DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status"

Transkript

1 Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS

2

3 Utarbeidet av: Svein Forberg Liane og Mathias Kleppen (Sweco), Stein Wold Østerhus og Bjørnar Eikebrokk (SINTEF) Med bistand fra en intern ressursgruppe: Kenneth M. Persson (Lunds Universitet / Sydvatten), Truls Krogh og Vidar Lund (Folkehelseinstituttet), Lars J. Hem (SINTEF), Lars Enander, Stein Erik Bakken og Gunnar Bjørnson (Sweco)

4 Målsetning A) Oppsummere status og kunnskap om nye trusler i drikkevann i Norge de siste 8-10 år. B) Beskrive noen scenarioer for hva som vil være morgendagens utfordringer når det gjelder potensielt helseskadelige forurensninger i vann. C) Vurdere grovt dagens vannbehandlingsmetoder opp mot trusselbildet for drikkevannskildene. D) Gi anbefalinger om videre arbeid, FoU-behov og prosjektideer.

5 Forventet utvikling Scenario 1: Klimaet blir mer variabelt, med økt årsmiddeltemperatur, nedbør og avrenning. Det forventes hyppigere og kraftigere ekstremværhendelser. Scenario 2: Nye patogene mikrober vil dukke opp i norske drikkevannskilder som følge av økt temperatur (endrede livsvilkår) og ubevisst import. Scenario 3: Vi vil få kjennskap til nye risikoelementer som følge av ny viten innen forskning og analysemetodikk. Scenario 4: Omstillingsbehov som følge av nye, generelle samfunnskrav. Krav til mer miljøvennlig ressurbruk, bedre kvalitet i leveransen/tjenesten og økt åpenhet. Scenarie 0: Status Quo. Ingen spesielle endringer i ytre påvirkninger. Indre faktorer: Organisatoriske problemer i VA-sektoren med forgubbingstendens og mangel på kvalifisert arbeidskraft innen drifting av vannverk.

6 Det er ikke bare VA-bransjen som fokuserer på klimaendringer:

7 Endret og mer variabelt klima gir oss flere utfordringer som vi må ta hensyn til i framtidig planlegging, design og drifting av vannverk: Økt farge (NOM) i overflatevann. Økt turbiditet i overflatevann, spesielt i elver og bekker ved flom. Større variabilitet i vannføring og større flomtopper. Lavere sprangsjikt, lengre sirkulasjonsperioder og dermed redusert barriereeffekt i innsjøer. Endring i O 2 /CO 2 -balanse i tjern og grunnvann. Økende jern- og manganinnhold i tjern og grunnvann. Økende problemer med lukt og smak på vannet. Nåværende vannbehandlingsprosesser kan raskt bli utilstrekkelig. Dagens nyere vannverk kan ha valgt feil behandlingsprosess, eller ha underdimensjonert den. Økende problem med ettervekst av biofilm i ledningsnettet.

8 Nye patogener i våre drikkevannskilder De hittil rapporterte vannbårne sykdommer i Norge skyldes primært Norovirus, Campylobacter, Salmonella, Shigella, Yersinia enterokokker, Giardia og Legionella. Vi må også forvente at andre patogener (kjent fra vannbårne sykdomsutbrudd i andre sammenliknbare land) vil kunne skape utbrudd i Norge, som f.eks.: - Cryptosporidium (tåler høye konsentrasjoner av klor og ozon) - Adenovirus (tåler UV-bestråling) - Opportunistiske patogener som Mycobakterier og Pseudomonas (kan formere seg i ledningsnettet) - Cyanobakterier/blågrønnalger (produserer algetoksiner) - Muggsopp (produserer mycotoksiner og allergener)

9 Utfordringer for drikkevannsbehandling Koaguleringsanlegg Økt organisk innhold og økt partikkelinnhold i råvannet gir mer slam i filtrene, redusert behandlingskapasitet og økt fare for gjennomslag/barrierebrist. Større og raskere variasjon i råvannskvalitet gir styringsmessige utfordringer. Resultat: Anleggene må bygges større for å oppnå lavere filterbelastning og mer filtervolum. Doseoptimalsering bør gjøres. Bedre on-line overvåkning må innføres.

10 Ozonering-biofiltreringsanlegg. Økt råvannsfarge krever høyere ozondose for å oppnå ønsket rentvannsfarge. Dermed øker innholdet av lettnedbrytbart organiske stoff (BDOC) i ozonert vann til nivå som biofilteret får problem med å fjerne. Resultatet er økt kimvekst og biofilmdannelse på ledningsnettet. (Prosessen er neppe egnet for råvann med farge >30 og TOC >5 mg/l.) Merk ozonets gode desinfeksjonsegenskaper. Resultat: Biofiltervolumet må økes. Organisk omsetning i filter må effektiviseres, (f.eks. ved å heve ph til ca. 8 før biofilter?) Vær kritisk til valg av prosessen ved høyt fargetall.

11 Membranfilteranlegg. Økt partikkelinnhold i råvannet vil øke beleggdannelse (fouling) på membranene, medføre kapasitetssvikt og hyppige membranbytter. Membranfilteranlegg alene gir neppe tilstrekkelig prosessbarriere. Resultat: Innføring av bedre og kostbar forbehandling (f.eks. mikrofiltrering). Kontinuerlig desinfeksjon blir nødvendig etter membranfiltrering.

12 UV-desinfeksjon. Økt farge og partikkelinnhold i råvannet og større og raskere endringer i vannkvaliteten er svært uheldig for UVdesinfeksjonen og driften av UV-anlegg. Ved drikkevannskilder som mottar fekal forurensing, vil UV-desinfeksjon alene neppe gi sikker nok desinfeksjon mot alle forekommende, påregnelige patogener.

13 Klordesinfeksjon. Klorens desinfeksjonseffekt reduseres ved økt organisk innhold i vannet. Klor gir ikke hygienisk barriere mot parasitter og bakteriesporer. Klorering vil hovedsakelig være et nyttig og kanskje nødvendig supplement til først og fremst UV-desinfeksjon.

14 Konsekvens for overflatevannkilder 1) Alle påkrevde hygieniske barrierer må bygges inn i prosessanlegget: Flere desinfeksjonstrinn (klor, UV, ozon) med ulike effekter for å kunne uskadeliggjøre ulike mikroorganismer. Utvidede prosessløsninger for å oppnå multiple barrierer og god forbehandling før desinfeksjonstrinnet slik at desinfeksjonseffekten blir stabil og forutsigbar. 2) Økt organisk innhold og/eller turbiditet i råvannet vil medføre: Flere behandlingsanlegg for dette, f.eks. koagulering-filtrering, ozonering-biofiltrering, membranfiltrering. Kapasitetsutvidelse av eksisterende prosessanlegg for å håndtere større slammengder og unngå gjennomslag. Flere filtertrinn, f.eks. innføring av poleringsfilter for kontroll mot slamslipp fra koaguleringsanlegg. Flere prosesstrinn, f.eks. kontaktfiltrering etterfulgt av ozonering-biofiltrering, eller to-trinns membranfiltrering (mikrofiltrering og ultra-/nanofiltrering).

15 3) Eventuelle algetoksiner i råvannet kan trolig håndteres ved: Aktivt kullfilter, normalt som siste filtertrinn blant flere. Ozontilsats i kombinasjon med biofilter. 4) Større og raskere variasjon i råvannskvalitet medfører behov for: Økt drifttilsyn. Utvidede overvåkningsanlegg for rå- og rentvannskontroll primært for å sikre at utilstrekkelig desinfisert vann ikke kommer ut på nett. Mer intelligent prosesstyring, som f.eks. automatisert styring av doseringsmengder og filterdrift etter signal fra dokumentert korrekte og dublerte on-line vannanalyseinstrument. 5) Mer komplekse vannbehandlingsanlegg vil igjen medføre: Større krav til kompetanse i driftsorganisasjonen. Økt behov for kunnskap hos vannverkets/kommunens administrasjon og eksterne rådgivere. Kanskje andre/større organisasjoner basert på samarbeid mellom flere kommuner.

16 Konsekvens for grunnvannskilder 1) Kontinuerlig desinfeksjon på flere grunnvannsverk. For bedre å sikre hygienisk sikker vannkvalitet ved tilførsel av overflatevann og ikke naturlig renset grunnvann til brønnen, f.eks. ved flom. (Utgjør filtrering i grunn mer enn én barriere?) 2) Prosess for jern- og manganfjerning på flere vannverk. Reduserte forhold i grunn - pga. økt organisk omsetning i infiltrasjonssona eller i løsmassene - kan medføre økt utløsning av jern og mangan. 3) Økt drifttilsyn og utvidet overvåkning av rå- og rentvannskvalitet.

17 Nye prosessløsninger Nye utfordringer medfører potensiale for nye prosessløsninger, som f.eks.: Koagulering-membranfiltrering (forsøk gjøres nå i Norge med koagulering på keramiske membraner) Avanserte oksydasjonsprosesser (UV+H 2 O 2, katalytisk ozonering, m.m.) Adsorpsjonsprosesser (nye ionebyttemasser, zeolitter, aktivt kull, m.m.) Biologiske prosesser (biologi tilpasset forbindelse som skal fjernes) Klordioksyd (høyere desinfeksjonseffekt enn vanlig klor) Flertrinns desinfeksjon og kombinasjon oksydasjon/desinfeksjon Flertrinns partikkel- og NOM-fjerning (koagulering/kontaktfiltrering + ozonering/biofiltrering, koagulering/kontaktfiltrering + aktivt kull)

18 Kunnskap om nye risikoelementer Nye, bedre og flere vannanalyser. (Utgjør kilden egentlig en hygienisk barriere?) Bedre kunnskap om det kjemiske kretsløp. Bedre kunnskap om vannverkenes evne til å tilpasse seg endrede forutsetninger. Bedre kunnskap om virusspredning gjennom drikkevann. Bedre kunnskap om grunnvann og tilbakeholdelse av mikroorganismer i grunn.

19 Nye, generelle samfunnskrav Økt forbrukerbevissthet med mer fokus på kvalitet i drikkevannsleveransen, ikke bare pris. Økt krav til åpenhet og dokumentasjon av drikkevannsleveransen. Behov for energiøkonomisering. Krav til mer miljøvennlig ressursbruk og materialvalg. Slamproduksjon i vannbehandlingen utslipp og slamhåndtering. Økt fokus på biprodukter etter kjemikalietilsats.

20 Forslag til nye FoU-prosjekter 1) Foresight vurdering av ulike drikkevannskilder. 2) Krav til vannbehandling i møte med forverret råvannskvalitet. 3) Optimaliseringsmuligheter og dokumentasjon av barriereeffekter ved kontaktfiltreringsanlegg i møtet med forverret råvannskvalitet. 4) Optimaliseringsmuligheter for ozonering-biofiltreringsanlegg i møtet med forverret råvannskvalitet. 5) Forbedret forbehandling for membranfilteranlegg i dag og i møtet med forverret råvannskvalitet. 6) Nye, aktuelle vannbehandlingsprosesser og prosesskombinasjoner for drikkevannsbehandling (forprosjekt). 7) Vekstbetingelser og begroing av opportunistiske patogener i ledningsnettet, og vannbehandlingstiltak for å motvirke dette. 8) Algetoksiner og vannbehandlingstiltak. 9) Muggsopp og vannbehandlingstiltak. 10) Metoder for genotyping og bestemmelser av viabilitet av Crypto og Giardia. 11) Optimalisering av grunnvannsanlegg.

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter Nyheter på drikkevannsområdet - verktøykassa og nye prosjekter Kjetil Furuberg, Norsk Vann Driftsassistanseseminaret 2014 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Sikkerhetsbarrierer

Detaljer

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1 Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU Innledning Selv om vann er en fornybar ressurs, er tilgangen til denne ressursen svært ujevnt fordelt blant jordens befolkning. Foruten å være årsak til kriger og sterke nasjonale motsetninger, vil manglende

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg

Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Utslipp og utslippskrav fra Vannbehandlingsanlegg Ivar Mork- Grevsnes Møre og Romsdal fylke Høstkonferansen 27 28.10.04 Vannbehandling Vannbehandling går ut på å; fjerne uønsket stoff fra råvannet og/eller

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Vannkvalitet i ledningsnettet

Vannkvalitet i ledningsnettet Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Sterner AquaTech AS Selskapet ble etablert 1990 med vannbehandling som hovedfelt. Hovedkontoret er på Ski,

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering?

Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås med driftsoptimalisering? Norsk Vannforening: Energi i VA-sektoren forbruk, sparing, produksjon Statens forurensingstilsyn, Strømsveien 96, Oslo 15. september 2009 Mer bærekraftig og energieffektiv vannbehandling: Hva kan oppnås

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann?

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann? Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann? Kjetil Furuberg, Norsk Vann NV fagtreff oktober 2014 Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling NV verktøykasse vannbehandling

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Av Hallvard Ødegaard, Stein W. Østerhus og Liv Fiksdal Hallvard Ødegaard og Liv Fiksdal er begge professorer ved Institutt for vann-

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard) Generelt om vannkilder og vannkvalitet Man bør prøve å finne en kilde med god naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for forurensninger. En grunnvannskilde med god vannkvalitet, spesielt i løsmasser,

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene?

Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene? Norsk Vannforening Værvarsel: Ekstremt og ustabilt Er vi forberedt på konsekvensene? Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 17. oktober 2007 Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Kapittel A - Innledning. Nasjonalt folkehelseinstitutt 1

Vannforsyningens ABC. Kapittel A - Innledning. Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vannforsyningens ABC Kapittel A - Innledning A. INNLEDNING...2 A.1 HOVEDPRINSIPPER I NORSK VANNFORSYNING...2 A.1.1 Helsemessig betryggende drikkevann...2 A.1.2 Hygieniske barrierer...3 A.2 HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Vannforsyningens ABC

Vannforsyningens ABC Vannforsyningens ABC Kapittel D Vannbehandling D. VANNBEHANDLING...4 D.1 VANNBEHANDLING GENERELT...4 D.1.1 Innledning...4 D.1.2 Historikk...4 D.1.3 Enhetsprosesser...5 D.1.4 Grunnlag for valg av prosessløsning...6

Detaljer

Klimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten i vår region Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Klimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten i vår region Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Fagtreff i Norsk Vannforening: Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov, NINA, Trondheim, 24 mars, 2014 Eikebrokk 1985 Klimaendringer og mulige effekter på råvannskvaliteten

Detaljer

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann? Driftsoperatørsamling D.18 Erfaringer med med klorering og UV-stråling av drikkevann. Tirsdag 1. Mars 2005 Quality Hotell Alexandra - Molde Foredrag 1: Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter,

Detaljer