Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Transkript

1 2015 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte - en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen

2

3 Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Jens Erik Pettersen

4 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Divisjon for miljømedisin Avdeling for mat, vann og kosmetikk Desember 2015 Tittel: Forebygging av legionellasmitte en veiledning 4. utgave Forfatter: Jens Erik Pettersen Bestilling: Rapporten kan lastes ned gratis som pdf på Folkehelseinstituttets nettsider: Design omslag: Per Kristian Svendsen og Grete Søimer Layout omslag: Unni Harsten Foto omslag: Bilde til venstre, Arne Høiby Bilde til høyre, Jens Erik Pettersen ISSN

5 3 Forord

6 4 Innhold FORORD HISTORIKK INNLEDNING FOREKOMST AV LEGIONELLOSE INORGE OG EUROPA Stavangerutbruddet i 2001 og det mindre utbruddet i Østfoldutbruddet i REFERANSER GENERELT OM LEGIONELLABAKTERIER OG LEGIONELLOSE BAKTERIENS VEKSTBETINGELSER LEGIONELLAARTER OG SMITTEFARE SMITTEMÅTER SYKDOMSBILDE DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING KOMMUNEHELSETJENESTENS OPPFØLGING AV ET MISTENKT ELLER BEKREFTET TILFELLE AV LEGIONELLOSE PERSONBESKYTTELSE REFERANSER REGELVERK INNLEDNING FOLKEHELSELOVEN FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN Generelt om forskriften Varsling ved funn av Legionella Forskriftens kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol FORSKRIFT FOR BADEANLEGG, BASSENGBAD OG BADSTU Generelt om forskriften Spesielt om forskriftens bestemmelser vedrørende Legionella ANNET TILGRENSENDE REGELVERK Smittevernloven Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven GRUNNLAG FOR KARTLEGGING AV RISIKO OG FOR GJENNOMFØRING AV FOREBYGGENDE TILTAK INTERNKONTROLL RISIKOKATEGORIER KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD Innholdet i en risikovurdering Eksempler på innretninger som danner aerosoler Situasjoner der vekstbetingelsene for legionellabakterier er dårlige Eksempler på anlegg som kan ha et stort smittepotensial Forhold som medfører fare for vekst grunnlag for identifisering av risikoinstallasjoner og risikoområder Bruk av mikrobiologiske analyser ved vurdering av risiko FOREBYGGENDE TILTAK Tekniske tiltak... 34

7 Forebyggende behandling Drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner TILTAK VED FUNN AV LEGIONELLA REFERANSER MIKROBIOLOGISKE ANALYSER GRUNNLAG FOR PLANLEGGING Generelt Hva sier analysene? Analyseparametere Prøveuttak HVA BRUKES ANALYSER TIL? Analyser ved vurdering av om et anlegg omfattes av forskrift om miljørettet helsevern Analyser i risikovurderinger, som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak Analyser som grunnlag for å verifisere effekt av tekniske og driftsmessige tiltak ANALYSEMETODER FOR PÅVISNING AV LEGIONELLABAKTERIER OG KIMTALL Legionellaanalyser Kimtallsanalyser REFERANSER BEHANDLINGSMETODER INNLEDNING RENGJØRING OG DESINFEKSJON VARMEBEHANDLING GENERELT OM BIOCIDER Oksiderende biocider Ikke-oksiderende biocider FRITT KLOR Sjokk-klorering Vedvarende klorbehandling KLORDIOKSID MONOKLORAMIN ANODISK OKSIDASJON OZON HYDROGENPEROKSID KOBBER- /SØLVIONETILSETNING ULTRAFIOLETT BESTRÅLING (UV-BESTRÅLING) ULTRAFILTRERING ULTRALYD EKSEMPLER PÅ IKKE-OKSIDERENDE BIOCIDER REFERANSER INTERNE VANNFORDELINGSNETT SOM FORSYNER DUSJER OG ANDRE AEROSOLDANNENDE TAPPEPUNKTER INNLEDNING RISIKOVURDERING Grunnlaget for tiltak Bruk av analyser i risikovurderingen Vurderinger ved funn av Legionella OPPVEKSTOMRÅDER FOR LEGIONELLABAKTERIER KARTLEGGING AV TEKNISKE ANLEGG SOM GRUNNLAG FOR TILTAK KONSTRUKSJONS- OG DIMENSJONERINGSMESSIGE FORHOLD AV BETYDNING FOR PROSJEKTERING OG OMBYGGING... 62

8 Vannfordelingssystemer Materialbruk Sirkulasjon Dimensjonerende temperaturer Varmtvannsanlegg med beredere Varmtvannsanlegg med fjernvarme Tiltak for å sikre anbefalte temperaturer på vannet Fjerning av blindsoner Tiltak som tilrettelegger for forebyggende vedlikehold Andre tiltak FOREBYGGENDE DRIFTSRUTINER Varmtvannsanlegg Rengjøring og desinfeksjon av distribusjonssystemet Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og -slanger Gjennomspyling for å hindre stillestående vann VANNBEHANDLING Sjokkoppvarming Andre behandlingsmetoder Vannbehandling i kaldtvannsanlegg PLANER OG KONTROLLRUTINER Generelt Kontroll og overvåking av temperaturer Driftsoppfølging av vannbehandling Andre kontrolltiltak MIKROBIOLOGISKE ANALYSER Bruk av analyser i risikovurderinger Bruk av analyser til driftsovervåking Retningslinjer for prøvetaking EKSEMPLER PÅ SJEKKLISTER REFERANSER BOBLEBAD INNLEDNING UTFORMING VANNBEHANDLING DRIFT OG VEDLIKEHOLD ANALYSER REFERANSER KJØLETÅRN INNLEDNING ULIKE PRINSIPP FOR KJØLING Konvensjonelle kjøletårn Tørrkjølere Adiabatisk kjøling Utforming og plassering RISIKOVURDERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD Rengjørings- og desinfeksjonsrutiner Oppstart... 95

9 Drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon FOREBYGGENDE BEHANDLING Desinfeksjon før rengjøring Rengjøring Desinfeksjon etter rengjøring Biocider Fjerning av slam KONTROLL OG OVERVÅKING Driftsovervåking Mikrobiologisk overvåkning PERSONBESKYTTELSE REFERANSER LUFTSKRUBBERE BRUKSOMRÅDER TYPER LUFTSKRUBBERE Tårnskrubber Bioskrubber Venturiskrubber Medrivningsskrubber Dråpefangere/fuktavskillere FOREBYGGENDE TILTAK Vurdering av risiko for legionellavekst og spredning Teknisk utforming Dråpefangere Forebyggende behandling Mikrobiologisk kontroll og overvåking Rutiner for drift og vedlikehold LUFTBEFUKTNINGSANLEGG TYPER OG ANVENDELSESOMRÅDE RISIKO FOR LEGIONELLAVEKST OG SPREDNING Fordunstningsbefuktere Dampbefuktere Forstøvningsbefuktere FOREBYGGENDE TILTAK Fordunstningsbefuktere Forstøvningsbefuktere Befuktning i ventilasjonsanlegg REFERANSER BILVASKEANLEGG INNLEDNING AUTOMATISKE BILVASKEMASKINER Vaskeprosedyre Risiko for legionellaspredning MANUELL SELVVASK Vaskeprogram Risiko for legionellaspredning FOREBYGGENDE TILTAK Risikovurdering

10 Rengjøring og desinfeksjon Andre tiltak SYKEHUS OG ANDRE INSTITUSJONER MED OPPHOLD FOR MENNESKER MED SVEKKET IMMUNFORSVAR INNLEDNING AEROSOLDANNENDE INNRETNINGER Interne vannfordelingsnett Luftbefuktningsanlegg Kjøletårn MEDISINSK UTSTYR REFERANSER TILTAK I PRIVATE HJEM GENERELT HVORDAN HINDRE LEGIONELLAVEKST OG SPREDNING DUSJER Temperatur Rengjøring og desinfeksjon BOBLEBAD LUFTBEFUKTERE DUSJER I BÅTER, CAMPINGBILER, -VOGNER OG PÅ HYTTER REFERANSER ANDRE MULIGE SMITTEKILDER INNLEDNING TANNLEGE- OG MEDISINSK UTSTYR FONTENER LUFTEDE BIODAMMER BIOFILTERE ANLEGG FOR FORBEHANDLING AV METALLER SOM SKAL OVERFLATEBEHANDLES SKJÆREVÆSKER FOR METALLBEARBEIDING Helsefarer Forebyggende tiltak VVS-ANLEGG PÅ SKIP OG OFFSHOREINNRETNINGER VANNINGSANLEGG I HAGER, PARKER OG I LANDBRUKET BRANNVERNANLEGG NØDDUSJER AVISING VINDUSSPYLEVÆSKE I KJØRETØY PLANTEJORD, KOMPOST OG ANDRE JORDPRODUKTER HØYTRYKKSSPYLING REFERANSER

11 9 1. Historikk Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 1.2 Forekomst av legionellose I Norge og Europa

12 10

13 11 Figur 1.1. Antall tilfeller av rapportert legionærsykdom i Norge per år, fordelt på smittested Stavangerutbruddet i 2001 og det mindre utbruddet i 2002

14 Østfoldutbruddet i 2005

15 Referanser

16 14 2. Generelt om legionellabakterier og legionellose Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Bakteriens vekstbetingelser ±

17 Legionellaarter og smittefare

18 Smittemåter 2.4 Sykdomsbilde

19 Diagnostikk og behandling 2.6 Kommunehelsetjenestens oppfølging av et mistenkt eller bekreftet tilfelle av legionellose

20 18

21 Personbeskyttelse 2.8 Referanser

22 20 3. Regelverk Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 3.2 Folkehelseloven

23 Forskrift om miljørettet helsevern Generelt om forskriften

24 Varsling ved funn av Legionella Forskriftens kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol

25 23

26 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu Generelt om forskriften Spesielt om forskriftens bestemmelser vedrørende Legionella

27 25 Parameter Laveste tillatte verdi Høyeste tillatte verdi Fargetall mg/l Pt 5 Turbiditet FTU 0,5 Surhetsgrad ph-verdi 7,2 7,6 Kimtallsbakterier ved 37 C pr. ml 10 Pseudomonas aeruginosa pr. 100 ml 0 KOF Mn mg/l O 4

28 Annet tilgrensende regelverk Smittevernloven Plan- og bygningsloven

29 27 38 C for varmtvann til personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger etc. 55 C. for øvrige installasjoner Arbeidsmiljøloven

30 28 4. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltak Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: November 2012 Revisjon nr Internkontroll o o 4.2 Risikokategorier

31 Kartlegging av risikoforhold Innholdet i en risikovurdering

32 Eksempler på innretninger som danner aerosoler

33 Situasjoner der vekstbetingelsene for legionellabakterier er dårlige Eksempler på anlegg som kan ha et stort smittepotensial

34 Forhold som medfører fare for vekst grunnlag for identifisering av risikoinstallasjoner og risikoområder

35 Bruk av mikrobiologiske analyser ved vurdering av risiko

36 Forebyggende tiltak Tekniske tiltak Forebyggende behandling

37 Drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner o o o o o o o o o o o 4.5 Tiltak ved funn av Legionella

38 36

39 Referanser

40 38 5. Mikrobiologiske analyser Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Revisjon nr Grunnlag for planlegging Generelt Mikrobiologiske analyser benyttes: Til å verifisere eventuelt unntak fra forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3a I risikovurderinger, som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak Til å vurdere om effekten av gjennomførte tiltak er tilfredsstillende (driftsovervåking) Hva sier analysene?

41 Analyseparametere

42 Prøveuttak 5.2 Hva brukes analyser til? Analyser ved vurdering av om et anlegg omfattes av forskrift om miljørettet helsevern Analyser i risikovurderinger, som grunnlag for etablering av forebyggende tiltak

43 Analyser som grunnlag for å verifisere effekt av tekniske og driftsmessige tiltak 5.3 Analysemetoder for påvisning av legionellabakterier og kimtall Legionellaanalyser

44 42 o o o o o o o PCR er en metode som ved hjelp av genteknologiske teknikker påviser karakteristiske deler av en bakteries arveanlegg (DNA/RNA) i en prøve. Resultatet av en kvantitativ PCR-analyse angis som genomiske enheter per liter (GU/l). Analysemetoden er beskrevet i standarden ISO/TS (4).

45 Kimtallsanalyser

46 Referanser

47 45 6. Behandlingsmetoder Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 6.2 Rengjøring og desinfeksjon 6.3 Varmebehandling

48 46 Figur 6.1 Tid i minutter (D) for 90 % reduksjon av Legionella pneumophila serogruppe 1 som funksjon av temperatur (5)

49 Generelt om biocider

50 Oksiderende biocider Ikke-oksiderende biocider

51 Fritt klor

52 Sjokk-klorering Vedvarende klorbehandling

53 Klordioksid

54 Monokloramin 6.8 Anodisk oksidasjon

55 Ozon 6.10 Hydrogenperoksid

56 Kobber- /sølvionetilsetning Sølv- og kobberioner er miljøgifter, og store mengder slike ioner i avløpsvannet vil kunne hindre bruk av kloakkslammet i landbruket. Bruk av metoden bør derfor begrenses til interne ledningsnett i risikokategori 1 og der forekomst av Legionella er et problem

57 Ultrafiolett bestråling (UV-bestråling)

58 Ultrafiltrering 6.14 Ultralyd 6.15 Eksempler på ikke-oksiderende biocider

59 Referanser

60 58 8. Yu-Sen E. Lin et al. Negative Effect of High ph on Biological Efficacy of Copper and Silver Ions in Controlling Legionella Pneumophila. Applied and Environmental Microbiology, June 2002, pg Pettersen, J.E, Lund V. Bruk av kobber- og sølvioner til kontroll av legionellavekst Litteraturstudie om mulig utvikling av sølvresistens hos bakterier. Vann nr s Lin Y.E. et al. Controlling Legionella in Hospital Drinking Water: An Evidence-Based Review og Disinfection Methods, Infection Control and Hospital Epidemiology, February 2011, Vol 32, No 2, pp Duda S et al. Evaluation of New Monochloramine Generation System for Controlling Legionella in Building Hot Water Systems, Infection Control and Hospital Epidemiology, November 2014, Vol 35, No 11 pp

61 59 7. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 7.2 Risikovurdering Grunnlaget for tiltak

62 Bruk av analyser i risikovurderingen Vurderinger ved funn av Legionella 7.3 Oppvekstområder for legionellabakterier

63 Kartlegging av tekniske anlegg som grunnlag for tiltak

64 62 o o o o o 7.5 Konstruksjons- og dimensjoneringsmessige forhold av betydning for prosjektering og ombygging Vannfordelingssystemer

65 Materialbruk Sirkulasjon Figur 7.1 Innsnevring på hovedrør gir sirkulasjon i siderør (Ill. Karin Melsom)

66 Dimensjonerende temperaturer Et varmtvannssystem med sirkulasjonsledning må utformes slik at temperaturen på returvannet til varmtvannsberederen i sirkulasjonsledningen ligger på minimum 60 C. Rørene ut til de individuelle tappestedene for varmtvann må dimensjoneres slik at vanntemperaturen på hvert tappested kommer opp i 60 C innen ett minutt etter at krana er åpnet. Vannet i varmtvannsberederen bør holde minst 70 C. Etter varmtvannsberederen bør det blandes inn kaldt vann slik at vannet som sendes ut på varmtvannsledningene har en temperatur på litt over 60 C. De retningsgivende verdiene for skolding vist i tabell 7.1 viser at faren for skolding ved kortvarig eksponering ved 60 C er liten for de fleste mennesker, men den øker hurtig med høyere temperaturer. For å ivareta hensynet til skoldingsfare for barn og mennesker med nedsatt bevegelsesevne anbefaler veiledningen til TEK 10 (se regelverkskapittelet) følgende maksimumstemperaturer ved tappestedet: 38 C for varmtvann til personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger etc. 55 C for øvrige installasjoner Blandeventiler og blandebatterier må av hensyn til ovenstående plasseres så nær tappestedene som mulig. Tabell 7.1 Retningsgivende verdier for skoldingsfare ved eksponering av bar hud for varmt vann (2) Varmtvannstemperatur (ºC) Eksponeringstid (sekunder) Barn Voksne

67 Varmtvannsanlegg med beredere I større varmtvannsberedere bør det vurderes å montere tidsstyrte sirkulasjonspumper for å forhindre at vannet i berederen legger seg i ulike temperatursjikt (dvs. at varmere vannlag legger seg over kaldere) Varmtvannsanlegg med fjernvarme

68 Tiltak for å sikre anbefalte temperaturer på vannet

69 Fjerning av blindsoner Blindledninger (Foto: Jens Erik Pettersen) Tiltak som tilrettelegger for forebyggende vedlikehold By-pass (Foto: Jens Erik Pettersen) Andre tiltak

70 Forebyggende driftsrutiner Varmtvannsanlegg

71 69

72 Rengjøring og desinfeksjon av distribusjonssystemet

73 Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og -slanger Gjennomspyling for å hindre stillestående vann

74 Vannbehandling Sjokkoppvarming

75 Andre behandlingsmetoder Klordioksid kan anvendes både som vedvarende behandling og som engangsbehandling for å slå ned bakterievekst. Metoden bidrar til å fjerne belegg. Metoden er installert i bygg i Norge, og er godt dokumentert i internasjonal litteratur. Monokloramin

76 Vannbehandling i kaldtvannsanlegg 7.8 Planer og kontrollrutiner Generelt

77 Kontroll og overvåking av temperaturer Driftsoppfølging av vannbehandling Andre kontrolltiltak 7.9 Mikrobiologiske analyser

78 Bruk av analyser i risikovurderinger

79 Bruk av analyser til driftsovervåking

80 Retningslinjer for prøvetaking

81 79 Tabell 7.2 Mulig bruk av preflush og postflush som metode for prøvetaking av dusjer eller servantbatterier Metode Preflush Positiv for Legionella Positiv for Legionella Negativ for Legionella Positiv for Legionella Postflush Ikke tatt Negativ for Legionella Positiv for Legionella Positiv for Legionella Kommentar Ta nye prøver ved bruk av begge metoder for å sjekke om det er prøvetakingspunktet eller andre deler av ledningssystemet som er forurenset. Det er mulig det bare er vekst ved tappepunktet. Desinfiser tappepunktet og ta en ny prøve ved bruk av begge metoder. Vann fra ledningssystemet er forurenset med Legionella. Kartlegg systemet i forhold til mulige vekstområder. Vann fra ledningssystemet er forurenset med Legionella. Kartlegg systemet i forhold til mulige vekstområder. o

82 80

83 Eksempler på sjekklister Tabell 7.3 Eksempel på sjekkliste for vurdering av risiko og for planlegging av tiltak Emne Drifts- og vedlikeholdsinstruks. Tegninger av vannfordelingsnettet. Anbefalinger Skal foreligge på norsk (evt. dansk eller svensk). Oppdaterte og korrekte tegninger/skisser skal foreligge Servicetilgjengelighet rundt beredere/vekslere. Skal være tilrettelagt for fysisk inspeksjon, vedlikehold og renhold (f.eks. dreneringsventiler i bunn av beredere). Varmtvann oppvarmet med varmekabler. Blindsoner. Er det synlige forurensninger i berederen/ veksleren? Vurder om det er mulig å tappe. Temperatur på beredere. Blandeventil ut fra bereder/varmeveksler. Skal bidra til at varmtvannet holdes over 60 C i hele nettet. Alle blindsoner må lokaliseres og fjernes, Gjenfylles eller avblendes ved hovedledningen, evt. må det installeres tappepunkter for ukentlig tapping. Skal være minst mulig forurensning. Tappekran/bunnventil er nødvendig for å muliggjøre rengjøring. Temperaturen i alt vann i beredere skal være over 70 C. Sirkulasjonspumpe i bereder kan være nødvendig i store anlegg. Skal være satt slik at temperaturen er over 60 C når vannet når fram til blandebatterier. Temperatur på batterier ved dusjer med "ferdig Temperaturen må være over 60 C fram til blandebatteriet, som bør være så nære blandet vann"/ Termostatstyrte blandebatterier. dusjhodene som mulig. Anleggets kapasitet tappetemperatur. Anleggets kapasitet returtemperatur v/sirkulasjon. Synlig belegg i dusjhodene. Mikrobiologiske prøver. Internkontroll. Rutiner for melding til kommunen. Rutiner for å utføre legionellaprøver ved utbrudd og mistanke om utbrudd. Skal kunne gi over 60 C innen 1 minutts tapping i alle dusjer. Skal være over 60 C i sirkulasjonsledning. Skal være minst mulig biofilm og kalkbelegg. Legionellaprøver som grunnlag for å legge opp forebyggende rutiner, og å vurdere virkning av dem. Innretningen må inngå i internkontrollsystemet, og skal bla..beskrive: Virksomhetsansvarlig. Opplæring/kompetanse. Rutiner for vedlikehold som inkluderer service- og kontrollhyppighet. System for avvikshåndtering. Rutiner for oppdatering av risikovurdering. Resultat av analyser/registreringer. Må foreligge skriftlige rutiner for melding til kommunen om hendelser med risiko for smittespredning. Inkl. hvem som har ansvar for å melde fra til kommunen. Skal foreligge skriftlige rutiner for mikrobiologisk prøvetaking ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose. Slike prøver skal alltid tas forut for rengjøring og desinfeksjon.

84 82 Tabell 7.4 Eksempel på sjekkliste for overvåking av temperaturkontrollprogrammet Målepunkter Vanntemperaturer Merknader Hyppighet Kaldt vann Varmt vann Referanse-tappesteder. Velg Vann-temperaturen Vanntemperaturen skal være minst Denne kontrollen gir Månedlig tappesteder der skal være 20 C eller 60 C etter at vannet har fått renne i grunnlag for å vurdere om sannsynligheten for lavere etter at ett minutt. varmtvannet er tilstrekkelig mikrobiologisk vekst er størst, vannet har fått renne varmt og kaldtvannet og der varmtvanns- i to minutter. tilstrekkelig kaldt i temperaturen erfaringsmessig ledningssløyfer. er lavest. Termostatstyrte blandebatterier (når slike er installert). Varmtvannet som føres inn i termostatstyrte blandebatterier skal Dette kan måles ved å benytte en overflatesonde for Månedlig holde minst 60 C etter at vannet har temperaturmåling. fått renne i ett minutt. Utgående vann og returvann Returvann skal holde minst Det bør legges til rette for Månedlig til varmtvannsberederen/ 60 C. nøyaktig temperaturmåling varmeveksleren. Varmemagasin har ofte lavere på toppen av berederen, og temperatur enn 60 C. Dersom på returledningen til rutiner for regelmessig berederen. varmebehandling er etablert, må logg for utført behandling sjekkes. Temperaturen i beredere skal minimum være 70 C. Tabell 7.5 Eksempel på sjekkliste for ettersyn og kontrolltiltak Oppgave Mål Hyppighet Legionellaanalyse fra kritiske prøvepunkter. Gjennomgang og kontroll av anlegg (inkl. bereder) og rutiner. Kontrollere isolasjon på rør og isolasjonens tilstand, kontrollere merking av rør i berederrom. Kontroll av rørsystemet generelt, sjekke forbindelser til eksterne anlegg fra varmtvannskrets. Avdekke tappepunkter som ikke benyttes/benyttes sjelden. Kontrollere funksjon av pumper, shunter, reguleringsventiler, tilbakeslagsventiler. Ved behov evt. feilsøking med termografikamera. Avdekke om det er vekst av legioneller i anlegget. Verifisere virkningen av forebyggende tiltak. Tilfredsstillende internkontroll. Sikre tilstrekkelig temperatur, og ha oversikt over anlegget. Ha oversikt over anlegget/temperaturer. Fjernes eller rutine for regelmessig tapping. Sikre funksjonsdyktighet. Behovet vurderes på grunnlag av risikovurdering. Bestemmes i risikovurdering. Årlig. Årlig. Halvårlig. Minimum årlig. Oppdatere risikovurdering. Tilfredsstillende HMS og kvalitetssikring. Årlig.

85 83

86 84 Tabell 7.6 Eksempel på sjekkliste for forebyggende tiltak Oppgave Mål Hyppighet Sjokkoppvarming C. Desinfeksjon med klor eller andre midler. Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og dusjslanger. Gjennomskylling av tappesteder (dusjer, kraner og tappepunkter på blindrør) som brukes sjeldnere enn 1 gang i uken. Begroing holdes under kontroll. Begroing holdes under kontroll. Rene dusjhoder og dusjslanger. Begroing holdes under kontroll. Individuelt fastsatt. Individuelt fastsatt. På grunnlag av risikovurdering, minst kvartalsvis. Ukentlig 1 til 3 minutter. Inspeksjon, tømming og skylling av varmtvannsbereder. Fjerne slamdannelse På grunnlag av risikovurdering. Sjokkoppvarming av foroppvarmingssone. Begroing holdes under kontroll På grunnlag av risikovurdering, minimum årlig Referanser

87 85 8. Boblebad Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Revisjon nr Innledning 8.2 Utforming

88 Vannbehandling 8.4 Drift og vedlikehold

89 87

90 Analyser Parameter Laveste tillatte verdi Høyeste tillatte verdi Fargetall mg/l Pt 5 Turbiditet FTU 0,5 Surhetsgrad ph-verdi 7,2 7,6 Kimtallsbakterier ved 37 C pr. ml 10 Pseudomonas aeruginosa pr. 100 ml 0 KOF Mn mg/l O Referanser 1. Controlling the Risk of Infection, Management of Spa Pools, Health Protection Agency, March 2006

91 89 9. Kjøletårn Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 9.2 Ulike prinsipp for kjøling Konvensjonelle kjøletårn

92 90 Figur 9.1: Kjøleanlegg med kjøletårn, bestående av to kjølevannskretser hvor det på begge sider foregår en varmeveksling luft/vann. Det foregår en lukket veksling mellom luft og vann i ventilasjonskanalen (ingen legionellarisiko når kondens dreneres), mens det foregår en åpen veksling mellom luft og vann i kjøletårnet (betydelig risiko for vekst og spredning av legionellabakterier).

93 91 Figur 9.2: Prinsippskisse av et alternativt, åpent kjøletårn Figur 9.3: Prinsippskisse av et lukket kjøletårn

94 Tørrkjølere Adiabatisk kjøling Figur 9.4 Prinsippskisse av adiabatisk kjøling

95 Utforming og plassering 9.3 Risikovurdering

96 Drift og vedlikehold Rengjørings- og desinfeksjonsrutiner

97 Oppstart Drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon 9.5 Forebyggende behandling

98 Desinfeksjon før rengjøring Rengjøring

99 Desinfeksjon etter rengjøring Biocider

100 98

101 Fjerning av slam 9.6 Kontroll og overvåking Driftsovervåking

102 100 Tabell 9.1: Eksempel på kontroller som kan utføres på stedet og som kan være nødvendig for å sikre god drift (2). Hyppighet Parameter Etterfyllingsvann Kjølevann Kalsiuminnhold, mg/l Ca Månedlig Månedlig Alkalitet, mekv/l Kvartalsvis Månedlig Ledningsevne, (Total mengde oppløste salter) ms/m Månedlig Ukentlig Stoffer med veksthemmende virkning, inhibitornivå, mg/l - Månedlig Oksiderende biocider, mg/l - Ukentlig ph-verdi Kvartalsvis Ukentlig Kimtall, cfu/ml Ved etterfylling Månedlig (ukentlig dersom dip-slide brukes) Legionellaanalyser - Kvartalsvis Totalt jern, mg/l Fe Kvartalsvis Månedlig Konsentrasjonsfaktor, beregnet verdi - Månedlig Kalsiumbalansen, beregnet verdi - Månedlig

103 101 Tabell 9.2: Forklaring til parametere nevnt i tabell 9.1 (2) Parameter Kalsiuminnhold Alkalitet Ledningsevne Inhibitor Oksiderende biocider, ph-verdi Beskrivelse Påvirker vannets avleirings- og korroderende egenskaper Påvirker vannets avleirings- og korroderende egenskaper Indikator på vannets innhold av oppløste mineraler. Blir ofte brukt til å bestemme nivået for utskifting av kjølevann Kjemikaler som tilsettes for å hindre korrosjon og avleiring Kjemikalier som kontrollerer mikrobiologisk vekst og beleggdannelse (biofilm) Vannets ph-verdi kan påvirke effekten av biocider, avleiringsog korrosjonshindrende midler Kimtall Uttrykk for mikrobiologisk aktivitet, jfr. kapittel Mikrobiologisk overvåking Legionellaanalyser Totalt jern Konsentrasjonsfaktor Kalsiumbalansen Se kapittel Mikrobiologisk overvåking Forhøyede verdier kan indikere økt korrosjonshastighet Et mål for forholdet mellom mineralinnholdet i kjølevannet og i etterfyllingsvannet. Parameteren benyttes som grunnlag for å kontrollere behandlingsprogrammet. Konsentrasjoner under fastsatt kontrollnivå gir dårligere virkningsgrad og økt kjemikalieforbruk, for høy konsentrasjonsfaktor indikerer økt korrosjons- og avleiringsfare. Fastsettes av folk med kunnskap om vannbehandling. Et mål for forholdet mellom konsentrasjonsfaktoren og den spesifikke kalsiumkonsentrasjonsfaktoren. Indikator på økt avleiringsfare. Fastsettes av folk med kunnskap om vannbehandling Mikrobiologisk overvåkning

104 Personbeskyttelse

105 Referanser

106 Luftskrubbere Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: November 2012 Revisjon nr Bruksområder 10.2 Typer luftskrubbere

107 Tårnskrubber Figur 10.1 Tårnskrubber med pakkemateriale/dråpefanger, og horisontal tårnskrubber

108 Bioskrubber Venturiskrubber Figur 10.2 Venturiskrubber

109 Medrivningsskrubber Figur 10.3 Medrivningsskrubber Dråpefangere/fuktavskillere

110 108 Figur 10.4 Syklonformet fuktavskiller Figur 10.5 Trådgittermatte og bladformet dråpefanger 10.3 Forebyggende tiltak Vurdering av risiko for legionellavekst og spredning

111 109

112 Teknisk utforming Dråpefangere Forebyggende behandling

113 Mikrobiologisk kontroll og overvåking Rutiner for drift og vedlikehold

114 112

115 Luftbefuktningsanlegg Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: November 2012 Revisjon nr: Typer og anvendelsesområde 11.2 Risiko for legionellavekst og spredning

116 Fordunstningsbefuktere Dampbefuktere Forstøvningsbefuktere 11.3 Forebyggende tiltak

117 Fordunstningsbefuktere Forstøvningsbefuktere

118 Befuktning i ventilasjonsanlegg 11.4 Referanser

119 Bilvaskeanlegg Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: September 2010 Revisjon nr Innledning 12.2 Automatiske bilvaskemaskiner Vaskeprosedyre Trinn Trykk Kilde Anmerkning Avfetting Høyt eller lavt Kaldt vann fra nett Vann og kjemikalier Spyling og/eller børsting Høyt Buffertank med nettvann Bare vann Underspyling, alternative metoder Lavt Kaldt vann fra nett Bare vann Høyt eller lavt Buffertank Bare vann Høyt eller lavt Resirkulering Bare vann Hjulvask Høyt Buffertank Bare vann Voksing, alternative metoder Lavt Egen nettilknytning Kaldvoks Lavt Egen nettilknytning via tank for oppvarming Varmvoks Avrenningsvæske Lavt Samme nettilknytning som kaldvoks Kan være voks eller andre kjemikalier Skylling, alternative metoder Lavt Kaldtvann fra nett Buffertank for lavtrykk Tørking Luftblåsing

120 Risiko for legionellaspredning 12.3 Manuell selvvask Vaskeprogram Program Trykk Kilde Anmerkning Forvask, alternative metoder Lavt Kaldtvann fra nett Kaldt vann fra buffertank Bare vann, evt. vann tilsatt kjemikalier Egen pistol Høytrykksvask, alternative metoder Høyt Varmt vann direkte fra oppvarming Varmt vann fra buffertank Vann og såpe Høytrykkspistol Skumbørstevask, alternative Høyt metoder Skylling, alternative metoder Høyt Varmt vann direkte fra oppvarming Varmt vann fra buffertank Kaldt vann fra nettet Kaldt vann fra buffertank Samme kjemi som høytrykksvask Høytrykkspistol eller egen pistol Høytrykkspistol Varmvoks Høyt Varmt vann fra buffertank Høytrykkspistol Avrenning, alternative metoder Høyt Kaldt vann fra buffertank Vann fra osmosetank Høytrykkspistol Frostsikring Høyt Tank i bakken eller i skap, oppvarmet og resirkulert vann Flere pistoler Benyttes om vinteren Risiko for legionellaspredning

121 Forebyggende tiltak Risikovurdering Rengjøring og desinfeksjon

122 Andre tiltak

123 Sykehus og andre institusjoner med opphold for mennesker med svekket immunforsvar Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: September 2010 Revisjon nr Innledning 13.2 Aerosoldannende innretninger Interne vannfordelingsnett

124 Luftbefuktningsanlegg Kjøletårn

125 Medisinsk utstyr 13.4 Referanser

126 Tiltak i private hjem Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Januar 2009 Revisjon nr Generelt

127 Hvordan hindre legionellavekst og spredning o o o o

128 126 o 14.3 Dusjer Temperatur

129 Rengjøring og desinfeksjon 14.4 Boblebad

130 Luftbefuktere

131 Dusjer i båter, campingbiler, -vogner og på hytter 14.7 Referanser

132 Andre mulige smittekilder Kapittelopplysninger Opprettet: Sist endret: Desember 2015 Revisjon nr Innledning 15.2 Tannlege- og medisinsk utstyr

133 Fontener 15.4 Luftede biodammer

134 Biofiltere 15.6 Anlegg for forbehandling av metaller som skal overflatebehandles

135 Skjærevæsker for metallbearbeiding Helsefarer Forebyggende tiltak o o o

136 134 o o o o 15.8 VVS-anlegg på skip og offshoreinnretninger

137 Vanningsanlegg i hager, parker og i landbruket Brannvernanlegg Nøddusjer

138 Avising Vindusspylevæske i kjøretøy Plantejord, kompost og andre jordprodukter

139 Høytrykksspyling Referanser

140

141 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Desember 2015 Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo Telefon: Rapporten kan lastes ned gratis eller bestilles fra Folkehelseinstituttets nettsider