NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstand - Gunnarsbybekken. Sammendrag. 1. Innledning

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Sandbukta Moss Såstad, Sak Kunde Bane NOR Notat nr. Not_007_ _Bane NOR_ Økologisk tilstand - Gunnarsbybekken Dato Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael R. Helgestad Rambøll Sweco ANS/Aslak Flore Temanotat Økologisk tilstand - Gunnarsbybekken Sammendrag Gjennom befaring, kontakt med lokalpersoner og gjennomgang av tilgjengelig litteratur er dagens status for Gunnarsbybekken vurdert. Fokus i dette notatet er økologiske parametere (fisk, bunndyr og begroingsalger), samt at det er foretatt en enkel beskrivelse av bunnsubstrat (bonitering) og kantvegetasjon. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av fisk, bunndyr eller begroingsalger i forbindelse med dette arbeidet. Tidligere klassifisering viser «svært god» tilstand for fisk, «dårlig/moderat» tilstand for begroingsalger og «svært dårlig» for bunndyr. 1. Innledning Dette er ett av fem faglige notater som ligger til grunn for Bane NORs søknad om utslipp fra anlegg til Gunnarsbybekken ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad, Rygge kommune. Følgende registreringer og arbeider er utført: Økologisk tilstand - Gunnarsbybekken Kjemiske støtteparametere og bekkesediment Gunnarsbybekken Hydrologi Gunnarsbybekken og Evjeåa Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet Vannmengder Carlberg Dilling Foreliggende notat beskriver dagens tilstand i Gunnarsbybekken for biologiske parametere, samtidig som det er foretatt en enkel beskrivelse av bunnsubstratet (bonitering) og kantvegetasjon. Det er foretatt en utsjekk av elvemusling. Notat er utarbeidet av: Miljørådgiver, Sondre Andre Ski, Sweco Norge AS Senior miljørådgiver, Paul Andreas Aakerøy, Rambøll Norge 1/15 Rambøll Sweco ANS Org

2 1.1 Målsetting Siden utslipp av anleggsvann kan gi effekter i berørte resipienter, vil det være behov for å kjenne tilstanden i resipienten før anleggsarbeidene starter, for å vurdere eventuelle konsekvenser av omsøkt utslipp. Forundersøkelsene legger det miljøfaglige grunnlaget for tiltak som reduserer negative konsekvenser for kvaliteter ved resipientene. Hensikten med foreliggende notat er å presentere Gunnarsbybekken sin før-tilstand med tanke på biologiske parametere (fisk, bunndyr og begroingsalger), samt gi en kortfattet oversikt over bunnforhold og kantvegetasjon. Det er også foretatt en utsjekk av elvemusling og salamander. 2. Materialer og metode Gunnarsbybekken er befart av miljørådgivere 9. mai Det var ikke nedbør og lite vind under befaringen, og følgelig gode arbeidsforhold. Tidspunktet for befaring ble satt ut i fra ønsket om god fremkommelighet og gode siktforhold. Vårflommen som følge av snøsmelting, var over og vannføringen var moderat til lav. Hele bekkestrengen ble befart; fra utløpet til pumpestasjonen nord i Gunnarsbybekken, helt til utløpet av bekken i Årefjorden i sør (se Figur 1 og Figur 2). Bekkens vei gjennom landskapet ble undersøkt, og vannhastighet og bunnforhold vurdert. Der det ble observert fisk ble det notert antatt alder. Visuell utsjekk av elvemusling og salamander ble foretatt samtidig. Det ble også gjennomført intervjuer med lokale jordbrukere og folk i jeger- og fiskeforeningen, for historisk perspektiv og fremtidige tanke og planer for Gunnarsbybekken [1]. Videre er det utført et litteratursøk for å skaffe til veie tidligere undersøkelser i Gunnarsbybekken. 3. Beskrivelse av Gunnarsbybekken, inkludert enkel bonitering For en enkel beskrivelse av Gunnarsbybekken og dens ulike deler, er bekken inndelt i ni soner som vist i Figur 1 og Figur 2. Inndelingen er gjort ut i fra funn gjort under befaringen. 2/15

3 Figur 1: Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med soneinndeling, avmerking av vandringshindre og markering av områder med utlagt gytegrus. Kart er hentet fra Kystverket [2]. 3/15

4 Figur 2: Kart over nordre del av Gunnarsbybekken, med soneinndeling, markering av områder med utlagt gytegrus og avmerking av vandringshindre. Kart er hentet fra Kystverket [2]. 4/15

5 Sone 1 Sone 1 er den nederste delen av bekken og strekker seg fra Årefjorden og ca. 160 m nordover (Figur 3). Sone 1 er antatt salt/brakkvannspåvirket, sakteflytende, innehar lav gradient og har bunnforhold dominert av finpartikler (fin sand silt leir). Der det forekom stein var dette uten hulrom grunnet tilslamming. Det var mye begroing i bekken som følge av høy næringstilgang, antatt næringsrike bredder med bla oreskog, brennesle, bekkeblom, vårkål og et stort innslag av forvillet hagerips (svartlistet med kategori SE - Svært høy risiko) [3]. Takrør dominerte i nedre del. Både strandsonen og bekken var preget av stedvis mye avfall (hovedsakelig plast). Flere dreneringsrør fra omkringliggende jordbruksområder fører ut i bekken. Figur 3: Gunnarsbybekkens utløp i Årefjorden (sone 1). Sone 2 Sone to strekker seg fra antatt grense for saltvannspåvirket del av bekken og opp til kryssingen av Båthavnveien (Figur 4), sone 2 er om lag 370 meter, foruten det strekk på ca. 80 meter der det er rester av et eldre damanlegg (sone 3 (Figur 5)). Øverst i sone 2 er det lagt ut gytegrus mot kulverten under Båthavnveien. Gytegrusen lå fint, men det ble ikke observert noen nylige gytegroper. Gytegrusen var delvis tilslammet av sand og silt og det ble virvlet opp mye partikler da man sparket nedi grusen. Strekningen hadde i hovedsak sand/silt som bunnsubstrat. Der det forekom stein og grus var hulrommene i stor grad gjentettet av finstoff. Et par steder var det noe økt vannhastighet («stryk»). Sonen hadde en stedvis svært godt utviklet kantvegetasjon, men det har foregått noe hogst av enkelte trær inneværende år. Grunneier hadde nylig ryddet bort metallskrot fra bekken og dette inkluderte blant annet flere sykler. 5/15

6 Figur 4: Øverste del av sone 2; Gunnarsbybekkens kryssing under Båthavnveien (sone 2). Sone 3 Sone tre er rester av et eldre damanlegg (etablert rundt 1975) (Figur 5). Dette er revet og området er i ferd med å gro igjen. Et eldre nålestengsel ble observert i utløpet, men plankene var tatt bort og utløpet var helt åpent. Det var synlige rester av silt/sand som har blitt liggende igjen i dammen, og man kan se konturene av damkrona i terrenget. Vannet i den gamle dammen er sakteflytende og det finnes noen små sidegreiner i sand/siltbankene. Figur 5: Rester av gammelt damanlegg (sone 3). 6/15

7 Sone 4 Sone fire går inn i Telemarkslunden og Ekebylunden naturreservat (Figur 6), med en lengde på omlag 195 meter. Området har godt med kantvegetasjon og det var bra med skygge. Bekken svinger seg oppover mellom røtter og jordvoller. Bunnforholdene bestod av sand og silt. Større steiner stakk innimellom opp av sanden. Hastigheten på vannet var middels til lav. I nedre del av sone 4 er det lagt ut gytegrus. Gytegrusen lå fint, men det ble ikke observert noen nylige gytegroper. Gytegrusen var delvis tilslammet av sand og silt og det ble virvlet opp mye partikler da man sparket nedi grusen. I skogområdet, ca. 20 meter på østsiden av Gunnarsbybekken, er det tre eldre vanningsdammer som ikke lenger brukes. Her står det også et eldre falleferdig pumpehus som var tilknyttet disse. Dammene nå er i ferd med å gro igjen og det er per i dag ett yndet sted for amfibier. Det ble observert svært mange rumpetroll, men ingen salamandere i dammene. Gunnarsbybekken er ikke tilknyttet dammene og det antas at de ikke blir påvirket av flomvann fra bekken. Figur 6: Bekken renner gjennom områder med relativt gamle trær (sone 4). Sone 5 Sone fem er i hovedtrekk lik sone fire, men det er ikke lagt ut gytegrus i området (Figur 7). Deler av strekningen ved Ekeby har så grovt bunnsubstrat at det kan være mulig med gyting her. 7/15

8 Figur 7: Gunnarsbybekken rett sør for innløpet til sidebekk fra øst (øverst i sone 5). Sone 6 Sone seks er en av sidebekkene som renner ut i Gunnarsbybekken (Figur 8). Bekken har her en betydelig høyere vannhastighet, som også gjenspeiles i bunnsubstratet. Her er bunnen mer variert med hensyn på steinstørrelse. Bekken har en tynn stripe med kantvegetasjon ca. 2-3 meter på hver side mot jordekanten, men mye henger over bekken. I de øverste 30 meterne er det lagt ut gytegrus og spendt ut tråd/tau på kryss og tvers over bekken for å hindre predasjon fra gråhegre. Helt øverst går bekken inn i kulvert under fv. 340, og er vurdert som et absolutt vandringshinder. 8/15

9 Figur 8: Sidebekk fra øst med relativt grovt bunnsubstrat og stedvis middels vannhastighet (sone 6). Sone 7 Sone syv strekker seg fra innløpet til sidebekken fra øst og om lag 220 meter nordover til kryssingen av Fuglevikveien. Strekningen er sterkt kanalisert, med kanter satt av stablestein, og ligger som en grøft mellom Ekebyveien i vest og fulldyrka jord i øst (Figur 9). Bunnsubstratet bestod av en god del stein, men hulrom var tilslammet av finstoff. Området hadde en varierende kantvegetasjon, fra kun urter og gras til tett busk- og tresjikt. 9/15

10 Figur 9: Smal bekkestreng mellom Ekebyveien i vest og fulldyrka mark i øst (sone 7). Sone 8 Sone åtte er om lag 350 meter fra krysningen under Fuglevikveien og opp til kulvert (under dyrket mark). Bekken er her kanalisert, men har noe plass å «bevege» seg på og den går i dag i mindre svinger gjennom denne sonen. Bunnsubstratet var enkelte stein, en del grus og ellers finstoff som sand og silt. Kantvegetasjonen er preget av høye og stedvis gamle trær som slipper gjennom relativt lite lys og bakken/breddene var derfor stedvis sparsommelig dekket av undervegetasjon. En del død/døende ved lå ut i/over bekken og danner både skjul og bidrar til økt næringstilgang (Figur 10). 10/15

11 Figur 10: Øvre del av Gunnarsbybekken renner gjennom områder med stedvis store trær og en del død/døende ved over/ut i bekken (sone 8). Sone 9 Sone ni er om lag 265 meter lang, fra kulvert og opp til pumpehuset og antatt vandringshinder. Sonen er preget av svakt fall, stedvis utvidet bekkeløp og tilnærmet stillestående vann (Figur 11). Bunnsubstratet var i all hovedsak finpartikulært materiale og det var gjennomgående godt utviklet kantvegetasjon med urter, gras, busker og trær. 11/15

12 Figur 11: Området mellom kulvert og pumpestasjon var svært sakteflytende, grunt og relativt bredt (sone 9). Annet Det ble ikke observert elvemusling i Gunnarsbybekken. Verken levende individer eller skjell fra døde. 4. Fisk Det ble totalt under befaringen 9. mai 2018 sett 14 fisk - 13 stk antatt 0+/1+ og 1 stk antatt 2+. Den som var antatt 2+ var den som ble registrert lengst opp i vassdraget (like nedstrøms kryssingen av Fuglevikveien). Det var ingen områder som utpekte seg med tanke på tetthet. Det er ikke foretatt el-fiske i forbindelse med dette søknadsarbeidet, men tilgjengelig litteratur om tidligere arbeider er gjennomgått. Det er foretatt el-fiske i Gunnarsbybekken i 1996 [4], 1997 [5], 1999 [6] og 2009/2010 [7]. Det utkom også en rapport om biotopforbedrende tiltak i bekken i 1997 [8]. I 1996 ble det ikke fanget ungfisk av ørret, men ca 10 ørreter på omlag 25 cm og to større gytefisk (40-50 cm) ble observert rett sør for Ekeby. Det er i rapporten antydet at bekkelukking i øvre deler av Gunnarsbybekken sansynligvis har medført reduserte gyte- og oppvekstforhold for ørret. Gode gyteforhold ble kun registrert ved Ekeby. 12/15

13 Under el-fiske i 1997 ble det kun fanget fire ørreter (0 < 12 cm), men det ble fanget og observert mye 3-pigget stingsild. Det ble da ikke registrert ørret nord for Fuglevikveien, til tross for antatt gode gyte- og oppvekstforhold oppstrøm denne. Under el-fiske i 1999 ble det fanget og målt 68 ørret i Gunnarsbybekken, der 24 av disse ble fanget oppstrøms kryssingen av Fuglevikveien. Største fisk var en hann på hele 65 cm. I tillegg ble det observert et betydelig antall ungfisk som ikke ble målt. I 2009/2010 ble det gjennomført el-fiske i Gunnarsbybekken og foretatt en tilstandsklassifisering ut i fra dette. Tilstand ble da vurdert til å være svært god. Gytemuligheter antas å være en begrensende faktor for produksjonen av ørret i Gunnarsbybekken. Eksempelvis er det oppgitt at det under feltarbeid ble registrert fine forhold for ørret, men kun enkelte steder med mulige gyteområder [7]. Det er i 2016 utført tiltak for å bedre gyteforholdene for sjøørret i Gunnarsbybekken [9]. Det er lagt ut gytegrus ved tre lokaliteter (se Figur 1 og Figur 2), gjort tiltak for å smalne inn løpet på enkelte steder (med medfølgende økt vannhastighet), ryddet for «propper» som hindret bekkens naturlige vei, samt spent tau over øvre del av østlig sidebekk som forsøk på å redusere predasjon fra gråhegre. 5. Vandringshindere Vandringshindere er bestemmende for hvor langt opp i et vassdrag fisken klarer å vandre. Hva som er et vandringshinder, varierer fra fiskeart til fiskeart. Ål kan dessuten forsere lengre strekninger over tørt land. Det finnes både naturlige og menneskeskapte vandringshindere. Et eksempel på et naturlig vandringshinder er en foss som har et så langt/høyt sprang at fisken ikke klarer å hoppe opp. Menneskeskapte vandringshindere er eksemelvis dammer, bekkelukkinger, rør med for høyt vannfall eller fart i utløpet med mer. For Gunnarsbybekken er det kun vurdert vandringshindere for ørret. Det som i dag er vandringshindere her er menneskeskapte og plassering av disse er gitt i Figur 1 og Figur 2. I nord er det ved pumpehuset ingen synlig videre vannstreng nordover (Figur 12). Vandringshinderet i østre sideløp er rør som forsvinner inn under Østre Årefjordvei. 13/15

14 Figur 12: Vandringshinder i nord (ved pumpestasjon). Ingen synlig vannstreng videre nordover. Bildet er tatt fra nord/nordøst mot sør/sørvest. Figur 13: Vandringshinder i østlig sidebekk øverst i sone 6 der bekken går inn inder fv /15

15 6. Bunndyr og begroing Klassifisering av økologisk tilstand er gjennomført i Gunnarsbybekken i to runder. Undersøkelser av bunndyr og begroing ble første gang foretatt for Gunnarsbybekken i Resultatet av tilstandsklassifiseringen var svært dårlig for bunndyr og dårlig for begroing [10]. Videre ble det i 2017 foretatt en ny runde med undersøkelser av bunndyr og begroing i Gunnarsbybekken [11]. Tilstanden for bunndyrsamfunnet ble vurdert til svært dårlig og for begroingsalger moderat tilstand. Ut i fra det verste styrer -prinsippet ble økogisk status satt til svært dårlig. 7. Konklusjoner Bekken fremstår som jordbrukspåvirket og delvis kanalisert. Det er mye silt og sand i bunnen langs så å si hele bekkeleiet. Det finnes lite hulrom i bunnsubstratet og for de steinene som er synlige er det stort sett kun toppen eller deler av den som er synlig. Det som finnes av skjul for fisk er i all hovedsak mindre kulper, rotvelter og undergravede bredder. Ut i fra tidligere utført økologisk klassifisering, så er tilstand «svært dårlig» for bunndyr og bedre (dårlig og moderat) for begroingsalger. Fisk er kun klassifisert en gang tidligere og tilstanden ble da vurdert til «svært god». Etter prinsippet om at «det verste styrer», så er tilstanden i Gunnarsbybekken "svært dårlig". Det er således ikke mulig at tilførsler kan gi bekken en forverret økologisk tilstandsklassifisering. Dette vil ikke si at forurensning ikke kan gjøre skade på økologien i bekken, bl.a. fordi fisk og begroingsalger hadde bedre økologisk tilstand. 8. Referanser 1. Utne, K.R., Moss og Omegn Jeger og Fiskerforening, tlf Kystverket. Kystinfo. 2018; Available from: 3. Artsdatabanken, Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste Karlsen, L.R., Rapport fra el-fiske i Gunnarsbybekken Karlsen, L.R., Rapport fra el-fiske i Gunnarsbybekken den 16. mai Karlsen, L.R., Rapport fra befaring og el-fiske i Gunnarsbybekken i Rygge kommune den 11. og Brabrand, Å., Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold Simonsen, L., Biotopforbedrende tiltak i sjøørretbekker. Metodehåndbok med eksempler på tiltak for Gunnarsbybekken i Rygge og Guslundbekken i Sarpsborg Sakspapirer til årsmøte i MOJFF Haande, S., et al., Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Våge, K. and T. Stabell, Biologisk overvåking av elver og bekker i Vannområde Morsa /15