Klassifisering av vannvegetasjon

Transkript

1 Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni

2 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre Klassegrenser Metodikk Prøvetaking og analyse Beregningsmetode Klassifiseringsskjema Eksempel for en konkret innsjø 12. juni

3 Innledning Makrovegetasjon/makrofytter (høyere planter) er planter som har sitt normale habitat i vann. De deles ofte inn i helofytter ( siv-vegetasjon ) og ekte vannplanter. De "ekte" vannplantene vokser helt neddykket eller har blader flytende på vannoverflata og kan deles inn i 4 livsformgrupper: isoetider (kortskuddsplanter), elodeider (langskudds-planter), nymphaeider (flytebladsplanter) og lemnider (frittflytende planter), samt de største algene, kransalgene. Eutrofiering fører til dårligere lysforhold i vannet. De ulike arter og grupper av vannplantene har forskjellige krav til lys, og eutrofieringen vil derfor virke inn på både mengde og arssammensetning, samt hvor dypt plantene kan vokse. 12. juni

4 Parametre TI (antall) (trofiindeks basert på antall arter) (se Mjelde, under utarb.) Vanndirektivet krever også parametre for mengde av vannplanter. Slike indekser er imidlertid ikke utviklet ennå. Nedre voksegrense er en aktuell parameter 12. juni

5 Klassegrenser for vannvegetasjon: TI (antall) Naturtilstanden er medianverdien av indeksverdiene for referanseinnsjøene H/G grensa er 75-%-ilen av indeksverdiene for referanseinnsjøene De øvrige klassegrensene for TI (antall) er under utvikling og de foreløpige grenseverdiene er derfor like for alle vanntyper. 12. juni

6 Metodikk Prøvetaking og analyse: Undersøkelser av vannplanter foretas én gang i løpet av seinsommeren, juli-september, og bør dekke ulike habitater i innsjøen. Registreringene foretas vha. båt, vannkikkert og kasterive og omfatter hele dybdesona fra vannkanten og ned til vegetasjonens nedre grense. Mengde av enkeltarter vurderes vha. av en semikvantitativ skala, hvor 1=sjelden (<5 individer av arten), 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende, 5=dominerer lokaliteten. 12. juni

7 Metodikk Beregning av Trofi-indeks for innsjøer: TI (antall) Indeksen beregner én verdi for hver innsjø. Indeksen er basert på forholdet mellom arter som er sensitive eller tolerante overfor eutrofiering. Også arter med vide preferanser (indifferente arter) inkluderes. Indeks-verdien kan variere mellom +100, dersom alle tilstede-værende arter er sensitive, og -100, hvor alle er tolerante. Indeksen omfatter alle livsformene, dvs. isoetider, elodeider, nymphaeider, lemnider, samt kransalgene. For store innsjøer bør man vurdere å beregne indekser for del-lokaliteter (f.eks. Bækken m.fl. 2008) Mer utførlig beskrivelse av utregningen, samt oversikt over sensitive, tolerante og indifferante arter, er gitt i Mjelde (under utarb.). 12. juni

8 Klassifiseringsskjema Se nederste rad 12. juni

9 Eksempel:Våg og Sæbyvannet Våg og Sæbyvannet er to innsjøer i Morsavassdraget (Akershus og Østfold), tilhørende hhv. kalk-fattige, humøse vanntype. Kalsiuminnholdet i innsjøene er ca. 4 mg/l (dvs. på grensa til kalkrik vanntype). Vannvegetasjonen i begge innsjøene var dominert av flytebladsvegetasjon, under-vanns-vegetasjonen hadde liten forekomst, men noen spredte forekomster av stivt brasmegras (Isoetes lacustris) og tjønngras (Littorella uniflora) ble registrert i Våg. 12. juni

10 Eksempel:Våg og Sæbyvannet Vi finner fram skjema for små, kalkfattige, humøse innsjøer i lavlandet på Østlandet, dvs. skjema nr. I-2 Vi legger inn indeksverdien for TI (antall) for begge innsjøene 12. juni

11 Eksempel:Våg og Sæbyvannet Våg Sæbyvannet 12. juni

12 Eksempel:Våg og Sæbyvannet Trofi-indeksen viser at vannvegetasjonen i Våg kan klassifiseres som god (TIantall = 45.5) mens Sæbyvannet klassifiseres som dårlig (TIantall = -16.7) (Bækken m.fl. 2008). Begge innsjøene er preget av turbid vann og har dårlig sikt. Fosfor-verdiene (enkeltmålinger) plasserer Våg i klasse god mens Sæbyvannet plasseres i klasse dårlig. Klassifiseringsresultat for Våg er dermed god, mens Sæbyvannet er dårlig basert på vannvegetasjon og fysisk-kjemiske støtteparametre 12. juni