SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE"

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE Lyngdal.kommune.no

2 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2

3 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Relaterte / relevante dokumenter: Plan for kriseledelse (Lyngdal kommune ) Infeksjonskontrollprogram institusjon Kontinuitetsplan Pandemisk Influensa (Lyngdal kommune) Risiko og Sårbarhetsanalyse (Lyngdal kommune) Sikkerhet- og beredskapsplan Lyngdal /Kvås vannverk (utkast) Avtale om samarbeid mellom Mattilsynet for Vest-Agder og Lyngdal kommune på det medisinskfaglige området 3

4 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Innhold Innhold Innledning... 7 Generelt om smitteforebyggende arbeid i kommunen... 8 Forebyggende tiltak i kommunen Delegasjon Adresseliste over smittevernlege og stedfortredere i Lyngdal kommune. Pr Muntlig rådgivning: Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner MELDINGSALTERNATIVER VED NÆRINGSMIDDELBÅREN INFEKSJON: LEGENS OPPGAVER: VIDERE UNDERSØKELSE AV MISTENKT UTBRUDD: Næringsmiddel 1: Melding fra lege til smittevernet om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom. 17 Vedlegg næringsmiddel 2 Melding til Mattilsynet og mikrobiologisk avdeling VAS om mulig næringsmiddelbåren sykdom Næringsmiddel 3 Melding fra smittevernet til allmennleger om mulig næringsmiddelbåren sykdom. 19 Næringsmiddel 4 Veiledning til pasient om prøvetaking Håndering av stikkskader FREMGANGSMÅTE SEROLOGISKE ANALYSER AV PERSON UTSATT FOR MULIG BLODSMITTE: Bestilling av vaksine / Aunativ Varsling om smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Varsling av smittsomme sykdommer Det er varslingsplikt for:

5 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Regelverk Informasjonsplikt og innsynsrett Vesuv (varslingssystem for utbrudd) Hepatitt B Vaksinering VAKSINATØRER: Vedlegg: Bestilling av Hepatitt B vaksine etter HIV/AIDS FOREBYGGENDE TILTAK: MELDINGSPLIKT TIL MSIS: Legionella Forebyggende tiltak Legionellose og helseinstitusjoner Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Tiltak og behandlingsmetoder MRSA Følgende undersøkes: Tiltak overfor pasienter i sykehjem og langtidsinstitusjoner Tiltak overfor brukere av hjemmebaserte tjenester Tiltak overfor pasienter ved legekontor og polikliniske undersøkelses- og behandlingssteder Tiltak overfor helsepersonell Prøvetakingssteder, pasient Tiltak ved funn av MRSA Hvem skal undersøkes Oppfølging av prøveresultatet Vedlegg MRSA 1: informasjonsskriv til pasient med MRSA Tuberkulose, kontrollprogram

6 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 11. Smittevern i institusjoner Meningitt Oversikt over aktuelle kontakter Informasjon fra smittevernet Pandemisk influensa

7 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger 1. Innledning Formål: Sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer Lovgrunnlag: Lov mot smittsomme sykdommer med forskrifter Lov om helsetjenesten i kommunene med forskrifter Lov om tilsyn med næringsmidler m.v. Lov om helsemessig beredskap Lov om helsepersonell Kommunal forankring: Smittevernplanen er en del av kommunens kriseplan. Ansvarlig: Kommuneoverlege / Smittevernlege Delegasjon: se eget dokument. Faglig grunnlag: Tjenesten skal utøves etter allment aksepterte faglige-medisinske normer, og følge de råd og publikasjoner som gis fra Folkehelsa og andre statlige organer. Organisering: Det legges til grunn at den myndighet som har det daglige ansvaret beholder ansvaret (ansvarsprinsippet), at organiseringen skal være mest mulig lik den daglige (likhetsprinsippet), og at situasjoner, også kriser, håndteres på lavest mulig nivå (nærhetsprinsippet) dette gjelder både i normalsituasjon, og under utbrudd/epidemi. Oppbygning av smittevernplanen: Planen er oppbygd av kapitler med prosedyrer for organisering av smittevernet og håndtering av smittsomme sykdommer, i tillegg til 3 vedlegg: Avtale mellom kommunen og Mattilsynet i Vest-Agder 7

8 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Avtale med SSK vedr infeksjonskontrollprogram i institusjon Egen plan for håndtering av pandemisk influensa. Generelt om smitteforebyggende arbeid i kommunen Ansvarlig smittevernlege (kommuneoverleges stedfortreder) har overordnet ansvar for smittevernet i kommunen, mens kommuneoverlegen er ansvarlig for det miljørettede helsevernet i kommunen. Gjennom et nært samarbeid formidles informasjon til fastleger, pleie- og omsorgssektoren, andre instanser, og befolkningen forøvrig ved behov for tiltak under utbrudd av smittsomme sykdommer. Fastlegene har en viktig rolle i smitteforebyggende arbeid gjennom sin plikt til smitteoppsporing, forebygging, behandling og rapportering. Helsestasjonen er ansvarlig for oppfølging av nasjonalt vaksinasjonsprogram, reisevaksiner, samt helseopplysning og råd til barnehager/skoler vedr forebygging av smitte. Skolehelsetjenesten (helsesøstre/skolelege) tilbyr vaksinasjoner, opplysningsarbeid vedr seksuelt overførbare sykdommer og meningokokksykdom, og generell helseopplysning. Hjemmetjenesten ivaretar smittevernet hos sine brukere gjennom innarbeidede forebyggende tiltak, og behandling av smittsomme sykdommer når de måtte oppstå. Sykehjemmet er omfattet av infeksjonskontrollprogrammet (jfr egen avtale med SSK) Forebyggende tiltak i kommunen Vaksinering Barnevaksinasjonsprogrammet er et uvurderlig tiltak for å hindre smitte. Vaksinasjon er frivillig, men i Lyngdal kommune har Helsestasjonen greid å holde dekningsgraden nær 100 %. Reisevaksinering foregår ved Helsestasjonen Influensavaksiner blir normalt ivaretatt av legene ved Lyngdal Legesenter. Ved utbrudd av influensapandemi vil Helsestasjonen ta seg av massevaksinering av befolkningen. Næringsmiddelbårne infeksjoner Lyngdal kommune er knyttet til Mattilsynet i Vest-Agder gjennom egen avtale (jfr vedlegg til smittevernplan) 8

9 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Mattilsynet har til enhver tid omfattende kontroll- og tilsynsoppgaver, og representerer en viktig ressurs og samarbeidspartner hva gjelder næringsmiddelrealterte sykdommer. Mattilsynet samarbeider med kommuneoverlegen/smittevernlege, distriktsveterinæren og øvrige veterinærer ved behov. Drikkevann Drikkevann er en potensiell smittespreder, og sviktende hygieniske barrierer i en drikkevannskilde kan få svært alvorlige konsekvenser, slik en år om annet ser ved utbrudd (f.eks. Giardia-epidemien i Bergen i 2004, der ble rammet, og der et hundretalls mennesker fortsatt har senvirkninger). Lokalt har vi vært heldige. De sentrale vannverkene er også godkjent i henhold til de nye drikkevannsforskriftene, og derfor underkastet en kontinuerlig kvalitetskontroll. De har god dekningsgrad, og inkluderer de store turistanleggene. Det foreligger egen hovedplan inkludert beredskapsplan for vannforsyningen i Lyngdal. Skadedyrkontroll Firmaet Anticimex har lokal godkjennelse for rotte- og skadedyrsutryddelse, men har ikke vært offentlig engasjert de senere år. Kommunen tilhører de sterkest belastede områdene hva angår flått, med stor forekomst av borrelia, og det er også påvist forekomst av flått-båren virusbetinget hjernebetennelse (TBE) i kommunen. Folkehelseinstituttet har derfor anbefalt innbyggere som er mye utsatt for flåttbitt å vaksinere seg mot denne sykdommen. Forekomst av de ulike formene for borreliose er velkjent i befolkningen, og behandling blir stort sett håndtert av allmennlegene i kommunen. Avfallshåndtering Kommunen inkludert fritidsbebyggelsen er tilknyttet interkommunalt renovasjonsselskap store deler av året. Samlet sett har avfallshåndteringen (inkludert spesialavfall) vært god, selv om det også fra et smittevernståsted hadde vært ønskelig med helårsdekning av alle boliger i kommunen. Badevann Sørlandsbadet, som også dekker skolenes badebasseng, er veldrevet. Det etableres stadig privat drevne bassengbad som ikke er tilmeldt kommunen, men som kan rammes av «Forskrift for badeanlegg» med særskilte krav til både internkontroll, drift og tilsyn. Hver sommer gjøres kontrollprøver på etablerte strender / friluftsbadeplasser i henhold til nedfelt badevannsprogram. Kvalitativt har badevannet gjennomgående vært svært bra, selv om enkeltresultater viser forurensing etter sterk nedbør, avrenning til elver og bekker mv. Helseopplysning 9

10 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune I denne sammenheng vil helseopplysning omfatte summen av all informasjon, råd, veiledning osv som blir gitt av de ulike aktørene for å forebygge eller redusere konsekvens av smittsom sykdom. I normalsituasjonen, uten pågående epidemi, blir helseopplysningen ivaretatt på laveste mulige nivå i helsetjenesten, dvs under vanlige legekonsultasjoner, i møte mellom hjemmesykepleie og brukere, i den daglige driften på sykehjemmet, og gjennom helsesøster/skolelegefunksjonen ved Helsestasjonen. 10

11 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger 2. Delegasjon Delegasjon av oppgaver innen smittevernet i Lyngdal kommune. Kommunestyret delegerer de oppgaver som er tillagt kommunelegen etter Lov om smittsomme sykdommer av 5. august 1994, nr. 55 til kommuneoverlege / smittevernlegen. Etter loven skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg der er sikret nødvendig forebygging, utredning, behandling og pleie av smittsomme sykdommer. Formell stedfortreder for smittevernlegen er kommuneoverlegen. Ved hans fravær skal kommunens øvrige fastleger overta stedfortrederansvaret. Som vedlegg til dette delegasjonsvedtak skal det til enhver tid foreligge navneliste over de leger som har oppgaver som følge av denne delegasjon. Delegasjonsvedtaket sammen med navneliste skal distribueres til: Helse- og sosialsjefen i Lyngdal kommune Fylkeslegen/-mannen i Vest-Agder Infeksjonsansvarlig lege, Sørlandet sykehus HF Kristiansand Mattilsynet, distriktskontor for Vest-Agder 11

12 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Adresseliste over smittevernlege og stedfortredere i Lyngdal kommune. Pr NAVN: ADRESSE: TELEFON: Smittevernlege/Fastlege Ehsan Rajabian Lyngdal Legesenter Allen 16, 4580 LYNGDAL Kommuneoverlege/Fastlege Tom Ø. Eikeland Lyngdal Legesenter Alleen 16, 4580 LYNGDAL Øvrige leger ved Lyngdal Legesenter Trond Wennevold Henriette Pettersen Marit Oftebro Annette Walvick Tor Jakob Rørvik Lars Undheim Disse nederste på listen benyttes jfr. Smittevernlovens 3-5 og 6; legens plikt til å foreta undersøkelse og smitteoppsporing. 12

13 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Muntlig rådgivning: FOLKEHELSEINSTITUTTET Sentralbord Faks SMITTEVERN GENERELT RING MSIS Smittevernvakta Dagtid: Utenom arbeidstid: VAKSINEBRUK RING VAKSINEAVDELINGEN Dagtid: Utenom arbeidstid: Faks

14 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 3. Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner Hensikt: Sikre at mulige epidemier med næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon blir oppdaget tidligst mulig. Identifisering av smitteagens. Forebygge spredning. Ansvar: Smittevernlegen i Lyngdal Kommuneoverlege i Lyngdal Allmennleger i Lyngdal Mattilsynet (næringsmiddelkontrollen) Avtale: Det vises til AVTALE OM SAMARBEID MELLOM MATTILSYNET FOR VEST-AGDER OG LYNGDAL KOMMUNE PÅ DET MEDISINSKFAGLIGE OMRÅDET Definisjon: Næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon: Enhver tilstand i magetarm der det er mistanke om at denne er utløst av inntak av drikkevann eller andre næringsmidler. Denne prosedyre kommer til anvendelse når det er 2 eller flere syke, og der det samtidig er mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikker eller offentlig vannforsyning. 14

15 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger MELDINGSALTERNATIVER VED NÆRINGSMIDDELBÅREN INFEKSJON: Lege som får kontakt med pasient der det er mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon skal snarest mulig gi beskjed til smittevernet, fax eller telefon , vedlegg næringsmiddel 1. Dersom næringsmiddelkontrollen er første instans som får kontakt med pasienten gis smittevernet beskjed, bruk vedlegg næringsmiddel 1. Smittevern eller næringsmiddelkontroll fakser beskjed til Mikrobiologisk avd., Seksjonsleder for bakteriologisk seksjon, faks , vedlegg næringsmiddel 2. Om mulig opprettes telefonkontakt, Smittevernet fakser ut til alle allmennleger og legevakten, vedlegg næringsmiddel 3. Smittevernet melder til Folkehelsa/Mattilsyn Fylkeslegen skal ha gjenpart av slike meldinger på faks Viktige e-post adresser: Mikrobiologisk avdeling Mattilsynet/Folkehelsa Folkehelsa Smittevernlege Kommunoverelege LEGENS OPPGAVER: Sikre avføringsprøve så raskt som mulig. Send med pasienten prøveglass, konvolutt og ferdig utfylt rekvisisjon. Husk å rekv. kopi av prøvesvaret til smittevernlegen. Informer pasienten om at det er viktig av prøven kommer så raskt som mulig til sykehuset. Meld fra til smittevernlegen så raskt som mulig. 15

16 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune VIDERE UNDERSØKELSE AV MISTENKT UTBRUDD: Mattilsynet og smittevernlegen avgjør i fellesskap om det skal iverksettes aksjon. Dersom mer enn 2 syke samt mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikk eller offentlig vannforsyning. Når mattilsynet skal ut, skal de ha med seg opptil 20 stk. prøveglass til avføringsprøver, konvolutter og ferdig utfylte rekvisisjoner der det bare gjenstår å sette på pasientens navn. Dette utstyret skal ligge samlet hos smittevernlegen. OBS: Pass på at pasienten samtykker i at mattilsynet får kopi av prøvesvar. Ta med pasientveiledning. Vedlegg næringsmiddel 4. Smittevernet er ansvarlig for varsling av kommunens leger og legevakten. Fyll ut eksemplar av telefaks til allmennleger og legevakt, mulig matbåren infeksjon, vedlegg næringsmiddel 5. Fylkeslegen skal ha gjenpart av slik gruppevarsling, faks (Ref.: Heftet Smittevern II fra Folkehelsa) VEDLEGG: Næringsmiddel 1 Næringsmiddel 2 Næringsmiddel 3 Næringsmiddel 4 Melding fra lege til smittevernet om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom. Melding fra Mattilsynet og mikrobiologisk avdeling VAS om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Melding fra smittevernet til allmennleger om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Veiledning til pasient om prøvetaking. 16

17 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger TELEFAX Næringsmiddel 1: Melding fra lege til smittevernet om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom. Melding om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom Til smittevernlegen fax tlf Antall sider inkl. denne: MELDING FRA: NAVN: TELEFON: TELEFAX: E-POST: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr. 17

18 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune TELEFAX Vedlegg næringsmiddel 2 Melding til Mattilsynet og mikrobiologisk avdeling VAS om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Melding om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom Faks : Mikrobiol. avd. SSK Faks : Mattilsynet Vest-Agder Antall sider inkl. denne: MELDING FRA: NAVN: TELEFON: TELEFAX: E-POST: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr. 18

19 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger TELEFAX Næringsmiddel 3 Melding fra smittevernet til allmennleger om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Antall sider inkl. denne: MULIG MATBÅREN NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM. Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Vær vennlig å gi melding til smittevernet (faks ) dersom dere kommer over pas. som kan være smittet i forbindelse med dette aktuelle utbrudd. Utrust dem også med nødvendig utstyr (prøveglass, rekvisisjon, konvolutt) slik at avføringsprøver tas så raskt som mulig. Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr. 19

20 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune TELEFAX Næringsmiddel 4 Veiledning til pasient om prøvetaking. Smittevernlegen Lyngdal kommune Fax Tlf TIL PASIENTER MED MISTENKT NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM VEILEDNING I TAKING AV AVFØRINGSPRØVER: Avføringsprøver er den beste undersøkelsen vi har til å finne ut årsaken til magesyke. Både virus og bakterier kan ligge til grunn. Finner vi mikroben/årsaken i avføringen til de som er blitt syke, er det lettere å finne ut hva slags næringsmiddel smitten stammer fra for Mattilsynet. Derfor oppfordrer vi de som er blitt syke om å levere avføringsprøve til undersøkelse. Viktig er det at prøven tas raskest mulig, og at den kommer fram til mikrobiologisk laboratorium ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand snarest. Ved tarminfeksjon er avføringen oftest svært bløt. Følg derfor disse retningslinjer: Fyll ut feltet øverst til venstre på vedlagte rekvisisjon med navn, bostedskommune og fødselsdato samt prøvetakingsdato og dato for sykdomsutbrudd. VIKTIG: MERK ETIKETTEN PÅ PRØVEGLASSET MED NAVN, FØDSELSDATO OG PRØVETAKINGSDATO! Skyll en bøtte, potte eller liknende med varmt vann. Avføring samles i denne. Fyll vedlagte prøveglass minst halvfullt med avføring (bruk ev. skjeen som sitter i lokket eller annen skje). Lukk prøveglasset. Legg glasset med rekvisisjon i vedlagte konvolutt og lever dette på nærmeste postkontor eller direkte på Mikrobiologisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Kristiansand For å sikre rask oppklaring av utbruddet er det viktig at Mattilsynet får kopi av resultatet av undersøkelsen. Vennligst gi beskjed dersom du IKKE ønsker at slik kopi blir gitt. TAKK FOR HJELPEN! Smittevernlegen Lyngdal kommune Mattilsynet 20

21 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger 4. Håndering av stikkskader Hensikt: Vurdering/oppfølging av personer som stikker seg på sprøytespisser eller instrumenter. Ansvar: Alt helsepersonell i kommunen. Definisjon: Aksidentell eksposisjon er når man ved uhell utsettes for blod/kroppsvæsker som inneholder smittestoffer. FREMGANGSMÅTE Førstehjelp: Tilstrebe blødning fra sår med påfølgende såpevask i 10 minutter og deretter desinfisering med ett av følgende midler: o Klorhexidin spritløsning 5 mg/ml o Klorhexidin vandig oppløsning 1 mg/ml o Jodsprit 2 % o Jodofor, vandig oppløsning 0,2 mg/ml Blodsprut i øyne, munn eller nese skylles rikelig med vann/fysiologisk saltvann i minst 10 minutter. Vurder konkret smitterisiko nøye dersom det er kjent hvilke pasient sprøytespiss eller instrument er brukt på. Diskuter med lege. Dersom det etter konkret smitterisikovurdering er usikkert om pasienten er bærer av hepatitt B, C virus eller HIV virus eller at pasienten er ukjent: Blodprøvetaking av den pasient som sprøytespiss/instrument er brukt på. Tillatelse fra pasienten må innhentes og dokumenteres! Prøven sendes Mikrobiol. avd. for analyse på Hepatitt Bs antigener og antistoff, Hepatitt C antistoff og HIV screening. Den skadede skal også levere blodprøver for serologiske analyser: 21

22 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune SEROLOGISKE ANALYSER AV PERSON UTSATT FOR MULIG BLODSMITTE: (Ref.: FOKLUS Laboratoriet I-5 Smittevern/hygiene Vedlegg ) Prøver som tas av alle Tilleggsprøver når kilden er HbsAg positiv 0-prøve 6 uker 3 mndr. 6 mndr. Anti-HBs HbsAg** Anti-HCV Anti-HIV ASAT ALAT HbsAg ASAT ALAT HbsAg ASAT ALAT Anti-HBs HbsAg** Anti-HCV Anti-HIV ASAT ALAT Anti-HBc Tilleggsprøver når kilden er anti-hcv positiv Anti-HCV*** HCV-PCR Tilleggsprøver når kilden er anti-hiv positiv Anti-HIV Anti-HIV Anti-HIV * Når kildepersonen er ukjent eller negativ HbsAg, anti-hcv og anti-hiv, behøver 0-prøven ikke undersøkes med en gang, men oppbevares for å sikre dokumentasjon av serokonversjon dersom prøven etter 6 mndr. er positiv. ** Det er ikke nødvendig å undersøke på HbsAg dersom anti-hb er positiv. *** Analysene kan ev. gjøres allerede 3 uker etter eksposisjon. Spesielle forholdsregler i oppfølgingsperioden: Personer som er blitt utsatt for mulig blodsmitte skal ikke gi blod i oppfølgingstiden på 6 mndr. Bestilling av vaksine / Aunativ Hvis den skadede er fullvaksinert mot Hepatitt B skal ikke annet gjøres enn blodprøvetaking. Antistoffnivå vil her vurderes, tilstrekkelighet etter vaksinen. Fullbeskyttet er Anti-HBs > 10 IU pr. liter. Er titer lavere skal det settes ekstra dose vaksine mot Hepatitt B så raskt som mulig. 22

23 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Dersom det er sannsynlig at den skadede kan være smittet av Hepatitt B, og vedkommende ikke er vaksinert mot Hepatitt B: Gi HBIG (AUNATIV) inj. Innen 48 timer fra skadetidspunkt (vanlig dose for voksne er 5 ml 1250 IE). Dersom dette ikke forefinnes lokalt kan følgende gjøres: - Fax resept til Folkehelsa, fax , sendes ekspress! - Jernbanetorvets apotek, tlf , fax Låne fra Akuttmottak SSK (absolutt nød) Start vaksinering snarest med Hepatitt B vaksine, full hurtigvaksinasjon, d.v.s. i måned 0, 1 og 2. Ca. 6 mndr. Etter eksponering tas blodprøve av den skadede. Dersom titer på anti-hbs ligger < 100 IE bør det settes en 4. vaksinedose 12 mndr. etter at vaksinasjonen startet. Dersom noen blir smittet med blod fra sikker påvist HIV-positiv person skal det UMIDDELBART settes i verk profylakse med HIV-blokkerende medisin. Henvis personen AKUTT til infeksjonsmedisiner på SSK for vurdering og behandling. OBS: BEHANDLING MÅ STARTE INNEN 1-2 TIMER FRA EKSPOSISJON. Ved denne anvendelse er vaksine og Aunativ gratis jfr. 4 i forskriftene. Fyll ut blåresept som skal faxes til Folkehelsa, fax Alle leger kan rekvirere denne typen vaksine. (Ref.: Veileder nr. IK 2552 til Smittevernloven, Statens Helsetilsyn 1997). 23

24 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Hepatitt B-tiltak etter stikkskadeeksponering hvor kilden er kjent HBsAg positiv eller hvor kildens hepatitt B status er ukjent. 24

25 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger 5. Varsling om smittsomme sykdommer Statistikk og overvåking - smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge og bidra til den internasjonale overvåkingen. Folkehelseinstituttet driver Meldingssystem for smittsomme sykdommer og Det sentrale tuberkuloseregister, koordinerer overvåkingen i helseinstitusjoner og deltar i Europaunionens og Verdens helseorganisasjons overvåking. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. Gruppe A Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer Aids Botulisme Brucellose Campylobacteriose Cryptosporiose Denguefeber Difteri Dobbelinfeksjon med tuberkulose og hiv 25

26 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Ekinokokkose Encefalitt Enteropatogen E. coli-enteritt Flekktyfus (epidemisk) Giardiasis Gulfeber Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Hemoragisk feber Hemolytisk uremisk syndrom, diaréassosiert Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C Influensa forårsaaket av virus med pandemisk potensial Kikhoste Kolera Kopper Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom, systemisk Meslinger Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand Miltbrann Nephropathia epidemica Pandemisk influensa A (H1N1) Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand Pneumokokksykdom, systemisk Prionsykdommer Pest Poliomyelitt Q-feber Rabies Røde hunder Tilbakefallsfeber Salmonellose 26

27 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) Shigellose Smittebærertilstand og infeksjon med migrober med spesielle resitensmønstre Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk Tetanus Trikinose Tuberkulose Tularemi Tyfoidfeber Yersiniose Vestnilfeber Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand Gruppe B Disse sykdommene meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS,Folkehelseinstituttet uten pasientens navn og fødselsdato. I denne gruppa finnes sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis. Gruppe C I denne gruppa finnes genital chlamydiainfeksjon, influensaliknende sykdom og smittebærertilstander eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile (sistnevnte for medisinskmikrobiologiske laboratorier). Antallet påviste tilfeller av genital chlamydiainfeksjon meldes en gang i året fra alle de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene. Antall tilfeller av influensaliknende sykdom og deres kjønns- og aldersfordeling meldes hver uke i vinterhalvåret fra om lag 200 utpekte legekontorer. Varsling av smittsomme sykdommer Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forsikre seg om at mottakeren har mottatt varslet. Varsling om smittsom sykdom kommer i tillegg til den skriftlige meldingen. 27

28 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Det er varslingsplikt for: Enkelttilfeller av enkelte smittsomme sykdommer. Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av enkelte, utpekte gruppe A-sykdommer, skal umiddelbart varsle kommunelegen. Disse sykdommene er per : botulisme, difteri, diareassosiert hemolytisk uremisk syndrom, enterohemoragisk E. coli (EHEC) - infeksjon, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose. Dersom kommunelegen ikke kan varsles, skal Folkehelseinstituttet umiddelbart varsles. Kommunelegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Vi ber om at Folkehelseinstituttet varsles ved å ringe den døgnåpne Smittevernvakta, tlf Etter at slik varsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Utbrudd av smittsomme sykdommer. Ved påvisning av eller mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer utenfor sykehus, er leger forpliktet til å varsle kommunelegen. Kommunelegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m. m 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler (mat eller vann), skal varsle det lokale Mattilsynet. Andre varslingssituasjoner Kommuneleger som får opplysninger om mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan skyldes smitte fra dyr, skal varsle det lokale Mattilsynet Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet. Ved mistenkt eller påvist tilfelle som kan være forårsaket av smitte fra medisinsk utstyr, kosmetika, legemidler, blod, blodprodukter, vev eller organer, skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. 28

29 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, for eksempel MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen, dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Leger som mistenker eller påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Regelverk Smittevernloven Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Forskrift om smittevern i helsetjenesten Europa-parlamentets og Rådets Beslutning Nr. 2119/98/EF af 24. september 1998 om oprettelse af et net til epidemiologisk overvågning af og kontrol med overførbare sygdomme i Fællesskabet Relaterte sider Utbrudd av smittsom sykdomfolkehelseinstituttets arbeid med næringsmiddelbårne infeksjoner MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Sykdommer som smitter gjennom mat og vann Informasjonsplikt og innsynsrett Den nye forskriften er gitt med hjemmel i Helseregisterloven. MSIS og Tuberkuloseregisteret kan inneholde spesifiserte personidentifiserbare opplysninger uten at den registrerte har samtykket. Den meldende lege har plikt til å informere den meldingen angår om hvem som skal få meldingen og hva meldingen skal brukes til. Helseregisterloven gir også den registrerte rett til innsyn i behandling av helseopplysninger om seg selv. Vesuv (varslingssystem for utbrudd) I 2005 innførte Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet et vev-basert (web-basert) system for utbruddsvarsling (Vesuv). Systemet ivaretar spesialist- og kommunehelsetjenestenes varslingsplikt og Mattilsynets frivillige rapporteringsordning, og skal benyttes ved varsling av utbrudd til Folkehelseinstituttet. Tilgang er via tema utbrudd på Folkehelseinstituttets nettsider eller til Vesuv direkte: 29

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 54 arter og underarter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper). Minst 19 serogrupper er sykdomsframkallende

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 56 arter og underarter av Legionella og 70 undergrupper (serogrupper). Minst 20 arter er sykdomsframkallende

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Gjeldende rett: MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften...

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Smittevernloven, veileder

Smittevernloven, veileder Smittevernloven, veileder Melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09/1995 95/00561 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Legionellose i Trondheim

Legionellose i Trondheim Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge

Detaljer

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK

Detaljer

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella

SMITTEKILDER Legionella Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2014 Regelverk per 2014 Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbadforskriften

Detaljer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forslag til forskrift om endring av forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 Innledning I forbindelse med en endring i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier?

Hvordan spres legionellabakterier? Hvordan spres legionellabakterier? Vidar Lund, PhD Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt FBA 17. mars 2009 Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Hva

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Smittevernplan. (revisjon pr. november 13)

Smittevernplan. (revisjon pr. november 13) Smittevernplan (revisjon pr. november 13) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommunelege, november 13. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Teknisk ansvarlig Per Eivind Larsen GK Konsern 2009 Omsetting NOK 2008 2,65 milliarder Antall Antall Tilgang g Steder ansatte i 2008

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212)

Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212) Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommuneoverlege, 010212..

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14

SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE. Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 SMITTEVERNPLAN FOR NORD-FRON KOMMUNE Utgjeve 16.02.2006 Revidert 27.05.14 Vedteke av Nord-Fron kommunestyre i sak 2 / 06-16.02.2006 1 Registrering av fortløpende endringer i smittevernplanen Dato Beskrivelse

Detaljer

Jakten på legionella.

Jakten på legionella. Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset Etter fjorårets utbrudd av legionella

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella - Forskriftsendringer- Legionella - Forskriftsendringer- Kurs i regi av FBA (faggruppen for bygg og anlegg/tekna/nito) 5.6.2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2012 Innholdet i presentasjonen: Litt formelt om veiledningen ift forskrifter

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hvilke endringer tas inn i neste versjon? Hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12

Detaljer