Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å"

Transkript

1 Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 56 arter og underarter av Legionella og 70 undergrupper (serogrupper). Minst 20 arter er sykdomsframkallende hos mennesker. Den viktigste er Legionella pneumophila. Legionella pneumophila kan deles inn i 19 serogrupper, hvorav serogruppe 1, serogruppe 4 og 6 er de mest vanlige som årsak til utbrudd av legionellose. Andre arter er ofte gitt navn etter stedet de ble funnet, f.eks. L. longbeachae og L. parisiensis. Legionellose kan manifestere seg som to ulike sykdomsbilder: Legionærsykdom som kan gi alvorlig pneumoni med høy dødelighet. Beskrevet første gang under et utbrudd i 1976 ved et møte for krigsveteraner i USA. Pontiacfeber som gir et mildt sykdomsbilde uten pneumoni og som vanligvis ikke trenger behandling. Beskrevet første gang under et utbrudd i Pontiac, Michigan i De samme bakterieartene kan forårsake både legionærsykdom og pontiacfeber. Legioenllabakterien ble første gang isolert i 1943, men ble typebestemt og navngitt senere. Det første utbruddet av antatt legionellose ble beskrevet Legionellabakterier er antagelig blitt mer vanlig etter at klimaanlegg og andre anlegg som inneholder temperert vann ble mer utbredt fra 1950-tallet. Legionellabakterier er vanlig forekommende i naturen og finnes i overflatevann og i jordsmonn, men konsentrasjonen er gjennomgående lav. Faktorer som innvirker på vekstforholdene for bakterien er: temperatur: bakterien vokser best ved temperaturer mellom 20 og 50 C. Ved temperatur under 20 C er formeringen begrenset. I vannsystemer hvor temperaturen er > 60 C vil legionellabakterier ikke etablere seg eller vokse ph verdi: et svakt surt miljø med ph 6-7 er mest gunstig for vekst av bakteriene. De vokser ikke ved ph<3 eller ph>10 natriumsalter: konsentrasjoner av natriumsalter > 1,5% virker hemmede på bakterien. Dette er trolig grunn til at bakterien ikke trives i sjøvann, men kan overleve i sjøvann en viss tid. Legionellabakterier vokser best i biofilm sammen men andre organismer (amøber, alger og andre bakterier) som finnes i vannsystemer. Innretninger som gir betingelser for oppvekst av Legionella og som sprer aerosol til omgivelsene, innebærer risiko for legionellasmitte. De viktigste smittekildene er kjøletårn, dusjanlegg og boblebad, men også andre kilder som avgir aerosoler (for eksempel luftskrubbere, sprinkleranlegg, innendørs fontener, høytrykksspylere og befuktningsanlegg) kan spre bakterier. Kjøletårn brukes for å fjerne overskuddsvarme i industrien eller i større bygg som hoteller, helseinstitusjoner, varemagasiner o.l. Aerosoler som inneholder vanndråper med diameter < 5 µm kan lett nå de nedre luftveier og mindre dråpestørrelser er derfor de farligste med henblikk på legionellose. Legionellabakterier i aerosoler kan fraktes langt fra selve utslippspunktet (flere km) via luften, avhengig av vind og andre klimatiske forhold. De største utbruddene av legionærsykdom er: Murcia, Spania 2001 med antatt 650 tilfeller. Kilden var kjøletårn på et sykehus. Philadelphia, USA 1976 med 221 tilfeller. Kilden var et kjøletårn på et hotell. Bovenkarspel, Nederland 1999 med 188 tilfeller. Kilden var et utstillingsboblebad på en blomsterfestival Barrow-in-Furness, Storbritannia 2002 med 179 tilfeller. Kilden var et kjøletårn på et kunstsenter. Pamplona, Spania 2006 med 146 tilfeller. Kilden var et kjøletårn. Toronto, Canada 2005 med 127 tilfeller. Kilden var et kjøletårn ved en helseinstitusjon for eldre. Flere utbrudd på cruiseskip er rapportert. Risikoen vil i Norge ofte være størst på sommeren når luftkondisjoneringsanlegg blir slått på etter vinteren. I Sverige og Danmark er det rapportert flere utbrudd i helseinstitusjoner, og da har smitten ofte kommet ned i lungene ved aspirasjon av legionellaholdig, lunkent vann. Vanligvis er nedsatt motstandskraft nødvendig for å bli alvorlig syk. Forekomst og utbrudd i Norge Legionellose var tidligere en forholdsvis sjeldent diagnostisert sykdom i Norge der de fleste ble smittet i utlandet i forbindelse med opphold på hoteller og andre overnattingssteder. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet om sykdommen, og antall meldte innenlandssmittede tilfeller har økt. De fleste tilfellene er sporadiske uten tilknytning til overnattingssteder og den mest sannsynlige smittekilden er dusjer i hjemmene. Det er

2 antagelig en betydelig underdiagnostisering av legionellose i Norge. I en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet i 2006/2007 i Sarpsborg, Fredrikstad og Oslo ble det funnet antistoffer mot legionellabakterier i 2% av befolkningen. Første registrerte utbrudd av legionærsykdom i Norge var i Stavanger i 2001 med 28 smittede hvorav syv døde. Kilden var et kjøletårn i et hotell. Et større utbrudd i Østfold i 2005 med antatt 103 syke hvorav 11 døde skyldtes utslipp fra en luftskrubber i et luftrenseanlegg ved en treforedlingsbedrift. Dette er et av de ti største kjente utbrudd av legionærsykdom i verden. I 2008 var det et nytt utbrudd i det samme området med fem syke hvorav to døde. Det ble under dette siste utbruddet ikke påvist noen sikker felles smittekilde, men det er grunn til å anta at deler av det biologiske renseanlegget (biodammene) ved samme treforedlingsbedrift var involvert i spredningen av legionellabakterier. Det første sannsynlige utbruddet i Norge av pontiacfeber var i 2003 hvor åtte ble syke etter å ha badet i samme boblebad. Det er senere rapport om flere mindre utbrudd av antatt pontiacfeber i boblebad og dusjanlegg. Smittemåte og smitteførende periode Luftsmitte (fjerndråpesmitte). Bakterien overføres ved å puste inn aerosoler fra varmteller kaldtvannsystemer ofte forbundet kjøletårn, dusjanlegg, boblebad og andre innretninger som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, innendørs fontener, befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker, bilvaskemaskiner og luftfuktere som lager vanntåke uten temperaturheving). Klimaanlegg i biler og hjem sprer ikke bakterien. Smitter ikke fra person til person. Vanligvis er høy smittedose nødvendig for å gi sykdom, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Sykdommen forekommer hyppigere hos menn enn kvinner. Inkubasjonstid Legionærsykdom: 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager. Pontiacfeber: noen timer til seks dager, vanligvis 3 dager. Symptomer og forløp Mange som blir smittet med legionellabakterien utvikler milde eller ingen symptomer. Legionærsykdom: Initialt hodepine, muskelsmerter og slapphet. I løpet av få dager høy feber, tørrhoste og andre pneumonisymptomer. Magesmerter og diaré kan forekomme. Laboratorieprøver kan vise nedsatt nyrefunksjon. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med en tildels betydelig letalitet hos eldre og immunsvekkede (opptil 30%). Pontiacfeber: Influensaliknende symptomer med feber, hodepine, muskelsmerter og tretthet. Symptomene varer vanligvis 2-5 dager. Diagnostikk Antigenpåvisning i urinprøve som er spesifikk for Legionella pneumophila, serotype 1. Agenspåvisning ved dyrkning fra ekspektorat, transtrachealaspirat eller bronkoalveolarskylling bør alltid utføres ved mistenkt utbrudd for å kunne sammenlikne isolater fra pasienter og miljøprøver. Selv om antibiotikabehandling er igangsatt, skal legionelladyrkning foretas. Serologi er lite nyttig i akuttfasen og bør alltid baseres på titerstigning i serumpar. Uspesifikke reaksjoner finnes, og titerstigning kan komme svært langsomt (ca 3-6 uker) sammenliknet med annen diagnostisk serologi. Ved pontiacfeber er det ikke mulig å isolere bakterier fra blod- eller vevsprøver og det finnes heller ikke antigen i urin. Pontiacfeber-diagnosen stilles ved hjelp av serologi. Genotyping av bakterieisolater fra pasient- og miljøprøver for evt. å påvise samme bakteriestamme utføres ved Folkehelseinstituttet. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet og Universitetssykehuset i Stavanger. Insidens i Norge Legionellose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden Tabell 1.Tilfeller av legionellose meldt MSIS etter diagnoseår og smittested. Smittested Norge Utlandet Ukjent Totalt Vanligst smitteland ved opphold på overnattingssteder i utlandet er Spania og Italia. Behandling Antibiotikabehandling ved legionærsykdom. Erytromycin er førstehåndsmiddel ved lette

3 infeksjoner. Ved alvorligere tilfeller brukes en kombinasjon av et kinolon og et makrolid. Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved pontiacfeber. Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften 4 punkt 2). Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak i hjemmet Faren for å bli smittet av legionellabakterier er liten. Dersom man ønsker å ytterligere redusere faren for smitte i hjemmet kan man gjøre følgende: Rengjøring av dusj: temperaturen i varmtvannsbereder bør holde minst 70 C, og minst 60 C på tappepunktet. gjennomspyling av dusjen med 70 vann i 5 minutter 4 ganger i året gjennomspyling av dusjen av med varmt vann på 60 f.eks. etter dusjing demontering av dusjslanger og dusjhoder som desinfiseres med husholdningsklorin. Benytt 2 korker til 10 L vann, og sørg for at slangen og hodet blir fylt md blandingen og la stå i 30 min. Klorrester og løsnet slam spyles ut før bruk. Boblebad uten filter bør tømmes for vann etter hvert bruk. I tillegg bør vann tilsatt 0,5 dl husholdningsklorin for hver 100 L vann få sirkulere en time gjennom alle vannfylte rør minst én gang per måned. Boblebad med filteranlegg bør følge samme rutiner som boblebad ved offentlige anlegg. Luftfuktere som lager vanntåke uten temperaturheving bør rengjøres ofte, gjerne én gang per uke. Luftfukteren desinfiseres på samme måte som dusjhoder. Beholderen bør tømmes og rengjøres når den ikke brukes. Luftfuktere som fordamper vannet ved høy temperatur representere ingen smittefare. Høytrykkspylere bør tømmes helt etter bruk og lagres kjølig. Etter langs tid lagring bør utspylingen av det første vannet skje neddykket i en bøtte med vann slik at evt. bakterier spyles ut uten at det dannes aerosoler. Forebyggende tiltak bedrifter og andre Bedrifter og andre som har innretninger der forholdene for legionellavekst og spredning anses å være tilstede skal: gjennomføre tekniske tiltak for å fjerne årsak til mikrobiell vekst forebygge mikrobiell vekst ved regelmessig rengjøring og varmebehandling evt desinfeksjon med biocider ha gode skriftlige drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Det er usikkerhet om nytten av miljøanalyser (påvisning av legionella ved dyrkning eller PCRteknikk eller kimtallsundersøkelse) i oppfølgingen av drifts- og vedlikeholdsrutiner. En negativ legionellaprøve er ingen garanti for at legionellabakterier ikke er tilstede, og påvising av bakterier er ikke sikkert bevis på at systemet er ute av kontroll. Kun ved å gjøre en fullstendig risikovurdering kan man vurdere smittefaren i et anlegg, og det er altså ikke nok med en eller flere positive legionellaprøver fra innretningen. For nærmere detaljer se Folkehelseinstituttets legionellaveileder. Generelt er biologiske renseanlegg en lite sannsynlig smittekilde for legionella. Med den kunnskapen vi har i dag kan man ikke trekke noen konklusjoner av en positiv legionellatest fra et slikt anlegg. Derfor er det ikke grunn til å gjennomføre rutinemessig testing, og heller ikke uten videre grunn til å stenge anlegg ved positive prøver. Regelverk Nytt regelverk for forebygging av legionellainfeksjoner trådte i kraft 1. januar Kapittel 3 i forskrift om miljørettet helsevern setter strenge krav til virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene. Slike innretninger er blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Innretninger i private boliger eller fritidseiendommer omfattes ikke av bestemmelsene, med mindre omgivelsene påvirkes. Virksomheter som har innretninger som kan spre legionellabakterier skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol. Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at

4 drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella. For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme. Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen ved første gangs oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer. Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu stiller nærmere krav til dusjanlegg som er tilknyttet badeanlegg, og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten. Legionellose og helseinstitusjoner Sykehuspasienter, særlig eldre, røykere, alkoholikere, kronisk lungesyke og immunsupprimerte, er spesielt mottakelige for legionærsykdom Samtidig innehar sykehusmiljøer mange av de forutsetninger som er nødvendige for spredning av legionellabakterier. Vannsystemene i sykehus skulle ideelt sett være fritt for legionellabakterier, men vannkilder fullstendig rene for vannlevende organismer forekommer bare unntaksvis. Forutsatt at vannet kommer fra kommunal vannledning og at kvaliteten er bevart ved at lagrings- og distribusjonssystemet for vann er korrekt utformet, installert og vedlikeholdt, kan man uten videre anse vannet som mikrobiologisk tilfredsstillende for bruk. Dersom det etableres et overvåkingssystem, er det sannsynlig at man vil kunne påvise ulike arter av legionellabakterier i vannsystemet.. Det er påvist at et vannsystem kan være kontaminert med legionellabakterier uten at dette har kliniske konsekvenser. Rutinemessig screening for legionellabakterier i kjøletårn og varmtvannssystemer i sykehus anbefales derfor ikke. Rutinemessig forebygging med vedlikehold og regelmessig rengjøring av kjøletårn og vannsystemer er nødvendig for å hindre at potensielle smittesituasjoner oppstår. Vannprøver med undersøkelse av kimtall kan brukes for å kvalitetssikre vedlikeholdsrutiner. Det er vist at en stor del av de nosokomiale tilfellene skyldes andre serogrupper enn L. pneumophila serogruppe 1. Kommersielle analyser til påvisning av legionella-antigen i urinprøver dekker i praksis bare serogruppe 1, og er derfor ikke velegnet til påvisning av nosokomial legionellose. Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av legionellose skal i henhold til MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften umiddelbart varsle kommuneoverlegen i pasientens bostedskommune. Dersom kommuneoverlegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommuneoverlegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Varslingen bør inneholde en vurdering av hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt de ti siste dagene før symptomdebut. Dersom pasienten har vært på et overnattingssted både utenlands og innenlands i løpet av disse ti dagene bør følgende informasjon videreformidles til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet: navn på hotell (evt. cruiseskip) og romnummer hvor pasienten bodde navn på evt. turoperatør tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut. Norge deltar i overvåkingsnetteverket for legionellainfeksjoner (EWGLINET). Folkehelseinstituttet vil ved et diagnostisert tilfelle hos en norsk pasient som har bodd på et overnattingssted (også norske) under inkubasjonstiden, formidle opplysninger (uten pasientens identitet) til EWGLINET. EWGLINET vil deretter sammenholde med tidligere meldinger fra andre land, slik at opphopninger av flere tilfeller ved samme overnattingsstedet kan identifiseres. En av hovedoppgavene til nettverket er å tilse at nødvendige tiltak blir igangsatt ved hoteller og andre overnattingssteder hvor pasienter med diagnostisert legionellainfeksjon har bodd under inkubasjonstiden. Ved et enkelttilfelle skal en utarbeidet sjekkliste sendes gjennom kommunelegen til overnattingsstedet. Denne sjekklisten inneholder opplysninger om hvordan man skal kontrollere vanntemperaturer, kjøleanlegg og andre vannsystemer. Kommunelegen har ansvar for å tilse at nødvendige tiltak blir igangsatt, og EWGLINET informeres ikke rutinemessig om evt. funn på overnattingsstedet. Dersom det er rapportert flere tilfeller fra samme overnattingssted (opphopning av tilfeller), skal det gjøres en risikovurdering for mulig legionellasmitte fra overnattingsstedet. Kommuneoverlegen i samarbeid med Folkehelseinstituttet skal gjøre denne risikovurderingen og rapportere dette til EWGLINET. Etter fire uker skal EWGLINET informeres om resultater av vannprøver og hvilke tiltak som er gjort. Dersom EWGLINET ikke mottar disse rapportene kan navnet på

5 overnatingsstedet bli lagt ut på EWGLINETs nettsider. Kommunehelsetjenestens oppgaver ved enkelttilfeller eller utbrudd Smittevernansvarlig kommuneoverlege bør i samarbeid med miljøteknisk ekspertise følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i kommunen. Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterier. Undersøkelse må derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuelle situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. varmtvannssystem i pasientens egen bolig bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i eller i nærheten av lokaler som har kjøletårn, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener (kontorer, butikker, shoppingsentre, restauranter o.l.) industriarbeidsplass som kan ha innretninger som kan spre Legionella eller som har utslipp av legionellaforurenset avløpsvann opphold på helseinstitusjon / tannlegebesøk P.g.a. den lave temperaturen på drikkevann i Norge er det vanligvis ikke indisert å undersøke drikkevann. Det er ikke grunnlag for tiltak overfor personer i pasientens nærmiljø bortsett fra å være oppmerksom på evt. symptomer dersom disse har vært utsatt for samme eksponering. Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. Anbefalt temperatur er minst 70 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 60 C på tappepunktet. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for høyt innhold av kimtallsbakterier. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på legionellabakterier bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på disse kan forekomme. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes lommer i et varmtvannssystem hvor legionellabakterier kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. Dersom man mistenker at smittekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør man ta prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrommet, evt. fra boblebad og fra kjøletårnet dersom hotellet har slike anlegg. Da L. pneumophila i stor grad vokser intracellulært i amøber som livnærer seg på biofilm som dannes i utstyr (ledninger, kar o.l.) hvor det står vann, er det viktig også å undersøke evt. slam f.eks. i dusjhoders innside, varmtvannsberedere o.l. i tillegg til vannprøver. Følgende retningslinjer for prøvetaking anbefales: Dusj/servantbatteri: Fyll flasken opp med bare varmtvann uten å la vannet renne før prøvetaking. Skru deretter av dusjhodet og ta en pensel/svaber-prøve fra grumset/belegget. Dersom synlig grums/belegg ikke finnes, føres vattpinnen med roterende bevegelser over de indre flatene av dusjhodet eller dusjslangen. Er dusjen fastmontert tas prøven fortrinnsvis fra den delen av dusjhodet som vender ned, da det her ofte blir stående noe vann igjen. Vattpinnen stikkes deretter ned i et rør med transportmedium (f.eks. Stuarts medium). Varmtvannsbereder/-beholder: I bunnen av berederen dannes det med tiden slam som kan være god grobunn for legionellabakterier dersom vanntemperaturen der er under 60 C. Vannprøve bør derfor tas gjennom tappe- eller sikkerhetsventilen, og man bør prøve å få med slamholdig vann fra bunnen av beholderen. Flasken fylles helt uten å la vannet renne på forhånd. Kjøletårn: Vannprøve tas fortrinnsvis fra toppen av kjøletårnet. Dersom tårnet ikke er i drift, tas vannet fra bassenget i bunnen. En tilsvarende prøveflaske fylles med slamholdig vann fra bunnen av bassenget etter at vannet/slammet ved bunnen er rørt om. Med en vattpinne tas det prøve av belegget innvendig i kjøletårnet. Vann/slamprøvene kan etter avtale analyseres ved enkelte mikrobiologiske laboratorier. Informasjon om volumet på vannprøvene og mer detaljer om prøvetakingen fås ved henvendelse til aktuelle laboratorier. Isolater fra pasienter og kjøletårn o.l. kan sammenliknes mht. genotype som hjelpe-middel ved identifisering av smittekilden. Bakterie-DNA fingeravtrykk metoder og sekvensbasert typing gjennomføres ved Folkehelseinstituttet. Mistenkte kilder skal rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig etter at nødvendige vannprøver er tatt. Mistanke om felleskildeutbrudd Dersom det foreligger flere mistenkte eller bekreftede tilfeller i kommunen i løpet av uker eller måneder bør muligheten for et felleskildeutbrudd vurderes. Pasientenes bevegelser de siste dagene før

6 symptomdebut bør nøye kartlegges ved intervjuer med pasientene og/eller deres pårørende. Strukturerte spørreskjemaer bør benyttes. Ved å sammenlikne opplysninger fra pasientene kan man finne fram til felles oppholdssteder hvor en mulig felleskilde kan befinne seg. Isolater fra pasientene kan sammenliknes ved genotyping for å fastslå om det foreligger et felleskildeutbrudd. Ved utbrudd kan Folkehelseinstituttet bistå kommunene i form av epidemiologisk-, mikrobiologisk og vannhygienisk ekspertise. Tiltak og behandlingsmetoder Ved påvisning av legionellabakterier i vannsystemer eller kjøletårn skal rengjøring og desinfeksjon iverksettes. De vanligst benyttede metodene er: Varmebehandling: Heving av vanntemperaturen i berederen til C, gjenstengning av kaldtvannstilblandingen før vannet sendes ut på ledningsnettet og en systematisk gjennomspyling av alle kraner og dusjhoder i minst 10 minutter (varmtvannstemperaturen bør måles). Det er ikke nødvendig med kontinuerlig spyling. Det er tilstrekkelig at kranene står såpass åpne at vanntemperaturen ikke faller under 65 C i kranene. Sjokk-klorering: Vannet tilføres 20mg klor per liter. Deretter åpnes vannkraner og dusjer til en kjenner en kraftig klorlukt. Kranene stenges så delvis igjen til vannet bare renner sakte igjennom, og kranen får stå slik i minst to timer, før hele systemet gjennomspyles til den kraftige klorlukten er borte. For å få best effekt av kloreringen bør vanntemperaturen om mulig reduseres til <30 C mens kloreringen foregår Meldings- og varslingsplikt Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av: Legionella sp (i luftveissekret, lungevev eller blod ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse eller i urin, luftveissekret eller lungevev ved antigenundersøkelse) eller Legionella-antistoff (serokonvertering eller signifikant antistoff-øking i serumpar eller enkeltstående forhøyet antistoff). I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommunelegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommunelegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte på tlf Varsling til kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd. Viktige skriv Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Folkehelseinstituttet Foreløpig utkast kan lastes ned fra under tema drikkevann. Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak. Publikumsbrosjyre. Folkehelseinstituttet Kan lastes ned fra under tema drikkevann Veileder i Miljørettet helsevern. Oslo. Sosialog helsedirektoratet, Kan bestilles som trykk eller lastes ned fra FOR nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern. FOR nr 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Internett (EWGLI, europeisk arbeidsgruppe mot legionellainfeksjoner med bl.a. europeiske retningslinjer for forebygging av legionellose) Oppdatert

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 54 arter og underarter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper). Minst 19 serogrupper er sykdomsframkallende

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme. Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2014 Regelverk per 2014 Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbadforskriften

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier?

Hvordan spres legionellabakterier? Hvordan spres legionellabakterier? Vidar Lund, PhD Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt FBA 17. mars 2009 Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Hva

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella

SMITTEKILDER Legionella Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hvilke endringer tas inn i neste versjon? Hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber

Detaljer

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK

Detaljer

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Legionellose i Trondheim

Legionellose i Trondheim Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge

Detaljer

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Teknisk ansvarlig Per Eivind Larsen GK Konsern 2009 Omsetting NOK 2008 2,65 milliarder Antall Antall Tilgang g Steder ansatte i 2008

Detaljer

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 220513. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om

Detaljer

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 300512. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om

Detaljer

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kystlab, Kristiansund 11.11.2015 Første utbrudd av antatt

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 2015 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Agenda Legionellakontroll i praksis Innledning Kartlegging og risikovurdering Tekniske

Detaljer

Regelverk om legionella

Regelverk om legionella Regelverk om legionella Forskrift om miljørettet helsevern - Nytt kapittel 3a erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften - Nye bestemmelser om legionella fra 1.1.2008 Annet lovverk - Teknisk

Detaljer

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg Smittevern 8 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask og Bjørn Roheim Innhold i denne presentasjonen Unilabs Telelab, hvem er vi, hva gjør vi, og vår historie i forhold til legionellabakterien Vår tilnærming

Detaljer

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella - Forskriftsendringer- Legionella - Forskriftsendringer- Kurs i regi av FBA (faggruppen for bygg og anlegg/tekna/nito) 5.6.2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling Oslo (Nydalen)

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 2012 Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2012 Innholdet i presentasjonen: Litt formelt om veiledningen ift forskrifter

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering NKF FOBE 17. november 2008 Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Legionærsyken fikk navnet i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) i

Detaljer

legionellasmitte en veiledning

legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Generelt om legionellabakterier og legionellose Kapittel 3 Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende

Detaljer

Legionella i VVS-anlegg

Legionella i VVS-anlegg Legionella i VVS-anlegg Smittefare og forebyggende tiltak VA-konferansen i Møre og Romsdal Kristiansund, 12. 13. juni 2007 Jens Erik Pettersen 8.8.2006 (VG) Trondheimskvinne døde av legionella En kvinne

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 22.05.13 Innholdet i presentasjonen:

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12 Innholdet i presentasjonen:

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2010 Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt av

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 13 Andre innretninger 13 Andre innretninger... 2 13.1 Boblebad... 2 13.2 Tannlege- og medisinsk utstyr... 3 13.3 Fontener... 3 13.4 Luftede biodammer...

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres. Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin,

Detaljer

Legionella risiko og tiltak for

Legionella risiko og tiltak for Legionella risiko og tiltak for forebygging - Kartlegging av risikoinstallasjoner - Kontrollrutiner - Nytt regelverk hva betyr det? Jens Erik Pettersen Adf Avd. for vannhygiene Teknisk vinteruke 2009 -

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 23.05.13 Første utbrudd av antatt

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar, Kystlab, November 2014 Innholdet i

Detaljer

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar? Legionellautbrudd Sykehuset eller kommunens ansvar? Årsmøte Norsk forum for smittevern i helsetjenesten Alna Hotell Oslo 18.10.2017 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold «Legionærsykdommen»

Detaljer

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA 18.11.2008 Ny teknikk, ny kunnskap, nye muligheter (nye kilder og

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 2012 05.06.12 Legionærsyken fikk

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Agenda Risikovurdering og tekniske tiltak Implementering av rutiner for drift

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Jakten på legionella.

Jakten på legionella. Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset Etter fjorårets utbrudd av legionella

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM Vurdering fra prosjektgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 27. juni 2006 SAMMENDRAG... 4 1. INNLEDNING... 6 1.1. Bakgrunnen for rapporten og prosjektets organisering...

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask, Cand.scient Senior rådgiver Unilabs Miljømikrobiologi 28-Mar-14 1 Forskrift om miljørettet helsevern (Helse- og omsorgsdepartementet)

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Relaterte / relevante dokumenter: Plan for kriseledelse (Lyngdal kommune ) Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 8 Luftskrubbere 8 Luftskrubbere... 2 8.1 Bruksområder... 2 8.2 Typer luftskrubbere... 2 8.2.1 Tårnskrubber... 2 8.2.2 Bioskrubber... 4 8.2.3 Venturiskrubbere...

Detaljer

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Erfaringer fra Ålesund Sykehus Erfaringer fra Ålesund Sykehus - etter påvisning av Legionella Kim Henden, Rørlegger, Ålesund Sykehus Legionellaseminar 5-6. november 2015 Historikk Innførte rutiner etter tilsyn i 2006 Varmespyling Kloring

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016 Prosjekt Legionella sykehjem 2016 1 Forord Helse og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Hva sier den om dusjanlegg? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 9 - Luftbefuktningsanlegg 9 Luftbefuktningsanlegg... 2 9.1 Typer og anvendelsesområde... 2 9.2 Risiko for legionellavekst og spredning... 2 9.2.1

Detaljer

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

En oversikt over desinfeksjonsmetoder En oversikt over desinfeksjonsmetoder for å kontrollere legionellavekst i interne vannfordelingsnett. Kan vannverkene bidra til redusert smittespredning? Av Vidar Lund Vidar Lund er forsker ved Avdeling

Detaljer

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009 Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Agenda NorKjemi Legionellakontroll i praksis o Kartlegging og risikovurdering o Tekniske utbedringer

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult.

SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult. SMALHANS LEGIO dusjpanel Selvlukkende dusjpanel for forblandet vann SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult. Beskrivelse Selvlukkende

Detaljer