Notatet oppsummerer de estimater som er beregnet med hensyn på antatte vannmengder som vil være aktuelt å slippe til Gunnarsbybekken.

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr Kunde Bane NOR Notat nr. Not_012_ _Bane NOR_ Temanotat - Vannmengder Carlberg Dilling Dato (rev.002) Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael R. Helgestad Rambøll Sweco ANS/Aslak Flore Temanotat Vannmengder Carlberg - Dilling Sammendrag I forbindelse med utbygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad, søkes det Fylkesmannen i Østfold om utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken. Notatet oppsummerer de estimater som er beregnet med hensyn på antatte vannmengder som vil være aktuelt å slippe til Gunnarsbybekken. 1. Innledning Dette er ett av 5 faglige notater som ligger til grunn for Bane NORs søknad om utslipp fra anlegg ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad til Gunnarsbybekken, Rygge kommune. Følgende registreringer og arbeider er utført: Økologisk tilstand - Gunnarsbybekken Kjemiske støtteparametere og bekkesediment Gunnarsbybekken Hydrologi Gunnarsbybekken og Evjeåa Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet Vannmengder Carlberg Dilling Foreliggende notat sammenfatter relevante beregnende vannmengder som tilstrømmer Gunnarsbybekken. Notatet er utarbeidet av Senior miljørådgiver, Jannike Gry B. Jensen, Sweco Norge Senior miljørådgiver, Michael Helgestad, Rambøll Norge 1.1 Målsetting Hensikten med å sammenfatte relevante beregnede vannmengder som planlegges tilført Gunnarsbybekken, er å få en god oversikt, slik at en enklere kan dimensjonere behov for rensing av anleggsvann og sikre tilstanden i resipienten. Det er antatt at anleggsarbeidene vil medføre utslipp av renset vann fra byggegrop og av tunnelvann til Gunnarsbybekken. 1/7 Rambøll Sweco ANS Org

2 2. Metode Dette notatet oppsummerer relevant data fra følgende temanotater: Not_006_ _Bane NOR_ Temanotat Vurdering anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder Not_009_ _Bane NOR_ Hydrologi Gunnarsbybekken og Evjeåa Not_010_ _Bane NOR_ Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet I tillegg er det generert nedslagsfelt i NVE sin karttjeneste «Nevina» for å finne cirka størrelse for nedbørsfeltet for anleggsområdet, samt at det er inkludert vannmengder fra Vanningslagene i området og vurderinger knyttet til dette. 2.1 Vanningslagene Det er tre vanningslag i området, som transporterer vann uten drikkevannskvalitet til vanning av jodrbruksarealer. Fra Landbrukskontoret i Rygge kommune, er det opplyst at følgende vanningslag er aktuelle i området: Dilling vanningslag SA Orgnr Årefjorden vanningslag SA Orgnr Østmarka vanningslag SA Orgnr RambøllSweco (RS) har kontaktet disse per telefon og e-post og fått opplyst hvilke vannmengder som i gjennomsnitt overføres per år. 2.2 Driving av Carlbergtunnelen Av hensyn til fremdriften for prosjektet, er det forutsatt at Carlbergtunnelen drives fra to kanter; både fra Kleberget og fra Carlberg. Det er antatt at den øst for km 61,150 blir drevet fra Carlbergsiden, og at delen som er vest for km 61,150 blir drevet fra Kleberget. 3. Resultater 3.1 Grunnvann I temanotat «Temanotat Hydrogeologiske vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet» står det følgende vurderinger om grunnvannsmengder: Sitat fra kap. 4: «4 Hydrogeologi og vannbalanse Analyse av de hydrologiske forholdene i de berørte nedbørfeltene er presenter i notatet for hydrologi og gjentas ikke her. Fra et hydrogeologisk perspektiv, er hydrologien i et område viktig fordi den påvirker grunnvannsdannelsen og hvordan grunnvannsressursene/grunnvannsmagasinet kommuniserer med vann i bekkene. Den årlige gjennomsnittlige grunnvanndannelse kan estimeres fra NVEs estimater for normal avrenning i et område. NVE har delt Norge i kvadrater på 1 km og for hvert kvadrat estimert størrelse på daglig avrenning for perioden De årlige gjennomsnittlige verdier (normal avrenning ) er angitt i mm/år per km 2 og kan brukes også som et estimat på årlig grunnvanndannelse i et område. Disse vises i Figur 3 og grunnvanndannelsen varierer fra 419 mm/år til 497 mm/år. 2/7

3 Estimatene tar ikke hensyn til klimaendringer. Dreneringsløsningen vil overføre vann som skulle komme inn i anleggsområdet i Evjeåa til Gunnarsbybekken og dermed får man mer vann i Gunnarsbybekken og mindre vann i Evjeåa under anleggsperioden. Hvis man antar at dreneringsløsningen vil fange all nedbør i området nord for traséen kan man grovt estimere at den vil overføre ca. 565 m 3 /døgn som tilsvarer ca. 9% av gjennomsnittlig vannføring i Gunnarsbybekken og ca. 10% reduksjon av gjennomsnittlig vannføring i Evjeåa. Estimatet er basert på et dreneringsareal på ca m 2 målt på kartet og normal avrenning 497 mm/år og er sammenlignet med middelvannføring per døgn for Gunnarsbybekken som er ca m 3 /døgn og for Evjeåa som er ca m 3 /døgn. Estimatet antar størst mulig påvirket areal med størst avrenning dvs. verste scenarioet. I hydrologinotatet er det estimert en overføring på 6% som er basert på gjennomsnittlige verdier for både arealet og avrenningen. I virkeligheten vil den største delen av nedbør infiltreres i bakken og kommer ikke til å bli overført til Gunnarsbybekken. På grunn av dette kan vi si at anslaget av mengde vann som overføres dermed er betydelig mindre enn det som er beskrevet over. 4.1 Antatte grunnvannsmengder Grunnet at geologien varierer lokalt i anleggsområdet med ulike typer masser så er det ikke mulig gi godt estimat for vannmengde. I tiltaksområdet finnes det en god del strand avsetninger så generelt forventer man en betydelig infiltrasjon. I tillegg er det flere steder der disse er overdekket av leire. Dermed er det vanskelig å gi et meningsfullt anslag uten en detaljert kvartærgeologisk kartlegging. F.eks kan vi anta at områder med strand avsetninger kan opptil 100% av vannet infiltreres. I områder med leire og fjell som mindre enn 5 % innfiltres. Vi har dermed besluttet å gi to estimerte grunnvannmengder for området et verste scenario og midlere scenario. Verste scenario 565 m 3 /døgn Midlere scenario (55 % verste scenario) 310,75 m 3 /døgn» 3.2 Overflatevann Sitat fra Temanotat Hydrologi: Gunnarsbybekken «Gunnarsbybekken har et nedbørfelt med areal på 5.2 km 2, null effektiv sjøprosent og spesifikk middelavrenning lik 15.1 l/s pr. km 2. Med NEVINA (NVEs kartapplikasjon) er det beregnet at nedbørfeltet består av 69% dyrket mark, 18% skog og 4% urbant. 5-persentil hele året: 0.4 l/s pr. km 2 5-persentil, 1/5-30/9: 0.2 l/s pr. km 2 5-persentil, 1/10-30/4: 1.4 l/s pr. km 2» Evjeåa «Evjeåa har et nedbørfelt med areal på 5.7 km 2, null effektiv sjøprosent og spesifikk middelavrenning lik 14.8 l/s pr. km 2. Fra NEVINAs rapport er det beregnet at nedbørfeltet består av 57.3% dyrket mark, 0.1% myr, 31.9% skog og 1.8% urbant. 3/7

4 5-persentil hele året: 0.4 l/s pr. km 2 5-persentil, 1/5-30/9: 0.3 l/s pr. km 2 5-persentil, 1/10-30/4: 1.4 l/s pr. km 2» 3.3 Vannmengder fra Carlbergtunnelen Det er forutsatt at Carlbergtunnelen drives fra to kanter (Kleberget og Carlberget). Andelen vann som kommer ut på Carlbergsiden vil måtte renses og slippes ut i Gunnarsbybekken frem til det er gjennomslag i tunnelen. Det er antatt drift av tunnelen i totalt 21 mnd, og et totalt volum anleggsvann på m 3. Dette gir en gjennomsnittlig dimensjonerende vannmengde på Q tunnel = m 3 /time. For spesifisering av mengden, se Tabell 1 samt forutsetninger under: - 4 boms tunnelrigg: 25,2 m 3 /time for salveboring og injeksjonsboring. - Spyling av røys: 1 % av salvevolum. - Vask før sprøytebetong: 18 m 3 /time - Innlekkasje fra berg: 10 liter/min/100 m Tabell 1 viser utregning for antatt vannmengde for den delen som er øst for km i Carlberg tunnelen over 21 mnd. Arbeid kubikk 1. Tverrslag Carlberg: Driving 7315 m 3 Innlekkasje fra berg i driveperioden 5315 m 3 2. Teknisk Nisje: Driving 1071 m 3 Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) 730 m 3 3. Hovedtunnel vekseldrift km 61,805 62,355: Driving m 3 Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) m 3 4. Hovedtunnel resten km 61,140 61,805: Driving m 3 Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) m 3 5. Sidetunneler: Driving 7401 m 3 Innlekkasje fra berg tatt sammen med hovedtunnelen 0 m 3 Delsum m 3 Usikkerhetspåslag 25 % m 3 SUM m 3 (*) Inkluderer også innlekkasje på tidligere ferdig drevet strekninger fra start tverrslag Carlberg. 4/7

5 3.4 Areal Ved hjelp av NVE sin karttjeneste «Nevina» er det generert nedslagsfelt for berørt areal oppstrøms planlagt jernbane for Gunnarsbybekken. Dette er estimert til å være 1,1 km 2, se Vedlegg 1. For Evjeåa så er det estimert at 6 % av nedbørsfeltet blir redusert (se Hydrologinotat). Vann fra dette arealet er planlagt å overføres til Gunnarsbybekken under anleggsperioden. Vi har lagt til grunn at denne «6 %» benyttes for å estimere vannmengde fra Evjeåa til Gunnarsbybekken. 3.5 Vanningslagene overførte mengder fra Vansjø Mengden som overføres er oppgitt i e-post fra hvert vanningslag. Det er antatt at vanning kun skjer i eventuelle tørkeperioder i vekstsesongen for korn (juni-juli) og grønnsaker (juniaugust). I mai er det meget sjelden at det vannes. Årefjordens Vanningslag SA har ikke totalt antall kubikk per år, men et maksimalt vannforbruk per time for de fire gårdene i deres område (maksimalt 180 m 3 /time). I beregningene er det antatt at det ikke vannes hver dag med maksimal kapasitet, men i 1 av 3 måneder. Østmarka vanningslag har ingen vannmengder på nordsiden av dagens jernbane som de vanner. Tabell 2 gjennomsnittlige tilførte vannmengder nord for dagens jernbanetrase for de tre vanningslagene i Rygge som blir berørt. * fordelt gjennomsnittlig over 3 mnd Vanningslag m 3 /år Liter/sek * Dilling vanningslag Årefjorden vanningslag Østmarka vanningslag 0 0 Det vannes kun i perioder det er tørt og plantene (og jorda) dermed har behov for tilført vann. Vanningslagene opplyser at de aldri har observert overflateavrenning til bekker og vassdrag grunnet vanning. RS mener også at det er liten sannsynlighet for at vassdraget blir vesentlig påvirket av jordbruksvanning, da vanningen kun blir benyttet under tørre perioder og for å vanne plantene. 4. Oppsummert Oppsummert gir dette følgende maksimum vannmengder som skal håndteres under anleggsperioden: Grunnvann (565 m 3 /døgn - 6,54 l/s) (verste scenario) Grunnvann (310 m 3 /døgn) 3,59 l/s (midlere scenario) Gunnarsbybekken spesifikk middelavrenning lik (15.1 l/s pr. km 2 ) og et areal på nedslagsfeltet på cirka 1,1 km 2 oppstrøms planlagt jernbanetrasé = 16,61 l/s middelavrenning. 5/7

6 Evjeåa spesifikk middelavrenning lik 14.8 l/s pr. km 2 * 5,7 km 2 * 6% (siden det er estimert at 6 % nedbørsfeltet reduseres i Evjeåa) = 5,06 l/s Vannmengder fra tunneldriving (12,2 m 3 /time) 3,38 l/s Overførte vannmengder fra vanning er antatt å gi 0 l/s, da det er vurdert at tilnærmet alt vil tas opp av plantene og jordmassene. Totalt gir dette en middelvannmengde for bekker, grunnvann og tunnelvann på (3, ,61 + 5,06 +3,38 l/s) 28,64 liter/sek (dvs. ca m 3 /døgn). For mer detaljerte data og beregninger, se temanotater. Ingen av estimatene over har tatt hensyn til klimaendringer. Det kan dermed forventes at ved ekstremvær (nedbør ut over normalen) kan det i kortere perioder forventes at mer vann må tas hånd om, eller fordrøyes på anleggsområdet e.l. 6/7

7 Vedlegg 1 Generert nedslagsfelt for Gunnarsbybekken oppstrøms planlagt ny jernbane trase i NVE sin karttjeneste «Nevina». 7/7