Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune"

Transkript

1 Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Rapport over registreringer gjort i 6 ulike vassdrag sommeren og høsten 2001 Utarbeidet av Tysvær jeger- og fiskeforening på oppdrag fra Tysvær kommune Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 1

2 Innledning 4 ARBEIDSBESKRIVELSE... 5 UNDERSØKTE VASSDRAG HINDERÅVÅG Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Truslar Tiltak MUSLANDSVÅGELVA Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv: Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Truslar Tiltak BEKK FRA SKORPEVATN ÅRVIKSELVA Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Truslar Tiltak HØIEVASSDRAGET Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Trusler Tiltak GRINDEELVA Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Trusler Tiltak SVINALIVASSDRAGET Arealbruk Vandringshindre Breidde på elv/bekk Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Trusler Tiltak Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 2

3 OPPSUMMERING AV TILTAK I PRIORITERT REKKEFØLGE PRIORITET ÅRIKSELVA PRIORITET HØIEVASSDRAGET PRIORITET HINDERÅVÅG VEDLEGG KART OVER HINDERÅVÅG BILDER FRA HINDERÅVÅG BILDER FRA LYSEVATN KART OVER MUSLANDSVÅGELVA BILDER FRA MUSLANDSVÅGELVA KART OVER NEDRE DEL AV ÅRVIKELVA KART OVER ØVRE DEL AV ÅRVIKELVA BILDER FRA ÅRVIKELVA KART OVER HØIEVASSDRAGET KART OVER GRINDEELVA BILDER FRA GRINDEELVA KART OVER SVINALIVASSDRAGET BILDER FRA SVINALIVASSDRAGET REGISTRERINGSSKJEMA INFORMASJONSBREV TIL GRUNNEIERE Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 3

4 Innledning Tysvær jeger- og fiskeforening har fått i oppdrag fra Tysvær kommune å kartlegge gyte- og oppvekstområde for sjøaure. I samarbeid med Tysvær kommune v/jon Gunnar Vikingstad ble potensielle vassdrag valgt ut. Av disse ble 7 vassdrag antatt som de viktigste gyte- og oppvekstområde for sjøaure, samtidig som mulige trusselfaktorer er størst i folkenær områder. For Tysvær jeger- og fiskeforening Steinar Ågotnes David Hosen Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 4

5 Arbeidsbeskrivelse Før selve registreringene ble startet ble det sendt ut informasjon til grunneierne (Vedlegg). Her ble det informert litt om prosjektet samtidig som grunneiere ble oppfordret til å ta kontakt hvis de satt inne med opplysninger. Det ble sendt rundt 150 brev, men vi fikk ikke så mange tilbakemeldinger, bare 4 5 stykker. Vi fikk også tillatelse fra Fylkesmannen for å drive Elfiske, men det ble dessverre ikke utført. Tysvær kommune utarbeidet et enkelt registreringsskjema (Vedlegg). Videre ble det brukt kart i egnet målestokk for avmerkninger ute i terrenget. Hvert enkelt vassdrag ble synfart fra utløp til innløp (så langt det var mulig). Det ble ikke undersøkt videre når man møtte hindre som var umulig å forsere for sjøauren. Faktorer som ble undersøkt var: 1. Arealbruk 2. Vandringshindre 3. Hvor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen 4. Skjønnsmessig vurdering av tetthet 5. Trusler 6. Tiltak Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 5

6 Undersøkte vassdrag Det ble valgt ut 7 lokaliteter på bakgrunn av beliggenhet, størrelse og tilknyttet arealbruk (Se kart). 1. Hinderåvåg 2. Muslandsvågelva 3. Bekk fra Skorpevatn 4. Årvikelva 5. Høievassdraget 6. Grindeelva 7. Svinalivassdraget Bilde 1. Oversikt over de 7 undersøkte lokalitetene i Tysvær kommune. 1 Hinderåvåg Registrering ble gjort Arealbruk Nede ved selve Hinderåvågelva er det et smoltannlegg. Ellers er en bolig ved elva, og det stod også ett lite pumpehus (bilde: pumpehushinderåvåg) helt nede ved elva, rett ovenfor liten bro ved gravplassen. ( 3 ). Det er også en del rør som har utløp i elva, disse ser ut til å komme fra smoltannlegget, og det er ikke kjent hva de inneholder. Dette må undersøkes videre. (bilde: rør 01,02,03,04 Hinderåvåg). Ved de antatte gytebekkene ved Lyse og Roaldsvik er det landbruk med beitemark og dyrehold. 1.2 Vandringshindre Ingen spesielle vandringshindre i selve Hinderåvågelva, men fisken går sannsynligvis videre opp i vassdraget og møter vandringshindere i små bekker som renner ned i Lysevannet. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 6

7 1.3 Breidde på bekk/elv Ca 2 m 1.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Sjøauren gyter i selve Hinderåvågelva, men det går sannsynligvis også mye fisk videre oppover i vassdrager for å gyte i mindre bekker som renner ned i Lysevannet. Vi undersøkte alle bekkene på vestsiden av Lysevannet, og vi fant fiskeyngel i bekken ved Lyse (bilde: Lyse01, Lyse02) og i bekken ved Roaldsvik (bilde: roaldsvik01). Her har fisken ikke mulighet til å komme lenger opp i bekken en noen hundre meter, den kan altså ikke krysse bilveien. Vi antar også at fisken gyter i nedre del av Amdalselva, men denne har vi ikke sett nærmere på p.g.a dårlig fremkommelighet. 1.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Vi så mye yngel i Hinderåvågelva og også gyteklar fisk som var på vei opp i elva. Antallet var ca gytefisk og yngel. 1.6 Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Selve Hinderåvågelva er veldig fin som gyteområde. Fisken gyter sannsynligvis i hele elva, men den viktigste og beste gyteplassen er nok den store kulpen rett ovenfor smoltannlegget ( bilde: Kulphinderåvåg). Rundt selve Hinderåvågelva er det godt med vegetasjon, spesielt nedenfor smoltannlegget og ned til sjøen. Det er mye overhengende trær, men det var svært lite vannplanter i selve elva. Det er derfor svært viktig å ikke beskjære trærne langs elva, i og med at disse sørger for mye av maten til yngelen. Ved Lyse var det svært lite vegetasjon langs bekken, og den lå åpent til i landskapet. Ved Roaldsvik var det en del trær som stod langs bekken. 1.7 Truslar Selve smoltannlegget ved Hinderåvågelva kan utgjøre en trussel i og med at det fører en del rør ut i elva fra annlegget. Det kan også være en trussel at oppdrettsfisk slippes ut i vassdraget, men slik fisk er sannsynligvis allerede en del av gytefisken. Det er også oppdrettsannlegg ute i selve fjorden som også kan utgjøre en trussel med tanke på lakselus og rømninger. Oppe ved Lyse og Roaldsvik kan landbruket representere en trussel, men bekkene så rene ut når vi undersøkte dem. 1.8 Tiltak - Undersøke bruken av rørene i forbindelse med smoltannlegget - Muligheten for fobedring av gyteområder i elva ( terskler ) - Undersøke pumpehus - Undersøke kum - Sikre bekkene ved Lyse og Roaldsvik slik at disse ikke blir ødelagt 2 Muslandsvågelva Registreringer ble gjort Arealbruk Hele Muslandsdalen er preget av jordbruk. Jordene går helt ned til elva. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 7

8 2.2 Vandringshindre I Muslandselva er det et vandringshinder oppe ved Bjelland, vestre sidebekk ( 1 ). Fisken følger derfor østre bekkeløp og går ett stykke oppover og vi observerte fisk så langt oppe som ( 2 ). Dette er imidlertid ikke det viktigste gyteområdet, det finner vi ett stykke ned i elva. (bilde : Muslansvåg01 og Muslansvåg02 ) 2.3 Breidde på bekk/elv: Ca. 1,5 m 2.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Sannsynligvis går noe av fisken så langt opp som ( 2 ). Uvisst om dette gjelder både sjøaure og laks. 2.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble observert mye yngel i elva. 2.6 Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Fra sjøen og opp til bro ( 3 ) var det mye mudderbunn med mye vegetasjon. Dette er derfor ett viktig oppvekstområde der fisken kan finne mat og skjul, men ett uaktuelt gyteområde. Fra ( 3 4 ) er det noe større hastighet på vannet og bunnen preges av sand og grus. Dette sannsynligvis det viktigste gyteområdet i vassdraget. 2.7 Truslar - jordbruket kan utgjøre en trussel - vannføring? 2.8 Tiltak - ingen 3 Bekk fra Skorpevatn Registreringer ble gjort Bekken fra Skorpevatnet er uaktuell som gyteområde, i og med at det er ett vandingshinder helt nede ved sjøen. 4 Årvikselva Registreringer ble gjort Arealbruk Hele området er preget av jordbruk. 4.2 Vandringshindre Ingen spesielle hindre, men det kan være vanskelig for fisken å gå opp ved liten vannføring. 4.3 Breidde på bekk/elv 2 meter. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 8

9 4.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Fisken går helt opp til Storevatnet (bilde innløpårvikelva)og sannsynligvis opp i mindre bekker som renner ned i Storevatnet. Vidre vandring fra Storevatnet er ikke kartlagt, vi antar at Årvikselva er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for sjøaure og laks. 4.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble observert veldig lite yngel. 4.6 Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Fra utløpet til bru (1) vare det flere fine gyteområder (Skravert på kart). Fra (1) til innløpet ved Storevatnet var elva preget av sterk begroing og mulig forurensing. Fra (2) og videre oppover var det et utall med rør (bilde: rør01,02,03,04,05,06årvik) som ledet ut i elva og også noen kanaler med mistenkelig innhold (bilde: kanal01årvik). Det var bra med vegetasjon langs elva og i selve elva. 4.7 Truslar - Jordbruk (flere tilfeller av siloutslipp hvert år i følge grunneigere) - Vannføring (Kårstø anlegget), dårlig regulering av pumpestasjon 4.8 Tiltak - undersøke innhold og bruk av rør - utbedre mulig vandringshinder ved utløpet (bilde utløp01årvik) 5 Høievassdraget Registreringer ble gjort Arealbruk Områdene rundt Høievassdraget er for det meste preget av utmark og noe beitemark. 5.2 Vandringshindre Den nederste delen av bekken ved utløpet til sjøen er meget smal og bratt. Dette fører til at fisken vil ha problemer ved å komme opp ved for liten vannføring. Dette er sannsynligvis ikke noe problem i og med at dett meste av fisken vil gå opp i bekken på flomstor vannføring. Bekkene som kommer ned i Lindevatnet er uaktuelle som gytebekker, mens bekken som renner fra Hallssteinvatnetned til Vollavatnet egner seg som gyteområde. Fisken vil kunne gå ganske langt opp denne bekken, men møter vandringshinder helt oppe ved Hallsteivatnet. I bekken som renner fra Vågevatnet og ned til Vollavatnet møter fisken en rekke menneskeskapte vandringshindre. Oppe ved turstien som går forbi søndre del av Vågavatnet er det lagt et steingjerde som hindre all fisk å komme forbi. Det var også en del avfall i elva ved Nordttveit som hindre det frie elveløpet. 5.3 Breidde på bekk/elv Ca 1 1,5 meter. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 9

10 5.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Fisken kan gå opp i bekk som renner fra Hallsteinvatnet men møter ett vandringshinder rett nedenfor Hallsteinvatnet. 5.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble observert mye yngel i bekken fra Vågavatnet til Vollavatnet. Spesielt i nedre del fra Nordtveit og sørover. Det ble også observert noe yngel i bekken som renner fra Hallsteinvatnet og ned til Vollavatnet. 5.6 Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Nedre del av bekk fra Vågavatnet består av fin grusbunn, godt egnet som gyteområde. Denne delen av bekken renner gjennom beitemark som går helt ned til bekken. Vidrer oppover blir det litt større hastighet på vannet, med steinete bunn og noe vegetasjon. Her renner bekken gjennom løvskog. Det er noen store kulper som fisken kan gyte i, blant annet en fin kulp ved Nordtveit der bekken går under en steinbro. 5.7 Trusler - Jordbruket kan utgjøre en trussel - Garnsetting, spesielt ved utløpet fra Høievatnet til sjøen. Også i en kanal mellom Høievatnet og Lindevatnet. Det er også en trussel med garnsetting i nordre vik i Lindevatnet, der det går en liten kanal videre til Vollavatnet. Her fant vi noe som kunne være en anordning for å dra garn tvers over viken. - Vannføring? - Steingjerde er antakeligvis den største trusselen i og med at det hindrer videre vandring oppover. Vi har imidlertid ikke undersøkt potensielle gyteområde over dett hinderet, men i og med at det er menneskeskapt hinder har nok fisken gått lenger opp i tidligere tider. - Søppel: Oppe ved Nordtveit fant vi gamle rester av bilvrak og annet avfall, dette kan lekke farlige stoffer ut i naturen. 5.8 Tiltak - Utbedre steingjerde oppe ved Nordtveit - Rydde opp avfallsplass oppe ved Nordtveit 6 Grindeelva Registreringer ble gjort Arealbruk Området ved selve Grindelva grenser til fast bebyggelse, hytter, samt idrettsanlegg og aktivitetssenter. Det er også tatt ut en del tømmer langs elva. Dette er gjort av bedriften Vepro som ligger like ved elva. 6.2 Vandringshindre I selve Grindeelva er det ingen vandringshindre. 6.3 Breidde på bekk/elv Ca 2,5 meter. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 10

11 6.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Noe sjøaure og laks går nok vidrer opp i Fuglavatnet og gyter i mindre bekker som kommer ned i Fuglavatnet. 6.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Vi observerte gytefisk som stod i elva. I og med elva er såpass stor har vi ikke observert mye yngel med det blotte øyet. Her vil det være aktuelt å bruke el-fiske dersom det er ønskelig med en årlig kartlegging av yngel i elva. Da dette er den største elva vi har kartlagt, ville det være interessant å utføre en slik kartlegging i noen år fremover. 6.6 Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Hele Grindeelva er egnet som gyteområde for sjøaure og laks. Det er godt med vegetasjon i selve elva, samt mye trær som henger over elva. Dette gir både skjul og næring til fisken. 6.7 Trusler - Ytterligere fjerning av trær langs elva - Lystring/tyvfiske?? 6.8 Tiltak - Ingen 7 Svinalivassdraget Registreringer ble gjort Arealbruk Svinalielva renner gjennom utmark fra Storavatnet og helt ned til sjøen. Området er ikke benyttet som beiteområde og er relativt uberørt. På sør-vest siden av bilveien ca 100 meter fra veien er det nylig satt opp ei hytte. Den ligger omtrent 70 meter fra selve elveleiet, men denne hytten har ikke noe betydning for bekken på så måte. 7.2 Vandringshindre Det er ingen vandringshindre i Svinalielva opp til Storavatnet. Det er laget en laksetrapp nede ved veien, og denne ser ut til å fungere bra. 7.3 Breidde på elv/bekk Ca 2,5 meter. 7.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Noe sjøaure og laks går nok vidrer opp i Storavatnet og gyter i mindre bekker som kommer ned i Storavatnet. Noe av fisken vil ellers stoppe i selve Svinalielva for å gyte der. Det er nødvendig med vidrer undersøkelse oppover i vassdraget for å kartlegge hvor langt fisken kan gå. For å utføre dette må vi disponere båt, grunnet de store avstandene. 7.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble ikke observert yngel. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 11

12 7.6 Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Hele Svinalielva egner seg som gyteområde for fisken, med unntak av den midtre delen som må betegnes som tjern. Spesielt øverst i elva, ved innløpet til Storavatnet, var det fin gytebunn. Ellers er det lite vegetasjon i selve elva. 7.7 Trusler - Lystring /tyvfiske?? (spesielt i selve laksetrappa) 7.8 Tiltak - Montere fast metallrist over laksetrappen for å hindre lystring/tyvfiske Oppsummering av tiltak i prioritert rekkefølge 1. prioritet Årikselva - Kartlegge graden av forurensing i vassdraget. Spesielt er det viktig å få rede på hvilke stoffer som blir ført rett ut i elva via rør og grøfter i øvre del av elva. - Utbedre vandringshinder helt nede ved sjøen 2. prioritet Høievassdraget - Utbedre vandringshinder (steingjerde) oppe ved Nordtveit - Fjerne avfall ved bekken oppe ved Nordtveit 3. prioritet Hinderåvåg - Kartlegge hva rør som fører ut i elva blir brukt til - Kartlegge om klekkeriet utgjør en trussel med tanke på avfall, sykdom, rømming og lignende Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 12

13 Vedlegg Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 13

14 Kart over Hinderåvåg Karthenvisninger: 1. Bilde 1 2. Bilde 5 3. Bilde 4 4. Bilde 3 Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 14

15 Bilder fra Hinderåvåg Bilde 1. Innløp Bilde 2. Rør langs elva Bilde 3. Rør langs elva Bilde4. Kum ved elva Bilde 5. Pumpehus ved elva Bilde 6. Rør ut i elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 15

16 Bilder fra Lysevatn 1. Utløp Amdalselva i Lysevatn Bilde 2. Lyse Bilde 3. Lyse Bilde 4. Roaldsvik Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 16

17 Kart over Muslandsvågelva Karthenvisninger: 1. Bilde 1 og 2 2. Naturlig hinder 3. Observert fisk til dette punktet Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 17

18 Bilder fra Muslandsvågelva Bilde 1. Godt egent gyteområde i elva Bilde 2. Godt egnet gyteområde i elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 18

19 Kart over nedre del av Årvikelva Karthenvisninger: 1. Bilde 1 2. Mulig hinder ved lav vannstand 3. Bilde 5 Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 19

20 Kart over øvre del av Årvikelva Karthenvisninger: 4. Bilde 3 5. Mengde rør (Bilde 4) og elva endre karakter fra rik vannvegetasjon til mudderbunn fra dette punktet og videre oppover. Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 20

21 Bilder fra Årvikelva Bilde 1. Hinder ved utløp Bilde 2. Oversikt over elva ved Sørhaug Bilde 3. Fargerikt innhold i kanal Bilde 4. Rød avleiring fra rør ved elva Bilde 5. Rør ut i elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 21

22 Kart over Høievassdraget Karthenvisninger: 1. Observerte 10 fisk i bekk 2. Gjenngrodd tjern 3. Fint elveløp 4. Ikke mulig for fisk å komme opp 5. Ikke mulig for fisk å komme opp 6. Ikke mulig for fisk å komme opp 7. Garanordning 8. Fint elveløp 9. Gytebekk 10. Hinder 11. Gyteområde 12. Kulp 13 Søppeldynge/hinder 14. Steingjerde/hinder Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 22

23 Kart over Grindeelva Karthenvisninger: 1. Bilde 1 2. Kulp 3. Kulp 4. Kulp Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 23

24 Bilder fra Grindeelva Bilde 1. Rør ut i elva Bilde 2. Rør ut i elva ved bro Bilde 3. Kulp ovenfor vei Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 24

25 Kart over Svinalivassdraget Karthenvisninger: 1. Bilde 1og 2 2. Bilde 3 og 4 3. Bilde 5 4. Bilde 6 og 7 Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 25

26 Bilder fra Svinalivassdraget Bilde 1. Utløpet til elva Bilde 2. Laksetrapp Bilde 3. Utsikt nedover Pøylo Bilde 4. Stryk før Pøylo Bilde 5. Stryk Bilde 6. Innløp til elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 26

27 Bilde 7. Innløp elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 27

28 Registreringsskjema Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 28

29 Informasjonsbrev til grunneiere Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 29

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Det nye bekkeløpet i Songebekken.

Det nye bekkeløpet i Songebekken. Det nye bekkeløpet i Songebekken. Arendal JFF var en av pådriverne til at det skulle anlegges et nytt bekkeløp i Songebekken, hvor tilførselsveien fra Krøgenes opp til den nye E18 ville blitt liggende

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 -

Siljan, 17. oktober Per Øyvind Gustavsen - 3 - Forord - 2 - Innledning Målsetningen med denne kartleggingen er å få en tilnærmet fullverdig oversikt over sjøørretens gyte- og oppvekstmuligheter på Telemarkskysten. Arbeidet har vært fokusert på å registrere

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Referat infomøte Prosjekt Skjoldafjorden

Referat infomøte Prosjekt Skjoldafjorden Referat infomøte Prosjekt Skjoldafjorden Tysvær Rådhus 06.06.17 kl. 17.00 Deltakere: Marlin Øvregård Løvås - Miljøvernrådgiver Tysvær Kommune Gitte Halvorsen - Seniorrådgiver Skog/Vilt Vindafjord Kommune

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Ingvild Møgster Lindaas Statens vegvesen, Region sør Hva er et vandringshinder? Et menneskeskapt vandringshinder kan defineres som et inngrep

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016 Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016 Generelt Lav vannføring pga. lite nedbør preget sensommeren og begynnelsen av høsten. Dette resulterte i liten oppgang av fisk, og dermed en dårlig sesong for fiskerne.

Detaljer

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Gaute Thomassen Fylkesmannen i Oppland Hva er et vassdrag? I

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland Miljøkoordinator Region midt Fagtreff 04.11.2014: Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Kontroll av yngeloverlevelse 2008 Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel

Detaljer

PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING

PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING Skibotnelva venstre side SK10 Sig Fra elvekant SK11 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp SK12 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp

Detaljer

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234

Tabell 24.1. Vassdragsbeskrivelse av Fjæraelva (nedre del av Dalelvvassdraget). 042.3A 107,3 1399 10,108 1,749 0,354 880 23 234 24 FJÆRAELVA Fjæraelva (Dalelva) ligger innerst i Åkrafjorden i Etne kommune, og er nedre del av Dalelvvassdraget. Rullestadvatnet (0.80 km², 97 moh.) er den største innsjøen i nedbørfeltet, og i overkant

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet, De sårbare bekkene Av Leif R. Karlsen Leif R. Karlsen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Introduksjon En naturlig og uforstyrret bekk gir

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA Teknisk, landbruk og miljø NOTAT Til: HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/481-14 GNR 35/1 HK/TEKN/MHA 04.06.2015 NATURFAGLIG VURDERING - TORLEIF STAMNES

Detaljer

Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og

Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført og Rapport: NJFF Telemark 01-2015 Kartlegging av 3 gytebekker i Flåvatn Kartlegging utført 30.10.2014 og 31.10.2014 Oppsummering av feltundersøkelser utført av NJFF Telemark i 2014 for Fylkesmannen i Telemark

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

Kartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn

Kartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn Ecofact rapport 43 Kartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn Ole Kristian Larsen og Rune Søyland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-041-3 Kartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

PROSJEKT LILLEELV. Nedenfor er noen bilder fra arbeidet vi rakk i år.

PROSJEKT LILLEELV. Nedenfor er noen bilder fra arbeidet vi rakk i år. PROSJEKT LILLEELV Lilleelv(019-20-R) er et sidevassdrag til Nidelva (ca16km i lengste utstrekning (uten sidebekker), og med et nedslagsfelt pa ca39km2). Vannforekomsten har i dag moderat økologisk tilstand.

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder ved Hellerslien

Fylkesmannen i Vest-Agder ved Hellerslien VS: Sender e-post: Litleåna, bekymringsmelding file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/541373_fix.html Side 1 av 1 11.07.2014 Fra: Peder Johan Pedersen[peder@doebla.no] Dato: 09.07.2014 19:47:16 Til: Hellerslien,

Detaljer

Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger

Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger VANNFORSKRIFTEN OG SJØØRRETEN. Sjøørretfisket er viktig for rekreasjonsfiskere. Stort engasjement for sjøørreten. Veien mot et felles

Detaljer

FORSLAG - PÅKOBLING VA

FORSLAG - PÅKOBLING VA Oppdragsgiver: Oppdrag: 603680-01 Figgjo skole Bistand planprogram og KU Dato: 31.10.2016 Skrevet av: Bjørn Salte Kvalitetskontroll: Anna Mellgren Revisjon: Revisjon 1 etter innkomne merknader fra høring

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Sagvatnan Grunneiarlag 8260 Innhavet. Norges vassdrags- og energidirektorat 0301 OSLO NY HØRING - UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I HOFFMANNSELV, HAMARØY

Sagvatnan Grunneiarlag 8260 Innhavet. Norges vassdrags- og energidirektorat 0301 OSLO NY HØRING - UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I HOFFMANNSELV, HAMARØY Sagvatnan Grunneiarlag 8260 Innhavet Norges vassdrags- og energidirektorat 0301 OSLO NY HØRING - UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I HOFFMANNSELV, HAMARØY Sagvatnan Grunneiarlag viser til tidligere innspill fra

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert Skisseplan Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert Plandato: 04.07.2017 Saksnr.: 201506801 Revidert: Vassdragsnr.: 127.Z

Detaljer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK

RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter

Detaljer

Gjersjøelva Generelt. Dugnad

Gjersjøelva Generelt. Dugnad Gjersjøelva 2014 Generelt Fiskesesongen i Gjersjøelva ble svak for 2014. Dette skyltes det fine været som var over Østlandet, helt fra våren og til månedsskiftet september/oktober. Vannstanden var for

Detaljer

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG

GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Orkdal Kommune GRUNNVANNSUTTAK VED STEINSHAUGEN OG FORHOLD TIL NASJONALT LAKSEVASSDRAG Utgave: 1. Dato: 2016-02-09 Side 2 av 7 Oppdragsgiver: Orkdal Kommune Oppdrag: 530465-01 Supplerende grunnvannsundersøkelser

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

Flomveier i Porsgrunn, planer og praksis. Torbjørn Krogstad

Flomveier i Porsgrunn, planer og praksis. Torbjørn Krogstad Flomveier i Porsgrunn, planer og praksis. Torbjørn Krogstad Disposisjon: 1. Planlegging av nedre bydel. 2. Kartlegging og kategorisering av bekker. 3. Eksempler og løsninger. For Porsgrunn sentrum sør

Detaljer

Rapport Eidene i Vindafjord

Rapport Eidene i Vindafjord Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som

Detaljer

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Tiltaksplan Håelva Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Helhetlig tiltaksplan, er det nødvendig? Anbefalt tiltak i regional plan for vannforvaltning for prioriterte nedbørfelt Naturlig å se samlet

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina

Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Kvinesdal JFF 4480 Kvinesdal e-post: ol-aase2online.no Kvinesdal 01.06.2016 NVE-konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse: Revisjonsdokument konsesjonsvilkår Sira-Kvina Vilkårsrevisjon

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer