Parasitter i drikkevannet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parasitter i drikkevannet"

Transkript

1 Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

2 Skal snakke om Kort om parasittene, betydning for drikkevann - Litt om hva vi vet, og hva vi ikke vet To viktige rapporter utgitt i 2009: - VKM: Risikovurdering av parasitter i norsk drikkevann - Norsk Vann: Optimal desinfeksjonspraksis, fase 2 Sammenlikning av rapportene gir disse et bedre grunnlag for vurdering av hygieniske barrierer? Hva betyr rapportene for MT s tilsynsstrategi Kan prinsippene i ODP-rapporten benyttes som bransjestandard for drikkevann?

3 Kort om parasittene Sykdom hos mennesker: oppkast, diarre, påkjent allmenntilstand Ikke alle smittete utvikler sykdom Forekomst i Norge: - Giardia: ca 300 meldte tilfeller pr år, ca 15 % innenlandssmittet, trolig stor underrapportering - Cryptosporidium ikke meldepliktig. Kan også gi sykdom hos dyr, noen stammer gir bare sykdom hos dyr, noen stammer gir sykdom både hos folk og dyr. Humanpatogene stammer påvist hos storfe, sau, rev. Svært vanlig årsak til diarre i mange land med dårlige sanitære forhold Mange store utbrudd, mange av disse vannbårne: - Milwaukee, USA 1993: syke, Giardia - Bergen 2004: 5000 (?) syke, Giardia - Cryptospordium: mange utbrudd rapportert i Storbritannia Andre viktige smitteveier: Badebasseng, person-personkontakt (bl.a. barnehage), mat, direkte kontakt med dyr

4 Viktige egenskaper ved parasittene i forhold til drikkevann Skilles ut i avføring i store mengder fra infiserte mennesker eller dyr (opp til parasitter pr dag) Forekommer normalt i små mengder i mange norske overflatevannkilder ( 1 3 pr 10 l) Kan overleve mange måneder i miljøet (jord vann) Effekt av vannbehandling mot parasittene: - Klor: ikke effektiv - UV: effektiv - 30mJ/cm 2, beregnet som teoretisk gjennomsnittsdose, reduksjon: 2 log - 40mJ/cm 2, målt ved biodosimetertest, reduksjon: 3 log - Ozon: ved 1,3 mg min/ l: reduksjon 2 log - Kjemisk felling, ved optimal drift: reduksjon 2 (3?) log - Membranfilter: poreåpning < 1 μ: 100% effektiv Svært få parasitter skal til for å gi sykdom (< 10 parasitter?)

5 Hvorfor vet vi så lite om parasittenes betydning for drikkevann? Begrenset kunnskap om: Forekomst hos dyr; er stammene som forekommer hos dyr også sykdomsframkallende for mennesker? (krever PCR-analyse) Hvilke smittekilder betyr mest: mennesker eller dyr? Parasittenes overlevelsestid i miljøet; usikkert om data fra utlandet kan overføres til Norge I hvilken grad er parasittbelastningen til råvannet knyttet til ekstremnedbør? Er stikkprøvemåling relevant, eller er det bare spissverdiene som teller? Forekomst i råvannskilder, få vannverk har regelmessig prøvetaking I hvilken grad vil fravær av E. coli og Cl. pefringens i råvannsprøver indikere fravær av parasitter? Hva betyr forurensing til ledningsnettet? Hvor mye vann drikker vi? Reell forekomst av sykdom i befolkningen forårsaket av parasittene, og hvor stor andel av dette som kan tilskrives smitte fra drikkevann Grad av immunitet i befolkningen Forekomst av langvarige komplikasjoner

6 VKM rapport: Risikovurdering av parasitter i drikkevann Utført på bestilling fra Mattilsynet juni 2008 Bakgrunn: Generell usikkerhet om parasitter utgjør et problem i norsk vannforsyning Økt markedsføring fra enkelte om at det er behov for ytterligere vannbehandling og overvåking. Episodene i Bergen 2004 og Oslo Mattilsynet stilte 10 spesifiserte spørsmål Rapport levert august 2009

7 Prinsipper og trinn i risikovurdering: 1. Fareidentifisering: Kvalitativ beskrivelse av biologisk helsefare knyttet til aktuelt smittestoff i aktuell type matvare, drikkevann eller lignende 2. Farekarakterisering: Kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av relevante egenskaper hos smittestoffet, epidemiologisk mønster, helsekonsekvenser, risikogrupper i befolkningen osv. 3. Eksponeringsvurdering: Beregning av mengde smittestoff som aktuelle befolkningsgrupper utsettes for gjennom mat/drikkevann osv. 4. Risikokarakterisering. Kvalitativ eller kvantitativ beregning av sannsynlighet for sykdom i en gitt befolkning

8 VKM-rapportens konklusjoner: Kvalitativ vurdering av risiko Parasittene kan gi vannbåren sykdom. Alvorlig forurensing til drikkevann skjer trolig bare ved sammentreff av flere uheldige omstendigheter. Deler av befolkningen har trolig vært utsatt for smitte i lave mengder, dette kan ha gitt noe immunitet til disse. 75 % av befolkningen forsynes med vann som har vannbehandling effektiv mot parasitter. Disse har trolig mindre immunitet. Ved svikt i vannbehandling som berører disse, vil det kunne oppstå epidemier. Myndighetene bør vurdere å anbefale at personer med vesentlig nedsatt immunforsvar koker drikkevann eller benytter flaskevann.

9 VKM-rapportens konklusjoner: Resultat av modellering for forventet antall syke pr dag i Norge Parasittbehandlet vann Optimal drift Mye nedbør Vannforsyning uten effektiv parasittbehandling Grunnlagspopulasjon (ca-tall) Normalbefolkning Immun-svekkede Forventet antall syke pr dag Cryptosporidium Normalbefolkning Immunsvekkede Giarida Normalbefolkning Immunsvekkede Modellen: Forventet antall syke av Giardia + Cryptosporidium pr år i Norge: ca Urealistisk? Meldte tilfeller Giardia pr år: ca underrapportering? Sannheten et sted i mellom?

10 VKM rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Hvor viktig er drikkevann som smittekilde for parasittene til befolkningen i Norge? Sykdomsforekomsten er trolig sterkt underdiagnostisert Faren for nye utbrudd reduseres sterkt ved at vannverk etablerer vannbehandling som beskytter mot parasittene Drikkevann er trolig totalt sett en lite viktig kilde til sykdom fra parasittene Klimaendringer vil kunne øke risikoen

11 VKM-rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Hva betyr mest: smitte fra vannkilden eller fra forurensing til ledningsnett? Det er svært vanskelig å anslå omfanget at smitte ved forurensing til ledningsnett. På grunn av lav utskiftingstakt av ledningsnettet, vil forurensing ved innlekking til ledningsnett kunne øke i tiden framover. Vannbehandling blir bedre. Innlekking til ledningsnett i stadig større grad vil utgjøre en større del av den samlete risiko for parasitter i drikkevann.

12 VKM-rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Bør vannverkene foreta analyser av parasitter i vann? For vannverk med vannbehandling som er ment å drepe/fjerne parasitter: Det mest effektive kontrolltiltaket er prosessovervåking Prøvetaking og analyse av parasitter kan være egnet: - som del av samlet risikokartlegging av vannkilden. Dette bør kombineres med kartlegging av potensielle forurensingskilder - som del av utbruddsoppklaring Dagens overvåkingssystem vil trolig oppdage forurensing for sent til å kunne begrense et utbrudd.

13 VKM-rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Er det hensiktsmessig å ta i bruk modeller for risikovurdering i norske vannkilder? Flere modeller foreligger, men få er validert Det er mulig å etablere modeller for norske forhold Modeller har stor utsikkerhet, men kan likevel være nyttig pga: - Kan estimere relativ effekt av alternative tiltak - Kan estimere øvre grenser for risiko - Repeterte analyser kan estimere endring i risiko

14 Hva betyr VKM-rapporten for MT s tilsynsstrategi? Det er ikke behov for et generelt krav om regelmessig prøvetaking og analyse av parasitter i norske drikkevannkilder. Analyse av parasitter bør om nødvendig kreves i forbindelse med vannverkenes pålagte ROS-analyser. Større vannverk bør ha beredskapsplaner for prøvetaking og analyse av parasitter i problemsituasjoner. For vannverk som har ingen eller mangelfull desinfeksjon av vannet, må MT følge opp med nødvendig virkemiddelbruk. Bruk av kvantitative modeller for risikovurdering bør utredes nærmer; dette kan være et aktuelt verktøy både for MT og for vannverkene Tilsynet bør fokusere på drift og vedlikehold for hele vannforsyningssystemet; - Overvåking av forurensingskilder til råvannskilden - Prosessovervåking av vannbehandling - Kontroll med forurensing til distribusjonsnett

15 Norsk Vann rapport : Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 (ODP 2) Oppfølger fra tidligere rapporter NORVAR rapport : Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann (ODP 1) - Vurdering av hvilke patogener som det bør være barrierer mot - Gjennomgang av aktuelle desinfeksjonsmetoder - Forslag til prosedyre for å kunne bestemme god desinfeksjonspraksis for vannverk ut fra gitte forutseninger Norsk Vann rapport B10/2008: Vannkilden som hygienisk barriere. Hvilke forutsetninger skal til for at en overflatevannkilde skal kunne utgjøre en hygienisk barriere mot sykdomsframkallende mikroorganismer? Forslag til kriterier: - Historisk mikrobiologisk vannkvalitet - Kilden: nedbørsfelt, vanninntak - Rutiner for overvåking av råvannskvalitet - Vannverkets størrelse

16 Hva er nytt i ODP 2 forhold til ODP 1? Kartlegging av råvannskvalitet skal være risikobasert, skal ta hensyn til klimatiske forhold ved valg av tidspunkt for prøvetaking Vurdering av vannkvalitet baseres i utg.pkt. bare på forekomst av E. coli og Cl. perfringens (ODP 1 forutsatte i tillegg også måling av parasitter) Mer differensiert veikart til bestemmelse av vannkvaliteten Behov for barrierehøyde i vannbehandlingen er basert må mer detaljerte kriterier for vannkilde, bl.a. for ulike typer grunnvann Særskilte overvåkingstiltak i vannkilden blir tatt med i beregning Beregning av Ct-verdier for kjemisk desinfeksjon: kombinasjon av konsentrasjon og tid

17 Prinsippene for beregning av optimal desinfeksjonspraksis Trinnene: 1. Bestemme vannkvalitet i kilden 2. Bestemme nødvendig barrierehøyde 3. Bestemme log-kreditt for barrieretiltak før sluttdesinfeksjon: Beskyttelse av nedslagsfelt Beskyttelse av grunnvannskildens influensområde Overvåkingsrutiner av kilden Driftsovervåking av vannbehandling 4. Bestemme nødvendig innaktiveringsgrad (log-reduksjon) i vannbehandlingen for hhv bakterier, virus og parasitter

18 VKM-rapporten vs ODP en sammenlikning Grunnleggende innfallsvinkel Henvender seg til VKM-rapport: Risikovurdering av parasitter i norsk drikkevann Biologisk, vitenskapelig risikovurdering Mattilsynet: grunnlag for tilsynsstrategi, og krav til vannverkene Norsk Vann rapport: Optimal desinfeksjonspraksis del 2 Teknologisk Vannverkene: grunnlag for teknisk dimensjonering av vannverk (kokebok) Hvilke smittestoff? Bare parasittene Ingen avgrensing Systematisk vurdering av usikkerhet? (bl.a. biologisk usikkerhet om parasittene, usikkerhet om relativ betydning av ulike forurensingskilder ) Ja Presenterer alternative modeller? Ja nei Tallfesting av estimert helsemessig betydning (antall sykdomstilfeller i befolkningen)? Er grunnlaget for estimatene dokumentert (kan etterprøves)? Ja (for parasittene) Konklusjon: De to rapportene utfyller hverandre ja nei Nei I mindre grad: eks: log kreditt for beskyttelsestiltak i kilden Sikker oppholdstid for grunnvann Effekt av koagulasjon/filtrering

19 Rapportene gir dokumentert grunnlag for mer nyansert vurdering av hygieniske barrierer Vannkilde: Retningslinjer for bruk av historiske prøveresultat Hydrologiske vurderinger Vurdering av forurensingskilder Beskyttelsestiltak Betydning av aktiv overvåking Vannbehandling: Behov i det enkelte vannverk (målt i log-kreditt) Effekt av aktuelle typer behandling For kjemisk desinfeksjon vurdering av konsentrasjon og tid (Ct verdier) Parasittene Betydning for drikkevannssikkerheten under norske forhold Viktigheten av beskyttelsestiltak Estimat av antall sykdomstilfeller i Norge forårsaket av parasitter i drikkevann Biologisk usikkerhet Nyttig for både vannverksbransjen og Mattilsynet

20 Kan ODP rapportene benyttes som bransjestandard? Hva er bransjestandard? Retningslinje for god hygienepraksis innen bransjen Utdyper og konkretiserer regelverkskrav Fastsettes av bransjen Godkjennes av mattilsynet Den enkelte virksomhet kan selv velge om standarden skal følges Dersom virksomheten velger å følge standarden, vil Mattilsynet legge det til grunn ved tilsyn Regelverksgrunnlag: EU forordning 852/2004, skal inntas i norsk regelverk Standarder er vedtatt for noen få bransjer i Norge

21 Bransjestandard? forts.. Norsk vann har bedt MT vurdere om prinsippene i ODP1 kan benyttes i en bransjestandard for drikkevann (brev ) MT s svar (brev ): Rapporten er svært verdifullt bidrag til å klargjøre forhold knyttet til hygieniske barrierer kokeboken i ODP1 (kap 8) oppfyller ikke kravene til bransjestandard: - Reflekterer ikke i stor nok grad forskriftskrav - Gir ikke stor nok helhetsforståelse for hva som er kritisk i vannforsyning - For lite praktisk anvendbar

22 Les rapportene Vær kritisk Tenk selv Takk for oppmerksomheten!

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett Erik Wahl, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal erik.wahl@mattilsynet.no VA-dagenene

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61

Detaljer

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hvorfor det ikke er blitt jus av Oppsummering av Giardiahendelsen i Bergen Hvorfor det ikke er blitt jus av dette? Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten 1 Giardia-hendelsen i Bergen Aktørene: Kriseberedskapsgruppen - Intern granskingsrapport

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004

Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Giardiautbruddeti Bergen Høsten 2004 Fredag 29.10.2004 Melding fra smittevernoverlegen i Bergen kommune om at det var påvist Giardia intestinalis i avføringsprøver fra 27 kasus bosatt i Bergensområdet

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Beskyttelse av vannkilder?

Beskyttelse av vannkilder? Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA Seniorforsker Jon Røstum, SINTEF jon.rostum@sintef.no 1 RIF 2010: State of the Nation 2 Kort Vann info

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Det magiske vannet. Gro Johnsen

Det magiske vannet. Gro Johnsen Det magiske vannet Gro Johnsen Vand av Nordahl Grieg Vet De hvad jeg lengter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner

Detaljer

Drikkevannsforvaltningen Hvor står vi og hvor går vi?

Drikkevannsforvaltningen Hvor står vi og hvor går vi? Drikkevannsforvaltningen Hvor står vi og hvor går vi? Av Morten Nicholls Morten Nicholls er seniorrådgiver i Mattilsynet, hovedkontoret. Innlegg på Vannforeningen seminar 26. mars 2008 Introduksjon Fra

Detaljer

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser 1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Erik Wahl Mattilsynet, Distriktskontoret for Trondheim Foredrag på smittevernseminar, Oslo, 28.10.2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse

Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse Drikkevannet vårt En tilstandsbeskrivelse Sammendrag En rekke lover og forskrifter regulerer forvaltningen av norske vannressurser og drikkevannsforsyningen. Forvaltningen av de ulike lovene, og således

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer