Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger"

Transkript

1 Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Arbeidspakke under «Bit-for-bit» prosjektet ledet av UMB (Knut Bjørn Stokke) Eli Rinde (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde 12 juni

2 Hvorfor fokus på ålegrasenger? Produktive samfunn med tilsvarende høy primærproduksjon som åkre på land Et rikt mangfold av arter og et høyt antall individer av smådyr Viktige som oppvekst- og beiteområde for fisk og krepsdyr (krabber, reker) De renser næringssalter - oksygenerer og binder sedimenter - reduserer problemer med erosjon Eli Rinde 2

3 Interesskonflikter/trusler Områder med ålegras ønskes ofte å bli benyttet til småbåthavner, pga de grunne, beskytta forholdene en finner på slike lokaliteter Ålegras er også utsatt for trusler knyttet til eutrofiering og reduserte lysforhold pga økt avrenning fra land (klimaendringer) Eli Rinde 3

4 Målsettingen til arbeidspakken Undersøke effekten av småbåthavner på økologisk status til ålegrasenger gjennom feltundersøkelser på utvalgte lokaliteter Eli Rinde 4

5 Valgte lokaliteter i Hurum, Buskerud Sætrepollen - båthavn To relativt likt utforma poller med antatt like fysiske forhold for engene. Sandspollen ble av Hurum kommune ansett som en godt egnet lokalitet med liten påvirkning fra utbygging Sandspollen -uten båthavn Eli Eli Rinde 5

6 Lokaliteter i Skjebergkilen Østfold (Sarpsborg) Horneskilen Uten båthavn Mai: mindre forekomst av ålegras på begge lokalitetene enn tidligere anslått. Skjebergkilen båthavn Eli Rinde

7 Parametre for vurdering av økologisk status Kjemiske forhold i bunnsedimentet og i ålegraset Lysmålinger Ulike målinger av ålegraset (skuddtetthet, biomasse, bladlengde, antall blad per skudd ) Mengde/diversitet av assosiert flora og fauna i ålegrasenga og i bunnen (det siste via en hovedfagsoppgave Hans Olav Sømme/UiO) Strandnottrekk Eli Eli Rinde 7

8 Referansestasjoner For mål av ålegras og smådyr NIVA og UiO har undersøkt ålegrasenger i: Arendal - 2 st (inkl infauna dyr nede i sedimentet) Risør 3 st (1 inkl infauna ) Eidangerfjorden-Langesund 2 st Nøtterøy 1 st For strandnottrekkene: 8 strandnottrekkstasjoner til HI Eli Rinde 8

9 Resultater Foto: Sondre Ski Eli Rinde

10 Lysklima, effekt av brygger og båter Ålegras trenger 15-20% av overflatelyset for å vokse Skygge fra brygger og båter reduserer lyset under minstekravet og vil hindre vekst av ålegras % Lux

11 Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Antall / 0,25m2 Tetthet (skudd pr areal) Signifikant forskjell mellom båthavn og kontroll, - liten forskjell om våren, - stor forskjell om høsten. Signifikant forskjell mellom Hurum og Østfold Båthavn ser ut til å gi lavere skuddtetthet -> mer glissen eng Tetthet Hurum Østfold Hurum Østfold Mai Mai Sep ->Sep Skuddtetthet Tid Sted Ant Snitt SD Sign. Sign. Mai Båt Kontr nei ** Sep Båt ** ja Kontr ja Hurum ** Østfold ja

12 Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr cm Lengde av skudd Signifikant lengre skudd i båthavn om våren (75 cm mot 45 cm) Signifikant kortere skudd i båthavn om høsten (90 cm mot 110 cm) Båthavn tidligere vekst pga bobleanlegg? + redusert vekst gjennom sommeren? Skuddlengde, cm Hurum Østfold Hurum Østfold Mai Mai Sep ->Sep Skuddlengde Tid Sted Ant Snitt SD Sign. Sign. Mai Båt ** 0.58 Kontr ja nei Sep Båt * Kontr ja

13 Biomasse ålegras - økning fra mai til september Østfold: Størst biomasseøkning i kontrolleng, fra mai-sept NS Hurum: Motsatt: størst biomasseøkning i båthavnenga NS NS **

14 Dekning (%) Kum. Andre arter og begroing 140 Begroing Sopp/Bakt. Påvekstdyr Snegl Brunt/Rødt Grønt 0 Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold Hurum Østfold Mai Sep Eutrofitegn i ålegrasengene ved båthavner: Vår: mest trådforma brun/rødalger i båthavnengene Høst: Lite trådalger i Hurum, men råtten bunn (Beggiatoa) i båthavnenga. Mest trådforma alger og grønnalger i båthavna i Østfold i forhold til kontrollenga.

15 Sulfid-nivåer i sedimentene Sætrepollen (med båthavn) høyere nivåer av sulfid enn de andre lokalitetene De to kontrollengene og Skjebergkilen (med båthavn) har ganske like forhold mht sulid-nivåer og profiler

16 Kjemi - ålegrasplanter Mer nitrogen og fosfat i røttene enn i bladene Horneskilen (ålegrasengen uten båthavn i Østfold) høyere nitrogenverdier enn de øvrige lokalitetene (særlig for røttene) Begge ålegrasengene nær båthavnene hadde lavere fosfatinnhold enn engene uten båthavn For svovel ingen forskjeller mellom engene med og uten båthavn i Drøbak og i Østfold, og heller ikke mellom rot og blad på de enkelte lokalitetene Eli Rinde

17 Tolking plantekjemi De høye N verdiene i Horneskilen - indikerer høy tilgang til næringssalter, sannsynligvis fra omkringliggende jordbruk. De høyere N og P verdiene i røttene skyldes sannsynligvis at målingene ble utført tidlig i vekstsesongen og at de lagra næringsreservene fra vinteren fortsatt er intakte og at de i liten grad er brukt til vekst/utvikling av blad. De lavere fosfatverdiene i båthavnenger i forhold til kontrollengene kan indikere at det er en større omgjøring av fosfat fra sedimentene til de frie vannmassene i disse engene eller at vekstsesongen starter tidligere i småbåthavnene og at det har skjedd en overføring av fosfat til nye blad og rotskudd. Det siste samsvarer med funnet av lengre blad i båthavnengene enn i kontrollengene om våren Eli Rinde 31 oktober

18 Innhold av miljøgifter og organisk belastning Høyere nivåer av miljøgifter (både metaller, PAHer og PCB-er) og av organisk belastning ved Drøbak enn i Østfold Unntaket er den høyeste konsentrasjonen av DDE i ålegrasenga ved Skjebergkilen marina (men verdiene er lave i forhold til grenseverdier for god økologisk status) Sandspollen skiller seg ut med de høyeste verdiene av både totalt N, kobber og bly, og kadmium og kvikksølv Eli Rinde

19 µg/kg t.v. µg/g t.v. µg/g t.v miljøgifter moderat til dårlig økologisk status Basert på:klif TA-2229/2007 Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold Svært dårlig Svært dårlig 80 Dårlig Dårlig 60 Moderat Moderat 40 God God Bakgrunn 20 Bakgrunn Kobber 0 Bly Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold Svært dårlig Dårlig Moderat God Bakgrunn TBT

20 Standnotundersøkelser Kun et trekk per eng per sesong Gir kun et inntrykk av hvilke arter og mengder en kan finne i de ulike områdene Stor forskjell mellom regionene (Drøbak / Østfold) Eli Rinde 10 mars 2011

21 Arter i strandnottrekkene Store mengder fisk på alle lokalitetene både i mai og september Totalt 20 ulike arter fisk, krepsdyr, snegl, pigghuder I mai, færre fisk i ålegrasengene ved båthavner enn i kontrollengene. I september er dette mønsteret motsatt Indikatorarter Kontrollenger Svartkutling Glasskutling Tangkutling Strandkrabbe Leir/sandkutling Båthavner Reker Trepigget stingsild Rekebarn Bergnebb Tangsnelle Eli Rinde

22 Lavere diversitet i båthavnengene av smådyr Mellom 4 og 20 arter smådyr per 100 gr ålegras Færre arter i båthavnengene både mai og september - Forskjellen er signifikant i Drøbak i mai og i Østfold i september Mai September 0 Kontr-Ø Mar-Ø Kontr-D Mar-D Eli Rinde 31 oktober

23 Endret samfunnsstruktur av smådyra i båthavnengene September Marina Østfold Kontroll Mai Drøbak Marina Kontroll Eli Rinde 31 oktober

24 Ref st - sept Østfold

25 Småbåthavner påvirker også infauna s diversitet og samfunnsstruktur Båthavn endrer også faunasammensetningen til infauna i ålegrasengene (statistisk signifikant effekt) Det er f eks flest fåbørstemarker i ålegrasenger nær båthavner, mens det er flere H. ulvae (en snegl) i ålegrasenger uten båthavn. Båthavnengene har ikke lavere diversitet av infauna mht antall arter og antall individer, men de har en annen artssammensetning enn kontrollengene Det var lavere diversitet i både kontrollengene og i båthavnengene enn det som er funnet på referansestasjonene Eli Rinde 31 oktober

26 Konklusjoner - oppsummering Ålegrasplantene Båthavner har en direkte negativ effekt på leveforholdene til ålegras rett under og rundt bryggene ved å redusere lysforholdene og dermed vekst av ålegras. - I tillegg vil mudring og fjerning av substrat og ålegras tilknyttet småbåthavner være direkte skadelig for ålegrasenga. Ålegras kan gro tilbake i mudringsarealene, men ofte vil det være behov for gjentatte mudringstiltak for å holde seilingsleden åpen. Resultatene indikerer at båthavner kan føre til lavere tetthet og mindre vekst i sesongen også et stykke fra selve bryggeanlegget, men de store regionale forskjellene gjør det vanskelig å trekke klare slutninger. Eli Rinde 31 oktober

27 Konklusjoner - oppsummering Eutrofitegn Resultatene indikerer større eutrofieringseffekter i båthavnengene enn i kontrollengene. Artsmangfold Ålegrasengene ved småbåthavnene hadde færre arter og en annen artssammensetning av dyr som lever mellom plantene, enn det vi fant i kontrollengene. Tilleggsundersøkelsen til Hans Olav Sømme, UiO, viser at småbåthavner også endrer samfunnsstrukturen til dyrene som lever nedgravd i sedimentene. - Men stort innslag av fisk også i båthavnengene.

28 Konklusjoner - oppsummering Miljøgifter / organisk belastning Endringene i samf. struktur kan korreleres til både miljøgifter (f eks TBT) og organisk belastning, men belastningene i kontrollengene gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om årsaker Sandspollen (kontrolleng-hurum) var svært belastet med miljøgifter og hadde høye næringssaltkonsentrasjoner -> stor grad benyttet som oppankringsplass for småbåter om sommeren, kanskje dette er en like stor belastning for ei ålegraseng som en småbåthavn? Kontrollengene våre har ikke vært optimale - Horneskilen for næringspåvirka av jordbruk - Sandspollen for mye miljøgifter pga stor båttrafikk De belasta kontrollengene indikerer at de registrerte effektene av småbåthavn må kunne anses som konservative. Med mindre belasta kontrollenger vil en forvente at båthavn ville hatt større effekt enn det vi har påvist. Eli Rinde 31 oktober

29 Anbefalinger føre-var-prinsippet Resultatene fra våre undersøkelser som har foregått i grunne, innelukka områder, og som viser en negativ effekt av båthavner på assosiert fauna, tross belasta kontroller, samt resultatene fra undersøkelser til Degerman & Pihl (1985) som påviste lavere diversitet av smådyr i grunne, innelukka områder med båthavn på den svenske vestkysten, gir grunn til å fraråde etablering av båthavner på slike lokaliteter.

30 Kunnskapsmangler Stor variasjon mellom områder og mellom sesong - hva er den naturlige variasjonen i disse viktige økosystemene? I hvor stor grad har menneskelig påvirkning ført til redusert mangfold og dårlig økologisk status til ålegrasengene i Oslofjorden? Resultatene viser behov for tilsvarende undersøkelser i flere områder, både i innelukka og åpne områder, i områder med båthavner, og i områder med høy grad av båttrafikk / oppankring, og i mer «pristine» / «rene» områder gjennom flere sesonger.

31 Hvordan varierer ålegrasengene langs norskekysten? Hvor forskjellig er en ålegraseng i Oslofjorden fra en ålegraseng i Nordland? (biomasse tetthet artsmangfold økologisk funksjon) Ålegras finnes langs hele norskekysten, på sandbunn, på mudderbunn, i beskytta bukter og i mer åpne kystområder. Ulike forhold skaper ulike livsbetingelser for både ålegrasplantene og for artene som lever i enga, og det er sannsynlig at engene derfor både har forskjellig økologisk funksjon i ulike områder og at sårbarheten for ulike inngrep vil variere mellom og innen regioner. Undersøkelsen danner et første kunnskapsgrunnlag for å forstå naturtypens naturlige variasjon og sårbarhet.

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Småbåthavner marinbiologiske aspekter

Småbåthavner marinbiologiske aspekter Småbåthavner marinbiologiske aspekter Av Eli Rinde, Hartvig Christie og Frithjof Moy Eli Rinde og Hartvig Christie er marinbiologer og forskere ved Norsk institutt for vannforskning og Frithjof Moy er

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert Frithjof Moy og Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Store grønnalgematter Store grønnalgematter truer ålegressengenes

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Magnar Sandanger - Tillatelse til mudring på 32/2, Sæbøvåg, Fogn, Finnøy kommune

Magnar Sandanger - Tillatelse til mudring på 32/2, Sæbøvåg, Fogn, Finnøy kommune Deres ref.: Vår dato: 02.04.2013 Vår ref.: 2013/2666 Arkivnr.:461.5 Magnar Sandanger Sæbøveien 1 4164 FOGN Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T:

Detaljer

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS NOTAT Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune 2018 Av: Joar Tverberg Til: Grieg Seafood Rogaland AS ved Liv Marit Årseth Dato:

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015? Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato

Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato 29.04.15 Posisjon A N 59,0496 E 10,1584 Trasse: 15 m NØ Vanntemperatur ca 8-10 grader Område Antall Enht Voksedybde Dybde 1,2 m Mengde / tetthet Lite fast ålegrass,

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post fmvapostmottak@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus Deres ref.: 02.01.2015 Vår dato: 19.06.2015 Tlf.:

Detaljer

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord 09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,

Detaljer

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m. Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

FAGGRUNNLAG FOR ÅLEGRAS (Zostera marina) I NORGE

FAGGRUNNLAG FOR ÅLEGRAS (Zostera marina) I NORGE 1 FAGGRUNNLAG FOR ÅLEGRAS (Zostera marina) I NORGE Utarbeidet av Harvig Christie NIVA, Frithjof Moy HI, Eli Rinde NIVA Kommentar og kvalitetsikret av Professor Stein Fredriksen UiO Forord (DN) Sammendrag

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D:

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: 03.12.14 Om rapporten Feltdagen 03.12.14, ble holdt for å få en vurdering av tilstanden etter sommeren og høsten ålgeblomstring. Det var klart og kaldt vær på

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy

Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress Kurs 26-27 mars 2014 Frithjof Moy Ålegress - sjøgress Sjøgress, marine blomsterplanter Ca 60 arter av sjøgress på verdensbasis Viktigst

Detaljer

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid

Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: arkiv@niva.no Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

AGA AS - Tillatelse til arbeider i sjø i forbindelse med legging av sjøledninger - Gnr. 55, bnr. 54, Susort - Frekasundet, Tysvær kommune

AGA AS - Tillatelse til arbeider i sjø i forbindelse med legging av sjøledninger - Gnr. 55, bnr. 54, Susort - Frekasundet, Tysvær kommune Deres ref.: Vår dato: 18.07.2012 Vår ref.: 2012/2792 Arkivnr.:461.5 AGA AS Postboks 13 Grefsen 0409 OSLO Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Dato

Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Dato Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Dato 24.06.15 Grønnalger i overflatestilling innover mot reservatet (24.06.15). Generell observasjon 24.06.15: Etter et drøyt år med registreringer ser

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

Egersund Seilforening - Tillatelse til utfylling på gnr. 47, bnr. 63, Nysundhalsen,

Egersund Seilforening - Tillatelse til utfylling på gnr. 47, bnr. 63, Nysundhalsen, Deres ref.: Vår dato: 10.07.2012 Vår ref.: 2012/2233 Arkivnr.: Egersund Seilforening Postboks 287 4379 EGERSUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn

Foto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn Foto: Nils Kaltenborn Prosjektet Stamsund fiskerihavn Før utbygging Etter utbygging OM PROSJEKTET Prosjektet Stamsund fiskerihavn omfatter fem hovedelementer. Kystverket har bygget ny innseiling, molo,

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Feltdag dato

Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Feltdag dato Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Feltdag dato 28.06.16 Generell observasjon 28.06.16: Feltdagen ble gjort i sol, bris fra SV 4-6 sekm, 18 grader. Det ble i medio april mudret to felt

Detaljer

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 31-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 03.10.13 MOM B-undersøkelse ved Langavika i Hjelmeland kommune September 2013 Henrik Rye Jakobsen Trond E. Isaksen Uni Miljø, SAM-Marin

Detaljer

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand HAVBRUKS TJENES TEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand, beste tilstand Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Oppsummering

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Av Eli Rinde, Tone Kroglund, Hartvig Christie, Anders Often, Jon Guttu, Martin Lund-Iversen,Viggo Jean-Hansen, Knut-Bjørn

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 21.09.2016 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Notat fra NIVA til Klif 09.12.2011 revidert 11.01.2012 NIVAs fagpersoner på prosjektet: Trine

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Rapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016

Rapport Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Rapport 4-2016 Ferskvannsundersøkelser ved Dalen Hotell 13. juni 2016 Skien, 27. juni 2016 Bakgrunn og observasjoner Side 2 av 6 I forbindelse med en planlagt utbygging av brygge og badstue i Bandak ønsket

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet

Detaljer