Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017

2 2

3 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS om å foreta en vurdering av en registrert naturtype i forbindelse med en reguleringsplan. Naturtypen, Tjuholla, er registrert som lokalt viktig «rik edelløvskog», og ligger ved Kaldvellfjorden i Lillesand kommune. Rådgiver Asbjørn Lie, har stått for registreringene i felt og har skrevet rapporten. Førstekonservator Per Arvid Åsen står faglig ansvarlig ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Vennlig hilsen Torill Gjelsvik Daglig leder Asbjørn Lie Rådgiver 3

4 Sammendrag, konsekvenser og konklusjoner Naturtypen kartlagt som rik edelløvskog, Tjuholla, har en del eldre eikeskog med vegetasjonstypen lågurtskog. Dette gjelder spesielt i østre og sørøstre deler av naturtypeavgrensingen. Mot toppen av kollen, og i vestlig retning overtar i større grad en eldre naturskog med blåbær i feltsjiktet, blåbærskog. Området er som helhet vurdert som en «rik edelløvskog» med utforming «lågurt-eikeskog». Det fremgår av områdebeskrivelsen at området også har en del eldre furu. Vi har i kart 4 avgrenset eikeskogen. Lågurt-eikeskog er med på den norske rødlisten for truete naturtype som «nær truet». Området har en del store gamle eiker med diameter i brysthøyde på cm. Eika har sin hovedutbredelse på Agder, og er lokalt vanlig. Men store gamle trær er sjeldne. De største trærne i et åpent kulturlandskap er en «utvalgt naturtype» med et sterkere vern. Ved en utbygging kan det derfor være en god tilnærming å ta vare på områder med stor eiketrær og tilpasse disse inn i reguleringsplanen. Dette gjelder spesielt område C i forhold til gjeldende regulering. Område G og H er en blåbær furuskog med en del eldre trær. Vi vurderer den som lokalt viktig i sammenheng med øvrig naturtype. Slik eldre furuskog er forholdsvis vanlig i kyststrøkene på Agder. Trusselen mot denne vegetasjonstypen helt i kystsonen er utbygginger, men generelt er denne forholdsvis vanlig. En bedre avgrensing mot toppen og en forsiktig tynning av de minste trærne vil gi en fin overgang mot lågurt-eikeskogen og være et fint utkikkspunkt for allmennhet og friluftsliv. De største trærne og død ved bør spares av hensyn til det biologiske mangfoldet. Den eldre lågurt-eikeskogen langs gang- og sykkelstien ved rv 420 vil gi muligheter for naturopplevelser i forbindelse med friluftsliv. Konklusjon Naturtypekartleggingen og denne supplerende registreringen gir et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere det biologiske mangfoldet. Viktige elementer og de største verdiene finnes i den østre delen av naturtypen med store gamle eiketrær, og i den bratte lia D i kart 4 opp mot toppen av kollen med lågurt-eikeskog, samt de gamle eikene i område E i kart 4. Øvrig skog består av eldre naturskog dominert av furu, med innslag av eik, område G, H og I/C. Vegetasjonstypen er blåbærskog, som er en naturtype som er mindre truet. Område G og H som ligger innenfor den registrerte naturtypen gis derfor lavere verdi, blant annet fordi naturtypen har en større utbredelse på Agder. En forsiktig tynning i en sone rundt toppen av heia i F, der de største trærne settes igjen, vil gi bedre utsikt, være gunstig for friluftsliv og ivaretar de største verdiene i dette delområdet (F i kart 4). Tilsvarende ville en liten reduksjon i utbyggingen mot område C i kartet kunne ivareta verdiene knyttet til eldre eikeskog. De foreslåtte justeringene vil etter vår mening kunne bidra til å bedre ivareta det biologiske mangfoldet ved en utbygging, samtidig som det ivaretar flotte landskapselementer i forhold til friluftsliv. 4

5 5

6 1 Innledning Reguleringsplanområdet ligger ved Kaldvellfjorden like NØ for Lillesand sentrum. Den registrerte naturtypen blir berørt av gjeldende utbyggingsplaner, og ligger i lia mellom det planlagte boligfeltet og fjorden. FM skriver i uttalelsen sin til planen: «Naturmangfold, grønnstruktur og friluftsliv, På Tjuholla er det registret naturtypen rik edelløvskog- lågurt-eikeskog, ca. 15 dekar, med verdi «lokal viktig». Det er en mangel at dette området er ikke nevnt i planarbeidet, og det vil, slik vi vurderer det, være uheldig å bygge ned dette arealet, både av hensyn til naturmangfold og friluftsliv. Miljøvernavdelingen minner om at prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. naturmangfoldloven 7. Vurderingen skal fremgå av beslutningen». Kart 1 Rød sirkel viser grovt beliggenheten av det planlagte boligfeltet og den om nevnte naturtyperegistreringen. 6

7 Kart 2 Kartet viser reguleringsplanen med naturtypen med grønn skravering. 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 23. januar 2017 av Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum. Miljødirektoratets Naturbase og Artsdatabankens artskart er benyttet som bakgrunnsmateriale for undersøkelsen. Områdebeskrivelsen og registreringene baserer seg på notater og foto knyttet til veipunkter markert med GPS under feltarbeidet, se kart 3. Bildene i rapporten er en viktig del av dokumentasjonen av naturen og av området. Det er laget ei artsliste over karplanter, gjort litt registreringer av moser og fugl. 3. Resultater 3.1 Status Naturtyper og artsobservasjoner Faktaarket for naturtypen, rik edelløvskog, Tjuholla er verdisatt som lokalt viktig og faktaarket med områdebeskrivelsen er gjengitt i vedlegg 1 bakerst i rapporten. Registrerte artsfunn i Artsdatabanken er gjengitt i vedlegg 2. 7

8 3.2 Egne registreringer Det ble registrert rundt 50 forskjellige plantearter i reguleringsplanområdet, inkludert de artene som er nevnt i områdebeskrivelsen og data fra Artsdatabanken. Det ble registrert vanlige og typiske fuglearter for skog i kyststrøkene på Sørlandet. Spettmeis, blåmeis og kjøttmeis er typisk, men kartleggingen omfatter ikke trekkende arter. Det er notert litt typiske lav- og mosearter. Her henviser vi til bildeteksten nedenfor. Kart 3 Veipunktene viser omfanget av undersøkelsen. E18 i kartet er i dag rv

9 3.2.1 Områdebeskrivelse, arter, vegetasjon og naturtyper Bildene og bildeteksten beskriver området bedre enn tusen ord. Det er en god dokumentasjon av naturen i området. Kart 4 Bokstavmarkeringene i kartet henviser til områdebeskrivelsen og bildetekstene nedenfor. Området markert med rødt er dominert av eik. Bilde 1 og 2 ( ) Eikedominert skog i Tjuholla, område C i kart 4. I det bakenforliggende området er furu det dominerende treslaget. Vegetasjonstypen er nærmest lågurt, men med innslag av blåbærskog som blir mer dominerende i områdene i bakkant. Bygningen i bildet er merket som B i kart 4. 9

10 Bilde 3 og 4 ( ) Stor eik med stammediameter rundt cm inn mot heia i vest, område C. Ut mot Kaldvellfjorden står det en eldre svartorstrandskog. A i kart 4. Bilde 5 og 6 ( ) Kant av sykkelsti inn i reguleringsplanområdet med eikedominert skog. Område mellom B og D i kart 4. Bilde 7 og 8 ( ) Nedfalt løv er nyttig for å identifisere arter vinterstid. Dominans av eik, med innslag av svartor og selje passer godt med treslagsammensetningen i området. I område C er det innslag av blåbær. Ellers er det en del einstape. Januar er ikke den beste tida på året å undersøke karplantefloraen. Område B-C i kart 4. 10

11 Bilde 9 og 10 ( ) Detaljer fra bakkevegetasjonen i område C i kart 4. Bilde 11 og 12 ( ) Bleiktjafs er en typisk epifytt på eik. Område C i kart 4. Svartorstrandskogen i område A i kart 4 i bilde 12. Bilde 13 og 14 (2012 og 13). I overgangen mellom område C og I i kart 4 blir vegetasjonstypen blåbærskog mer framtredende. Furu med stammediameter opp mot 40 cm. Område C-I i kart 4. 11

12 Bilde 15 og 16 ( ). Stående død ved av furu i område C-I. Kystjamnemose antyder et fuktig skogsmiljø. Område C-I i kart 4. Bilde 17 og 18 ( ) Bakkevegetasjon med engkvein, smyle og hårfrytle. Lita eik med bleiktjafs og flettemose er typisk for eikeskog på Sørlandet, område C i kart 4. Bilde 19 og 20 ( ) Bleiktjafs og sørøstvendt li opp fra sykkelstien mellom B og D i kart 4. 12

13 Bilde 21 og 22 ( ). Lågurteikeskog mellom B og D i kart 4. Bilde 23 og 24 ( ) Det står også en del større eik mellom sykkelstien og Rv 420. D og E i kart 4. Lavurt-eikeskogen på bildene her er vurdert som noe av det mest verdifulle i den registrerte naturtypen. 13

14 Bilde 25 og 26 ( ) De største eikene har stammediameter rundt 60 cm. Slike trær skal kartlegges som den utvalgte naturtypen «hule eiker» i et åpnere kulturlandskap. (veipunkt 231 i kart 3, E i kart 4. Bilde 27 og 28 ( ) Store gamle eiker opp mot heia i samme området, vp i kart 3, område D i kart 4. 14

15 Bilde 29 og 30 ( ) Samme treet som i bilde 28 ovenfor. Område ned ved sykkelstien i kart 4 D. Bilde 31 og 32 ( ) Skogsinteriør i område D, kart 4. Bilde 33 og 34 ( ) Oppover i den sørøstvendte lia blir skog mer småvokst. D i kart 4. 15

16 Bilde 35 og 36 ( ) Opp mot toppen av heia D-F står det en del gammel furu, økende innslag av blåbær og litt røsslyng. Typisk for den kollete sørlandseikeskogen. De største furuene hadde stammediameter rundt 40 cm. Bilde 37 og 38 ( ) Opp mot toppen av heia er det en reinere småvokst blåbær-eikeskog. Område D-F i kart 4. Bilde ( ) Toppen av heia med utsikt mot Kaldvellfjorden bak skogen. Furudominert skog oppe på heia, Blåbærskog. Område F i kart 4. 16

17 Bilde 41 og 42 ( ) Eldre naturskog dominert av furu, vegetasjonstype: blåbærskog. Innslag av stående og liggende død ved gir området høyere biologisk verdi. Område F G i kart 4. Bilde 43 og 44 ( ) Eldre naturskog med furu som dominerende treslag fortsetter i øvrige deler av den registrerte naturtypen og videre innover i det regulerte området. Fuktig skogsmiljø med moser som fjærmose (bildet) litt torvmoser, bjørnemose, sigdmose mm. Nedover mot Lærlingesenteret også noen holt med osp, og økende innslag av eik igjen. 5 Litteratur Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. - NINA Temahefte 12: Lenker til databaser Miljødirektoratets Naturbase: Artsdatabanken, artskart, svarteliste- og rødlistebase: 17

18 Vedlegg Vedlegg1 18

19 Vedlegg 2 Artsregistreringer i tilknytning til Reguleringsplanområdet. 19