Biologisk mangfold Kvanneslandet småbåtanlegg Lillesand kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold Kvanneslandet småbåtanlegg Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017

2 2

3 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll i Stærk & Co. a.s. om å foreta en undersøkelse av biologisk mangfold i forbindelse med en reguleringsplan for et småbåtanlegg ved Kassenkanalen i Lillesand kommune. Rådgiver Asbjørn Lie og Per Arvid Åsen har stått for registreringene i felt, Asbjørn Lie har skrevet rapporten. Førstekonservator Per Arvid Åsen står faglig ansvarlig ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Vennlig hilsen Torill Gjelsvik Daglig leder Asbjørn Lie Rådgiver 3

4 Sammendrag, konsekvenser og konklusjoner Reguleringsplanområdet ligger i Kvanneidfjorden utenfor Kassenkanalen i Lillesand kommune. Det forekommer allerede i dag noen enkle brygger og tilførselsveier ned mot dette. Naturtypen ålegrassamfunn, utforming: Vanlig ålegras (BN med områdenavn, Grosøya) har et større omfang en angitt gjennom undersøkelsen i 2007 og havner innenfor reguleringsplanområdet. Utbredelsen av ålegrassamfunnet er avgrenset av dybdeforholden, og avtar rask utover mot fjorden. Områdene nærmest land har bare en sparsom forekomst av ålegras (rundt 5m fra land). Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget via denne undersøkelsen danner grunnlaget for å vurdere konsekvensene for det biologiske mangfoldet, jf. 8 (kunnskapsgrunnlaget). Mangfoldet av naturtyper og arter er vurdert i forhold til DN-håndbok og den norske rødlista og svartelista for arter. Det er ikke registrert sjeldne eller truete arter, og forekomsten av skadelige fremmede arter er liten (Japansk drivtang). Økosystembelastning og samlet belastning, jf. 12. Reguleringsplanområdet er en del av et fjordsystem, med ålegrasamfunn som den viktigste naturtypen. Utbyggingen av småbåtanlegget vil påvirke dette samfunnet i ytterkanten Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. En utbygging av et småbåtanlegg med brygger fundamentert direkte i fjell uten utfyllinger vi gi forholdsvis liten konsekvensr for viktige naturtyper og det biologiske mangfoldet. Skyggeeffekten fra brygger og båter vil kunne redusere forekomsten av ålegras noe, men forholdsvis marginalt. Konklusjoner Reguleringsplanområdet til Kvanneidlandet småbåtanlegg omfatter deler av naturtypen «ålegrassamfunn». Området som er kartlagt, jf. Naturbase, langs Grosøya har større omfang i dag enn hva som er registrert i Et enkelt bryggeanlegg knektet med fester i berg og uten utfyllinger og sprengning vil ha liten innvirkning på forekomsten av ålegras. Forekomsten av ålegras har minst omfang i den ytre delen av reguleringsplanområdet. 4

5 1 Innledning Planområdet ligger utenfor Kassenkanalen nær Blikssund i Høvåg sørøst i Lillesand kommune, se kartet nedenfor. Området er avgrenset til eiendommen med gnr/bnr: 95/2. Kart 1 Rød sirkel markerer grovt reguleringsplanområdet like utenfor Kassenkanalen i Høvåg sørøst i Lillesand kommune. Kart 2 Områdeavgrensing for reguleringsplanen, som er utgangspunktet for registreringen. Registreringer er avgrenset til sjø og de strandnære områdene. 5

6 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 14. juli 2017 av Per Arvid Åsen og Asbjørn Lie fra Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder. Miljødirektoratets Naturbase og Artsdatabankens artskart er benyttet for å sjekke i eventuelle tidligere undersøkelser. Område ble undersøkt med hovedvekt på ålegras og ålegraseng som er registrert i området. Ålegras og marine alger ble undersøkt ved hjelp av vannkikkert og kasterive fra båt, se bilde 1 og 2. Områdebeskrivelsen og registreringene baserer seg på notater og foto knyttet til veipunkter markert med GPS under feltarbeidet, se kart 4. Bildene i rapporten er en viktig del av dokumentasjonen av naturen og av området. Det er laget ei artsliste over marine alger og notert litt om karplantefloraen i strandområdet. Det er samlet inn litt planter og marine alger til Naturmuseet som dokumentasjon. Vi lånte båt av Kristen Hellenes i forbindelse med undersøkelsen. Bilde 1 og 2 Per Arvid Åsen bruker vannkikkert og kasterive for å undersøke ålegras og marine alger. Observasjonene blir knyttet til veipunkter og lagt inn i Artsdatabanken. Kjerringhår i kasteriva i bilde 2.Vanskelige og interessante arter er dokumentert med belegg på Naturmuseum og botaniske hage, Universitet i Agder. Se kart 4 og Resultater 3.1 Status Naturtyper og artsobservasjoner Det er registrert følgende naturtyper i tilknytning til reguleringsplanområdet: Ålegrassamfunn, utforming: Vanlig ålegras (BN med områdenavn, Grosøya) og området er verdisatt som «viktig». Registreringdato Følgende områdebeskrivelse er gitt: «Tett ålegresseng med kraftige planter. Verdi C. Begrunnelse: Samlet areal er mindre enn m2. Det er ikke registrert gyteområde for torsk i fjordsystemet». 6

7 Kart 3 Det er registrert et viktig ålegrassamfunn (naturtype) i ytterkant av reguleringsplanen Grosøya. Det er registrert noen sjøfuglarter som er markert å ha «stor forvaltningsinteresse»: ærfugl og svartand, og havørn og svartbak av «særlig stor forvaltningsinteresse». I Miljødirektoratets Artskart er det ikke markert observasjoner eller funn av arter direkte knyttet til området. 3.2 Egne registreringer Det ble registrert ei planteliste med rundt plantearter i reguleringsplanområdet Kart 4 Veipunktene viser omfanget av undersøkelsen 14. juli Stor tetthett av registreingspunkter gir en mest mulig nøyaktig avgrensing av ålegrasenga. 7

8 3.2.1 Fotodokumentasjon, områdebeskrivelse, arter, vegetasjon og naturtyper Bilde 3 Flyfoto (Norge i bilder) antyder en glissen ålegrasforekomst inn mot land. Partier med sand/skjellsand er tydelig. Ved bruk av vannkikkert ble det observert forholdsvis tette forekomster i dette området, se kart 5. Arter Karplanter/ålegras: Hovedvekten er lagt på ålegras som er detaljkartlagt i området, se metodekapitlet. En kort beskrivelse av landvegetasjonen er gitt fra strandsonen. Kart 5 Forekomst av ålegras i tilknytning til Kvanneidlandet småbåtanlegg, basert på GPSplott kombinert med observasjon og kasterive. Kartet viser tydelig at forekomsten av ålegras avtar ut mot fjorden og økende sjødybde. I forhold til Flødevigens kartleggingen av ålegrasenga fra 15. oktober 2007, jf. Naturbase pr , har denne nå en større utbredelse inn mot Kvanneslandet og videre innover mot Kassenkanalen. Forekomsten av ålegras opp mot Grosøya ble ikke undersøkt i detalj. 8

9 Kart 6 Kartet viser grovt dybdeforholdene. Sammenholdt med ålegrasregistreringene i kart 5 så avtar forekomsten av ålegras sterkt med økte dybdeforhold. Vegetasjonen langs strandsonen er preget av fattige svaberg og rikere områder der veiene går ned til sjøen gjennom småsøkk med rikere vegetasjon. Forekomst av slakkstarr, litt svartor og mjødurt. Litt strandengplanter som krypkvein, rødsvingel men ingen forekomster av noen størrelse. Svabergene i området har en fattig vegetasjon dominert av smyle, furu, einer, bjørk og oppslag av osp (skogen er forholdsvis nylig avvirket). Bilde 4 og 5 Svaberg med fattig heivegetasjon og mindre partier med strandengvegetasjon langs sjøkanten med krypkvein og rødsvingel. Bilden følger land innover fjorden/sundet. 9

10 Bilde 6 og 7 Den rikeste vegetasjonen finnes i tilknytning til veier ned mot enkle bryggeanlegg. Her er det en litt frodigere og rikere vegetasjon med blant annet mjødurt, svartor og slakkstarr. Marine alger Bilde 8 og 9 Martaum er svært vanlig i hele det undersøkte området (bilde 8), havsalat finnes spredt i fjæresonen (bilde 9). Bilde 10 og 11 Grisetang dominerer i fjæra. Bilde 12 og 13 Blæretang, og sukkertare i en frisk strandsone i området. 10

11 Bilde 14 og 15 Knuldre og bruntrevl, forekommer spredt i området (bilde 14). Bilde 15 kastenottrekk med mye martaum og juvenil sukkertare. Følgende arter ble registrert: Art Martaum Japanske drivtang Sukkertare Bred vortesmokk Pollris Bleiktuste Grisetang Blæretang Sagtang Krusflik Havsalat Kransrør Fiskeløk Krasing Knuldre Svartkluft Rekeklo Stilkdokke Fagerdokke Kjerringhår Bruntrevl Hummerblekke Merknader Svært vanlig, nesten dominerende sammen med ålegras Vanlig i fjæresonen, både fastsittende og som driv. Vurdert som en svært høy risikoart på den norske svartelista (2012). Vanlig, også unge (juvenile) individer. Frisk algevegetasjon ytterst. Vanlig. Typisk for beskyttede lokaliteter. Ikke vurdert, med på svartelista (2012) Registrert Vanlig øverst i tangbeltet. Vanlig i tangbeltet. Vanlig nedenfor grisetang. Vanlig. Spredt. Registrert. Registrert. Vanlig. Spredt. Vanlig. Vanlig. Registrert. Registrert. Vanlig på dypere vann. Registrert. Registrert. Fugl: Det ble gjort noen enkle registreringer av fugl, blant annet jaktet det taksvale og tårnseiler i området som er med på rødlista men en utbygging av et småbåtanlegg vil ikke påvirke disse artene nevneverdig. Det beitet 2 knoppsvaner i ålegrasenga. under registreringen. Andre arter Det ble observert bergnebb, ubestemte sekkedyr, blå brennmanet. Vanlige arter i fjæresonen. 11

12 Fremmede arter Det ble registrert japansk drivtang i tangbeltet langs land. Arten er vurdert å ha «svært stor risiko» på lista over skadelige fremmede arter (svartelista 2012). Fortrenging av andre arter i tangbeltet og ålegraseng er nevnt som trusler, jfr. Artsdatabanken. Sjeldne og truete arter Det er ikke registrert sjeldne eller truete arter direkte i tilknytning til reguleringsplanområdet. Vegetasjonstyper og naturtyper Ålegrasforekomsten i eksisterende naturtype har større omfang i dag enn hva registreringen fra 15. oktober De tetteste forekomstene finnes lenger inn mot Kassenkanalen vp. 173 i kart 4, og ålegraset finnes lenger inn mot land mot det planlagte småbåtanlegget. Avgrensningen er avgrenset mot de grunneste områdene mot land og av større dyp, se kart 5. 5 Litteratur Lenker til databaser Miljødirektoratets Naturbase: Artsdatabanken, artskart, svarteliste- og rødlistebase: 12

13 Vedlegg 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 13