Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann."

Transkript

1 Notat Christen Ræstad online.no ) Versjon nr Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Beskyttelsen av Rorevann ble diskutert i tilknytning til prosessen med godkjenning av vannforsyningen for Arendal og Grimstad i Det vises til notat fra Christen Ræstad 3.juni Nå er spørsmålet oppe på ny, både på grunn av mediaoppmerksomhet, samt engasjement fra kommunelegen i Grimstad og Mattilsynet I dette notatet vektlegges nye erfaringer og kunnskaper fra etter 2003 samt status i regelverk og praksis. Momentene fra notatet i 2003 gjentas bare i begrenset grad. Notatet er fortsatt gyldig. Historikk etter 2003 og status 2012 I de vel 8 årene siden den gang har følgende skjedd: mennesker fikk Giardia-smitte i Bergen høsten 2004, og av disse ble 1400 diagnostisert syke. Erstatningene har passert 30 mill kr som er kommunens forsikringsgrense. Kommunen har tapt 2 etterfølgende rettssaker om ansvar og erstatningsplikt knyttet til langtidssyke. Begge sakene er anket fra tingretten. Flere erstatningskrav venter. Disse erstatningene må kommunen selv dekke. 2. I november 2010 ble mennesker i Østersund syke av parasitten Cryptosporidium, og i april 2011 ble vel mennesker syke av den samme parasitten i Skellefteå. I Østersund var vannbehandlingen mangelfull og inntaket lå «midt i byen», på 38 m dyp omkring 350 meter fra bredden av den store vannkilden Storsjøn. Mot parasitter var det ingen hygieniske sikkerhetsbarrierer, hverken i innsjøen/inntaket, nedbørfeltet, vannbehandlingen eller desinfeksjonen. Det vises til detaljbeskrivelser i det etterfølgende. 3. Nye kunnskaper om parasitter viser at smittedosen kan være ekstremt lav, kanskje helt ned til én parasitt cyste/oocyste som setter seg fast på rette sted i tolvfingertarmen. Én person med en parasitt som formerer seg der, kan skille ut mer enn parasitter i avføringen pr døgn. I Østersund var det altså syke «parasitt-fabrikanter» hver for seg slapp 1 milliard parasitter ut i avløpssystemet hvert døgn. Inn til avløpsrenseanlegget ble det målt opptil parasitter pr 10 liter avløpsvann, og opptil parasitter pr 10 liter i det utgående rensede avløpsvannet. Ved andre svenske renseanlegg var tallet null. Konklusjon: Det vi så på som et begrenset problem med parasittsmitte i 2003, er blitt gigantisk mye større på 8 år. 1

2 4. Vi har fått langt sterkere fokus på ROS-analyser av vannforsyningen, kombinert på fokus på ekstreme værforhold. Det at en vannkilde normalt sett har god råvannskvalitet, er ikke et kriterium for å bedømme vannkilden under sterk vind, kraftig nedbør, fullsirkulasjon osv. Dette i kan illustreres godt av de 12 månedlige vannprøvene av råvannet for Grimstad i av 12 prøver er feilfrie, med null innhold av koliforme bakterier og null innhold av av E.coli. Men 7.desember skjedde det tydeligvis noe, for råvannet har da 7 E.coli og 41 koliforme bakterier pr 100 ml i Grimstad. I Arendal noen dager før viser driftsdatasentralen at filtrene gikk tette i Arendals marmorfilteranlegg (Moldeprosessen), hvilket tyder på høyt partikkelinnhold. Vannprøven 30.november viste et vesentlig høyere fargetall enn normalt i råvannet (fargetall 39) samt innhold av 25 koliforme bakterier og en E.coli. Konklusjon: Rorevann har ingen hygienisk sikkerhetsbarriere. Råvannet inneholder av og til tarmbakterier. 5. Både Arendal og Grimstad har utvidet vannbehandlingen med 2 sikkerhetsbarrierer: - Arendal har «Moldeprosessen» med kjemisk felling i et marmorfilter Metoden krever gode rutiner for spyling og «modning» av filtrene etter spyling for å unngå kortvarige «gjennombrudd» i filtrene. - Grimstad har også kjemisk felling, men gjør dette i en kontinuerlig filtreringsprosess i et Dynasand-anlegg - Begge kommunene har montert UV som gir en god sikkerhetsbarriere ved å stanse parasittenes evne til å dele seg. 6. Det er mitt inntrykk at det i praksis er svært små restriksjoner på arealbruken i nedbørfeltet til Rorevann i Grimstad. Det er fortsatt bading på Roresanden, byggetillatelser gis i nedbørfeltet og noen ønsker å etablere et ridesenter. Kommunelegen har innvendinger, men vinner ikke fram. 7. Det er fortsatt de mikrobiologiske utfordringene som er mest i fokus med overflatevannforsyningen i Norge. Vi har gått fra fokus på bakterier til fokus på parasittene. Nå er det nordisk samarbeid om fokus på virus, der noen av disse er resistente i forhold til dagens vannbehandlingstrinn. Kunnskapene på dette området er foreløpig begrensede. Dette notatet drøfter ikke annen påvirkning av vannkvaliteten fra fisk (sørv), miljøgifter eller annet. 8. Mattilsynet følger ikke gjeldende drikkevannsforskrift. I henhold til drikkevannsforskriftens 4 skal Mattilsynet sentralt vedta forskrift for det enkelte vannverk når det er behov for forskrift for beskyttelse av drikkevannskilder. Dette er særlig viktig for å få hjemlet beskyttelsestiltak overfor allmennheten, for eksempel mht bading, riding og friluftsliv. Men en slik forskrift er også viktig for å innføre klausulering overfor private rettighetshavere og ikke minst som innspill i kommunens arealpolitikk i nedbørfeltet. 2

3 Mange store vannverk har laget forslag til regler for beskyttelse av drikkevannskildene sine, men Mattilsynet sentralt vil ikke benytte drikkevannsforskriftens 4. Begrunnelsene fra Mattilsynet er todelte: - En generell motstand av å være masseprodusent av forskrifter. Etter min mening er dette en misforståelse. Det er ikke snakk om et stort antall saker. Dessuten er sakene enkle, fordi grunnlaget for forskriften allerede ligger i vilkårene for godkjenningen av vannforsyningen. - Mattilsynet mener at teksten i drikkevannsforskriften er «direktevirkende» ved at «det er forbudt å forurense drikkevann», og at forskrift for det enkelte vannverk dermed er unødvendig. Mange jurister er uenige i dette, blant annet fordi slike saker må ut på offentlig høring. Oslo (Maridalsvannet), Bergen (5 hovedkilder), Trondheim (Jonsvatnet og Benna) er eksempler på frustrerte kommuner og vannverk som har klare forslag til forskrifter, men der Mattilsynet sentralt nekter å benytte gjeldende drikkevannsforskrift. Slik saken nå står, er det følgende vei til mål: - I disse dager forventes rapporten fra Riksrevisjonens revisjon av Mattilsynet, der drikkevann er et prioritert deltema. Drikkevannsforskriftens 4 er synliggjort som et problem overfor Riksrevisjonen. - Mattilsynet har invitert Norsk Vann og vannforsyningsbransjen til et samarbeid om revidering av drikkevannsforskriften. Undertegnede skal holde foredrag om dette i Norsk Vannforening 23.april i Oslo. Min vurdering: Uansett hvordan den nye drikkevannsforskriften blir: Mattilsynet MÅ følge gjeldende rett og behandle de sakene som ligger klare. 9. Fra å diskutere «hele» sikkerhetsbarrierer i vannforsyningen, ut fra «null» eller «fullverdig» barriere som alternativer, har man nå i større grad gått over til «multiple» barrierer, dvs en samlet vurdering av alle tiltak som bidrar til å sikre vannforsyningen. Et eksempel på dette er gode overvåkingsprogrammer for vannkvaliteten og risiko slik at man kan «skjerpe seg» i driften i risikosituasjoner. Samtidig erkjennes det et behov for å se på flere barrierer enn bare 2 fullverdige. Med de svært alvorlige konsekvensene vi har sett av de «nye» parasittepidemiene etter 2003 synes dette fornuftig. Drøfting av hovedprinsipper. 1. Er barrierene uavhengige? Jeg har selv vært leder av Nedre Romerike Vannverk (NRV) i NRV bruker Glomma som råvannskilde, selvsagt uten noen form for klausulering. Men vannbehandlingen er langt mer omfattende med flokkulering/lamellseparering, sandfilter, aktivt kullfilter og desinfeksjon med klor. UV er under utbygging. De mange etterfølgende behandlingstrinnene gjør NRVs vannbehandling meget robust. 3

4 For vannet fra Rorevann er fargetallet på det meste høyere enn 40, mens drikkevannsforskriftens krav er 20. Dette løses ved den kjemiske fellingen og filtreringen. Men også UV-behandlingen er helt avhengig av et lavt fargetall, dvs at fargefjerning må skje før UV-bestrålingen. Dersom dette ikke skjer, vil det gå alarm og årsaken til avviket må avklares før videre vannbehandling. Dersom den kjemiske fellingen svekkes eller svikter, vil vannet kunne være så misfarget at UV-dosen kan bli for lav. De to vannverkene har med andre ord to hygieniske sikkerhetsbarrierer, men disse er til en viss grad avhengige av hverandre. 2. Mer vannbehandling i forhold til kildesikring. For noen år siden ble det fra politikere i Oslo argumentert for at utvidet vannbehandling ved Oslos hovedvannverk ved Oset kunne medføre frigiving av Maridalen til utbyggingsområde. Tilsvarende argumentasjon har vi også sett andre steder. Disse argumentene har hittil blitt avvist med henvisning til behovet for å opprettholde høy sikkerhet i vannforsyningen. Dette er kjernen i Mattilsynets myndighetsoppfølging og tilsyn med aktiviteten i nedbørfeltet i Grimstad. Litt satt på spissen står 2 grupperinger opp mot hverandre, A mot B: A. Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Mattilsynet, Kommunelegen i Grimstad og Christen Ræstad. - Det er viktig å ha høy sikkerhet på vannforsyningen - Kildene til mikrobiologisk forurensing av Rorevann bør spores opp og minimaliseres - Organisert bading bør forbys. Roresanden bør ha badeforbud. Det er mange andre flotte badesteder i Grimstadområdet. - Hestesenter bør forbys - Nybygging bør forbys eller bare tillates på svært strenge og begrensende vilkår - Hele avløpssystemet må detaljert gjennomgås slik at ethvert nødoverløp og enhver utlekking av kloakk i nedbørfeltet unngås og forebygges. - Ved ekstremvær og i risikosituasjoner bør driftsrutinene skjerpes. B. Allmennheten og utbyggingspolitikere i Grimstad - Vi har bygd ut flere behandlingstrinn i de 2 vannverkene. Dette bør være tilstrekkelig sikkerhet. - Vi kan ikke stoppe utviklingen i Grimstad. - Arealene i nedbørfeltet er altfor viktige og betydningsfulle for utviklingen av kommunen. - Bading på Roresanden kan umulig være skadelig - Dersom sikkerheten er for dårlig, vil vi heller ha et nytt behandlingstrinn framfor fullt byggeforbud 4

5 Veien videre 1. Risikobasert prøvetaking for kontroll av råvannskvaliteten - Mål bakterieinnholdet ved kraftig nedbør, kraftig vind, fullsirkulasjon osv. Følg med på temperaturen i råvannet for varsel om svikt i sprangsjiktet. Hvor sårbar er Rorevannet når forholdene ikke er normale? 2. Start en åpen debatt mellom Mattilsynet, kommunenes arealplanleggere og de to vannverkene, jfr motsetningene mellom A og B på forrige side. Avklaringer er nødvendig. Hva vil Mattilsynet kreve som godkjennings- og tilsynsmyndighet? 3. Avvent avklaring om ny drikkevannsforskrift og bestemmelser i plan- og bygningsloven. 5

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013

Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013 Vannforsyningdagene 2013 Kristiansand 4.-6.juni 2013 GVD-sommerseminar 20.juni 2013 Utvalg fra foredragene på Vannforsyningsdagene Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2b, 3014 Drammen rastad @

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon: Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til ) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012 Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Drikkevannsforskriften Vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Karin Ugland Sogn er kvalitetsleder ved Bærum Vann AS Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 21. september

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften

Detaljer

Drikkevann en livsviktig ressurs. Om vannforsyningen i Trondheim kommune

Drikkevann en livsviktig ressurs. Om vannforsyningen i Trondheim kommune Drikkevann en livsviktig ressurs Om vannforsyningen i Trondheim kommune Jonsvatnet Jonsvatnet er drikkevannskilde både for Trondheim og Malvik kommune. Totalt forsynes ca. 170 000 innbyggere, næringsliv

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift

Ny drikkevannsforskrift Ny drikkevannsforskrift Krav til hygieniske barrierer Prøvetaking/dokumentasjon av vannkvalitet Tilbakestrømmingssikring Rammevilkår for vannbransjen 21. 22. mars 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten,

Detaljer

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK

Detaljer

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Rammevilkår for vannbransjen Bergen 15. 16. mars 2016 1 For dette har vi ventet på så lenge... 2 Forbedringer

Detaljer

MATTILSYNET INNVILGER SØKNAD

MATTILSYNET INNVILGER SØKNAD RISSA KOMMUNE Rissa kommune - Teknisk drift/vedlikehold Rådhusveien 13 7100 RISSA Deres ref: Vår ref: 2017/008257 Dato: 14.08.2017 Org.nr: 985399077 MATTILSYNET INNVILGER SØKNAD Saken gjelder Råkvåg Vannverk

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv

Detaljer

Vannforeningen 8.november 2010

Vannforeningen 8.november 2010 Vannforeningen 8.november 2010 Bergen har opplevd perioder med for mye regn og for lite regn, og de har opplevd et stort vannbårent utbrudd. Hva har man lært av disse hendelsene for å stå bedre rustet

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april 2016. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer?

forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Restriksjoner i nedbørfeltet, 4 og lokal forskrift. Hvor står vi i dag uten 4 og hva skjer? Anna Walde Spesialinspektør DK - Bergen og omland 23.08.2007: VA-Bergen anmoder Mattilsynet om fastsettelse av

Detaljer

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL , UTTALELSE FRA MATTILSYNET

HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL , UTTALELSE FRA MATTILSYNET HITRA KOMMUNE PLAN- OG MILJØAVDELING Fillan 7240 HITRA Deres ref: Vår ref: 2016/258327 Dato: 20.01.2017 Org.nr: 985399077 HØRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2016 2026, UTTALELSE FRA MATTILSYNET Mattilsynet

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Drikkevannsforvaltningen i Norge, hva nå?

Drikkevannsforvaltningen i Norge, hva nå? Drikkevannsforvaltningen i Norge, hva nå? Av Christen Ræstad Christen Ræstad er sivilingeniør. Rådgiver med eget firma siden 1981 Innlegg på seminar i Vannforeningen 26. mars 2008 Introduksjon Mange av

Detaljer

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? Tilsyn vannforsyningsanlegg Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging? VA-dager på Vestlandet, Voss 22. og 23. sep 2010 Anna Walde seniorinspektør

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/10412 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til at det settes i gang utredning om bruk av eksisterende

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

RAPPORT. Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg VIVA IKS OSL VA PROSESS PROSJEKTNUMMER SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD

RAPPORT. Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg VIVA IKS OSL VA PROSESS PROSJEKTNUMMER SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD RAPPORT VIVA IKS Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg PROSJEKTNUMMER 26486001 OSL VA PROSESS SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD Innholdsfortegnelse 1 Vedlegg A 1 2 Vedlegg C 2 2.1 Prosesstrinn

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift

Detaljer

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune METROVANN-PROSJEKTET Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune TRYGT OG SIKKERT VANN 2 Vann er verdens viktigste råstoff. Sikkert vann med god drikkevannskvalitet tar de fleste som

Detaljer