SMITTEKILDER Legionella

Transkript

1 Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella 1

2 Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om miljørettet helsevern Nytt kapittel 3a - erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften Nye bestemmelser om legionella Annet lovverk Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Forebygging av legionellasmitte en veiledning Erstatter Smittevern 8 Nye forskriftsreguleringer Funksjonskrav Folkehelseinstituttets veiledning konkretiserer funksjonskravene Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a Omfatter alle innretninger unntatt private boliger/fritidseiendommer Minst månedlig mikrobiologisk prøvetaking for luftskrubbere, kjøletårn, innendørs fontener unntatt dokumentert ufarlige anlegg Meldeplikt for luftskrubbere og kjøletårn Mikrobiologisk prøvetaking før tiltak v/mistanke om sykdom Bassengbadforskriften Meldeplikt Nasjonalt folkehelseinstitutt kan gi en forhåndsuttalelse om hvorvidt ulike typer/modeller av boblebad er utformet og kan drives slik at de kan gi tilfredsstillende beskyttelse mot legionella. For boblebad som ikke er forhåndsvurdert, skal den enkelte innretning vurderes nærmere av kommunen i forbindelse med melding 2

3 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven har en rekke bestemmelser som er relevante for forebygging av legionellasmitte I veiledningen til TEK sies bl.a: Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 60 C Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakterier og bør derfor ikke benyttes i rør og rørkomponenter Røranlegget dimensjoneres slik at anlegget har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon Kjøletårn bør rengjøres regelmessig for alger, slam og andre forurensninger som kan gi næring til bakteriene Eksisterende biofilm må om mulig fjernes eller reduseres til et minimum, og dannelsen av ny biofilm må hindres Belegg og korrosjon i anlegget må forhindres (belegg danner et godt vekstgrunnlag for bakterier, og korrosjonsprodukter kan danne næringsmidler) Introduksjon Historikk Forekomst av legionellose i Norge Om legionellabakterier og legionellose Bakteriens egenskaper Smittekilder/-måte Sykdom, diagnostikk og behandling Kommunehelsetjenestens oppfølging ved smitte Prøvetaking Personbeskyttelse Legionellaveileder Del A Generelt for alle installasjoner Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltak Bla. om bruk av analyser og analysemetoder Behandlingsmetoder for forebygging av legionellavekst Regelverk 3

4 Del B - Omtale av utvalgte anlegg Interne vannfordelingsnett Konstruksjons- og dimensjoneringsmessige forhold Styring av større varmtog kaldtvannsanlegg Forebyggende behandling Planer og dokumentasjon Kontroll og overvåking Kjøletårn Luftskrubbere Luftbefuktningsanlegg Bilvaskeanlegg Sykehus/institusjoner Andre installasjoner Boblebad Tannlege-/medisinsk utstyr Fontener Luftede biodammer Overflatebeh. av metaller Skjærevæsker for metallbearb. VVS- skip/offshore Vanningsanlegg Brannvernanlegg Avising Tiltak i private hjem Dusjer Boblebad Luftfuktere Hageslanger Høytrykksspylere Risikovurdering Identifisere Installasjoner der legionellabakterier kan vokse Hvilke deler av disse som kan spre bakteriene Kartlegge Mulige risikoområder i aktuelle installasjoner Vurdere Sannsynlig forekomst i risikoområdene Eksponeringspotensialet Beskrive Eksisterende tiltak (tekniske og rutiner) og effekt av disse Vurdere behovet for ytterligere tiltak Tekniske Rutinemessige 4

5 Kriterier for et Risikoanlegg Det dannes aerosoler som kan spres i luften Vannets temperatur er mellom o C Biofilm/slamdannelse Stillestående vann Korroderte ledninger Viktig å vurdere: Har vi anlegg som tilfredsstiller flere av disse kriteriene? Hvordan er distribusjonsanlegget for drikkevann utformet? Potensielle oppvekstområder interne ledningsnett Ledninger etter blandebatterier Temperaturen er vanligvis under 50 C I bunnen av varmtvannsberederen Spesielt dersom kaldt vann blandes inn her I foroppvarmingstanker/-beredere som benyttes ifm. utnyttelse av overskuddsvarme I vann som blir stående i rørene - gjelder både varmtvanns- og kaldtvannsledninger Tappesteder som sjelden eller aldri brukes, for eksempel til nøddusjer Blindledninger oppstått etter ombygginger 5

6 Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann Planlegg anlegget slik at kaldtvann er kaldt og varmtvann varmt Unngå lange kaldtvannsrørstrekk i varme områder Unngå kaldtvannsrørstrekk nær varmekabler og ovner God avstand mellom kaldt- og varmtvannsrør - isoler rørene om nødvendig Tilstreb god sirkulasjon i ledningsnettet Kortest mulig rørstrekk etter blandebatteri Unngå korrosjon - Velg rørmateriale som tåler vannkvaliteten Velg rørmateriale der biofilm vanskelig etableres Planlegging ved bygging av interne distribusjonsanlegg for drikkevann (forts) Dimensjoner anlegget slik at sjokkoppvarming er mulig Ha mulighet for desinfisering av anlegget Unngå blindrør og stillestående vann Dreneringsmulighet i varmtvannsbereder, termometer og evt. sirkulasjonssløyfe 6

7 Og husk at drift, vedlikehold og internkontroll er viktige elementer i forebyggingarbeidet! Tips: Holder man dusjhodet i en bøtte med vann, er risikoen for dannelse av aerosoler minimal! Vanlig støvmaske gir god beskyttelse Retningslinjer for dusjanlegg Varmtvannssystem inkl. dusjanlegget bør rengjøres og desinfiseres i henhold til plan utarbeidet på grunnlag av risikovurderingen Men: Minst hver 6. måned Dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned Dersom endringer eller andre tiltak tilsier at faren for legionellavekst er øket Ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose men først etter at prøvetaking er gjort 7

8 Varmebehandling >70 o C i minst 5 min o C i 3 dager Automatisk varmebehandling 8

9 Klorering av dusjhoder/slanger Slange/hode fylles helt med vann tilsatt oppvaskmiddel Børst rent/spyl ut grums der det er mulig Slange/hode fylles deretter helt med nytt vann tilsatt klorin Konsentrasjon tilsvarende 2 korker klorin (10-12 ml) til en bøtte vann (10 l) La stå ca 1/2 time Høyere konsentrasjon gir kortere kontakttid Spyl igjennom med varmt vann Erfaringer om tidsbruk fra Snorre A (Statoil) 220 senger, mest enkeltlugarer Klorering av ledningsnett: 6 personer brukte 45 minutter Klorering av dusjslanger: minutter pr. lugar => To personer i arbeid i to 12- timersdager Ikke vesentlig kortere tidsbruk ved varmebehandling Transocean har kjøpt inn ekstra dusjer og spart tid! 9

10 Boblebad Bør tømmes etter hver bruk Selv om vannet er tappet vil slangene kunne være våte, og biofilm vil da dannes Gulbrunt vann ved start tapping er tegn på begroing Vanligvis sjeldnere i bruk enn dusjer og derfor mer utsatt Må derfor desinfiseres langt oftere enn dusjhoder Minst en gang per måned Tilsett ca. ½ desiliter klorin/100 liter vann og fyll opp karet Skru så på anlegget og la det gå i 30 minutter Damp Luftfuktere Produserer fuktighet ved koking Temperaturbarriere mot legionellabakterier Fordunstning Blåser luft gjennom fuktet filter Liten eller ingen aerosoldannelse 10

11 Luftfuktere (forts) Disse må vi være obs på: Ultrasoniske Vanntåke vha ultrasoniske vibrasjoner Propelldrevne Vanntåke vha høyhastighetsrotasjon Høytrykk Sentral befuktning via dyser Tiltak - luftfuktere Vurder behovet for luftfukteren Over 20-30% relativ fuktighet er ok! Alternativer til befuktning Senk temperaturen 25 => 20 C øker relativ fukt. fra 20 % til 27 % Reduser luftutskiftingen på kalde dager Sett en bolle med vann i pianoet Tøm luftfukteren helt for vann etter bruk Påse at den er helt tørr når den ikke er i bruk Ved kontinuerlig bruk må den rengjøres og desinfiseres regelmessig 11

12 Tenk også på høytrykkspyleren og hageslangen! Tips: Tømmes før lagring Utspyling i ei bøtte vann før bruk Se også: Takk for meg! 12