NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/ Dato Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael R. Helgestad) Rambøll Sweco ANS/Kristoffer Krosby Temanotat Kartlegging av ålegras Sammendrag I forbindelse med Bane NORs prosjekt Nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad er det utført en kartlegging av ålegrasforekomstene i Mossesundet og Verlebukta. Forekomstene ble sist kartlagt i Kartleggingen ble utført med hjelp av vannkikkert og drop-kamera. Ved å plotte inn utbredelsen i et elektronisk kartverktøy fikk vi ut arealet til hver ålegrasforekomst. Dagens utbredelse er sammenliknet med tidligere registreringer. Kartleggingen viste at mesteparten av ålegrasforekomstene har tilsvarende, eller noe mindre utbredelse i dag enn hva som var tilfellet i Én forekomst var i 2017 større enn hva som ble registrert i Resultatene er viktige for senere tiltaksovervåking. 1/15 Rambøll Sweco ANS Org

2 1. Innledning Dette er et av 7 faglige notater som ligger til grunn for Bane NORs søknad om utslipp fra anlegg ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad. Følgende registreringer og arbeider er utført: Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet Kartlegging av strømningsforhold Beregninger av utslippets spredning og innlagring i resipientene Kartlegging av bløtbunnsfauna Kartlegging av sjøbunnens forurensningstilstand Kartlegging av ålegras Kartlegging av innlekkasje i byggegrop Foreliggende notat omhandler kartlegging av ålegras. Registreringene og vurderingene er utført av: Miljørådgiver, Hans Olav Oftedal Sømme, Rambøll Norge Miljørådgiver, Sondre André Ski, Sweco Norge 1.1 Målsetting Hensikten med kartleggingen av ålegras er å samle informasjon om utbredelsen til ålegrasforekomstene nær utslippspunktene i Mossesundet og Verlebukta for å vurdere om utslippene påvirker engenes arealmessige utbredelse før utbyggingen av nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad. 1.2 Ålegras Ålegras er en flerårig vannplante som vokser om våren og sommeren og visner om høsten og vinteren. Planten vokser i sedimenter og kan danne enger i grunne områder i bukter, viker, fjorder og strender. Slike enger forekommer langs hele norskekysten (Bekkeby m.fl. 2011). På grunn av økosystemtjenestene som er forbundet med ålegrasenger har habitatet høy forvaltningsmessig verdi Ålegras i Mossesundet og Verlebukta Det er registrert flere mindre ålegraslokaliteter på østsiden av Mossesundet, ved Sandbukta. Sammen er disse lokalitetene regnet som svært viktige (Naturbase.no). Tvers over sundet er det en stor sammenhengende ålegraseng fra Rossnesstranda og nordover, også denne svært viktig. Mossesundet er ca. 500 m på det smaleste, fra Rossnestangen i vest mot sørligste forekomst på østsiden ( 2/15

3 Figur 1). I Verlebukta er det registrert to mindre ålegrasforekomster på østsiden av bukta, samt en større forekomst med verdien svært viktig på vestsiden av bukta ( 3/15

4 Figur 2). Forekomstenes ID, beskrivelse og verdi er gitt i Tabell 1. 4/15

5 Tabell 1. ID, beskrivelse og verdi til de tidligere registrerte ålegrasengene i Naturbase.no. Resipient ID Beskrivelse basert på registreringer i 2009 Verdi BN En svært stor ålegraseng med spredt vegetasjon fra 1 til 5,5 m dyp. Spredt fra 4,5 til 5,5 m. Stort sett mudderbunn. Observasjon av «lurvete» alger indikerer dårlig økologisk status. Ca. 190 daa A - Svært viktig Mossesundet BN En stor ålegraseng med stort sett tett vegetasjon av ålegras fra 1 til 5 m dyp. Hovedsakelig mudderbunn. Arealet til ålegrasengen er ca. 35 daa kvm, og ville isolert sett gitt verdi B regionalt viktig. Men verdisettingen skal baseres på det samlede arealet innen samme bukt, totalt ca. 225 daa, noe som tilsier verdi A A - Svært viktig BN BN BN BN BN BN BN En middels stor ålegraseng mellom flekker med fjell og stein, på bratt skråning. Flekkvis tett vegetasjon av ålegras. Ålegrasengene på østsiden av Mossesundet er angitt som en sammenhengende eng. Arealet til ålegrasengen er ca. 2 daa. Ved verdisetting har en sett på det samlede arealet til de 7 ålegrasengene langs Mossesundet øst, som danner en nesten sammenhengende eng. Det totale arealet er ca. 60 daa. A - Svært viktig BN En stor ålegraseng med spredt til tett vegetasjon fra 1 til 3,5 m dyp. Stort sett skrånende sandbunn med stein. Arealet til ålegrasengen er ca. 45 daa. A - Svært viktig Verlebukta BN En liten flekk med spredt vegetasjon av ålegras fra 1,5 til 3 m dyp på sandbunn. Forekomsten er verdisatt tross den lille størrelsen siden substratforholdene tilsier at forekomsten kan henge sammen med forekomsten litt lenger sør - dvs Verlebukta 2. Arealet til ålegrasengen er ca. 0,5 daa. C - lokalt viktig BN En middels stor eng med spredt vegetasjon av ålegras fra 1,5 til 2,5 m dyp på sand og steinete bunn. Arealet til ålegrasengen er ca. 2,3 daa. C - lokalt viktig 5/15

6 Figur 1. Tidligere registrerte ålegrasforekomster (grønn skravering) i Mossesundet. Ålegrasforekomstene er angitt med navn og henviser til Tabell 1. 6/15

7 Figur 2. Tidligere registrerte ålegrasforekomster (grønn skravering) i Verlebukta. Ålegrasforekomstene er angitt med navn og henviser til Tabell 1. 7/15

8 1.2.2 Tilstandsklassifisering av ålegras Veileder 02:2013 presenterer metodikk for økologisk tilstandsklassifisering av ålegrasenger. Parametere for tilstandsklassifisering av ålegrasenger er 1) nedre voksegrense, 2) nedre voksedyp, 3) skuddtetthet og 4) artssammensetning. Siden ålegraset visner ned om høsten er slik tilstandsklassifisering kun mulig om sommeren (juni-september). Imidlertid kan kartlegging av engens utbredelse utføres, selv om plantene er visne. Denne informasjonen kan benyttes til å vurdere om utslippene påvirker engenes arealmessige utbredelse. 2. Materiale og metode Kart over ålegrasengenes utbredelse ble innhentet fra Naturbase.no. De samme engene ble oppsøkt og kartlagt ved hjelp av vannkikkert og drop-kamera den 20. og 23. januar Utbredelsen ble registrert direkte i kartapplikasjonen Arcgis på nettbrett. Informasjon om ålegrasengenes utbredelse ble sammenliknet med utbredelsen som er registrert i Naturbase.no. 3. Resultater og vurderinger Det var gode kartleggingsforhold de to feltdagene. Det var sol og lite vind, noe som gjorde at det var enkelt å manøvrere båten og holde kontroll på vannkikkert og drop-kamera. Sikten i sjøvannet var svært god og det var enkelt å oppsøke ålegrasforekomstene. At det var god sikt dokumenteres av turbiditetsmålingene som ble utført i området (temanotat Bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet i Mossesundet og Verlebukta). Disse målingene viste at det var lite partikler i vannet. De undersøkte ålegrasforekomstene ble sist registrert i 2009 (Tabell 1). Selv om de nye undersøkelsene ble utført om vinteren, når planten er vissen, viste registreringene at ålegrasforekomstenes utbredelse i høy grad samsvarer med registreringene fra Noen forekomster hadde tilsvarende utbredelse i 2017 som i 2009, mens andre hadde mindre utbredelse. Én forekomst var større i 2017 enn hva som var tilfellet i Det kan tenkes at plantene var visnet så mye at de ikke var synlige under registreringen, og at forekomstenes utbredelse dermed ble oppfattet som mindre i 2017 enn i En mer sannsynlig forklaring er at ålegrasengenes utbredelse kan ha årlige variasjoner (Fredriksen m.fl. 2004). Resultater fra den nye registreringen er vist i Tabell 2. Bilder fra typisk ålegraseng er vist i Figur 3. Kart med feltnotater og registrerte utbredelser i 2017 er vist i vedlegg 1. 8/15

9 Tabell 2. ID og beskrivelse av ålegrasforekomstene i Mossesundet og Verlebukta etter nye registreringer i Resipient ID Beskrivelse basert på registreringer i 2017 Mossesundet Verlebukta BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN BN Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse tilsvarer den i 2009: En svært stor ålegraseng med spredt vegetasjon fra 1 til 5,5 m dyp. Ca. 190 daa Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse tilsvarer den i 2009: En stor ålegraseng med stort sett tett vegetasjon av ålegras fra 1 til 5 m dyp. Hovedsakelig mudderbunn. Arealet til ålegrasengen er ca. 35 daa. Spredt forekomst og noe glissen eng. Forekomstens er mindre enn hva som var tilfellet i 2009 og den nordlige utbredelsesgrensen er ca. 250m lengre sør enn hva som var tilfellet i Forekomstens er mindre enn hva som var tilfellet i 2009 og i 2017 ble kun en liten flekk på ca. 4 m 2 gjenfunnet. Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er omtrent tilsvarende den i Flekkvis forekomster av ålegras og noe glissen eng. Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er omtrent tilsvarende den i Flekkvis forekomster av ålegras nord og sør i området, tett og fin eng i midten av utbredelsesområdet. Forekomstens er mindre enn hva som var tilfellet i Flekkvis forekomster av ålegras, noe glissen eng. Forekomsten ble ikke gjenfunnet under registreringene i Området ble gjennomsøkt flere ganger. Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er omtrent tilsvarende den i Flekkvise forekomster av ålegras. Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er noe mindre enn hva som var tilfellet i Enga består av spredte forekomster av ålegras med glissen til tett vegetasjon. Stort sett svakt skrånende sandbunn med stein. Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er større enn hva som var tilfellet i Forekomsten består av noe spredte forekomster med ålegras mot sør. Ny undersøkelse viser at forekomstens utbredelse er noe mindre enn hva som var tilfellet i Forekomsten består av noe spredte forekomster med ålegras og med spredning mot sør. 9/15

10 Figur 3. I forbindelse med Bane NORs søknad om utslipp til Mossesundet og Verlebukta ble det vinteren 2017 utført en enkel kartlegging av ålegrasforekomstene i de to resipientene. Begge bildene er fra eng med ID BN i Verlebukta og viser glissen vegetasjon (øverst) og tett vegetasjon (nederst). 10/15

11 4. Konklusjon Rambøll Sweco har kartlagt ålegrasforekomster i Mossesundet og Verlebukta. Undersøkelsene viste at noen forekomster hadde tilsvarende utbredelse i 2017 som i 2009, mens andre hadde mindre utbredelse. Én forekomst var større i 2017 enn hva som var tilfellet i Det vites ikke om forskjellene skyldes at plantene var visnet så mye at de ikke var synlige under registreringen, eller om forekomstenes utbredelse har en årlig variasjon. De undersøkte forekomstene skal tilstandsklassifiseres sommeren Foreliggende undersøkelse danner utgangspunkt for videre klassifisering og overvåking under tiltak. 5. Referanser Bekkby, T., Bodvin, T., Bøe, R., Moy, F. E., Olsen, H., Rinde, E Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden NIVA L.NR Frederiksen M., Krause-Jensen D., Holmer, M., Laursen JS Long-term changes in area distribution of eelgrass (Zostera marina) in Danish coastal waters. Aquatic Botany 78: Direktoratgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann - Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert /15

12 Vedlegg 1. Kart med feltnotater og registrert utbredelse i /15

13 Verlebukta 13/15 Rambøll Sweco ANS Org

14 Mossesundet 14/15

15 15/15 SMS Sandbukta Moss Såstad