Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging av legionellasmitte - en veiledning"

Transkript

1 2015 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen

2

3 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen

4 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for miljømedisin Avdeling for mat, vann og kosmetikk Desember 2015 Tittel: Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Forfatter: Jens Erik Pettersen Bestilling: Rapporten kan lastes ned gratis som pdf på Folkehelseinstituttets nettsider: Design omslag: Per Kristian Svendsen og Grete Søimer Layout omslag: Unni Harsten Foto omslag: Bilde til venstre, Arne Høiby Bilde til høyre, Jens Erik Pettersen ISSN

5 3 Forord

6 4 Innhold FORORD HISTORIKK INNLEDNING FOREKOMST AV LEGIONELLOSE INORGE OG EUROPA Stavangerutbruddet i 2001 og det mindre utbruddet i Østfoldutbruddet i REFERANSER GENERELT OM LEGIONELLABAKTERIER OG LEGIONELLOSE BAKTERIENS VEKSTBETINGELSER LEGIONELLAARTER OG SMITTEFARE SMITTEMÅTER SYKDOMSBILDE DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING KOMMUNEHELSETJENESTENS OPPFØLGING AV ET MISTENKT ELLER BEKREFTET TILFELLE AV LEGIONELLOSE PERSONBESKYTTELSE REFERANSER REGELVERK INNLEDNING FOLKEHELSELOVEN FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN Generelt om forskriften Varsling ved funn av Legionella Forskriftens kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol FORSKRIFT FOR BADEANLEGG, BASSENGBAD OG BADSTU Generelt om forskriften Spesielt om forskriftens bestemmelser vedrørende Legionella ANNET TILGRENSENDE REGELVERK Smittevernloven Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven GRUNNLAG FOR KARTLEGGING AV RISIKO OG FOR GJENNOMFØRING AV FOREBYGGENDE TILTAK INTERNKONTROLL RISIKOKATEGORIER KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD Innholdet i en risikovurdering Eksempler på innretninger som danner aerosoler Situasjoner der vekstbetingelsene for legionellabakterier er dårlige Eksempler på anlegg som kan ha et stort smittepotensial Forhold som medfører fare for vekst grunnlag for identifisering av risikoinstallasjoner og risikoområder Bruk av mikrobiologiske analyser ved vurdering av risiko FOREBYGGENDE TILTAK Tekniske tiltak... 34

7 Forebyggende behandling Drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner TILTAK VED FUNN AV LEGIONELLA REFERANSER MIKROBIOLOGISKE ANALYSER GRUNNLAG FOR PLANLEGGING Generelt Hva sier analysene? Analyseparametere Prøveuttak HVA BRUKES ANALYSER TIL? Analyser ved vurdering av om et anlegg omfattes av forskrift om miljørettet helsevern Analyser i risikovurderinger, som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak Analyser som grunnlag for å verifisere effekt av tekniske og driftsmessige tiltak ANALYSEMETODER FOR PÅVISNING AV LEGIONELLABAKTERIER OG KIMTALL Legionellaanalyser Kimtallsanalyser REFERANSER BEHANDLINGSMETODER INNLEDNING RENGJØRING OG DESINFEKSJON VARMEBEHANDLING GENERELT OM BIOCIDER Oksiderende biocider Ikke-oksiderende biocider FRITT KLOR Sjokk-klorering Vedvarende klorbehandling KLORDIOKSID MONOKLORAMIN ANODISK OKSIDASJON OZON HYDROGENPEROKSID KOBBER- /SØLVIONETILSETNING ULTRAFIOLETT BESTRÅLING (UV-BESTRÅLING) ULTRAFILTRERING ULTRALYD EKSEMPLER PÅ IKKE-OKSIDERENDE BIOCIDER REFERANSER INTERNE VANNFORDELINGSNETT SOM FORSYNER DUSJER OG ANDRE AEROSOLDANNENDE TAPPEPUNKTER INNLEDNING RISIKOVURDERING Grunnlaget for tiltak Bruk av analyser i risikovurderingen Vurderinger ved funn av Legionella OPPVEKSTOMRÅDER FOR LEGIONELLABAKTERIER KARTLEGGING AV TEKNISKE ANLEGG SOM GRUNNLAG FOR TILTAK KONSTRUKSJONS- OG DIMENSJONERINGSMESSIGE FORHOLD AV BETYDNING FOR PROSJEKTERING OG OMBYGGING... 62

8 Vannfordelingssystemer Materialbruk Sirkulasjon Dimensjonerende temperaturer Varmtvannsanlegg med beredere Varmtvannsanlegg med fjernvarme Tiltak for å sikre anbefalte temperaturer på vannet Fjerning av blindsoner Tiltak som tilrettelegger for forebyggende vedlikehold Andre tiltak FOREBYGGENDE DRIFTSRUTINER Varmtvannsanlegg Rengjøring og desinfeksjon av distribusjonssystemet Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og -slanger Gjennomspyling for å hindre stillestående vann VANNBEHANDLING Sjokkoppvarming Andre behandlingsmetoder Vannbehandling i kaldtvannsanlegg PLANER OG KONTROLLRUTINER Generelt Kontroll og overvåking av temperaturer Driftsoppfølging av vannbehandling Andre kontrolltiltak MIKROBIOLOGISKE ANALYSER Bruk av analyser i risikovurderinger Bruk av analyser til driftsovervåking Retningslinjer for prøvetaking EKSEMPLER PÅ SJEKKLISTER REFERANSER BOBLEBAD INNLEDNING UTFORMING VANNBEHANDLING DRIFT OG VEDLIKEHOLD ANALYSER REFERANSER KJØLETÅRN INNLEDNING ULIKE PRINSIPP FOR KJØLING Konvensjonelle kjøletårn Tørrkjølere Adiabatisk kjøling Utforming og plassering RISIKOVURDERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD Rengjørings- og desinfeksjonsrutiner Oppstart... 95

9 Drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon FOREBYGGENDE BEHANDLING Desinfeksjon før rengjøring Rengjøring Desinfeksjon etter rengjøring Biocider Fjerning av slam KONTROLL OG OVERVÅKING Driftsovervåking Mikrobiologisk overvåkning PERSONBESKYTTELSE REFERANSER LUFTSKRUBBERE BRUKSOMRÅDER TYPER LUFTSKRUBBERE Tårnskrubber Bioskrubber Venturiskrubber Medrivningsskrubber Dråpefangere/fuktavskillere FOREBYGGENDE TILTAK Vurdering av risiko for legionellavekst og spredning Teknisk utforming Dråpefangere Forebyggende behandling Mikrobiologisk kontroll og overvåking Rutiner for drift og vedlikehold LUFTBEFUKTNINGSANLEGG TYPER OG ANVENDELSESOMRÅDE RISIKO FOR LEGIONELLAVEKST OG SPREDNING Fordunstningsbefuktere Dampbefuktere Forstøvningsbefuktere FOREBYGGENDE TILTAK Fordunstningsbefuktere Forstøvningsbefuktere Befuktning i ventilasjonsanlegg REFERANSER BILVASKEANLEGG INNLEDNING AUTOMATISKE BILVASKEMASKINER Vaskeprosedyre Risiko for legionellaspredning MANUELL SELVVASK Vaskeprogram Risiko for legionellaspredning FOREBYGGENDE TILTAK Risikovurdering

10 Rengjøring og desinfeksjon Andre tiltak SYKEHUS OG ANDRE INSTITUSJONER MED OPPHOLD FOR MENNESKER MED SVEKKET IMMUNFORSVAR INNLEDNING AEROSOLDANNENDE INNRETNINGER Interne vannfordelingsnett Luftbefuktningsanlegg Kjøletårn MEDISINSK UTSTYR REFERANSER TILTAK I PRIVATE HJEM GENERELT HVORDAN HINDRE LEGIONELLAVEKST OG SPREDNING DUSJER Temperatur Rengjøring og desinfeksjon BOBLEBAD LUFTBEFUKTERE DUSJER I BÅTER, CAMPINGBILER, -VOGNER OG PÅ HYTTER REFERANSER ANDRE MULIGE SMITTEKILDER INNLEDNING TANNLEGE- OG MEDISINSK UTSTYR FONTENER LUFTEDE BIODAMMER BIOFILTERE ANLEGG FOR FORBEHANDLING AV METALLER SOM SKAL OVERFLATEBEHANDLES SKJÆREVÆSKER FOR METALLBEARBEIDING Helsefarer Forebyggende tiltak VVS-ANLEGG PÅ SKIP OG OFFSHOREINNRETNINGER VANNINGSANLEGG I HAGER, PARKER OG I LANDBRUKET BRANNVERNANLEGG NØDDUSJER AVISING VINDUSSPYLEVÆSKE I KJØRETØY PLANTEJORD, KOMPOST OG ANDRE JORDPRODUKTER HØYTRYKKSSPYLING REFERANSER

11 9 1. Historikk Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 1.2 Forekomst av legionellose I Norge og Europa

12 10

13 11 Figur 1.1. Antall tilfeller av rapportert legionærsykdom i Norge per år, fordelt på smittested Stavangerutbruddet i 2001 og det mindre utbruddet i 2002

14 Østfoldutbruddet i 2005

15 Referanser

16 14 2. Generelt om legionellabakterier og legionellose Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Bakteriens vekstbetingelser ±

17 Legionellaarter og smittefare

18 Smittemåter 2.4 Sykdomsbilde

19 Diagnostikk og behandling 2.6 Kommunehelsetjenestens oppfølging av et mistenkt eller bekreftet tilfelle av legionellose

20 18

21 Personbeskyttelse 2.8 Referanser

22 20 3. Regelverk Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 3.2 Folkehelseloven

23 Forskrift om miljørettet helsevern Generelt om forskriften

24 Varsling ved funn av Legionella Forskriftens kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol

25 23

26 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu Generelt om forskriften Spesielt om forskriftens bestemmelser vedrørende Legionella

27 25 Parameter Laveste tillatte verdi Høyeste tillatte verdi Fargetall mg/l Pt 5 Turbiditet FTU 0,5 Surhetsgrad ph-verdi 7,2 7,6 Kimtallsbakterier ved 37 C pr. ml 10 Pseudomonas aeruginosa pr. 100 ml 0 KOF Mn mg/l O 4

28 Annet tilgrensende regelverk Smittevernloven Plan- og bygningsloven

29 27 38 C for varmtvann til personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger etc. 55 C. for øvrige installasjoner Arbeidsmiljøloven

30 28 4. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltak Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: November 2012 Revisjon nr Internkontroll o o 4.2 Risikokategorier

31 Kartlegging av risikoforhold Innholdet i en risikovurdering

32 Eksempler på innretninger som danner aerosoler

33 Situasjoner der vekstbetingelsene for legionellabakterier er dårlige Eksempler på anlegg som kan ha et stort smittepotensial

34 Forhold som medfører fare for vekst grunnlag for identifisering av risikoinstallasjoner og risikoområder

35 Bruk av mikrobiologiske analyser ved vurdering av risiko

36 Forebyggende tiltak Tekniske tiltak Forebyggende behandling

37 Drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner o o o o o o o o o o o 4.5 Tiltak ved funn av Legionella

38 36

39 Referanser

40 38 5. Mikrobiologiske analyser Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Revisjon nr Grunnlag for planlegging Generelt Mikrobiologiske analyser benyttes: Til å verifisere eventuelt unntak fra forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a I risikovurderinger, som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak Til å vurdere om effekten av gjennomførte tiltak er tilfredsstillende (driftsovervåking) Hva sier analysene?

41 Analyseparametere

42 Prøveuttak 5.2 Hva brukes analyser til? Analyser ved vurdering av om et anlegg omfattes av forskrift om miljørettet helsevern Analyser i risikovurderinger, som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak

43 Analyser som grunnlag for å verifisere effekt av tekniske og driftsmessige tiltak 5.3 Analysemetoder for påvisning av legionellabakterier og kimtall Legionellaanalyser

44 42 o o o o o o o PCR er en metode som ved hjelp av genteknologiske teknikker påviser karakteristiske deler av en bakteries arveanlegg (DNA/RNA) i en prøve. Resultatet av en kvantitativ PCR-analyse angis som genomiske enheter per liter (GU/l). Analysemetoden er beskrevet i standarden ISO/TS (4).

45 Kimtallsanalyser

46 Referanser

47 45 6. Behandlingsmetoder Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 6.2 Rengjøring og desinfeksjon 6.3 Varmebehandling

48 46 Figur 6.1 Tid i minutter (D) for 90 % reduksjon av Legionella pneumophila serogruppe 1 som funksjon av temperatur (5)

49 Generelt om biocider

50 Oksiderende biocider Ikke-oksiderende biocider

51 Fritt klor

52 Sjokk-klorering Vedvarende klorbehandling

53 Klordioksid

54 Monokloramin 6.8 Anodisk oksidasjon

55 Ozon 6.10 Hydrogenperoksid

56 Kobber- /sølvionetilsetning Sølv- og kobberioner er miljøgifter, og store mengder slike ioner i avløpsvannet vil kunne hindre bruk av kloakkslammet i landbruket. Bruk av metoden bør derfor begrenses til interne ledningsnett i risikokategori 1 og der forekomst av Legionella er et problem

57 Ultrafiolett bestråling (UV-bestråling)

58 Ultrafiltrering 6.14 Ultralyd 6.15 Eksempler på ikke-oksiderende biocider

59 Referanser

60 58 8. Yu-Sen E. Lin et al. Negative Effect of High ph on Biological Efficacy of Copper and Silver Ions in Controlling Legionella Pneumophila. Applied and Environmental Microbiology, June 2002, pg Pettersen, J.E, Lund V. Bruk av kobber- og sølvioner til kontroll av legionellavekst Litteraturstudie om mulig utvikling av sølvresistens hos bakterier. Vann nr s Lin Y.E. et al. Controlling Legionella in Hospital Drinking Water: An Evidence-Based Review og Disinfection Methods, Infection Control and Hospital Epidemiology, February 2011, Vol 32, No 2, pp Duda S et al. Evaluation of New Monochloramine Generation System for Controlling Legionella in Building Hot Water Systems, Infection Control and Hospital Epidemiology, November 2014, Vol 35, No 11 pp

61 59 7. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 7.2 Risikovurdering Grunnlaget for tiltak

62 Bruk av analyser i risikovurderingen Vurderinger ved funn av Legionella 7.3 Oppvekstområder for legionellabakterier

63 Kartlegging av tekniske anlegg som grunnlag for tiltak

64 62 o o o o o 7.5 Konstruksjons- og dimensjoneringsmessige forhold av betydning for prosjektering og ombygging Vannfordelingssystemer

65 Materialbruk Sirkulasjon Figur 7.1 Innsnevring på hovedrør gir sirkulasjon i siderør (Ill. Karin Melsom)

66 Dimensjonerende temperaturer Et varmtvannssystem med sirkulasjonsledning må utformes slik at temperaturen på returvannet til varmtvannsberederen i sirkulasjonsledningen ligger på minimum 60 C. Rørene ut til de individuelle tappestedene for varmtvann må dimensjoneres slik at vanntemperaturen på hvert tappested kommer opp i 60 C innen ett minutt etter at krana er åpnet. Vannet i varmtvannsberederen bør holde minst 70 C. Etter varmtvannsberederen bør det blandes inn kaldt vann slik at vannet som sendes ut på varmtvannsledningene har en temperatur på litt over 60 C. De retningsgivende verdiene for skolding vist i tabell 7.1 viser at faren for skolding ved kortvarig eksponering ved 60 C er liten for de fleste mennesker, men den øker hurtig med høyere temperaturer. For å ivareta hensynet til skoldingsfare for barn og mennesker med nedsatt bevegelsesevne anbefaler veiledningen til TEK 10 (se regelverkskapittelet) følgende maksimumstemperaturer ved tappestedet: 38 C for varmtvann til personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger etc. 55 C for øvrige installasjoner Blandeventiler og blandebatterier må av hensyn til ovenstående plasseres så nær tappestedene som mulig. Tabell 7.1 Retningsgivende verdier for skoldingsfare ved eksponering av bar hud for varmt vann (2) Varmtvannstemperatur (ºC) Eksponeringstid (sekunder) Barn Voksne

67 Varmtvannsanlegg med beredere I større varmtvannsberedere bør det vurderes å montere tidsstyrte sirkulasjonspumper for å forhindre at vannet i berederen legger seg i ulike temperatursjikt (dvs. at varmere vannlag legger seg over kaldere) Varmtvannsanlegg med fjernvarme

68 Tiltak for å sikre anbefalte temperaturer på vannet

69 Fjerning av blindsoner Blindledninger (Foto: Jens Erik Pettersen) Tiltak som tilrettelegger for forebyggende vedlikehold By-pass (Foto: Jens Erik Pettersen) Andre tiltak

70 Forebyggende driftsrutiner Varmtvannsanlegg

71 69

72 Rengjøring og desinfeksjon av distribusjonssystemet

73 Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og -slanger Gjennomspyling for å hindre stillestående vann

74 Vannbehandling Sjokkoppvarming

75 Andre behandlingsmetoder Klordioksid kan anvendes både som vedvarende behandling og som engangsbehandling for å slå ned bakterievekst. Metoden bidrar til å fjerne belegg. Metoden er installert i bygg i Norge, og er godt dokumentert i internasjonal litteratur. Monokloramin

76 Vannbehandling i kaldtvannsanlegg 7.8 Planer og kontrollrutiner Generelt

77 Kontroll og overvåking av temperaturer Driftsoppfølging av vannbehandling Andre kontrolltiltak 7.9 Mikrobiologiske analyser

78 Bruk av analyser i risikovurderinger

79 Bruk av analyser til driftsovervåking

80 Retningslinjer for prøvetaking

81 79 Tabell 7.2 Mulig bruk av preflush og postflush som metode for prøvetaking av dusjer eller servantbatterier Metode Preflush Positiv for Legionella Positiv for Legionella Negativ for Legionella Positiv for Legionella Postflush Ikke tatt Negativ for Legionella Positiv for Legionella Positiv for Legionella Kommentar Ta nye prøver ved bruk av begge metoder for å sjekke om det er prøvetakingspunktet eller andre deler av ledningssystemet som er forurenset. Det er mulig det bare er vekst ved tappepunktet. Desinfiser tappepunktet og ta en ny prøve ved bruk av begge metoder. Vann fra ledningssystemet er forurenset med Legionella. Kartlegg systemet i forhold til mulige vekstområder. Vann fra ledningssystemet er forurenset med Legionella. Kartlegg systemet i forhold til mulige vekstområder. o

82 80

83 Eksempler på sjekklister Tabell 7.3 Eksempel på sjekkliste for vurdering av risiko og for planlegging av tiltak Emne Drifts- og vedlikeholdsinstruks. Tegninger av vannfordelingsnettet. Anbefalinger Skal foreligge på norsk (evt. dansk eller svensk). Oppdaterte og korrekte tegninger/skisser skal foreligge Servicetilgjengelighet rundt beredere/vekslere. Skal være tilrettelagt for fysisk inspeksjon, vedlikehold og renhold (f.eks. dreneringsventiler i bunn av beredere). Varmtvann oppvarmet med varmekabler. Blindsoner. Er det synlige forurensninger i berederen/ veksleren? Vurder om det er mulig å tappe. Temperatur på beredere. Blandeventil ut fra bereder/varmeveksler. Skal bidra til at varmtvannet holdes over 60 C i hele nettet. Alle blindsoner må lokaliseres og fjernes, Gjenfylles eller avblendes ved hovedledningen, evt. må det installeres tappepunkter for ukentlig tapping. Skal være minst mulig forurensning. Tappekran/bunnventil er nødvendig for å muliggjøre rengjøring. Temperaturen i alt vann i beredere skal være over 70 C. Sirkulasjonspumpe i bereder kan være nødvendig i store anlegg. Skal være satt slik at temperaturen er over 60 C når vannet når fram til blandebatterier. Temperatur på batterier ved dusjer med "ferdig Temperaturen må være over 60 C fram til blandebatteriet, som bør være så nære blandet vann"/ Termostatstyrte blandebatterier. dusjhodene som mulig. Anleggets kapasitet tappetemperatur. Anleggets kapasitet returtemperatur v/sirkulasjon. Synlig belegg i dusjhodene. Mikrobiologiske prøver. Internkontroll. Rutiner for melding til kommunen. Rutiner for å utføre legionellaprøver ved utbrudd og mistanke om utbrudd. Skal kunne gi over 60 C innen 1 minutts tapping i alle dusjer. Skal være over 60 C i sirkulasjonsledning. Skal være minst mulig biofilm og kalkbelegg. Legionellaprøver som grunnlag for å legge opp forebyggende rutiner, og å vurdere virkning av dem. Innretningen må inngå i internkontrollsystemet, og skal bla..beskrive: Virksomhetsansvarlig. Opplæring/kompetanse. Rutiner for vedlikehold som inkluderer service- og kontrollhyppighet. System for avvikshåndtering. Rutiner for oppdatering av risikovurdering. Resultat av analyser/registreringer. Må foreligge skriftlige rutiner for melding til kommunen om hendelser med risiko for smittespredning. Inkl. hvem som har ansvar for å melde fra til kommunen. Skal foreligge skriftlige rutiner for mikrobiologisk prøvetaking ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose. Slike prøver skal alltid tas forut for rengjøring og desinfeksjon.

84 82 Tabell 7.4 Eksempel på sjekkliste for overvåking av temperaturkontrollprogrammet Målepunkter Vanntemperaturer Merknader Hyppighet Kaldt vann Varmt vann Referanse-tappesteder. Velg Vann-temperaturen Vanntemperaturen skal være minst Denne kontrollen gir Månedlig tappesteder der skal være 20 C eller 60 C etter at vannet har fått renne i grunnlag for å vurdere om sannsynligheten for lavere etter at ett minutt. varmtvannet er tilstrekkelig mikrobiologisk vekst er størst, vannet har fått renne varmt og kaldtvannet og der varmtvanns- i to minutter. tilstrekkelig kaldt i temperaturen erfaringsmessig ledningssløyfer. er lavest. Termostatstyrte blandebatterier (når slike er installert). Varmtvannet som føres inn i termostatstyrte blandebatterier skal Dette kan måles ved å benytte en overflatesonde for Månedlig holde minst 60 C etter at vannet har temperaturmåling. fått renne i ett minutt. Utgående vann og returvann Returvann skal holde minst Det bør legges til rette for Månedlig til varmtvannsberederen/ 60 C. nøyaktig temperaturmåling varmeveksleren. Varmemagasin har ofte lavere på toppen av berederen, og temperatur enn 60 C. Dersom på returledningen til rutiner for regelmessig berederen. varmebehandling er etablert, må logg for utført behandling sjekkes. Temperaturen i beredere skal minimum være 70 C. Tabell 7.5 Eksempel på sjekkliste for ettersyn og kontrolltiltak Oppgave Mål Hyppighet Legionellaanalyse fra kritiske prøvepunkter. Gjennomgang og kontroll av anlegg (inkl. bereder) og rutiner. Kontrollere isolasjon på rør og isolasjonens tilstand, kontrollere merking av rør i berederrom. Kontroll av rørsystemet generelt, sjekke forbindelser til eksterne anlegg fra varmtvannskrets. Avdekke tappepunkter som ikke benyttes/benyttes sjelden. Kontrollere funksjon av pumper, shunter, reguleringsventiler, tilbakeslagsventiler. Ved behov evt. feilsøking med termografikamera. Avdekke om det er vekst av legioneller i anlegget. Verifisere virkningen av forebyggende tiltak. Tilfredsstillende internkontroll. Sikre tilstrekkelig temperatur, og ha oversikt over anlegget. Ha oversikt over anlegget/temperaturer. Fjernes eller rutine for regelmessig tapping. Sikre funksjonsdyktighet. Behovet vurderes på grunnlag av risikovurdering. Bestemmes i risikovurdering. Årlig. Årlig. Halvårlig. Minimum årlig. Oppdatere risikovurdering. Tilfredsstillende HMS og kvalitetssikring. Årlig.

85 83

86 84 Tabell 7.6 Eksempel på sjekkliste for forebyggende tiltak Oppgave Mål Hyppighet Sjokkoppvarming C. Desinfeksjon med klor eller andre midler. Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og dusjslanger. Gjennomskylling av tappesteder (dusjer, kraner og tappepunkter på blindrør) som brukes sjeldnere enn 1 gang i uken. Begroing holdes under kontroll. Begroing holdes under kontroll. Rene dusjhoder og dusjslanger. Begroing holdes under kontroll. Individuelt fastsatt. Individuelt fastsatt. På grunnlag av risikovurdering, minst kvartalsvis. Ukentlig 1 til 3 minutter. Inspeksjon, tømming og skylling av varmtvannsbereder. Fjerne slamdannelse På grunnlag av risikovurdering. Sjokkoppvarming av foroppvarmingssone. Begroing holdes under kontroll På grunnlag av risikovurdering, minimum årlig Referanser

87 85 8. Boblebad Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Revisjon nr Innledning 8.2 Utforming

88 Vannbehandling 8.4 Drift og vedlikehold

89 87

90 Analyser Parameter Laveste tillatte verdi Høyeste tillatte verdi Fargetall mg/l Pt 5 Turbiditet FTU 0,5 Surhetsgrad ph-verdi 7,2 7,6 Kimtallsbakterier ved 37 C pr. ml 10 Pseudomonas aeruginosa pr. 100 ml 0 KOF Mn mg/l O Referanser 1. Controlling the Risk of Infection, Management of Spa Pools, Health Protection Agency, March 2006

91 89 9. Kjøletårn Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 9.2 Ulike prinsipp for kjøling Konvensjonelle kjøletårn

92 90 Figur 9.1: Kjøleanlegg med kjøletårn, bestående av to kjølevannskretser hvor det på begge sider foregår en varmeveksling luft/vann. Det foregår en lukket veksling mellom luft og vann i ventilasjonskanalen (ingen legionellarisiko når kondens dreneres), mens det foregår en åpen veksling mellom luft og vann i kjøletårnet (betydelig risiko for vekst og spredning av legionellabakterier).

93 91 Figur 9.2: Prinsippskisse av et alternativt, åpent kjøletårn Figur 9.3: Prinsippskisse av et lukket kjøletårn

94 Tørrkjølere Adiabatisk kjøling Figur 9.4 Prinsippskisse av adiabatisk kjøling

95 Utforming og plassering 9.3 Risikovurdering

96 Drift og vedlikehold Rengjørings- og desinfeksjonsrutiner

97 Oppstart Drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon 9.5 Forebyggende behandling

98 Desinfeksjon før rengjøring Rengjøring

99 Desinfeksjon etter rengjøring Biocider

100 98

101 Fjerning av slam 9.6 Kontroll og overvåking Driftsovervåking

102 100 Tabell 9.1: Eksempel på kontroller som kan utføres på stedet og som kan være nødvendig for å sikre god drift (2). Hyppighet Parameter Etterfyllingsvann Kjølevann Kalsiuminnhold, mg/l Ca Månedlig Månedlig Alkalitet, mekv/l Kvartalsvis Månedlig Ledningsevne, (Total mengde oppløste salter) ms/m Månedlig Ukentlig Stoffer med veksthemmende virkning, inhibitornivå, mg/l - Månedlig Oksiderende biocider, mg/l - Ukentlig ph-verdi Kvartalsvis Ukentlig Kimtall, cfu/ml Ved etterfylling Månedlig (ukentlig dersom dip-slide brukes) Legionellaanalyser - Kvartalsvis Totalt jern, mg/l Fe Kvartalsvis Månedlig Konsentrasjonsfaktor, beregnet verdi - Månedlig Kalsiumbalansen, beregnet verdi - Månedlig

103 101 Tabell 9.2: Forklaring til parametere nevnt i tabell 9.1 (2) Parameter Kalsiuminnhold Alkalitet Ledningsevne Inhibitor Oksiderende biocider, ph-verdi Beskrivelse Påvirker vannets avleirings- og korroderende egenskaper Påvirker vannets avleirings- og korroderende egenskaper Indikator på vannets innhold av oppløste mineraler. Blir ofte brukt til å bestemme nivået for utskifting av kjølevann Kjemikaler som tilsettes for å hindre korrosjon og avleiring Kjemikalier som kontrollerer mikrobiologisk vekst og beleggdannelse (biofilm) Vannets ph-verdi kan påvirke effekten av biocider, avleiringsog korrosjonshindrende midler Kimtall Uttrykk for mikrobiologisk aktivitet, jfr. kapittel Mikrobiologisk overvåking Legionellaanalyser Totalt jern Konsentrasjonsfaktor Kalsiumbalansen Se kapittel Mikrobiologisk overvåking Forhøyede verdier kan indikere økt korrosjonshastighet Et mål for forholdet mellom mineralinnholdet i kjølevannet og i etterfyllingsvannet. Parameteren benyttes som grunnlag for å kontrollere behandlingsprogrammet. Konsentrasjoner under fastsatt kontrollnivå gir dårligere virkningsgrad og økt kjemikalieforbruk, for høy konsentrasjonsfaktor indikerer økt korrosjons- og avleiringsfare. Fastsettes av folk med kunnskap om vannbehandling. Et mål for forholdet mellom konsentrasjonsfaktoren og den spesifikke kalsiumkonsentrasjonsfaktoren. Indikator på økt avleiringsfare. Fastsettes av folk med kunnskap om vannbehandling Mikrobiologisk overvåkning

104 Personbeskyttelse

105 Referanser

106 Luftskrubbere Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: November 2012 Revisjon nr Bruksområder 10.2 Typer luftskrubbere

107 Tårnskrubber Figur 10.1 Tårnskrubber med pakkemateriale/dråpefanger, og horisontal tårnskrubber

108 Bioskrubber Venturiskrubber Figur 10.2 Venturiskrubber

109 Medrivningsskrubber Figur 10.3 Medrivningsskrubber Dråpefangere/fuktavskillere

110 108 Figur 10.4 Syklonformet fuktavskiller Figur 10.5 Trådgittermatte og bladformet dråpefanger 10.3 Forebyggende tiltak Vurdering av risiko for legionellavekst og spredning

111 109

112 Teknisk utforming Dråpefangere Forebyggende behandling

113 Mikrobiologisk kontroll og overvåking Rutiner for drift og vedlikehold

114 112

115 Luftbefuktningsanlegg Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: November 2012 Revisjon nr: Typer og anvendelsesområde 11.2 Risiko for legionellavekst og spredning

116 Fordunstningsbefuktere Dampbefuktere Forstøvningsbefuktere 11.3 Forebyggende tiltak

117 Fordunstningsbefuktere Forstøvningsbefuktere

118 Befuktning i ventilasjonsanlegg 11.4 Referanser

119 Bilvaskeanlegg Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: September 2010 Revisjon nr Innledning 12.2 Automatiske bilvaskemaskiner Vaskeprosedyre Trinn Trykk Kilde Anmerkning Avfetting Høyt eller lavt Kaldt vann fra nett Vann og kjemikalier Spyling og/eller børsting Høyt Buffertank med nettvann Bare vann Underspyling, alternative metoder Lavt Kaldt vann fra nett Bare vann Høyt eller lavt Buffertank Bare vann Høyt eller lavt Resirkulering Bare vann Hjulvask Høyt Buffertank Bare vann Voksing, alternative metoder Lavt Egen nettilknytning Kaldvoks Lavt Egen nettilknytning via tank for oppvarming Varmvoks Avrenningsvæske Lavt Samme nettilknytning som kaldvoks Kan være voks eller andre kjemikalier Skylling, alternative metoder Lavt Kaldtvann fra nett Buffertank for lavtrykk Tørking Luftblåsing

120 Risiko for legionellaspredning 12.3 Manuell selvvask Vaskeprogram Program Trykk Kilde Anmerkning Forvask, alternative metoder Lavt Kaldtvann fra nett Kaldt vann fra buffertank Bare vann, evt. vann tilsatt kjemikalier Egen pistol Høytrykksvask, alternative metoder Høyt Varmt vann direkte fra oppvarming Varmt vann fra buffertank Vann og såpe Høytrykkspistol Skumbørstevask, alternative Høyt metoder Skylling, alternative metoder Høyt Varmt vann direkte fra oppvarming Varmt vann fra buffertank Kaldt vann fra nettet Kaldt vann fra buffertank Samme kjemi som høytrykksvask Høytrykkspistol eller egen pistol Høytrykkspistol Varmvoks Høyt Varmt vann fra buffertank Høytrykkspistol Avrenning, alternative metoder Høyt Kaldt vann fra buffertank Vann fra osmosetank Høytrykkspistol Frostsikring Høyt Tank i bakken eller i skap, oppvarmet og resirkulert vann Flere pistoler Benyttes om vinteren Risiko for legionellaspredning

121 Forebyggende tiltak Risikovurdering Rengjøring og desinfeksjon

122 Andre tiltak

123 Sykehus og andre institusjoner med opphold for mennesker med svekket immunforsvar Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: September 2010 Revisjon nr Innledning 13.2 Aerosoldannende innretninger Interne vannfordelingsnett

124 Luftbefuktningsanlegg Kjøletårn

125 Medisinsk utstyr 13.4 Referanser

126 Tiltak i private hjem Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Januar 2009 Revisjon nr Generelt

127 Hvordan hindre legionellavekst og spredning o o o o

128 126 o 14.3 Dusjer Temperatur

129 Rengjøring og desinfeksjon 14.4 Boblebad

130 Luftbefuktere

131 Dusjer i båter, campingbiler, -vogner og på hytter 14.7 Referanser

132 Andre mulige smittekilder Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 15.2 Tannlege- og medisinsk utstyr

133 Fontener 15.4 Luftede biodammer

134 Biofiltere 15.6 Anlegg for forbehandling av metaller som skal overflatebehandles

135 Skjærevæsker for metallbearbeiding Helsefarer Forebyggende tiltak o o o

136 134 o o o o 15.8 VVS-anlegg på skip og offshoreinnretninger

137 Vanningsanlegg i hager, parker og i landbruket Brannvernanlegg Nøddusjer

138 Avising Vindusspylevæske i kjøretøy Plantejord, kompost og andre jordprodukter

139 Høytrykksspyling Referanser

140

141 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Desember 2015 Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo Telefon: Rapporten kan lastes ned gratis eller bestilles fra Folkehelseinstituttets nettsider

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2012 Innholdet i presentasjonen: Litt formelt om veiledningen ift forskrifter

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hvilke endringer tas inn i neste versjon? Hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12

Detaljer

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,

Detaljer

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 300512. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen

Detaljer

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab, 220513. Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund Regelverk per 1. Januar 2008 Forskrift om

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 10 - Bilvaskeanlegg 10 Bilvaskeanlegg... 2 10.1 Innledning... 2 10.2 Automatiske bilvaskemaskiner... 2 10.2.1 Vaskeprosedyre... 2 10.2.2 Risiko for

Detaljer

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Hva sier den om dusjanlegg? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella

SMITTEKILDER Legionella Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella

Detaljer

Legionellaveilederen:

Legionellaveilederen: Legionellaveilederen: Hva er nytt i den nye versjonen av Legionellaveilederen og hva er spesifikt for offshore? Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling Oslo (Nydalen)

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling

Detaljer

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella Drift av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner - Teknisk ansvarlig vannsystemer Per Eivind Larsen GK Konsern AS Omsetning 2007 2 milliarder Antall steder Antall ansatte GK Konsern AS 1 17 GK

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS Agenda Risikovurdering og tekniske tiltak Implementering av rutiner for drift

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering NKF FOBE 17. november 2008 Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Legionærsyken fikk navnet i 1976 da American Legion (amerikanske krigsveteraner) i

Detaljer

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS Agenda NorKjemi Legionellakontroll i praksis o Kartlegging og risikovurdering o Tekniske utbedringer

Detaljer

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Agenda Legionellakontroll i praksis Innledning Kartlegging og risikovurdering Tekniske

Detaljer

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner Teknisk ansvarlig Per Eivind Larsen GK Konsern 2009 Omsetting NOK 2008 2,65 milliarder Antall Antall Tilgang g Steder ansatte i 2008

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Legionella risiko og tiltak for

Legionella risiko og tiltak for Legionella risiko og tiltak for forebygging - Kartlegging av risikoinstallasjoner - Kontrollrutiner - Nytt regelverk hva betyr det? Jens Erik Pettersen Adf Avd. for vannhygiene Teknisk vinteruke 2009 -

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 6 - Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter 6 Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier?

Hvordan spres legionellabakterier? Hvordan spres legionellabakterier? Vidar Lund, PhD Avd. for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt FBA 17. mars 2009 Innholdet i presentasjonen: Kort om legionellabakterier og vekstbetingelser Hva

Detaljer

Legionella i VVS-anlegg

Legionella i VVS-anlegg Legionella i VVS-anlegg Smittefare og forebyggende tiltak VA-konferansen i Møre og Romsdal Kristiansund, 12. 13. juni 2007 Jens Erik Pettersen 8.8.2006 (VG) Trondheimskvinne døde av legionella En kvinne

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering

Detaljer

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009 Industrikjemikalier AS MITCO Legionelladagen 2009 Arr. av Faggruppen for bygg og anlegg - Tekna/ NITO i samarbeid med NBEF og Norsk VVS Oslo 17. mars 2009 ved produktsjef Hilde K. N. Løvstad og mikrobiolog

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 9 - Luftbefuktningsanlegg 9 Luftbefuktningsanlegg... 2 9.1 Typer og anvendelsesområde... 2 9.2 Risiko for legionellavekst og spredning... 2 9.2.1

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 2015 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 2012 Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 118 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 3. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt

Detaljer

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar 11.11.2015 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring / Akkrediteringsprosessen

Detaljer

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg Smittevern 8 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Detaljer

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme. Legionella Generelt Fagområde Helse HelseMiljø og helse Beskrivelse Eier du en virksomhet som kan spre legionellabakterier, skal du sende melding til kommunen ved oppstart og ved utvidelser eller endringer,

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 8 Luftskrubbere 8 Luftskrubbere... 2 8.1 Bruksområder... 2 8.2 Typer luftskrubbere... 2 8.2.1 Tårnskrubber... 2 8.2.2 Bioskrubber... 4 8.2.3 Venturiskrubbere...

Detaljer

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016

Prosjekt -Legionella sykehjem 2016 Prosjekt Legionella sykehjem 2016 1 Forord Helse og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2010 Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt av

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 13 Andre innretninger 13 Andre innretninger... 2 13.1 Boblebad... 2 13.2 Tannlege- og medisinsk utstyr... 3 13.3 Fontener... 3 13.4 Luftede biodammer...

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Legionella sykehjem prosjekt 2014 sykehjem prosjekt 2014 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 1, 013 Bodø Tlf. 40 00 e-post: post@hmts.no Org.nr. 96 504 90 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:9223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Regelverk om legionella

Regelverk om legionella Regelverk om legionella Forskrift om miljørettet helsevern - Nytt kapittel 3a erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften - Nye bestemmelser om legionella fra 1.1.2008 Annet lovverk - Teknisk

Detaljer

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

En oversikt over desinfeksjonsmetoder En oversikt over desinfeksjonsmetoder for å kontrollere legionellavekst i interne vannfordelingsnett. Kan vannverkene bidra til redusert smittespredning? Av Vidar Lund Vidar Lund er forsker ved Avdeling

Detaljer

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella - Forskriftsendringer- Legionella - Forskriftsendringer- Kurs i regi av FBA (faggruppen for bygg og anlegg/tekna/nito) 5.6.2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold

Detaljer

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 Prosjekt -Legionella sykehjem 2015 1 Forord Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er et interkommunalt selskap eid av 11 kommuner i Nordland; Bodø, Beiarn, Fauske, Saltdal, Meløy, Gildeskål, Sørfold, Steigen,

Detaljer

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Ålesund 26.05.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Akkrediteringsprosessen Prøveuttak

Detaljer

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask og Bjørn Roheim Innhold i denne presentasjonen Unilabs Telelab, hvem er vi, hva gjør vi, og vår historie i forhold til legionellabakterien Vår tilnærming

Detaljer

Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak?

Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak? Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Deres ref: Vår ref: 12/324-2/MIVM/JEPE Dato: 13.02.2012 Kommentarer til Rapporten Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg. Hvorvidt trengs mottiltak?

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 7 - Kjøletårn 7 Kjøletårn... 2 7.1 Anleggskonstruksjon... 2 7.1.1 Ulike typer... 2 7.1.2 Utforming og plassering... 5 7.2 Risikovurdering... 5 7.3

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2014 Regelverk per 2014 Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbadforskriften

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kystlab, Kristiansund 11.11.2015 Første utbrudd av antatt

Detaljer

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG Anskaffelse av permanente installasjoner for legionella kontroll Side 2 av 11 Konkurransebestemmelser

Detaljer

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Erfaringer fra Ålesund Sykehus Erfaringer fra Ålesund Sykehus - etter påvisning av Legionella Kim Henden, Rørlegger, Ålesund Sykehus Legionellaseminar 5-6. november 2015 Historikk Innførte rutiner etter tilsyn i 2006 Varmespyling Kloring

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Vannbehandling Fra kilde til tappekran Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Hvorfor er det viktig med trygt drikkevann Ca 1,8 millioner mennesker dør årlig pga dårlig vann

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn badeanlegg, bassengbad og badstu

SKJEMA: Melding og tilsyn badeanlegg, bassengbad og badstu Skjemaet kan brukes ved kommunalt tilsyn (kombinasjon systemrevisjon og inspeksjon) etter «Forskrift om miljørettet helsevern» og «Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstue» som hjelpemiddel ved melding

Detaljer

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid Eirik Ask, Cand.scient Senior rådgiver Unilabs Miljømikrobiologi 28-Mar-14 1 Forskrift om miljørettet helsevern (Helse- og omsorgsdepartementet)

Detaljer

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 54 arter og underarter av Legionella og 68 undergrupper (serogrupper). Minst 19 serogrupper er sykdomsframkallende

Detaljer

MELDESKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDESKJEMA FOR BADEANLEGG MELDESKJEMA FOR BADEANLEGG NAVN: ADRESSE: KONTAKTPERSON: TELEFON NR.: Antall vedlegg: Sted, dato Eier/driver Skjemaet sendes til Elverum kommune Postboks 403 2418 Elverum 1 Forskrift for badeanlegg, bassengbad

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG ANLEGGETS NAVN: ADRESSE: KONTAKTPERSON: TELEFON NR.: Antall vedlegg: UNDERSKRIFT: Sted, dato Eier/driver Skjemaet returneres til Fredrikstad Kommune, Miljø og samfunnsutvikling

Detaljer

Inneklima og legionella Temaveiledning

Inneklima og legionella Temaveiledning Melding HO-1/2003 MAI 2003 Inneklima og legionella Temaveiledning Sammendrag Kapittel 1. Problemet Kapittel 2. Spredningsfaren Kapittel 3. Lovgrunnlaget Kapittel 4. Sanitærtekniske installasjoner Kapittel

Detaljer

Legionellaseminar Brønnøysund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Legionellaseminar Brønnøysund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker Legionellaseminar Brønnøysund 06.11.2014 Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Disposisjon Laboratoriene, Kvalitetssikring

Detaljer

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av legionellabakterien. Det er til nå beskrevet 56 arter og underarter av Legionella og 70 undergrupper (serogrupper). Minst 20 arter er sykdomsframkallende

Detaljer

Legionellose i Trondheim

Legionellose i Trondheim Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 23.05.13 Første utbrudd av antatt

Detaljer

MELDESKJEMA. for badeanlegg, bassengbad og badstu inkludert basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt eller lignende. Virksomhetens navn:

MELDESKJEMA. for badeanlegg, bassengbad og badstu inkludert basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt eller lignende. Virksomhetens navn: MELDESKJEMA for badeanlegg, bassengbad og badstu inkludert basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt eller lignende Virksomhetens navn: Organisasjonsnummer: Ansvarlig innehaver: Kontaktperson: Besøksadresse:

Detaljer

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Bassengbadforskriften, moden for endringer? Bassengbadforskriften, moden for endringer? Truls Krogh, Nasjonalt folkehelseinstitutt Badeteknisk 2011 1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre brukerne av bassengbad, badeanlegg og badstuer

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

Praktiske erfaringer fra tilsyn innen MHV Svein G. Drabløs

Praktiske erfaringer fra tilsyn innen MHV Svein G. Drabløs Legionellaseminaret i Kristiansund 30.05.2012 Praktiske erfaringer fra tilsyn innen MHV Svein G. Drabløs Avdeling for miljørettet helsevern Kystlab har i dag 2 rådgivere på fagområdet Miljørettet helsevern

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Erfaringer med legionellabekjempende utstyr i hotell

Erfaringer med legionellabekjempende utstyr i hotell Erfaringer med legionellabekjempende utstyr i hotell Januar 2015 Prosjektrapport for NHO Reiseliv utført av Unilabs Laboratoriemedisin, Miljømikrobiologi Prosjektrapport for NHO Reiseliv Unilabs Laboratoriemedisin,

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

legionellasmitte en veiledning

legionellasmitte en veiledning Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Generelt om legionellabakterier og legionellose Kapittel 3 Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionelladagen 2012 05.06.12 Legionærsyken fikk

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

MELDESKJEMA FOR BASSENG OG ANDRE BADEANLEGG iht. forskrift nr. 592 av 13.06.1996 for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (bassengbadforskriften) 6.

MELDESKJEMA FOR BASSENG OG ANDRE BADEANLEGG iht. forskrift nr. 592 av 13.06.1996 for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (bassengbadforskriften) 6. MELDESKJEMA FOR BASSENG OG ANDRE BADEANLEGG iht. forskrift nr. 592 av 13.06.1996 for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (bassengbadforskriften) 6. Før badeanlegg tas i bruk og ved endringer i driften

Detaljer

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG

MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG MELDINGSSKJEMA FOR BADEANLEGG NAVN: ADRESSE: KONTAKTPERSON: TELEFON NR.: Antall vedlegg: Underskrift: Sted, dato Eier/driver SKJEMAET SENDES TIL: Rana kommune, postboks 173, 8601 Mo i Rana Forskrift for

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 30.05.12 Innholdet i presentasjonen:

Detaljer

Rent vann i Tankene? Presentasjon for Driftskonferansen 2012

Rent vann i Tankene? Presentasjon for Driftskonferansen 2012 Rent vann i Tankene? Presentasjon for Driftskonferansen 2012 Vi har ikke rent vann i tankene Folk flest er naive og uvitende når det gjelder bruk og behandling av vann. Kunnskapsbrist gjør at mange mennesker

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA

Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA Vekk med kjøletårn! Flaks eller uflaks, de er borte nå. St. Olavs Hospital HF Allmenn Teknisk Avdeling Otto Koch Enhetsleder drift ATA 18.11.2008 Ny teknikk, ny kunnskap, nye muligheter (nye kilder og

Detaljer

SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult.

SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult. SMALHANS LEGIO dusjpanel Selvlukkende dusjpanel for forblandet vann SMALHANS LEGIO dusjpanel er velegnet både for nyanlegg og ved renovering. Vanntilførsel ovenfra åpen eller skjult. Beskrivelse Selvlukkende

Detaljer

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12 LITER BRUKSANVISNING INNHOLDSFORTEGNELSE Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres.... s. 03 Tekniske data.... s. 04 Dimensjoner og spesifikasjoner....

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD, forsker Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar, Kystlab, November 2014 Innholdet i

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad.

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. PLEIEMIDLER - for innendørs og utendørs bruk - Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. www.vikingbad.no post@vikingbad.no Hvordan oppnår man god hygiene

Detaljer

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Legionellabakterien Vekstbetingelser, smittekilder og spredning. Vidar Lund, PhD Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab 22.05.13 Innholdet i presentasjonen:

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

BacSan & PoolSan Scandinavia AS

BacSan & PoolSan Scandinavia AS BacSan & PoolSan Scandinavia AS BRUKERVEILEDNING KURS- OG BESKRIVELSE- FOR BRUK AV BACSAN TIL DESINFISERING AV DRIKKE- OG FORBRUKSVANN TIL SYKEHUS, HOTEL, BAD- OG IDRETTSANLEGG PÅ LAND SAMT NORSKE SKIP

Detaljer

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank Varmtvann 1. Varmtvann CTC EcoZenith har sammenlagt ca. 40 meter med kamflenscoiler av kobber for beredning av varmt forbruksvann. Disse forvarmer vannet i den nedre delen av tanken og går deretter gjennom

Detaljer