GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet"

Transkript

1 GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning. Glitrevannverket IKS leverer vann fra Glitre og Røysjø til sine 4 eierkommuner rundt Drammen. Blindevannverket IKS leverer vann til Sande og Svelvik. Hurum, Øvre Eiker og Modum har egne godkjente kommunale vannverk med god kildesikring. Dette kartet viser beliggenheten på de kommunale hovedvannkildene. For Glitre, Røysjø, Blindevann og Sylling er også forsyningsområdet vist. Glitrevannverket og Blindevannverket er interkommunale vannverk. Glitrevannverket leverer vann til Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn, pluss deler av Sande. Blindevann forsyner Sande og Svelvik. Resten av av vannverkene vist på kartet er kommunale Revidert

2 Følgende offentlige vannverk er helt eller delvis reserve for hverandre: Glitre Asker og Bærum vannverk AS (ABV), med Holsfjorden som kilde. Glitre Røysjø. Røysjø forsyner personer i Drammen Sør pluss deler av Sande. Røysjø Blindevann Eikeren Strømbo (grunnvann ved Hellefossen) Glitre (via Nedre Eiker) Ledningsnettet Kommunene eier omkring km kommunale og interkommunale vannledninger. Med bakgrunn i ulikt utbyggingsmønster i kommunene er det relativt store variasjoner med hensyn til ledningslengde pr innbygger. Variasjonen ligger mellom 5 meter kommunal ledning pr innbygger i Drammen, og 17 meter pr tilknyttet innbygger i Sande. Vannforsyningsanleggene representerer en gjenanskaffelsesverdi på omkring 7 milliarder kroner, fordelt med 5,5 milliarder kroner på ledninger og 1,5 milliarder kroner på vannbehandlingsanlegg, tunneler og stasjoner i nettet. I tillegg kommer anslagsvis like mange km private stikkledninger, eiet av den enkelte eier av bolig og næringseiendommene. Antall mennesker som forsynes Det vises til tabellen nedenfor. Omlag husstander ( innbyggere) i regionen har privat vannforsyning. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i regionen. De fleste anleggene er borebrønner i fjell, med stor variasjon i vannkvalitet og leveringssikkerhet. De største private vannverkene finner vi i Sande og Hurum kommuner. Sande Vannverk AS leverer vann til ca innbyggere. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet Vannverk (som også er reserve for hverandre) vann til i overkant av innbyggere. Alle disse vannverkene er godkjente og veldrevne. Oversikt over vannforsyningsanleggene i regionen (2013): Antall personer tilknyttet Total vannleveranse (1000 m3/år) Kommunale vannverk Vannverk-Kommune: Strømbo-Øvre Eiker Eikeren-Øvre Eiker Glitre-Drammen, Lier, N. Eiker, Røyken* (2014) Røysjø-Drammen (+ ca pers i Sande) (2014) Sylling-Lier (2014) Modum komm.v.v.-modum Sysle-Modum Blindevann-Svelvik Blindevann-Sande Åsheim (Sandungen) -Hurum SUM Kommunale * Glitres leveranse til Frogn ( personer) er ikke med i denne oversikten Private vannverk De 6 største i Modum De 12 største i Hurum De 6 største i Sande Øvrige små-vannverk SUM Totalt: Revidert

3 Nasjonale kvalitetskrav til vannforsyning og myndighetenes oppfølging Drikkevannsforskriften ble endret fra 1. januar 2004 da myndigheten for godkjenning og kontroll av vannforsyningen ble overført til det statlige Mattilsynet. Drikkevannsforskriften setter krav til vannforsyningen gjennom 3 hovedkrav: Kranvannet skal tilfredsstille kvalitetskrav på 58 ulike parametere der det for de fleste er satt tallfestede grenseverdier. Drikkevannet skal, når det leveres til mottakeren, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Spesielt når det gjelder hygienisk betryggende ligger et betydelig element av skjønnsutøvelse, fordi dette ikke bare er vannkvaliteten i øyeblikket, men i praksis ved godkjenning, tilsyn og annen oppfølging også innebærer sikkerhetsvurderinger knyttet til risiko og sårbarhet for at vannet kan bli helseskadelig, selv om det normalt er en god drikkevannskvalitet. Vannforsyningen skal være godkjent av Mattilsynet og vilkårene for godkjenning skal være oppfylt til enhver tid. Ved godkjenningen vurderer Mattilsynet blant annet status og nødvendige tiltak for vannforsyningen og fastsetter vilkår for utbygging, kildesikring, drift og vedlikehold som må oppfylles for godkjenningen. Alle viktige elementer i så måte skal være dokumentert i vannverkets internkontrollsystem. Alle de kommunale og interkommunale vannverkene i regionen er godkjente av Mattilsynet, og leverer vann som tilfredsstiller Drikkevannsforskriften. Ved regelmessig tilsyn og øvrig oppfølging kontrollerer Mattilsynet at vilkårene for godkjenningen er oppfylt. Hygieniske sikkerhetsbarrierer mht. bakterier, virus og parasitter Vannforsyningen skal ha to uavhengige hygieniske sikkerhetsbarrierer. Hvis den ene barrieren svikter, skal den andre forhindre at vannet blir helsefarlig. En nærmere orientering er gitt i Veiledning til Drikkevannsforskriften (Se ). For de 9 GVD-kommunene ligger den ene sikkerhetsbarrieren i valg av gode vannkilder med dype vanninntak. De fleste kildene har også strenge restriksjoner på hvilke aktiviteter som er tillatt i nedbørfeltet, for eksempel krav knyttet til bomveier, byggeforbud, skogsdriften, båtbruk, bading osv. For de store kildene Holsfjorden (Sylling) og Eikeren (Øvre Eiker) ligger den viktigste beskyttelsen i de store vannmassene kombinert med dype vanninntak. Den andre hygieniske sikkerhetsbarrieren ligger i vannbehandlingen der alle vannverkene har desinfeksjon med klor og/eller UV. Kombinasjonen av klor og UV dreper alle typer bakterier, virus og parasitter. Parasittene er motstandsdyktige mot klor, noe som forårsaket at mennesker i Bergen ble syke av parasitten Giardia intestinalis høsten 2004, da avløpet fra en bolig flommet direkte ned i drikkevannskilden rett ved inntaket. Etter hendelsen i Bergen i 2004 er Mattilsynet opptatt av å skjerpe den hygieniske sikkerheten mot parasittsmitte. Derfor er det nå bygget UV-anlegg ved alle de kommunale og interkommunale hovedvannverkene, med unntak for de aller best beskyttede kildene. Oversikt over vannsprøver i 2014: E.coli (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Tallene for 2013 står i parantes Vannverk: Antall analyseresultater > 0: Gjennomsnitt: 1. Blindevann 13 1 (1) 0,3 (0) 4 (0) 0 2. Sandungen 5 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 3. Sysle 7 1 (1) 0,14 (1.0) 1 (6) 0 4. Modum 52 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 5. Strømbo 53 5 (4) (1) 0 6. Eikeren 91 3 (3) (0.08) 0,03 1 (2) 0 7. Glitre 45 3 (0) 0.07 (0.04) (0) 1 (0) 0 8. Røysjø 42 5 (13) (4) 0 9. Sylling 13 1 (1) 0,3 (0.42) (0) 4 (0) Revidert

4 Intestinale enterokokker (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Vannverk: Antall analyseresultater > 0: Gjennomsnitt: 1. Blindevann Sandungen Sysle 0 4. Modum Strømbo Eikeren Glitre Røysjø Sylling Dette illustrerer at vannkildene er godt beskyttet, evt. med unntak av Sylling (Holsfjorden), som har en del landbruk og avløp fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og hvor overflatevannet kan trekkes ned i dypet (hvor inntaksledningen ligger) ved ugunstige vindforhold. Vi ser at også Glitre har hatt 4 råvannsprøver med patogene mikroorganismer i Vannverkene har imidlertid desinfisering med både klor og UV, som tar effektivt hånd om all mikrobiologisk forurensning. Fargetall i vannkilden Fargetallet måles optisk og betegner hvor mye humus og annet oppløst organisk finstoff det er i vannet. Også rust fra gamle stål- og støpejernsrør slår negativt ut på fargetallet. Drikkevannsforskriftens krav er en øvre grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klimaendringene har allerede påvirket fargetallet i våre drikkevannskilder. Tidligere var det snødekt vinter og minimal avrenning fra myrområdene og ned i bekkene inn i drikkevannskildene i vinterhalvåret. Med varmere vintre, kombinert med mer ekstremvær i form av kraftig nedbør og, har mye mer utvasking skjedd fra myrene. Store mengder humusstoffer har i økende grad medført misfarging i drikkevannskildene. Vi har veldig varierende erfaringer med utviklingen i fargetallet. Vannkilden Røysjø har hele tiden hatt et lavt fargetall, men over de siste 15 årene har fargen økt fra 3 til 5 ved inntaket på 33 meters dyp. I nabovassdraget ned til Blindevann, som er vannkilde for Sande og Svelvik, har fargetallet økt dramatisk fra omkring 6-8 da vannbehandlingsanlegget ble prosjektert omkring 1995 og fram til i dag. Glitre har bare hatt en mindre økning opp mot et fargetall omkring ved inntaket på 30 meters dyp. For den store vannforekomsten Holsfjorden (Sylling) har fargetallet de siste 15 årene økt fra omkring 13 til ved inntaket på omkring 60 meters dyp utenfor Svangstrand. For vannverk med UV-behandling er et fargetall høyere enn 15 lite ønskelig. Behovet for rengjøring av UV-aggregatene øker, og også effektbehovet, fordi bestrålingen reduseres ved økende fargetall. Det har også vært fokus på helserisiko ved at organisk materiale fra humusen danner helseskadelige klororganiske forbindelser når vannet kloreres. Norske klordoser og innhold av organisk materiale er begge lave så lenge fargetallet er under tillatt grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klororganiske forbindelser anses derfor i praksis ikke å utgjøre et helseproblem. Nytten og sikkerheten av kloreringen anses større enn helserisikoen ved klortilsetningen. Derfor bør kloreringen opprettholdes som en ekstra sikkerhet selv om man tar i bruk UV-anlegg. For flere vannverk i vårt distrikt, og særlig Blindevannverket, og også Sylling, er fargetallet så høyt at kjemisk felling eller andre metoder for fargefjerning må vurderes, alternativt samkjøring med andre kilder Revidert

5 25 Fargetall, mg Pt/l Fig. 1. Fargetall. Rutineprøver, råvann Mangan og jern Mangan og jern i drikkevannet er ikke helsefarlig i de doser som er aktuelle ved våre vannverk, heller tvert i mot. Problemet gjelder den bruksmessige vannkvaliteten fordi mangan og jern i visse kjemiske former medfører misfarging av vannet samt belegg på rørveggene. Når belegget løsner, for eksempel ved økning i vannmengdene ved brannslokking eller ved store ledningsbrudd, kan belegget skape betydelige problemer for abonnentene med en kvalitet på kranvannet som vi ikke kan være bekjent av. Manganbelegg på kvartsrørene i UV-aggregater reduserer bestrålingen, men dette kompenseres ved at pådraget (effekten) da øker automatisk, og dessuten at aggregatene rengjøres automatisk. Pga. de nevnte problemene har drikkevannsforskriften en grenseverdi for mangan på 0,05 mg Mn/l. Grenseverdien for jern er 0,2 mg Fe/l Mangan, mg Mn/l Fig. 2. Mangan. Rutineprøver, råvann Revidert

6 0.25 Jern, mg Fe/l Fig. 3. Jern. Rutineprøver, råvann Sysle (ikke vist på diagrammene) har også et forholdsvis høyt innhold av både mangan og jern på råvannet, men både jern og mangan blir effektivt fjernet ved vannbehandlingsanlegget (biologisk filter). De andre vannkildene har ingen problemer med jern og mangan. Innvendig korrosjon på vannledninger og armatur Kommunale og private vannledninger består av støpejern, stål, sement, kobber eller plast. Med unntak for plast vil vannkvaliteten tære på rørene. Vannverkene bestreber seg på å ha en vannkvalitet som avveier ulik bestandighet hos rørmaterialene, med vekt på å minimalisere korrosjon som tærer på rørene. Det er ikke mulig å oppnå en vannkvalitet som er optimal både mht. korrosjon på kobberrør og mht. korrosjon på jernrør ved lav vannhastighet. En må velge mellom hensynet til disse to ledningstypene. Det er opplagt at en da bør prioritere kobberledningene, som jo dominerer det private ledningsnettet. Vannlekkasjer på innvendig ledningsnett/ sanitæranlegg skyldes for en stor del korrosjon og koster samfunnet flere milliarder kr. pr. år. Kobberkorrosjon har også stor betydning for helse- og miljø. Ledningsnettet av grått støpejern har allerede i stor grad en betydelig funksjonssvikt, og vil/ bør nesten uansett bli fornyet i løpet av de nærmeste år, jfr. Felles hovedplan Godt Vann Drammensregionen for som har en meget sterk satsning på ledningsfornyelse. For å unngå kobberkorrosjon bør ph være minst 8,0 i alle deler av forsyningsnettet, helt fram til tappekran. Dette er også gunstig for de sementforede rør i duktilt støpejern (som en har lagt i de siste 35 år). Vi ser at det kun er Sysle og Blindevann som fullt ut tilfredsstiller dette kravet, mens Strømbo, Røysjø og Sylling er like i nærheten av kravet (2014). Glitrevannverket har igangsatt forsøk med phøkning med vannglass (Natriumsilikat) på Glitre og Sylling. Se Mht. Røyken har vi i diagrammet ikke tatt med prøvepunktet Follestad, som har svært høy ph pga. helt nye sementforede rør med lang oppholdstid, dvs. at vannet har tæret på sementforingen Revidert

7 ph Fig. 4. ph. Rutineprøver på distribusjonsnettet Vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Vannledningsnettet er gammelt og anslås å ha omkring 50 % lekkasjetap. De 9 GVD-kommunene har derfor prioritert en felles innsats i lekkasjeundersøkelser, reparasjoner og ledningsfornyelser. Målet er at vannbehovet ikke skal øke selv om det forventes kraftig økning i befolkningen de neste årene. Utette vannledninger medfører en viss hygienisk risiko. For å sikre vannkvaliteten helt fram til forbrukerne, legges det stor vekt på at vannledningene alltid skal ha et overtrykk slik at avløpsvann ikke kan forurense drikkevannet. Prosedyrene for sikring av dette ved arbeid på ledningsnettet er skjerpet. I GVDkommunene gjennomføres til sammen bortimot bakteriologiske vannanalyser (alle parametere) årlig ute på vannledningsnettet, og disse viser at drikkevannskvaliteten stort sett er stabil og tilfredsstillende. Systematiske spylinger av rørene sikrer også stabil vannkvalitet. Sammenstilling av rutineprøver (2014): E.coli (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Ikke OK. antall: Glitre 175 Drammen Røysjø 54 Hurum Sandungen 6 Glitre 23 Lier Sylling 48 Modum 46 Modum Sysle 12 Nedre Eiker Glitre 28 Røyken Glitre 105 Blindevann 8 Sande Røysjø 8 Svelvik Blindevann 28 Eikeren 128 Øvre Eiker Strømbo Revidert

8 Intestinale enterokokker (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Ikke OK. antall: Glitre 202 Drammen Røysjø 58 Hurum Sandungen 7 Glitre 81 Lier Sylling 56 Modum 45 Modum Sysle 12 Nedre Eiker Glitre Røyken Glitre 104 Blindevann 8 Sande Røysjø 8 Svelvik Blindevann 28 Eikeren 7 Øvre Eiker Strømbo 7 Dette illustrerer at vannbehandlingen er tilstrekkelig, og at vi ikke har hatt alvorlige trykkløs-hendelser på nettet (dvs. risiko for innsug av forurenset vann) i Det ble dog påvist 1/100 ml Intestinale enterokokker ved Eplehagan barnehage i Nedre Eiker 19/2-14 og ved Reistad høydebasseng i Lier 10/10-14, men oppfølgingsprøvene var fine. Analysene på Kimtall (dvs. totalt antall bakterier, som regel harmløse) viser at de aller fleste kommuner har en del utfordringer på ledningsnettet. Som regel viser denne parameteren meget lave verdier, jfr. medianverdien i tabellen nedenfor, men på noen steder i ledningsnettet, spesielt i endeledninger med lang oppholdstid, inntreffer det kortvarige perioder med bakterie-oppblomstring. Det effektive virkemidlet som skal forhindre kimtallsvekst, er, som nevnt, rengjøring/spyling av ledningsnettet, og i noen akutte tilfeller etterdosering med klor. Dette ledsages av oppfølgingsprøver for å verifisere at tilfredsstillende vannkvalitet er gjenopprettet. Kimtall 22 C (/ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: (Grense 100/ml. Det kreves da at årsaken skal kartlegges) Halvparten av prøvene lavere enn: Kommune: Vannverk: Ikke OK. antall: Gjennomsnitts Glitre >10 4 >300 0 Drammen Røysjø >10 4 >300 0 Hurum Sandungen >27 10 >300 0 Glitre >9 2 >300 0 Lier Sylling Modum Modum Sysle Nedre Eiker Glitre >14 4 >300 0 Røyken Glitre >13 6 >300 0 Sande Blindevann Røysjø Svelvik Blindevann >18 5 >300 0 Eikeren Øvre Eiker Strømbo >55 6 > Revidert

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

Hva skal vi snakke om GVD Kvalitetssikring av VA-GIS data GIS er en forutsetning for god VA drift! mangelfullt kart = Stort hull! Om os Kart som Driftssystem COWI rapporten/prosjektet GIS som info til

Detaljer

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...

Detaljer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Seksjonssjef Ola Krogstad Mattilsynet DK for Romsdal Krav regelverk knyttet til ledningsnett Drikkevannsforskriften

Detaljer

Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler

Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Saknr. 12/7740-10 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark 2012 - Fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember 2009. Sivilingeniør Christen Ræstad

Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember 2009. Sivilingeniør Christen Ræstad Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember 2009 Sivilingeniør Christen Ræstad Vannforsyning på den nasjonale dagsorden 1 NRK Brennpunkt 9.januar 2007 Frykter nye epidemier Parasitten

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Norsk Vannforening 06. oktober 2014 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Norsk Vannforening 06.10.14,

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

Fagrådets driftseminar

Fagrådets driftseminar Fagrådets driftseminar GVD Lekkasjekontroll Hvordan gjør vi? Godt Vann Drammensregionen Lekkasjekontroll Godt Vann Drammensregionen (GVD) Samarbeide mellom 9 kommuner 171.000 innbyggere 156.000 har kommunalt

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010

En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010 Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021 En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010 Drammen kommune Hurum kommune Lier kommune

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Erfaring fra samarbeid mellom 9 kommuner Samarbeid om kapittel 12 anlegg, Sonderingsmøte DIHVA IKS, 17. desember 2013 Nina Alstad Rukke, Fagansvarlig Tilsynet

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE Foto: Offset NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE En informasjonsbrosjyre gitt ut av Mattilsynet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann Folkemøte Vannvåg Forurenset drikkevann Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Vannverk, nedslagsfelt og kraftlinje Historikk 30.11.10 - Kart som viser traseene for linja til Fakken. 13.1.11 Tilbakemelding

Detaljer

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Stig Atle Vange Rammevilkår for vannbransjen, Bergen, 22.3.2017 Tema som vil bli omtala Kva betyr funksjonelt formulerte

Detaljer

Presentasjon av Glitrevannverket IKS for Drammen Formannskap tirsdag 19. oktober 2010. Styreleder: Trond Berg-Andreassen

Presentasjon av Glitrevannverket IKS for Drammen Formannskap tirsdag 19. oktober 2010. Styreleder: Trond Berg-Andreassen Presentasjon av Glitrevannverket IKS for Drammen Formannskap tirsdag 19. oktober 2010 Styreleder: Trond Berg-Andreassen GLITREVANNVERKET RENT RIKELIG RIMELIG RESERVE GV SKAL VÆRE EN KOSTNADSEFFEKTIV LEVERANDØR

Detaljer

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune I 2007 ble to store vannforsyningsområder knyttet sammen Status år 2000 Asker kommune er medeier i Asker og

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares

Detaljer

Vannkvalitet i ledningsnettet

Vannkvalitet i ledningsnettet Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund 3. -4. juni 2008 Den største

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

RAPPORT. Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg VIVA IKS OSL VA PROSESS PROSJEKTNUMMER SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD

RAPPORT. Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg VIVA IKS OSL VA PROSESS PROSJEKTNUMMER SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD RAPPORT VIVA IKS Vedlegg til utslippssøknad Sylling renseanlegg PROSJEKTNUMMER 26486001 OSL VA PROSESS SVEIN ERIK BAKKEN MARI HELGESTAD Innholdsfortegnelse 1 Vedlegg A 1 2 Vedlegg C 2 2.1 Prosesstrinn

Detaljer