Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannverkene. Vannforsyning Status 2013"

Transkript

1 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner 5000 personer eller mer. Vannkvaliteten levert fra et lite vannverk kan være mer ustabil enn fra et stort vannverk. Dette har primært sammenheng med at et stort vannverk har bedre inntektsgrunnlag og forutsetninger for god drift enn det små vannverk har. Investeringsbehovet for å gi økt forsyningssikkerhet og vannkvalitet vil være betydelig for mange vannverk. Dette omfatter blant annet bedre vannbehandling og bedre ledningsnett. Mattilsynets utfordring er blant annet å holde tritt med et økende behov for tilsyn med vannverkene og annet nødvendig arbeid for å sikre trygt drikkevann i tilstrekkelige mengder. Vannverkene Drikkevannsforskriften definerer et vannverk som de deler av et vannforsyningssystem som utgjøres av tekniske anlegg og tilhørende driftsorganisasjon. Dette omfatter også vannforsyningssystem til egen husholdning. Mattilsynets oversikt over vannforsyningssystem og vannverk er i hovedsak knyttet til de som er underlagt godkjennings- og meldeplikt etter drikkevannsforskriften. Dette er i hovedsak vannforsyningssystem for 50 personer eller mer, skoler og barnehager, samt næringsmiddelvirksomhet med egen vannforsyning. Disse virksomhetene/vannverkene er pålagt å rapportere data årlig til Mattilsynet. Dette er en del av det tilsynet som Mattilsynet utøver. Det gir i tillegg viktig nasjonal oversikt over drikkevannsektoren som flere andre offentlige etater kan nyttiggjøre slik at vannverkseierne ikke trenger å rapportere data flere ganger. Eksempler på slike etater er Statistisk sentralbyrå og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg er deler av oversikten et krav i henhold til vannforskriften, og helt nødvendig for å kunne rapportere til ESA/EU. Totalt har Mattilsynet i 2014 registrert ca vannforsyningssystem. Mange av disse er små og knyttet til næringsmiddelvirksomheter. Når det lages statistikk over vannverkene benyttes det ofte et utvalg av de som forsyner vann til 50 personer eller mer. Da får vi et antall i underkant av I de oversiktene som gis i dette dokumentet så fristiller vi oss litt fra den praksisen for å få frem litt annen informasjon. I flere av figurene nedenfor er det tatt utgangspunkt i fastboende personer, slik at sporadiske oppholdsplasser, som f.eks. hytte-felt og hoteller, ikke tas med. All informasjon er basert på det som vannverkseierne har meldt inn til Mattilsynet. Ved gjennomgang av informasjonen ser vi at det er flere mangler som gjør statistikk og sammenstillinger vanskelig. Det er derfor viktig at vannverkseierne sørger for at informasjonen som Mattilsynet krever er komplett og riktig. Vannverkene kan deles inn i forskjellige grupper, som f.eks. ut fra størrelse, ut fra vannbehandling eller ut fra type vannkilde. Inndeling etter størrelse basert på vannmengde eller mennesker er mest vanlig. Som nevnt er 50 personer eller mer en måte å dele inn på. I tillegg benyttes tallene 500 og 5000 noen ganger som grenser. 1

2 forsyningen. Dette er planlagte avbrudd. I tillegg oppstår det en del avbrudd som ikke er planlagte, men som også må gjennomføres. Figur 1 De fleste vannverk som forsyner 50 personer eller mer har færre enn 5000 personer tilknyttet. En stor andel av disse har faktisk mindre enn 500 personer tilknyttet. Som figurene 1 og 2 viser så er det få anlegg som forsyner mer enn 5000 fastboende. De fleste er mindre enn dette. De fleste forsyner faktisk mindre enn 500 fastboende. Når det gjelder antall fastboende tilknyttet de forskjellige kategoriene så er situasjonen motsatt. De fleste er tilknyttet vannverk som forsyner flere enn 5000 fastboende. Dette viser tydelig at store deler av befolkningen er knyttet til tettsteder eller områder nær tettsteder. Figur 3. Planlagt avbrudd i vannforsyningen bl.a. pga. vedlikehold på ledningsnettet utgjør mindre enn halvparten av det totale avbrudd. At ikke planlagte avbrudd i kundetimer har vær større ved store vannverk i 2013 enn ved de mindre, er «naturlig» siden de har flest mennesker tilknyttet. Figur 3 viser fordelingen av planlagt og ikke planlagt avbrudd i forsyningen innen tre kategorier vannverk. Som det fremkommer så utgjør «ikke planlagt» avbrudd en vesentlig del. Vi har ikke oversikt over årsakene til dette, men noe skyldes nok svakheter i ledningsnettet. Drikkevannet Figur 2 Selv om det er få vannverk som forsyner mer enn 5000 personer hver, så er det disse anleggene som betjener flest mennesker. En stabil og god vannforsyning er viktig for forsyningssikkerheten. Det er imidlertid nødvendig å vedlikeholde systemet, og da må man noen ganger koble ut den vanlige Godt vann og nok vann er viktig for samfunnet. I følge drikkevannsforskriften skal vannverket gjennom sin internkontroll føre regelmessig kontroll med kvaliteten på det vannet som blir produsert. Kontrollregimet skal minst tilfredsstille kravene til prøvetaking og analyseparametere som fremkommer av drikkevannforskriften. En sammenstilling av disse resultatene skal rapporteres til Mattilsynet. 2

3 Ved gjennomgang av informasjonen i Mattilsynets datasystem viser det seg at noen vannverk unnlater å rapportere. Flere av dem som rapporterer har på sin side en del informasjonsfelt som ikke ble besvart, samt at det legges inn feil data. Noen feil er lette å avsløre, og fjernes da fra tallgrunnlaget. Det er viktig at vannverkseierne sørger for at informasjonen er komplett og riktig. Figur 4 viser at det ble rapportert analyser av mikrobiologiske forhold fra ca vannverk. Antall vannverk med avvik i vannkvaliteten varierer avhengig av parameter. Avvikene var vanligvis små og utgjorde da bare en liten del av prøvene som ble tatt. At et vannverk ikke har avvik i løpet av flere år er lite realistisk selv om forskriften forventer det. Best kvalitet/stabilitet er det ved de største vannverkene (>5000). På den annen side vil avvik ved disse berøre flest mennesker. Figur 5. Mange vannverk som forsyner flere enn 50 fastboende hadde avvik på parameteren koliforme bakterier i Avvik ved små vannverk er mest utbredt, bl.a. fordi det er flest små anlegg. Figur 4. Analyse av vannprøvene som vannverkene tar viser at grenseverdien for enkelte parametere blir overskredet noen ganger. Omfanget er imidlertid ikke stort selv om utbredelsen i antall vannverk kan være det. Gjelder vannverk som forsyner 50 fastboende eller mer. Basert på rapporteringen så var det ca. 100 vannverk som forsyner mellom 50 og 5000 fastboende som fikk observert tarmbakterien E. coli i drikkevannet i 2013, mens det var ca. 240 som fikk observert koliforme bakterier. Dette berørte ca fastboende. Observasjon av andre parametere og antall fastboende dette berørte fremkommer av figur 5 og 6. Figur 6. Et lite avvik ved et stort vannverk vil berøre flest mennesker. Hyppigheten for avvik er imidlertid noe høyere ved de mindre anleggene. Dette berører da færre mennesker, men ofte mange bedrifter for næringslivet. Vannbehandling Noen vannverk har så god og trygg vannkilde at de mener de ikke har behov for vannbehandling. Dette gjelder de som benytter grunnvann fra godt beskyttede forekomster i løsmasser. For øvrige anlegg skal det som minimum være desinfeksjon av vannet. Som det fremkommer av figur 7, så er UV- 3

4 bestråling den mest utbredte metoden for å uskadeliggjøre mikroorganismer i vannet. Filtrering og koagulering er på sin side de mest benyttede metodene for å fjerne partikler og farge fra vannet. Vannbehandlingen er avgjørende for kunne produsere vann av drikkevannskvalitet. Vannbehandlingen må derfor være tilpasset det enkelte anlegg og de utfordringer anlegget har eller kan få ved at kvaliteten på råvannet endres på grunn av ytre påvirkninger. Det er flere eksempler på slike påvirkninger. Noen ganger har det resultert i at vannverket ikke klarte å håndtere situasjonen, slik at drikkevannet ble forurenset. Økt nedbør og kraftige flomepisoder må forventes i årene som kommer. Det er derfor viktig at vannverkene tilpasser vannbehandlingen deretter. Ledningsnett Med ledningsnett menes i denne sammenheng kun det nettet som ligger ute i terrenget og som betjener fellesskapet. Materialtypen gjenspeiler hva som var vanlig brukt på den tid ledningene ble lagt. Jernrør dominerer sammen med PVC innenfor kommunal sektor, mens jern er lite brukt på øvrige anlegg. Dette har sammenheng med størrelsen på anleggene og vannmengdene som skal transporteres. Jern ble brukt mest på store anlegg. Figur 8. Oversikt over type rørmateriale ved kommunale og interkommunale vannverk. Figur 7. Oversikt over mengden vann behandlet med de forskjellige behandlingsmetodene. Klor og koagulering er vanlig ved større anlegg og kommer derfor høyere opp enn bruksomfanget tilsier. Figur 9. Jernrør har vært anvendt mest ved de større vannverkene. 4

5 Råvann Kvaliteten av vannet i vannkilden er av stor betydning for hva som må gjøres for å ha en sikker og god forsyning av drikkevann. Derfor er det viktig å sikre vannkilder til drikkevannsformål, f.eks. gjennom kommunale planprosesser. I vannforskriften er det dessuten et krav at drikkevannskilder skal sikres mot forurensning. Figur 3 Det meste av dagens drikkevannsnett er lagt etter Det meste av ledningsnettet er lagt i perioden Flest antall meter er det i gruppen vannverk større enn 5000 fastboende (>5000), mens gruppen mindre enn 5000 fastboende (<5000) har litt færre. Kvaliteten på ledningsnettet er svært viktig for sikkerheten i vannforsyningen. Et dårlig nett gir fare for brudd i leveransen, men også fare for innsug av forurensninger. Dessuten vil det medføre stor lekkasje, og dermed tap av rent vann. Utskifting av ledningsnett er derfor viktig for at nettet skal holde nødvendig kvalitet. Det har imidlertid vist seg at utskiftingen i mange år har vært for lav til å sikre dette. Basert på innrapportering fra vannverkene ble det i 2013 fornyet ca. 0,8 % av det totale nettet ved vannverk som forsyner 50 personer eller mer. Dette er for lite for å hindre forfall over tid. Kostnader til utbedringer av ledningsnett og andre deler av vannforsyningssystemet skal dekkes gjennom vanngebyrene, og er dermed ikke avhengig av kommunal økonomi. Vannkildene som benyttes har i dag sterkt varierende kvalitet. Figur 11 viser gjennomsnittsverdien av E.coli, som kommer fra fersk avføring, i vannkildene i Verdiene, som er sortert etter postnummer, viser at det er litt variasjon mellom områder i landet. Figur 12 viser at bakterieinnholdet er vesentlig lavere i grunnvann. Det har dels sammenheng med at bakterien dør etter kort tid, men også at infiltrasjonen i bakken har en viss renseeffekt. Uttak av grunnvann for å forsyne mange mennesker er begrenset. Anslagsvis 10 % av befolkningen forsynes med grunnvann. Resten får vann fra innsjøer og elver. Disse vannkildene er dermed også lettere utsatt for ytre påvirkninger, som forurensing og flom. Figur 4 Innholdet av tarmbakterier (E.coli) i drikkevannskildene varierer betydelig. Vannbehandlingen må derfor tilpasses hvert vannverk. 5

6 Figur 5. Innholdet av E.coli er gjennomgående lavere i grunnvann enn i overflatevann, men enkelte høye verdier er rapportert inn for Overflatevann har gjennomgående et lavt innhold av mineraler som f.eks. kalsium, magnesium og jern. Vann har faktisk ingen næringsverdi dersom man legger prinsippene for beregning av næringsinnhold til grunn. Vann er derfor unikt i den forstand at det er uten næring, men helt avgjørende for liv. Figur 6. Innholdet av mineraler i drikkevann er her angitt som middelverdier for de enkelte regionene. Forskjellen mellom overflatevann og grunnvann med hensyn på mineralinnhold ser man tydelig ved å måle vannets ledningsevne. Som figurene 14 og 15 viser så er grunnvann normalt tydelig mer mineralholdig. Dette medfører at grunnvann kan smake bedre, men også inneholde mineraler som kan være skadelig i store mengder gjennom lang tid. Fluor er et eksempel på dette siste. Verdiene i grunnvannet er imidlertid ofte lavere enn grenseverdiene i drikkevannsforskriften, slik at vannrensingen blir noe enklere. Mineralinnholdet i norsk grunnvann er imidlertid svært lavt i forhold til grunnvann i andre land. Figur 7. Innholdet av mineraler i overflatevann er gjennomgående lavt og varierer lite i landet. Vannkilder som blir påvirket av forurensninger fra bosetting eller landbruk har høyere verdier enn andre vannkilder. 6

7 et så rent råvann som mulig, for dermed å holde kostnadene til vannbehandling så lavt som mulig. Beskyttelse av vannkildene er dessuten et krav gjennom internasjonalt regelverk. Figur 8. Grunnvannet har gjennomgående et høyere innhold av mineraler enn det overflatevann har. Begrepet Water Safety Plans er tatt i bruk internasjonalt som en prosessbeskrivelse som skal munne ut i tiltak for å beskytte vannkilden. I Norge har vi hatt slike prosesser i mange år. Vi betegner resultatet av dette for hygieniske barrierer. Tilsyn Mattilsynet utfører forskjellige former for tilsyn. Avtalte inspeksjoner, eller mer grundige revisjoner, er det vanligste. Forskjellige former for dokumentkontroll knyttet til søknader og innrapporteringer er andre former. I tillegg gis det uttalelser til kommuneplaner eller andre planer som kan påvirke vannforsyningen. Enkelte år gjennomføres det samordnet tilsyn for hele landet, der det er fokus på spesielle tema eller spesielle kategorier vannverk. I 2012 var det fokus på ledningsnett, noe som avstedkom mange vedtak. I 2013 var det bl.a. fokus på å følge opp tidligere vedtak. Figur 9. Det er forskjellige former for reaksjoner, hvor vedtak er mest vanlig. Et vedtak medfører at noe må gjøres innen en viss frist. Årsaken til at det er flere vedtak i 2012 enn i 2013 tilskrives kampanjen som ble gjennomført i Vedtakene er knyttet til forskjellige forhold, noe som ofte knyttes til at internkontrollen, jf. 5 i drikkevannsforskriften, ikke er tilfredsstillende. Videre er en del av vedtakene knyttet til 12 og 14 i drikkevannsforskriften som stiller krav til vannkvalitet og krav til å beskytte vannkilden. Beskyttelse av vannkilden er viktig av mange grunner. Beskyttelse er primært viktig for å redusere sannsynligheten for at uhell i området rundt vannverket kan skade vannforsyningen. Beskyttelse er imidlertid viktig også for å sikre Figur 10. Oversikt over hvilke paragrafer vedtakene er hjemlet i. 7

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon: Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april 2016. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av

Detaljer

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr januar 2017.

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr januar 2017. Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr januar 2017. Denne veiledningen er et supplement til den generelle veiledningen:

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Drift av ledningsnett Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark Utfordringen Krav til drift av ledningsnett Hvorfor er det viktig å sette fokus på ledningsnett Inspeksjon av kritiske

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig

Detaljer

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Høring - forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann

Høring - forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann Helse- og omsorgsdepartementet 15. april 2016 Vår ref. 493217/v1 Deres ref. 16/1186 Høring - forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er Norges

Detaljer

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Forslag til ny drikkevannsforskrift Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Protocol on Water and Health 17. juni 1999 adequate supplies of wholesome drinking water adequate sanitation of

Detaljer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Seksjonssjef Ola Krogstad Mattilsynet DK for Romsdal Krav regelverk knyttet til ledningsnett Drikkevannsforskriften

Detaljer

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE Foto: Offset NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE En informasjonsbrosjyre gitt ut av Mattilsynet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel

Detaljer

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT HVA BETYR NY FORSKRIFT I PRAKSIS? FORSETH TORE MATTILSYNET MIDT AVDELING GAULDAL GARDERMOEN 24.10.2017 LEDETRÅDER HVORFOR NY FORSKRIFT?

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995 Flom og drikkevann Hva lærte vi av storflommen i 1995 og hvordan ser HOD på problemene som brudd i vannforsyningen kan medføre? Forening for Vassdragspleie og Vannhygiene, 17. oktober 2007, Kjetil Tveitan

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Praktisk bruk av vannprøver

Praktisk bruk av vannprøver Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning

Detaljer

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf VÅGSØY KOMMUNE Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf. 57 85 50 50 Serviceerklæringen gjelder for abonnenter som er tilknyttet Vågsøy kommunes vann- og avløpssystem og gjelder tjenestene vannforsyning og avløp.

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? Tilsyn vannforsyningsanlegg Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? VA-dager på Vestlandet, Voss 22. og 23. sep 2010 Anna Walde seniorinspektør

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift

Ny drikkevannsforskrift Ny drikkevannsforskrift hva er nytt? hva betyr det for vannverkene? VA dasgene i Midt Norge, 26.10.2017 Erik Wahl, veterinær, Mattilsynet region Midt, erik.wahl@mattilsynet.no Hvorfor ny forskrift? Gjennomfører

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug

Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret. Svein T. Furuhaug Ny drikkevannsforskrift Innlegg på driftsassistanseseminaret 20. januar 2016 Svein T. Furuhaug Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av fare som gjennomgående prinsipp

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Nedenfor kommenteres noen utvalgte paragrafer fra forskriften og kommentarer fra departementet særskilt.

Nedenfor kommenteres noen utvalgte paragrafer fra forskriften og kommentarer fra departementet særskilt. Forslag til ny drikkevannsforskrift - høringssvar Helse- og omsorgsdepartementet har sendt et forslag til revidert drikkevannsforskrift på høring. Høringsfristen er satt til 11. april. Bakgrunnen for å

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2016-2028 Forslag til planprogram 20.5.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 Generelt... 3 Overordna mål...

Detaljer

FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning. Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland

FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning. Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland FylkesROS Hordaland 2009 Arbeidsgruppe Drikkevassforsyning Anna Walde Seniorinspektør Mattilsynet, DK Bergen og omland Bakgrunn Første FylkesROS ble laget i 2004, og på de 5 årene som har gått, har det

Detaljer

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp

VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp Side 1 av 7 VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp 2014-2018. Målsettinger i hovedplan høringsutkast VS. vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014. Nasjonale

Detaljer

Drikkevannskvalitet i perioden

Drikkevannskvalitet i perioden Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom

Detaljer

Registrer innrapportering

Registrer innrapportering Registrer innrapportering 1. Velg Kontaktperson innrapportering for Vannforsyningssystem: Hans Sæter Du kan legge til en person i listen ved å trykke på lenken "Rediger aktører på virksomheten". Staurset

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler

Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Saknr. 12/7740-10 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark 2012 - Fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

Tlf oo Fax

Tlf oo Fax Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4 [M1 FF8.2014 Utskrift fra Mattilsvnets skjematjenester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200 KYRKSÆTERØRA Årlig innrapportering

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Veileder av 31.05.17 av 01.01.17 Viva s tilnærming Per Ole Brubak Drikkevannsforskriften Viva tilnærming 1 Vår visjon og verdier Vi etterlever vår visjon og verdier i alle ledd Viva

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016 DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016 Mattilsynets satsningsområder for drikkevann i 2016 Victor Horvath Førsteinspektør Mattilsynet, Region Sør og Vest, Avdeling Bergen og omland Hva er Mattilsynet Mattilsynet

Detaljer

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1 'I 38#993:1f3d2e75-c5fe-4374 88d9-33d97b383957:1 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 35/7 VERRAN KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN Liavegen l 7790 MALM 27 MQTTATT 2 t{ 0KT 2015 Ve ran Arkivnr. 'Sa a' W T ILSYNSRAPPORT

Detaljer

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå.

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå. Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4, FEB.2014 Mattilsynet Utskrift fra Mattitsvnets skiematienester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200 KYRKSÆTERØRA Årlig

Detaljer

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer) Veiviser for vannprøver. For små vannverk (Mindre enn 500 personer) Innledning Tilsyn gjennomført i 2007 og 2008 viste at det var behov for en enkel veileder rundt det med vannprøvetaking, prøvefrekvens,

Detaljer

Ny drikkevassforskrift

Ny drikkevassforskrift Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Kva er nytt er forhold til drift av anlegg og leidningsnett? Stig Atle Vange Vanndagene på Vestlandet, Haugesund, 1.11.2017 Tema som vil bli omtala

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer