NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann , Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD 1 Beregning av midlere spesifikk avrenning Beregning av årlig avrenning Beregninger av inntaksdammen som kilde Magasinprosenten Beregnet teoretisk oppholdstid Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Vurdering av inntaksdammens som overflatekilde Beregninger av inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjellvann og rundvann som kilde Beregning av årlig avrenning Magasinprosenten Beregnet teoretisk oppholdstid Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Samlet vurdering av Inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvann som overflatekilde Konklusjon Referanser Hammerfest kommune Teknisk drift

2 1 BEREGNING AV MIDLERE SPESIFIKK AVRENNING På bakgrunn av NVE`s isohydratkart hentet fra internet har vi beregnet gjennomsnittlig spesifikk avrenning for Inntaksdammen, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatn. ( På bakgrunn av verdier hentet fra kartet har vi beregnet gjennomsnittlig punktverdi fra kartet til følgende normal årsnedbør: P = 1296,2 mm/år Beregnet midlere avrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) 1,2962 = = 0,0411 = 41,1 Midlere spesifikk avrenning er på 41,1 l/s km². Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 2

3 2 BEREGNING AV ÅRLIG AVRENNING Årlig avrenningsområdet er angitt til 34 km² (Finnmark Teknikk AS, 2000). Beregnet årlig avrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) = 34 ² 0, = ³/å = 44,07 ³/å Beregnet årlig avrenning er 44,07 ³/å. 3 BEREGNINGER AV INNTAKSDAMMEN SOM KILDE Beregningene av magasinprosent, teoretisk oppholdstid, og dagens midlere uttak i forhold til gjennomsnittlig minsteuttak for Inntaksdammen. Inntaksdammen har et oppgitt volum på m³ (Hammerfest kommune, 2009) 3.1 Magasinprosenten Magasin i % av gjennomsnittlig årlig tilrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) %= å = 0,3 100% = 0,7 % 44,07 Ved bruk av Søgnens reguleringskurve for Nord-Norge finner man antall døgn uten tilsig, der magasinet må dekke hele vannforbruket. Med magasin på 0,7 % blir anførte tidsrom 80 døgn. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 3

4 Den gjennomsnittlige regulerte vannføringen blir da: (Bøyum Åsmund, 2000) = = = = 43,4 80 Årlig forbruk Hammerfest vannverk: (Hammerfest kommune, 2008) Årlig forbruk = Midlere vannforbruk for Hammerfest er: = (2008) = = 7908,5 = 91,5 Den regulerte vannmengden skal alltid være større enn midlere forbruk. Magasinkapasiteten er altfor liten i forhold til vannforbruket. 3.2 Beregnet teoretisk oppholdstid Årlig forbruk fra Hammerfest vannverk: Beregnet oppholdstid (Bøyum Åsmund, 2000): = Oppholdstiden er på 0,1 år.. å = ³ = 0,1 å Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Dagens midlere uttak i forhold gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet: =. å 100% = ³/å 100% = 6,6 % Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning er på 6,6 %. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 4

5 3.4 Vurdering av inntaksdammens som overflatekilde Vurdering om overflatekilde kan utgjøre en hygienisk barriere. Vurdering er utført iht. Vannkilde som hygienisk barriere, Norsk Vann Rapport B10, Vurderingen gjelder kun Inntaksdammen som overflatekilde. Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn < 3 % av prøvene 10 K 1 = Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske udokumentasjon mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær inntakssted Fordrøyning Teoretisk oppholdstid 1 mnd Inntak Inntak over sprangsjikt 0 K 2 = 2,6 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling for overvåking av råvannskvalitet Ikke montert Prøvetaking og analyse av E.coli Minst månedlig Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Både manuell avstegning og økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 3.4 Vannverkets størrelse K 4 = 1/log (tilknyttede personer) K 4 = 1/log 7042 Grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = 0,54 ( 1,0) (Norsk Vann, 2008) 5 8 K 3 = 8 0,259 K 4 = 0,259 Selv om råvannskvaliteten er god, anses ikke kilden som en fullstendig hygienisk barriere pga. kort oppholdstid, manglende overvåking av råvannskvaliteten og inntaket over sprangsjiktet. Ved å flytte inntaket under sprangsjiktet og øke overvåkingen av råvannskvaliteten vil Inntaksdammen kunne anses som en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Aktuelle tiltak for å øke grad av barriere: Utføre hydrologiske undersøkelse av strømningsforhold i Inntaksdammen for å kunne dokumentere at avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakehold og fortynnet. Kriterium 2.1 kan økes fra 5 til 8. Flytte inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold. Sprangsjiktets beliggenhet bestemmes ved hydrologiske undersøkelser av kilden. Kriterium 2.5 kan økes fra 0 til 5. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 5

6 Montering av automatisk turbiditetsmåler eller temperaturmåler med alarm ved unormale verdier for overvåking av endringer i råvannskvalitet. Kriterium 3.1 kan økes fra 0 til 10. Ved å utføre ovennevnte tiltak blir graden av barriere 0,80 ( 1,0), dvs. at kilden fortsatt ikke vil utgjøre en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. 4 BEREGNINGER AV INNTAKSDAMMEN, GLIMMERVANN, VESTFJELLVANN OG RUNDVANN SOM KILDE Beregningene av magasinprosent, teoretisk oppholdstid, og dagens midlere uttak i forhold til gjennomsnittlig minsteuttak samlet for Inntaksdammen, Glimmervann, Rundvann og Vestfjellvannet. Totalt nedbørsfelt for dette området er oppgitt til 34 km². Magasinkapasiteten er fordelt etter følgende fordeling: (Paulsen RI, 2004) Rundvann m³ Vestfjellvann m³ Glimmervann m³ Inntaksvann m³ Samlet volum på disse er på m³ 4.1 Beregning av årlig avrenning Årlig avrenningsområdet er angitt til 34 km² (Finnmark Teknikk AS, 2000). Beregnet årlig avrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) = 34 ² 0, = ³/å = 44,07 ³/å Beregnet årlig avrenning er 44,07 ³/å. 4.2 Magasinprosenten Magasin i % av gjennomsnittlig årlig tilrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) %= å = 10,6 100% = % 44,07 Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 6

7 Ved bruk av Søgnens reguleringskurve for Nord-Norge finner man antall døgn uten tilsig, der magasinet må dekke hele vannforbruket. Med magasinpå 24 % blir anførte tidsrom 188 døgn. Den gjennomsnittlige regulerte vannføringen blir da: (Bøyum Åsmund, 2000) = = 652,6 = = Årlig forbruk Hammerfest vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Årlig forbruk = Midlere vannforbruk for Hammerfest er: = (2008) = = 7908,5 = 91,5 Den regulerte vannmengden skal alltid være større enn midlere forbruk. Magasinkapasiteten er svært god i forhold vannforbruket. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 7

8 4.3 Beregnet teoretisk oppholdstid Årlig forbruk fra Hammerfest vannverk: Beregnet oppholdstid (Bøyum Åsmund, 2000): =. å ³ = = 3,7 å Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Dagens midlere uttak i forhold gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet: = = ³/å 100% = 6,6 % Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning er på 6,6 %.. å 100% 4.5 Samlet vurdering av Inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvann som overflatekilde Vurdering om overflatekilde kan utgjøre en hygienisk barriere. Vurdering er utført iht. Vannkilde som hygienisk barriere, Norsk Vann Rapport B10, Dette er en samlet vurderingen av inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvatn som overflatekilde. Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn < 3 % av prøvene 10 K 1 = Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske undersøkelser mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær inntakssted Fordrøyning Teoretisk oppholdstid > 2 år Inntak Inntak over sprangsjikt 0 K 2 = 4,6 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling for Ikke montert 0 5 Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 8

9 overvåking av råvannskvalitet 3.2 Prøvetaking og analyse av E.coli Minst månedlig Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Både manuell avstegning og økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 3.4 Vannverkets størrelse K 4 = 1/log (tilknyttede personer) K 4 = 1/log 7042 Grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = 0,95 ( 1,0) (Norsk Vann, 2008) 8 K 3 = 8 0,259 K 4 = 0,259 Selv om råvannskvaliteten er god, anses ikke kilden som en fullstendig hygienisk barriere pga. manglende overvåking av råvannskvaliteten og inntaket over sprangsjiktet. Ved å flytte inntaket under sprangsjiktet og øke overvåkingen av råvannskvaliteten vil Inntaksdammen kunne anses som en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Aktuelle tiltak for å øke grad av barriere: Utføre hydrologiske undersøkelse av strømningsforhold i Inntaksdammen for å kunne dokumentere at avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakehold og fortynnet. Kriterium 2.1 kan økes fra 5 til 8. Flytte inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold. Sprangsjiktets beliggenhet bestemmes ved hydrologiske undersøkelser av kilden. Kriterium 2.5 kan økes fra 0 til 5. Montering av automatisk turbiditetsmåler eller temperaturmåler med alarm ved unormale verdier for overvåking av endringer i råvannskvalitet. Kriterium 3.1 kan økes fra 0 til 10. Ved å utføre ovennevnte tiltak blir graden av barriere 1,53 ( 1,0), dvs. at kilden vil utgjøre en meget bra hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. 5 KONKLUSJON På bakgrunn av beregningene i kap. 3 og 4 i dette dokumentet viser det seg at Inntaksdammen har for liten volum, dermed også liten magasinprosent og teoretisk oppholdstid. Magasin prosenten er på 0,07 % og teoretisk oppholdstid er på 0,0094 år. Tilsvarende tall for Inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvann gir en magasinprosent på 24 % og en teoretisk oppholdstid på 3.7 år. I tillegg vises det til beregning av Inntaksdammen som hygienisk barriere i kap 3.4 i dette dokumentet. Inntaksdammen tilfredsstiller ikke kravet til hygieniske barrierer på grunn av kort oppholdstid. Det blir heller ikke korrekt å beregne den hygieniske barrieren på et samlet volum for Inntaksdammen, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatn, i og med at dette er separate innsjøer og dammer, hvor oppholdstiden i den Inntaksdammen er avgjørende for den hygieniske sikkerheten. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 9

10 6 REFERANSER Bøyum Åsmund, T. S. (2000). VA-Teknikk Del 1, Vannforsyning. Trondheim: Kompendieforlaget. Finnmark Teknikk AS. (2000). Søknad om Godkjenning for Hammerfest vannverk. Lakselv: Finnmark Teknikk AS. Hammerfest kommune. (2008). Årsrapport for vannmålere VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Hammerfest kommune. (2008). Driftsovervåking vann. (R. Johansen, Red.) Hammerfest. Hammerfest kommune. (2009). Registrering vannverksregisteret. VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Norsk Vann. (2008). Vannkilden som hygienisk barriere, Rapport B10. Hamar: Norsk Vann. Paulsen RI. (2004). Forprosjekt for Hammerfest vannverk. Nytt inntak i Vestfjelldammen. Alta: Paulsen RI AS. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 10