Parasitter i drikkevannet

Transkript

1 Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

2 Skal snakke om Kort om parasittene, betydning for drikkevann - Litt om hva vi vet, og hva vi ikke vet To viktige rapporter utgitt i 2009: - VKM: Risikovurdering av parasitter i norsk drikkevann - Norsk Vann: Optimal desinfeksjonspraksis, fase 2 Sammenlikning av rapportene gir disse et bedre grunnlag for vurdering av hygieniske barrierer? Hva betyr rapportene for MT s tilsynsstrategi Kan prinsippene i ODP-rapporten benyttes som bransjestandard for drikkevann?

3 Kort om parasittene Sykdom hos mennesker: oppkast, diarre, påkjent allmenntilstand Ikke alle smittete utvikler sykdom Forekomst i Norge: - Giardia: ca 300 meldte tilfeller pr år, ca 15 % innenlandssmittet, trolig stor underrapportering - Cryptosporidium ikke meldepliktig. Kan også gi sykdom hos dyr, noen stammer gir bare sykdom hos dyr, noen stammer gir sykdom både hos folk og dyr. Humanpatogene stammer påvist hos storfe, sau, rev. Svært vanlig årsak til diarre i mange land med dårlige sanitære forhold Mange store utbrudd, mange av disse vannbårne: - Milwaukee, USA 1993: syke, Giardia - Bergen 2004: 5000 (?) syke, Giardia - Cryptospordium: mange utbrudd rapportert i Storbritannia Andre viktige smitteveier: Badebasseng, person-personkontakt (bl.a. barnehage), mat, direkte kontakt med dyr

4 Viktige egenskaper ved parasittene i forhold til drikkevann Skilles ut i avføring i store mengder fra infiserte mennesker eller dyr (opp til parasitter pr dag) Forekommer normalt i små mengder i mange norske overflatevannkilder ( 1 3 pr 10 l) Kan overleve mange måneder i miljøet (jord vann) Effekt av vannbehandling mot parasittene: - Klor: ikke effektiv - UV: effektiv - 30mJ/cm 2, beregnet som teoretisk gjennomsnittsdose, reduksjon: 2 log - 40mJ/cm 2, målt ved biodosimetertest, reduksjon: 3 log - Ozon: ved 1,3 mg min/ l: reduksjon 2 log - Kjemisk felling, ved optimal drift: reduksjon 2 (3?) log - Membranfilter: poreåpning < 1 μ: 100% effektiv Svært få parasitter skal til for å gi sykdom (< 10 parasitter?)

5 Hvorfor vet vi så lite om parasittenes betydning for drikkevann? Begrenset kunnskap om: Forekomst hos dyr; er stammene som forekommer hos dyr også sykdomsframkallende for mennesker? (krever PCR-analyse) Hvilke smittekilder betyr mest: mennesker eller dyr? Parasittenes overlevelsestid i miljøet; usikkert om data fra utlandet kan overføres til Norge I hvilken grad er parasittbelastningen til råvannet knyttet til ekstremnedbør? Er stikkprøvemåling relevant, eller er det bare spissverdiene som teller? Forekomst i råvannskilder, få vannverk har regelmessig prøvetaking I hvilken grad vil fravær av E. coli og Cl. pefringens i råvannsprøver indikere fravær av parasitter? Hva betyr forurensing til ledningsnettet? Hvor mye vann drikker vi? Reell forekomst av sykdom i befolkningen forårsaket av parasittene, og hvor stor andel av dette som kan tilskrives smitte fra drikkevann Grad av immunitet i befolkningen Forekomst av langvarige komplikasjoner

6 VKM rapport: Risikovurdering av parasitter i drikkevann Utført på bestilling fra Mattilsynet juni 2008 Bakgrunn: Generell usikkerhet om parasitter utgjør et problem i norsk vannforsyning Økt markedsføring fra enkelte om at det er behov for ytterligere vannbehandling og overvåking. Episodene i Bergen 2004 og Oslo Mattilsynet stilte 10 spesifiserte spørsmål Rapport levert august 2009

7 Prinsipper og trinn i risikovurdering: 1. Fareidentifisering: Kvalitativ beskrivelse av biologisk helsefare knyttet til aktuelt smittestoff i aktuell type matvare, drikkevann eller lignende 2. Farekarakterisering: Kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av relevante egenskaper hos smittestoffet, epidemiologisk mønster, helsekonsekvenser, risikogrupper i befolkningen osv. 3. Eksponeringsvurdering: Beregning av mengde smittestoff som aktuelle befolkningsgrupper utsettes for gjennom mat/drikkevann osv. 4. Risikokarakterisering. Kvalitativ eller kvantitativ beregning av sannsynlighet for sykdom i en gitt befolkning

8 VKM-rapportens konklusjoner: Kvalitativ vurdering av risiko Parasittene kan gi vannbåren sykdom. Alvorlig forurensing til drikkevann skjer trolig bare ved sammentreff av flere uheldige omstendigheter. Deler av befolkningen har trolig vært utsatt for smitte i lave mengder, dette kan ha gitt noe immunitet til disse. 75 % av befolkningen forsynes med vann som har vannbehandling effektiv mot parasitter. Disse har trolig mindre immunitet. Ved svikt i vannbehandling som berører disse, vil det kunne oppstå epidemier. Myndighetene bør vurdere å anbefale at personer med vesentlig nedsatt immunforsvar koker drikkevann eller benytter flaskevann.

9 VKM-rapportens konklusjoner: Resultat av modellering for forventet antall syke pr dag i Norge Parasittbehandlet vann Optimal drift Mye nedbør Vannforsyning uten effektiv parasittbehandling Grunnlagspopulasjon (ca-tall) Normalbefolkning Immun-svekkede Forventet antall syke pr dag Cryptosporidium Normalbefolkning Immunsvekkede Giarida Normalbefolkning Immunsvekkede Modellen: Forventet antall syke av Giardia + Cryptosporidium pr år i Norge: ca Urealistisk? Meldte tilfeller Giardia pr år: ca underrapportering? Sannheten et sted i mellom?

10 VKM rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Hvor viktig er drikkevann som smittekilde for parasittene til befolkningen i Norge? Sykdomsforekomsten er trolig sterkt underdiagnostisert Faren for nye utbrudd reduseres sterkt ved at vannverk etablerer vannbehandling som beskytter mot parasittene Drikkevann er trolig totalt sett en lite viktig kilde til sykdom fra parasittene Klimaendringer vil kunne øke risikoen

11 VKM-rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Hva betyr mest: smitte fra vannkilden eller fra forurensing til ledningsnett? Det er svært vanskelig å anslå omfanget at smitte ved forurensing til ledningsnett. På grunn av lav utskiftingstakt av ledningsnettet, vil forurensing ved innlekking til ledningsnett kunne øke i tiden framover. Vannbehandling blir bedre. Innlekking til ledningsnett i stadig større grad vil utgjøre en større del av den samlete risiko for parasitter i drikkevann.

12 VKM-rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Bør vannverkene foreta analyser av parasitter i vann? For vannverk med vannbehandling som er ment å drepe/fjerne parasitter: Det mest effektive kontrolltiltaket er prosessovervåking Prøvetaking og analyse av parasitter kan være egnet: - som del av samlet risikokartlegging av vannkilden. Dette bør kombineres med kartlegging av potensielle forurensingskilder - som del av utbruddsoppklaring Dagens overvåkingssystem vil trolig oppdage forurensing for sent til å kunne begrense et utbrudd.

13 VKM-rapportens svar på Mattilsynets spørsmål: Er det hensiktsmessig å ta i bruk modeller for risikovurdering i norske vannkilder? Flere modeller foreligger, men få er validert Det er mulig å etablere modeller for norske forhold Modeller har stor utsikkerhet, men kan likevel være nyttig pga: - Kan estimere relativ effekt av alternative tiltak - Kan estimere øvre grenser for risiko - Repeterte analyser kan estimere endring i risiko

14 Hva betyr VKM-rapporten for MT s tilsynsstrategi? Det er ikke behov for et generelt krav om regelmessig prøvetaking og analyse av parasitter i norske drikkevannkilder. Analyse av parasitter bør om nødvendig kreves i forbindelse med vannverkenes pålagte ROS-analyser. Større vannverk bør ha beredskapsplaner for prøvetaking og analyse av parasitter i problemsituasjoner. For vannverk som har ingen eller mangelfull desinfeksjon av vannet, må MT følge opp med nødvendig virkemiddelbruk. Bruk av kvantitative modeller for risikovurdering bør utredes nærmer; dette kan være et aktuelt verktøy både for MT og for vannverkene Tilsynet bør fokusere på drift og vedlikehold for hele vannforsyningssystemet; - Overvåking av forurensingskilder til råvannskilden - Prosessovervåking av vannbehandling - Kontroll med forurensing til distribusjonsnett

15 Norsk Vann rapport : Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 (ODP 2) Oppfølger fra tidligere rapporter NORVAR rapport : Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann (ODP 1) - Vurdering av hvilke patogener som det bør være barrierer mot - Gjennomgang av aktuelle desinfeksjonsmetoder - Forslag til prosedyre for å kunne bestemme god desinfeksjonspraksis for vannverk ut fra gitte forutseninger Norsk Vann rapport B10/2008: Vannkilden som hygienisk barriere. Hvilke forutsetninger skal til for at en overflatevannkilde skal kunne utgjøre en hygienisk barriere mot sykdomsframkallende mikroorganismer? Forslag til kriterier: - Historisk mikrobiologisk vannkvalitet - Kilden: nedbørsfelt, vanninntak - Rutiner for overvåking av råvannskvalitet - Vannverkets størrelse

16 Hva er nytt i ODP 2 forhold til ODP 1? Kartlegging av råvannskvalitet skal være risikobasert, skal ta hensyn til klimatiske forhold ved valg av tidspunkt for prøvetaking Vurdering av vannkvalitet baseres i utg.pkt. bare på forekomst av E. coli og Cl. perfringens (ODP 1 forutsatte i tillegg også måling av parasitter) Mer differensiert veikart til bestemmelse av vannkvaliteten Behov for barrierehøyde i vannbehandlingen er basert må mer detaljerte kriterier for vannkilde, bl.a. for ulike typer grunnvann Særskilte overvåkingstiltak i vannkilden blir tatt med i beregning Beregning av Ct-verdier for kjemisk desinfeksjon: kombinasjon av konsentrasjon og tid

17 Prinsippene for beregning av optimal desinfeksjonspraksis Trinnene: 1. Bestemme vannkvalitet i kilden 2. Bestemme nødvendig barrierehøyde 3. Bestemme log-kreditt for barrieretiltak før sluttdesinfeksjon: Beskyttelse av nedslagsfelt Beskyttelse av grunnvannskildens influensområde Overvåkingsrutiner av kilden Driftsovervåking av vannbehandling 4. Bestemme nødvendig innaktiveringsgrad (log-reduksjon) i vannbehandlingen for hhv bakterier, virus og parasitter

18 VKM-rapporten vs ODP en sammenlikning Grunnleggende innfallsvinkel Henvender seg til VKM-rapport: Risikovurdering av parasitter i norsk drikkevann Biologisk, vitenskapelig risikovurdering Mattilsynet: grunnlag for tilsynsstrategi, og krav til vannverkene Norsk Vann rapport: Optimal desinfeksjonspraksis del 2 Teknologisk Vannverkene: grunnlag for teknisk dimensjonering av vannverk (kokebok) Hvilke smittestoff? Bare parasittene Ingen avgrensing Systematisk vurdering av usikkerhet? (bl.a. biologisk usikkerhet om parasittene, usikkerhet om relativ betydning av ulike forurensingskilder ) Ja Presenterer alternative modeller? Ja nei Tallfesting av estimert helsemessig betydning (antall sykdomstilfeller i befolkningen)? Er grunnlaget for estimatene dokumentert (kan etterprøves)? Ja (for parasittene) Konklusjon: De to rapportene utfyller hverandre ja nei Nei I mindre grad: eks: log kreditt for beskyttelsestiltak i kilden Sikker oppholdstid for grunnvann Effekt av koagulasjon/filtrering

19 Rapportene gir dokumentert grunnlag for mer nyansert vurdering av hygieniske barrierer Vannkilde: Retningslinjer for bruk av historiske prøveresultat Hydrologiske vurderinger Vurdering av forurensingskilder Beskyttelsestiltak Betydning av aktiv overvåking Vannbehandling: Behov i det enkelte vannverk (målt i log-kreditt) Effekt av aktuelle typer behandling For kjemisk desinfeksjon vurdering av konsentrasjon og tid (Ct verdier) Parasittene Betydning for drikkevannssikkerheten under norske forhold Viktigheten av beskyttelsestiltak Estimat av antall sykdomstilfeller i Norge forårsaket av parasitter i drikkevann Biologisk usikkerhet Nyttig for både vannverksbransjen og Mattilsynet

20 Kan ODP rapportene benyttes som bransjestandard? Hva er bransjestandard? Retningslinje for god hygienepraksis innen bransjen Utdyper og konkretiserer regelverkskrav Fastsettes av bransjen Godkjennes av mattilsynet Den enkelte virksomhet kan selv velge om standarden skal følges Dersom virksomheten velger å følge standarden, vil Mattilsynet legge det til grunn ved tilsyn Regelverksgrunnlag: EU forordning 852/2004, skal inntas i norsk regelverk Standarder er vedtatt for noen få bransjer i Norge

21 Bransjestandard? forts.. Norsk vann har bedt MT vurdere om prinsippene i ODP1 kan benyttes i en bransjestandard for drikkevann (brev ) MT s svar (brev ): Rapporten er svært verdifullt bidrag til å klargjøre forhold knyttet til hygieniske barrierer kokeboken i ODP1 (kap 8) oppfyller ikke kravene til bransjestandard: - Reflekterer ikke i stor nok grad forskriftskrav - Gir ikke stor nok helhetsforståelse for hva som er kritisk i vannforsyning - For lite praktisk anvendbar

22 Les rapportene Vær kritisk Tenk selv Takk for oppmerksomheten!