Vannkilden som hygienisk barriere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannkilden som hygienisk barriere"

Transkript

1 Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS

2 NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere mot mikrobiologisk forurensning Hvordan bør en dokumentere eller sannsynliggjøre at barrieren er effektiv Kobling mot prosjektet "Optimal desinfeksjonspraksis" Kun sykdomsfremkallende mikroorganismer, ikke kjemisk forurensning Kun overflatevann, og i hovedsak råvann fra innsjøer

3 Innhold Hygieniske barrierer Tiltak mot forurensning Hygienisk vannkvalitet i norsk overflatevann Modell for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

4 Hva er en hygienisk barriere (1)? Drikkevannsforskriften 14. Her kreves at det til sammen finnes minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet, hvorav den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Hygienisk barriere (def.) En naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.

5 Hva er en hygienisk barriere (2)? Beskyttelse av kilde og nedbørfelt Helsemessig betryggende drikkevann Drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet Behandlingsprosesser Distribusjonssystem Prøvetaking og rapportering Opplæring/ utdannelse av personell

6 Hva er en hygienisk barriere (3)? Momenter en må ta hensyn til ved vurdering av i hvilken grad en vannkilde utgjør en hygienisk barriere er: Nødvendig barrierehøyde Tilsigsområdets karakteristika Vannkildekarakteristika Erfaringer Det er et viktig prinsipp i norsk vannforsyning, at man så langt som mulig velger vannkilder og beskytter disse mot forurensning, slik at de kan fungere som hygienisk barriere. Dette gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre slike komponenter gjennom omfattende vannbehandling.

7 Hygieniske barrierer Store dype innsjøer (i drikkevannssammenheng, innsjøer med tilstrekkelig volum under temperatursprangsjiktet til min. et halvt års vannforbruk) Barrierevirkningen må vurderes/dokumenteres i hvert enkelt tilfelle (vannverksstørrelse, lokale forhold) (Vannforsyningens ABC, Stabil vannkvalitet Innsjøene har stort volum og dermed er fortynningseffekten betydelig ved utslipp av uønskede stoffer. Det skjer også en «selvrensning» der vannet har lang oppholdstid i innsjøbassenget.

8 Hygieniske barrierer Grunne innsjøer (innsjøer og tjern grunnere enn meter) kan ikke regnes som en hygienisk barriere (Vannforsyningens ABC, Innsjøer med lite overflateareal vil kunne være termisk sjiktet om sommeren, mens større vindeksponerte innsjøer vil kunne være uten stabil temperatursjiktning Innsjøer som er uten stabil temperatursjiktning, er generelt dårligere sikret mot at forurensninger skal nå vanninntaket, enn større, dype sjøer. Volumet er mindre slik at forurensninger lettere vil komme fram til forbrukerne

9 Forurensningstrusler i nedbørfelt (I) Bosetning - Separate avløp fra hus/hytter - Lekkasje/overløp fra avløpsnett, oljetanker og annet - Generell aktivitet Trafikk -Uhellsutslipp fra jernbane, fartøyer eller kjøretøyer, herunder fra trafikkulykker - Eventuelle planlagte utslipp Jordbruk - Spredning av gjødsel/slam - Sprøyting med plantevernmidler - Avføring fra beitedyr - Avrenning fra planerte områder - Lekkasje fra gjødsellagre/siloer

10 Forurensningstrusler i nedbørfelt (II) Skogbruk - Uhellsutslipp av diesel/olje fra skogsmaskiner - Avrenning fra barkdeponier - Økt avrenning av komponenter fra jordsmonnet pga flatehogst Turisme - Avløp fra camping/hoteller m.m. - Toalettavfall fra bobiler/campingvogner - Annen forurensende virksomhet i eller nær vann Friluftsliv - Fekal forurensning fra mennesker og hunder - Annet

11 Forurensningstrusler i nedbørfelt (III) Industri/næringsvirksomhet -Lager av råvarer og produkter - Utslipp til luft og vann Fyllinger/deponier - Sigevann fra avfallsfyllinger/spesialdeponier - Ulovlig dumping Fiske -Fekal forurensning fra mennesker - Uhellsutslipp av drivstoff fra båter Dyre og fugleliv -- Ekskrementer fra dyr og fugler - Kadavre Masseuttak - Erosjon - Avrenning fra områder der det er foretatt terrenginngrep - Uhellsutslipp av diesel/olje fra anleggsmaskiner

12 Beskyttelse av overflatekilder Beskyttelsen av vannkilden vil differensieres etter: Vannkildetype Størrelse på vannkilden, fortynningseffekt Nedbørfeltet, aktivitet, trafikk friluftsliv etc. Dyreliv Dybde på vanninntak Type vannbehandling For store innsjøer og elver vil det ofte være praktisk umulig å beskytte hele kilden og nedbørfeltet, men området rundt vanninntaket bør beskyttes

13 Restriksjoner i nedbørfeltet Restriksjoner i nedbørfeltet innføres for å redusere faren for forurensning av menneskeskapt aktivitet!! Hensikten med slike restriksjoner er: å hindre tilførsel av mulige sykdomsfremkallende mikroorganismer som parasitter, bakterier og virus, og helseskadelige kjemiske stoffer å beskytte vannkilden mot tilførsel av plantenæringsstoffer og organisk stoff som kan føre til en kvalitetsforringelse (algeoppblomstringer, oksygensvikt med mer). Hovedtyper av områder hvor det er aktuelt å innføre restriksjoner Bebyggelse og innretninger Avløp Avfall Industri Landbruk Lagring av kjemikalier Fiskeoppdrett Trafikk Rekreasjon

14 Hygienisk vannkvalitet i norsk overflatevann (1) En stor takk til VREG Screening av data for innsjøer To vannkilder er sjelden direkte sammenlignbare; multivariat analyse med mer blir vanskelig

15 Hygienisk vannkvalitet i norsk overflatevann (2) Forhold som ble vurdert: Volum av vannkilden Gjennomstrømning og teoretisk oppholdstid Etablering av temperatursprangsjikt Geografisk beliggenhet og meteorologiske forhold Forholdet mellom vannuttak og volum under temperatursprangsjiktet Klausulering Bebyggelse og jordbruk

16 Liten sammenheng mellom råvannskvalitet og vurderte forhold 1000 Samsvar mellom inntaksdyp og E.coli 100 E.coli (ant/100 ml) ,1 0,01 0, Hovedinntaksdyp (m)

17 Hvorfor ser vi ikke sammenhenger som har vært ansett som sannheter Vannkildene og inntakene er i utgangspunktet valgt ut fra ønsket om god råvannskvalitet Råvannskildene er ulike Kilder til forurensning er av ulik karakter Konklusjon: Beskyttelse av kilder er viktig, men effektene av ulike tiltak er vanskelig å generalisere og kvantifisere

18 Effekten av dypinntak, forurenset innsjø TKB (ant./100 ml) gj.sn. median 90 persentil Gjersjøen 0-10 m Gjersjøelva Gjersjøen 36 m

19 Fortynning/fordrøyning reduserer bakterietallene Termotolerante koliforme bakterier Gjersjøen. Gjennomsnittlig vannkvalitet TKB (ant./100 ml) gj.sn. median 90 persentil Gjersjøen 0-10 m Gjersjøelva Elvevann

20 Eksempel 1; Holsfjorden 20 E.coli/termotol koliforme pr.100 ml Uke.nr

21 Eksempel 2: Maridalsvannet 90 Termotolerante koliforme pr. 100 ml Uke nr.

22 Foreløpig forslag til kriteriesett Følgende forhold er tatt hensyn til: Historisk mikrobiologisk vannkvalitet Tiltak i kilden, nedslagsfeltet og vanninntak som kan redusere risiko for forverring av vannkvalitet Overvåkning av råvannskvalitet og respons ved avvik Vannverkets størrelse Alle de tre førstnevnte forholdene må være tilfredsstillende for at en kilde skal kunne bli vurdert som en hygienisk barriere.

23 Kriterium Verdi 1.1 Termotolerante koliforme Ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene 10 bakterier > 1/100 ml påvist i mer enn 30 % av prøvene 0 >10/100 ml påvist i mer enn 3 % av prøvene 0 Påvist i < 30 % av prøvene og >1/100 ml ikke påvist 8 Påvist i < 30 % av prøvene og 1-3/100 ml påvist i mer enn 3 % av prøvene 7 Påvist i < 30 % av prøvene og 3-10/100 ml påvist i mer enn Sum av Giardia og Cryptosporidium Kriterium 1 er: K1= kriterium 1.1 for bakterier og virus K1= kriterium 1.2 for parasitter % av prøvene Ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene eller dokumentert 10 fravær av forurensningskilder 1 Påvist i mer enn 30 % av prøvene 0 >3/10 l påvist i mer enn 3 % av prøvene 0 Påvist i < 30 % av prøvene og >1/10 l ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene Påvist i < 30 % av prøvene og 1-3/10 l påvist i mer enn 3 % av prøvene 7 3

24 Kriterium Verdi 2.1 Ikke beitedyr ved kilden eller utslipp av avløpsvann direkte til kilden 10 Forurensningstilførsel Hydrologiske undersøkelser har dokumentert at utslipp av avløpsvann 8 til kilden eller avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakeholdt og fortynnet Hydrologisk dokumentasjon mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 5 Utslipp av avløpsvann eller avføring fra beitedyr kan raskt nå inntaket ved uheldige værforhold Forhold i Ikke beitedyr eller utslipp av avløpsvann 10 nedslagsfeltet Restriksjoner som hindrer at beitedyr kommer nær kilden og som sikrer at avløpsvann ledes bort eller behandles til en vannkvalitet minst like god som ikke forurensede tilløpsbekker 5 Utslipp i nedslagsfelt eller ingen restriksjoner på beitedyr Fortynning Vannuttaket utgjør < 10 % av tørrværsavrenning 10 Vannuttaket utgjør % av tørrværsavrenning 5 Vannuttaket utgjør > 50 % av tørrværsavrenning Inntak Inntak i innsjø på dyp minst 30 m og der sprangsjiktet aldri når ned til 10 inntaket utenom under høst- og vårsirkulasjon Inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold 5 Inntak over sprangsjikt, inntak i elv eller bekk 0 Kriterium 2 = (kriterium kriterium kriterium kriterium 2.4)/4

25 Kriterium Verdi 3.1 Turbidimeter for overvåking Montert, alarm ved unormale verdier 10 av råvannskvalitet Montert, uten alarm 5 Ikke montert Prøvetaking og analyse av Ja 10 termotolerante koliforme bakterier med hyppighet minst som for nettkontroll Nei Respons ved avvik i Automatisk avstengning av uttak av vann fra kilden 10 råvannskvalitet (turbiditet og Manuell avstengning 8 termotolerante koliforme Økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet 5 bakterier) eller supplering med nødklorering) Ingen respons 0 Turbiditet er tatt med som et eksempel, men temperatur kan være mer relevant ved enkelte vannverk Kriterium 3 = (kriterium kriterium kriterium 3.3)/3

26 Vannverkets størrelse: Kriterium 4 beregnes ved formelen: K 4 = 1 log( antallabonnenter)

27 Grad av barriere Grad av barriere = K1*K2*K3*K4/100 verdier 1 tilsier en full barriere 0 tilsier ingen barriere Deler av modellen skal innarbeides i log-kreditt-modellen fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

28 Dokumentasjon av barriereeffekt Minstekrav 4 ganger pr år ved vannverk som forsyner < personer 8 ganger pr år ved vannverk som forsyner personer 12 ganger pr år ved vannverk som forsyner > personer Dersom én prøve skal utgjøre < 3 % kreves >11 prøver pr år i 3 år Hvor mange norske vannverk kan dokumentere fravær av parasitter?

29 Konklusjon Etablerte oppfatninger om hva som skal til for å ha en hygienisk barriere i vannkilden kan være feil Effektene av ulike tiltak er ikke universelle, men må vurderes for hver enkelt vannkilde En hygienisk barriere må overvåkes og dokumenteres, og dette gjelder også vannkilden Vannverkene bør ha en plan for hvordan de skal ivareta den hygieniske sikkerheten dersom hendelser i kilde/nedslagsfelt gjør at vannkilden ikke lenger utgjør noen barriere

30 Eksempel 1; Holsfjorden 20 E.coli/termotol koliforme pr.100 ml Uke.nr

31 Kriterium Verdi 1.1 Termotolerante koliforme Påvist i < 30 % av prøvene og 1-3/100 ml 7 bakterier påvist i mer enn 3 % av prøvene 1.2 Sum av Giardia og Påvist i < 30 % av prøvene og >1/10 l 7 Cryptosporidium ikke påvist i mer enn 3 % av prøvene 2.1 Forurensningstilførsel til kilden Hydrologisk dokumentasjon mangler, men 5 innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold i nedslagsfeltet Utslipp i nedslagsfelt eller ingen 0 restriksjoner på beitedyr 2.3 Fortynning Vannuttaket utgjør < 10 % av 10 tørrværsavrenning 2.4 Inntak Inntak i innsjø under sprangsjiktet under 5 normale værforhold 3.1 Turbidimeter for overvåking av Ikke montert 0 råvannskvalitet 3.2 Prøvetaking og analyse av Ja 10 termotolerante koliforme bakterier med hyppighet minst som for nettkontroll 3.3 Respons ved avvik i Økt vannbehandling (økt dosering i 5 råvannskvalitet (turbiditet og desinfeksjonstrinnet eller supplering med termotolerante koliforme bakterier) nødklorering)

32 Vannverket forsyner ca personer. Kriterium 4 blir da 1/5. Grad av barriere = 7*5*5/5/100=0,35 Et vannverk med samme inntak som forsyner 50 personer vil ha følgende grad av barriere: 7*5*5/1,7/100 = 1,0

33 Eksempel 2: Maridalsvannet 90 Termotolerante koliforme pr. 100 ml Uke nr.

34 E.coli/termotolerante koliforme bakterier er: påvist i 30 % av prøvene > 3/100 ml er påvist i 11 % av prøvene > 10/100 ml er påvist i 4 % av prøvene Kriterium 1.1 blir lik 0, og dermed blir også graden av barriere mot bakterier og virus 0. Effekten av nye tiltak i kilde/nedbørfelt må dokumenteres før kilden kan vurderes som en hel eller delvis barriere.

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere

Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon: Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag

Detaljer

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva

Detaljer

Drangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Drangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Drangedal kommune Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Vedlegg til Hovedplan vann

Vedlegg til Hovedplan vann Vedlegg til Hovedplan vann 2011-2014 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?

Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok? Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok? Av Sylvi Gaut Sylvi Gaut er forsker ved Norges geologiske undersøkelse Innlegg på fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag For å kunne

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Innlegg på Vannforeningens fagtreff 5. november 2007 1850-årene et viktig skille Ny teknologi Ekspansiv

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift

Ny drikkevannsforskrift Ny drikkevannsforskrift Krav til hygieniske barrierer Prøvetaking/dokumentasjon av vannkvalitet Tilbakestrømmingssikring Rammevilkår for vannbransjen 21. 22. mars 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten,

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Vannforsyningens ABC

Vannforsyningens ABC Vannforsyningens ABC Kapittel C Vannkilder og nedbørfelt C. VANNKILDER OG NEDBØRFELT...2 C.1 VANNKILDER...2 C.1.1 Beskyttelse av vannkilden versus vannbehandling...2 C.1.2 Retningslinjer ved valg av vannkilde...2

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

Drikkevannsforskriften

Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Karin Ugland Sogn er kvalitetsleder ved Bærum Vann AS Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 21. september

Detaljer

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1 'I 38#993:1f3d2e75-c5fe-4374 88d9-33d97b383957:1 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 35/7 VERRAN KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN Liavegen l 7790 MALM 27 MQTTATT 2 t{ 0KT 2015 Ve ran Arkivnr. 'Sa a' W T ILSYNSRAPPORT

Detaljer

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK

Detaljer

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN

HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN Ugradert - Fylkesmannen i Troms Deres ref: Vår ref: 2009/80222 Dato: 03.07.2009 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 08.12.2014 174/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Geir Knudsen 2013/1713 - M11 9 Analyse av

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig

Detaljer

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift

Detaljer

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Bruk av sjøvann i sjømatindustrien Spesielle utfordringer i forhold til krav, tilgjengelighet, hygieniske barrierer, mattrygghet

Bruk av sjøvann i sjømatindustrien Spesielle utfordringer i forhold til krav, tilgjengelighet, hygieniske barrierer, mattrygghet Bruk av sjøvann i sjømatindustrien Spesielle utfordringer i forhold til krav, tilgjengelighet, hygieniske barrierer, mattrygghet Av Birger Willumsen Birger Willumsen er direktør Mattilsynet Distriktskontoret

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer