Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis"

Transkript

1 Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Gastroenteritt Akseptabelt risikonivå i følge WHO Årlig akseptabel risiko: 10-4 Det kan aksepteres 1 av personer blir syke med denne typen infeksjonssykdom per år. Det vil si for Oslo 50 til 60 personer per år.

3 God vannforsyning og riktig avløpshåndtering Viktigste medisinske milepæl siden 1840 BMJ 2007

4 Bakterier Fra vannkilden Vibrio cholerae O139 E. coli (O157:H7) Campylobacter jejuni Yersinia enterocolitica Mycobacterium spp I ledningsnettet Legionella pneumophila Multiresistente Pseudomonas aeruginosa

5 Parasitter Microsporidia Cyclospora

6 Vi lærte av giardiaepidemien i Bergen: Det måtte en hendelse til, historiske data er lite verdt i slike tilfeller, det har sannsynligvis aldri før vært sykdomsfremkallende Giardia i råvannet Det må være to virksomme hygieniske barrierer for å motstå smittespredning

7 Bakterieanalyser høsten 2004 Svartediket Tabell 11 Vannprøver fra Svartediket august oktober Råvann og behandlet vann (data fra Vann og avløpsetaten) ant/ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml ant/100ml Kim Kolif Int Kim Kolif Int Uke Dato C Perfr TKB E.Coli C Perfr TKB E.Coli 22 bakt enterok 22 bakt enterok Alarmen gikk

8 Giardia i Norge

9 Start på sykdom i forhold til tidspunkt for diagnose

10 TKB i Svartediket i forhold til start sykdom

11 Besøkende hos Bergen legevakt med diaré i forhold til rapport om når diaréen startet

12 Forskning viser: Varierende smittedoser Friske, sunne forsøkspersoner ble gitt forskjellige doser oocyster av tre forskjellige isolater av Cryptosporidium parvum genotype C fra henholdsvis kalv, kalv og hest (Okhuysen et al., 1999, Journal of Infectious diseases 180(4) pp ) ID 50 varierte fra 9 til 1042 oocyster

13 Giardia intestinalis Varierende opplysninger i litteraturen, men mest vanlig: ID 50 varierer mellom 25 og 100 cyster

14 Sannsynlighet for infeksjon (sykdom) P inf = 1 e -kn P inf = sannsynlighet for infeksjon k = faktor for hver patogen (sykdomsorganisme) N = antall bakterier/virus/parasitter (dose) k stor for både giardiasis og cryptosporidiose, det vil si at det er en reell sjanse for sykdom ved inntak av bare én cyste eller oocyste

15 Sannsynlighet for sykdom ved inntak av 1 (oo)cyste Crypto: ID 50 = oocyster ID 50 = 9 P inf(1) = 7,4% ID 50 = 1042 P inf(1) = 0,1% Giardia: ID 50 = cyster ID 50 = 25 P inf(1) = 2,7% ID 50 = 100 P inf(1) = 0,7%

16 Forutsetning: Inntak 0,5 liter per person per dag 1 oocyste per 40 liter (ID 50 =9) Årlig drikker hver person 182,5 liter Detter gir gjennomsnitt: Årlig inntak 4,6 oocyster Som igjen gir: Årlig sannsynlighet for sykdom: 30 % per individ Årlig sannsynlighet for sykdomsforekomst i Oslo: syke personer (ID 50 =1042 gir sannsynligvis syke personer per år)

17 Farenivå og hva vi finner Haas et al: 0,3 per liter WHO 6 per liter Hva vi finner i Norge per liter, og vi vet ikke en gang hvor virulente de er!

18 Utfordring Hvordan forholde seg til parasittene? Hvordan forholde seg til publikum?

19 Hvordan bør den leverte vannkvaliteten være for å minimalisere vekst av muggsopper i vannledninger? Muggsopper

20 Hvordan bør den leverte vannkvaliteten være for å minimalisere vekst av legioneller i husinstallasjoner? Legionella

21 Water Safety Plan (WHO, EU) En helhetlig, systematisk tilnærming for beskyttelse av vannet fra kilde til tappekran Beste tilgjengelige vannkilde Beskyttelse av vannet mot forurensning Adekvat vannbehandling i forhold til vannkildens kvalitet, kildebeskyttelse og mulige forurensningskilder Overvåkning av hvordan hvert trinn fungerer Sikret distribusjonssystem God drift Analyser av bakterier og kjemikalier bare nødvendig for verifikasjon av hvordan systemet fungerer

22 Og hva betyr dette i praksis (1) Dersom man ønsker å beskytte befolkningen mot parasitter og andre klorresistente organismer overført fra vannkilden: Vannbehandlingen må fjerne disse! Membranfiltrering UV-bestråling Koagulering/filtrering (Ozonering)

23 Og hva betyr dette i praksis (2) Dersom man skal beskytte seg mot organismer som kan formere seg i biofilmer: Vannkvaliteten må være slik at den ikke gir grunnlag for vekst av biofilmer Vannet må være biostabilt

24 Hovedprinsipp Det er bedre å ha produksjonskontroll enn sluttproduktkontroll Analyser brukes til verifikasjon ikke alarm!

25 Takk for oppmerksomheten I ll be back!!!!

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Krav til reservevannforsyning Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh For mer enn 100 år siden gikk DNT ut med et råd om ikke å drikke vann direkte fra naturen i

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Vannforeningen 8.november 2010

Vannforeningen 8.november 2010 Vannforeningen 8.november 2010 Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier

Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Sjefingeniør Wenche Fonahn Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Fredag 29.10.2004 Melding fra smittevernoverlegen i Bergen kommune om at det var påvist Giardia intestinalis i avføringsprøver fra 27 kasus bosatt i Bergensområdet

Detaljer

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013

Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013 Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013 GVD-sommerseminar 20.juni 2013 Utvalg fra foredragene på Vannforsyningsdagene Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2b, 3014 Drammen rastad @

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Krav til badevannskvalitet

Krav til badevannskvalitet Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway 1 I Bergen og Østersund gikk det galt, med null barrierer mot parasitter i vannbehandlingen.. Giardiasis utbrudd

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Vannbårne utbrudd i Norge i perioden

Vannbårne utbrudd i Norge i perioden Originalartikkel Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 12 612 6 BAKGRUNN Vi beskriver status for vannbårne utbrudd varslet i Norge og diskuterer dette i sammenheng med utbrudd registrert tidligere

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse

Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse Sammendrag En rekke lover og forskrifter regulerer forvaltningen av norske vannressurser og drikkevannsforsyningen. Forvaltningen av de ulike lovene, og således

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06

Detaljer

Parasitter i råvann; Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Status i Norge, 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 847

Parasitter i råvann; Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Status i Norge, 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 847 R Parasitter i råvann; Cryptosporidium parvum og Giardia lamblia. Status i Norge, 2005 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 847 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Parasitter i råvann; Cryptosporidium

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell

Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Cryptosporidium og Giardia i grunnvann fra borebrønner i fjell Av Sylvi Gaut, Lucy Robertson, Bjørn Gjerde, Bjørge Brattli og Atle Dagestad Sylvi Gaut* og Atle Dagestad er forskere ved Norges geologiske

Detaljer

Risiko og sårbarhet i vannforsyningen

Risiko og sårbarhet i vannforsyningen Risiko og sårbarhet i vannforsyningen Av Liv Fiksdal, Hallvard Ødegaard og Stein W. Østerhus Liv Fiksdal og Hallvard Ødegaard er begge professorer ved institutt for vann og miljøteknikk, NTNU Stein W.

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis

Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Av Hallvard Ødegaard, Stein W. Østerhus og Liv Fiksdal Hallvard Ødegaard og Liv Fiksdal er begge professorer ved Institutt for vann-

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn av Bjørn Gjerde Cryptosporidium og Giardia Funn av parasittar (oo/cyster) i drikkevatn Risiko for smitte og sjukdom hos menneske Cryptosporidium

Detaljer

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Jon.Rostum@Powel.no Spredt avløp fra mennesker i nedbørfeltet hvordan kontrollere? Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Forslag til ny drikkevannsforskrift Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Protocol on Water and Health 17. juni 1999 adequate supplies of wholesome drinking water adequate sanitation of

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier. Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Det gror I drikkevannsledningene, del 2: Legionella og andre patogene bakterier Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Foto: Lars Hem, Aquateam Foto: MITCO AS Eksempler på biofilm på flater Hva er en

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Stig Atle Vange Rammevilkår for vannbransjen, Bergen, 22.3.2017 Tema som vil bli omtala Kva betyr funksjonelt formulerte

Detaljer

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle

Detaljer

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Bassengbadforskriften, moden for endringer? Bassengbadforskriften, moden for endringer? Truls Krogh, Nasjonalt folkehelseinstitutt Badeteknisk 2011 1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre brukerne av bassengbad, badeanlegg og badstuer

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Sikkerhet i vannforsyningen en selvfølge? Be prepared for Water Safety Plans. Jon Røstum, SINTEF

Sikkerhet i vannforsyningen en selvfølge? Be prepared for Water Safety Plans. Jon Røstum, SINTEF Sikkerhet i vannforsyningen en selvfølge? Be prepared for Water Safety Plans. Jon Røstum, SINTEF jon.rostum@sintef.no 1 En farefull Tour de VA 2 3 4 5 Cowboy land like god orden under bakken som over bakken?

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004. Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget

Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004. Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004 Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget Mai 2006 Forsidebilde: Svartediket Foto: Bergen kommune / Seksjon informasjon Til Byrådet i Bergen Eksternt utvalg for

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn

Detaljer

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionella sykehjem prosjekt 2013 prosjekt 2013 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17, 8013 Bodø Tlf. 40 00 77 77 e-post: post@hmts.no Org.nr. 986 504 907 www.hmts.no Saksbehandler: Kurt Stien direkte telefon:98223930 e-post: ks@hmts.no

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud

Påvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Ikke drikk vannet! Fagtreff i Norsk Vannforening 25.august 2008. Drikkevannskvaliteten i mediebildet betydning for kranvannets omdømme

Ikke drikk vannet! Fagtreff i Norsk Vannforening 25.august 2008. Drikkevannskvaliteten i mediebildet betydning for kranvannets omdømme Ikke drikk vannet! Fagtreff i Norsk Vannforening 25.august 2008 Drikkevannskvaliteten i mediebildet betydning for kranvannets omdømme Sivilingeniør Christen Ræstad rastad @ online.no 917 24 855 1 En hovedutfordring

Detaljer