerEn oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?
En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
DetaljerUtbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:
Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerLegionellaveilederen:
Legionellaveilederen: Hvilke endringer tas inn i neste versjon? Hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12
DetaljerLegionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning
Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kystlab, Kristiansund 11.11.2015 Første utbrudd av antatt
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerOljeforurenset grunn: Regelverk og bruk av oljesaneringsmidler. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning
Oljeforurenset grunn: Regelverk og bruk av oljesaneringsmidler Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Nedgravde oljetanker for fyringsolje og parafin utgjør en hyppig kilde til forurensning
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerVannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier
Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Sjefingeniør Wenche Fonahn Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er
DetaljerHvilke mikroorganismer finnes i biofilmer?
Hvilke mikroorganismer finnes i biofilmer? Øyvin Østensvik Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Fagtreff 16. november 2009 Bacterial Adhesion: Seen Any Good Biofilms Lately? Given their druthers,
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerKjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer
Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2563916 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. C12N 9/36 (2006.01) C12N 9/52 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published
DetaljerTotal bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette?
Aktuelle VA Utfordringer Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette? Eirik Ansnes HOUM AS Morten Miller Mycometer A/S Aktuelle VA
DetaljerPraktisk bruk av vannprøver
Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning
DetaljerBedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen
Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav
DetaljerPlan for vannsikring - legionella
Plan for vannsikring - legionella Avdeling for smittevern Vann i sykehus Vann til konsum Vann til produksjon Vann til dekontaminering Vann som smittekilde i sykehus Mikroorganismer forbundet med vann og
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerMikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Institutt for Kjemi Bioteknologi og Matvitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap, Ås Laget av Geir Mathiesen Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
DetaljerBassengbadforskriften, moden for endringer?
Bassengbadforskriften, moden for endringer? Truls Krogh, Nasjonalt folkehelseinstitutt Badeteknisk 2011 1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre brukerne av bassengbad, badeanlegg og badstuer
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerStikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -
Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.
DetaljerProsjekt -Legionella sykehjem 2015
Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,
DetaljerForebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene
Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerLegionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar, Kystlab, November 2014 Innholdet i
DetaljerVannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen
Vannbehandling Fra kilde til tappekran Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Hvorfor er det viktig med trygt drikkevann Ca 1,8 millioner mennesker dør årlig pga dårlig vann
DetaljerRegelverk om legionella
Regelverk om legionella Forskrift om miljørettet helsevern - Nytt kapittel 3a erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften - Nye bestemmelser om legionella fra 1.1.2008 Annet lovverk - Teknisk
DetaljerLegionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12 Innholdet i presentasjonen:
DetaljerSMITTEKILDER Legionella
Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella
DetaljerKonsekvenser av svikt i vannforsyningen. Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet
Konsekvenser av svikt i vannforsyningen Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Fagtreff Norsk Vannforening 01.06.2015 Årsaker til svikt i vannforsyningen Naturlige Ras Flom Tørke Frost Jordskjelv
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerÉn helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen
Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014
Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i
DetaljerLegionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 22.05.13 Innholdet i presentasjonen:
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerHvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.
Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin,
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
DetaljerKurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015. Matbåren sykdom. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi
Kurs i Næringsmiddelhygiene, 9.11.2015 Matbåren sykdom v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Bakterier kan deles inn i 3 grupper 1. Vanlige forråtnelsesbakterier - Bidrar til nedbryting
DetaljerEpidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
DetaljerMATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012
02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært
DetaljerLegionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?
Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 220513. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om
DetaljerLegionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.
Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 20.11.13 Innholdet i presentasjonen:
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerLegionellose i Trondheim
Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerSanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL
Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL KONTAKT Brannfjellveien 86A post@sanosil.no + 47 91 11 48 20 1181 Oslo Norge www.sanosil.no + 47 90 85 25 46 1. Introduksjon til Legionella Legionella er aerobiske gramnegative
DetaljerIndustrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009
Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog
DetaljerSmittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010
Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerHvor langt er vi kommet med torskevaksiner?
Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ
DetaljerLegionella i VVS-anlegg
Legionella i VVS-anlegg Smittefare og forebyggende tiltak VA-konferansen i Møre og Romsdal Kristiansund, 12. 13. juni 2007 Jens Erik Pettersen 8.8.2006 (VG) Trondheimskvinne døde av legionella En kvinne
DetaljerPer Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella
Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerRisikohåndtering strategier og utfordringer
Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For
DetaljerLegionella i Sarpsborg og Fredrikstad
Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerEr det farlig med antibiotikaresistens i maten?
Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Detaljer