Kileneset- En vurdering av fremlagte dokumenter ved søknad om mudring og anleggelse av småbåthavn.

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: OKL Dato: 31. mars 2015 Kileneset- En vurdering av fremlagte dokumenter ved søknad om mudring og anleggelse av småbåthavn. Innledning Ecofact har på oppdrag av Naturvernforbundet avd. Søgne gjort en vurdering av faggrunnlaget som er lagt ved søknad om mudring i Kileneset, Søgne kommune. Naturvernforbundet har bedt om en uavhengig miljøfaglig vurdering av gjennomførte utredninger og foreliggende vurderinger. Det er to dokumenter som vurderes i dette notatet; NIVA rapport «Konsekvenser av ny kanal og båthavn på Kileneset, Søgne kommune. Strøm og vannutskiftning, ålegrasenger og organismesamfunn i bunnsedimenter og fjæresone» og Prosjekt Gruppen AS notat «Vurdering av naturmangfold». Dette notatet er ikke et selvstendig notat og må leses sammen med ovenfor nevnte dokumenter. Det vil derfor ikke bli lagt frem en tiltaksbeskrivelse i dette notatet. NIVA rapport Rapporten er en relativt grundig rapport som baserer seg på feltobservasjoner. NIVA har foretatt hydrologiske målinger, kartlagt utbredelse og tetthet av ålegrasengene, foretatt fjæresoneundersøkelse og bunndyrundersøkelse. Feltarbeidet er grundig men er gjennomført uten en tidsserie, dvs. at det er gjennomført over 2 dager ( august 2014). For å fange opp sesongvariasjoner er det viktig å gjennomføre denne type feltarbeid over en lengre tidshorisont, men dette henger ofte i sammen med oppdragsgivers finansiering av undersøkelsene. På bakgrunn av eksisterende feltdata så er NIVA-rapporten relativt solid, men har litt få konklusjoner i forhold til problemstillingene. Rapportens største svakhet er at man ikke får en oversikt over hva selve tiltaket vil innebære for miljøet. Vurderingene er veldig generelle og konsekvensene av tiltaket for Kilenesets naturmiljø kommer aldri frem i rapporten. En konsekvensvurdering etter vegvesenets håndbok V712 (standard metode) hadde vært mer på sin plass i dette tilfellet, gitt tiltakets karakter. M E - ole@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 Prosjekt Gruppen notat Notatet til Prosjekt Gruppen AS vurderer tiltaket opp mot Naturmangfoldlovens 8 til 12. Prosjektgruppens notat går gjennom 8 til 12 i naturmangfoldloven, paragraf for paragraf. Dette notatet kommenterer Prosjekt Gruppens notat etter samme struktur. Prosjekt Gruppens notat omhandler kun mudring og ikke anleggelse av småbåthavn. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Prosjekt Gruppens gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget fremstår mer som en argumentasjon over hvor liten påvirkning tiltaket vil ha på naturmiljøet. Her hadde det vært tilstrekkelig med en gjennomgang om hva som er gjort av undersøkelser i området og hva som finnes av data i offentlige databaser, og dernest vurdert om kunnskapsgrunnlaget er godt nok i forhold til tiltaket som søkes gjennomført. Eventuelt kunne man peke på undersøkelser som bør gjennomføres for at kunnskapsgrunnlaget kan vurderes som tilfredsstillende. Nedenfor følger en gjennomgang av sitater fra prosjekt Gruppens notat etterfulgt av kommentar fra Ecofact. Prosjekt Gruppen: Etablering av ny kanal vil påvirke Naturmangfoldet ved at et areal i størrelsesorden 1-2 av ålegrasets utbredelsesområde i Ytre Kilen. Kommentar: Setningen er ufullstendig, men om forfatter mener at tiltakets påvirkning av miljøet begrenser seg til kun det nærmeste arealet så er denne påstanden feil. Partikkelforurensning, fysisk-kjemisk forandring i vannmassene og direkte nedbygging vil til sammen påvirke langt større arealer enn kun de områdene som blir direkte nedbygd. Prosjekt Gruppen: Det er fullt mulig at ålegraset kan reetablere seg på det berørte arealet etter mudring, samt på det arealet som i dag er for grunt. Kommentar: Her er det viktig å påpeke at det arealet som i dag er for grunt er en del av et helhetlig økosystem. Det er nevnt i NIVA rapport at det vokser havgras (Ruppia sp.) i de grunnere områdene. Havgras er en del av naturtypen «Ålegrasenger og andre 2

3 undervannsenger» og er slik sett en del av mangfoldet og kompleksiteten til naturtypen. Prosjekt Gruppen: Eksisterende kanal er smal og har sterk strøm. Den tilfredsstiller likevel ikke kriteriene for å komme inn under naturtypen sterke tidevannsstrømmer. Naturbasen oppgir at det ikke finnes slike naturtyper på sørvestlandet pga. liten forskjell mellom flo og fjære. Kommentar: Dette er korrekt oppsummert, men man skal ikke bare vurdere naturtyper etter DN håndbok 13 og 19 i Naturmangfoldloven. Håndbøkene er kun et verktøy til å identifisere verdifullt naturmiljø, det betyr ikke at alt som ikke lar seg kategorisere eller verdisette som naturtype etter håndbøkene ikke er en viktig del av naturmangfoldet. Slike strømrike kanaler/sund er svært viktige biologiske «hotspots». Det strømrike området konsentrerer næringen i vannmassene på et mindre volum per tid. Dette gjør at slike områder ofte er rike på filterfødere som svamper, sekkedyr, hydroider, muslinger og børstemark, noe som igjen tiltrekker seg predatorer (fisk og krepsdyr mm). Summen gjør at slike områder ofte er svært rike på liv. Man kan snu argumentasjonen og hevde at på grunn av svak tidevannsstrøm i landsdelen så er dette området unikt med sin sterke strøm, selv om det ikke klassifiseres som naturtype etter kriteriene i Miljødirektoratets håndbøker. Prosjekt Gruppen: Buttgreinet mergel er registrert utenfor den gamle kanalen. Kategorien den har i rødlisten er DD datamangel. Artens tilstand er for dårlig kjent til å konkludere i forhold til evt. status i rødlisten. Den antas å bli berørt av tiltak som uttak av skjellsand/mergel. Voksestedet er ikke spesielt strømbetinget, og den vil ikke bli berørt av endret kanal. Kommentar: Mergelbunner eller løstliggende kalkalger er en definert naturtype etter DNs håndbok 19. Det anbefales å gjennomføre en kartlegging av forekomsten for å øke kunnskapsgrunnlaget i denne sammenheng. Arten buttgreinet mergel som det i dette tilfellet er snakk om, er vurdert som sjeldent forkommende langs norskekysten. Alle forekomster av buttgrenet mergel skal avgrenses som svært viktig naturtype og får A-verdi (svært viktig) etter DNs håndbok 19. Naturtypen er knyttet til moderat til sterk strøm og dette stemmer godt overens med Ecofacts egne registreringer av naturtypen. Den er ofte å finne i relativt sterk strøm ved feltbefaringer. Å konkludere med at forekomsten ikke blir berørt av tiltaket er noe vel bastant, spesielt siden konklusjonen er gitt på feil grunnlag. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på 3

4 naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Prosjekt Gruppen: Ut fra hvordan NIVA vurderer tiltaket, så foreligger det ikke risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet er etter vårt syn ivaretatt. Kommentar: Notatet til Prosjekt Gruppen hevder at føre var prinsippet er ivaretatt etter å ha referert til sitater fra NIVA rapport. Her følger sitatene fra NIVA-rapport: - Slik som situasjonen er i dag ser det ut til at blandingen i vannsøylen i Ytre Kilen er tilstrekkelig god og forhindrer lave oksygen verdier ved bunnen. Det tas forbehold om at det kun har blitt målt på ett tidspunkt. Selv om strømstyrkene nær utløpet av den eksisterende kanalen vil bli svakere, antas det at det økte tverrsnitt arealet og det økte terskel dypet (fra omtrent 1 til 2 m) vil sørge for at det fortsatt er tilstrekkelig blanding av vannmassene i Ytre Kilen, slik at det ikke vil oppstå lave oksygenkonsentrasjonen ved bunnen. -Det er vanskelig å si hvordan Indre Kilen blir påvirket av en eventuell ny kanal men det er ikke sannsynlig at forholdene vil bedre seg her. Det er en mulighet for at utvekslingen i overflatelaget mellom Ytre og Indre Kilen øker noe, siden dempningen av vannstanden i Ytre Kilen sannsynligvis blir mindre. Vi vurderer det imidlertid slik at forholdene i bunnlaget i Indre Kilen vil endre seg lite. Sitatene til NIVA viser til usikkerhet rundt virkningene av tiltaket og baserer konklusjonene sine på kvalifiserte antagelser. Konklusjonen til Prosjekt Gruppen med at «føre var prinsippet» er ivaretatt er noe ufullstendig, og er dårlig begrunnet. Hvordan og hvorfor er prinsippet ivaretatt? Føre-var-prinsippet brukes der kunnskapsgrunnlaget er for svakt. Hvis det er god og tilstrekkelig kunnskap om planområdet/tiltaket kan det sies å være ajourholdt med 9. Et eksempel på bruk av føre var prinsippet i dette tilfelle vil være å legge til grunn at mergelforekomsten befinner seg i hele området utenfor eksisterende kanal siden den ikke har blitt avgrenset i geografisk omfang. Alternativt å få forekomsten kartlagt for å øke kunnskapsgrunnlaget. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Prosjekt Gruppen ser ut til å ha misforstått hensikten bak Naturmangfoldlovens 10. Hensikten med paragrafen er å sikre at ikke enkeltstående inngripende tiltak i naturmiljøet kun vurderes isolert, slik at man får en «bit for bit» nedbygging over tid. I dette tilfellet vil det være hensiktsmessig å vurdere økosystemets belastning av eksisterende småbåthavner og båttrafikk i tillegg til planlagt tiltak. Prosjekt Gruppen: Eksisterende kanal i seg selv oppfyller ikke kravene til å være en viktig naturtype. Den planlagte utbyggingen vil ikke forringe eller ødelegge 4

5 leveområdet for truede eller nær truede arter, heller ikke sammen med andre påvirkninger. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 blir derfor ikke nærmere vurdert i forhold til eksisterende kanal. Den samme vurderingen er gjort for de andre naturmangfold forekomstene som er redegjort for under kunnskapsgrunnlaget. Kommentar: Naturmangfoldloven tar sikte på å sikre naturmangfoldet, og ikke bare truede eller nær truede arter. Kanalen er en viktig del (livslinjen) av et helhetlig økosystem og må derfor være med i vurderingen under 10. Prosjekt Gruppen: Forvaltningsmålene for naturtyperetter 4 er etter en vurdering av samlet belastning etter 10 ivaretatt ved gjeldende tiltak, mudring og bygging av ny kanal. Kommentar: Kan ikke se at 10 er vurdert. Det er ikke foretatt en vurdering av samlet belastning av dette og tidligere tiltak i området. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Ingen kommentar til Prosjekt Gruppens vurderinger. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Ingen kommentar til Prosjekt Gruppens vurderinger. Oppsummering NIVA rapporten baserer seg på feltarbeid og har slik sett et godt faglig grunnlag. Det burde etter vår vurdering blitt gjennomført en konsekvensvurdering etter Vegvesenets håndbok v712. Tiltaket faller inn under forskrift om konsekvensutredning 3 etter vedlegg III. Dette er tiltak som bør konsekvensutredes hvis det vurderes å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Prosjekt Gruppens notat har en del svakheter og mangler. Det er ikke tatt høyde for at buttgrenet mergel er en naturtype etter DNs håndbok 19, og at forekomstene befinner seg ved strømutsatte steder. På bakgrunn av dette så har ikke vurderingene av 8 og 5

6 9 noen særlig verdi. Vurderinger av 9 bærer også preg av en misforståelse av «føre var prinsippet». 10 (økosystemets samlede belastning) er ikke vurdert. Kvalitetssikret kunnskap er grunnlaget i enhver forvaltningssituasjon og artsbevarende handling. Hva som finnes av naturverdier innen et gitt område og hvilke av disse verdiene som vil gå tapt eller kan bli endret ligger til grunn i forståelse og bruk av nml 8. For å ivareta naturmangfoldet så er det viktig å få kartlagt tiltakets influensområder skikkelig. Det er i dette tilfellet anbefalt at mergelforekomsten kartlegges slik at beslutningsgrunnlaget blir tilfredsstillende. Det anbefales også at det foretas en ny vurdering av naturmangfoldlovens 8 til 12. Referanser: Direktoratet for naturforvaltning (2006): Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok Revidert Fagerli, C. W., Staalstrøm, A. og Gitmark, J. K konsekvenser av ny kanal og båthavn på Kileneset, Søgne kommune. Strøm og vannutskiftning, ålegrasenger og organismesamfunn i bunnsedimenter og fjæresone» NIVA rapport Haugen S Vurdering av naturmangfold. Prosjekt Gruppen notat. Lovdata: 6