Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold

Transkript

1 Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørret og sjørøye konferanse i Tromsø 25 og 26 mai 2018

2 Fra forskning til verdiskapning

3 Forskning og rådgivning anadrome laksefisk Kartlegging og miljøovervåkning Kultivering og biotopforbedrende tiltak i vassdrag Tiltaks- og forvaltningsplaner Konsekvensutredning Telemetri sporing av fisk

4 Bakgrunn og mål for Sjøørretprosjektet Sjøørret en av de viktigste sportsfiskene i Vestfold Mange ildsjeler samle kreftene for å gjennomføre tiltak i vassdrag Innføring av Vannforskriften viktig for å få fokus på de små vassdragene Økt arealpress Behov for samle og oppdatere kunnskap om sjøørret i Vestfold Betydelig potensiale for næringsutvikling Sjøørretprosjektet startet opp i 2012 Foto: Frode Andersen

5 Generelt om sjøørreten i Vestfold Om lag 120 sjøørretførende kystnære bekker Mange bekker små alle er viktig Manglende kunnskap om mange av bekkene - tilstandsklassifisering Normal størrelse på gytefisk 0,7 1,5 kg Smoltalder varierende men i hovedsak 1+ Beskatning foregår i sjøen få bekker åpne for fiske Sjøørret oppholder seg i ferskvann og sjø helhetlig forvaltning

6

7

8 Sjøørretbekker i Vestfold små bekker Hva er grøft og hva er bekk? Sjøørret utnytter svært små systemer som kan være tørre i perioder av året

9 Strandnot Status for sjøørreten Kraftig økning siden midten på 1990-tallet Årsak: Ingen forsuring Tiltak i landbruket Tiltak i bekker Nedgang i predatorfisk Klima? Gjennomsnitt for: Vrengen - blått Hvaler rødt Skagerrak - grått. Kilde: Havforskningsinstituttet

10 Sjøørretprosjektet i Vestfold

11 Rollefordeling i Sjøørretprosjektet NJFF, avdeling Vestfold prosjekteier NJFF (lokallag) og andre foreninger Rådgiver og fagansvarlig (Akvaplan-niva) Styringsgruppe med 11 medlemmer fra NJFF- Vestfold, lokallag, kommune, grunneiere, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og rådgiver Lokallag, grunneiere, ildsjeler og fagpersoner vil alle være med på å gjennomføre prosjektet Finansiering NJFF, Fiskefondsmidler, lokale fond og legater Tiltak i bekkene ofte egen finansiering

12 Overordnet mål for prosjektet Øke kunnskapen om sjøørret i Vestfold Oppdatere status for sjøørretbekker i Vestfold dagens bestander, tapte bestander, osv Tiltaksplan - må samkjøres med tiltaksplaner for vannområdene Økt informasjon og bevisstgjøring om verdi av sjøørretvassdrag Gjennomføring og koordinering av tiltak for å øke produksjon av sjøørret i Vestfold Samarbeid med miljømyndigheter og kommuner overvåkning, fredningssoner, minstemål, osv

13 Hva er gjort til nå Alle rapporter samlet inn - ca 150 Database over status Utarbeidet metode for registreringer Grunnlag for statusrapport Kursing i habitatforbedrende tiltak og registreringsarbeid i bekkene Startet innsamling av nye data overvåkning faste elfiskestasjoner Tiltaksplaner - startet tiltak i en rekke bekker i Larvik, Sandefjord, Tjøme, Nøtterøy, Sande Informasjonsarbeid, befaringer og foredrag Fylkesmannen, kommuner, NJFF Befaring til Fyn i Danmark med ordførere, Fylkesmann miljøavdeling og landsbruksavdeling, fylkeskommunen

14 Innsamling av nye data Nødvendig for å få tilstandsklassifisering God kartlegging viktig før tiltak gjennomføres må ha effekt Bonitering (fiskeførende strekning, kantvegetasjon, etc) Vannkjemiske prøver (minimum 4 ganger per år) Begroingsalger, bunndyr Fiskeregistreringer

15 Noen eksempler på inngrep Graving i bekk for å hindre flomskader Stort problem viktig med samarbeid

16 Noen eksempler på inngrep

17 Eksempler på inngrep kulverter og lukking

18 Vandringshinder Naturlige og menneskeskapte

19 Tilførsel av forurensning Foto: Bjørn Elnan

20 Tiltak må til

21 Tiltak for å få en bedre status i vassdragene Opprette kontakt og dialog med grunneiere til vassdraget Kartlegging av vassdraget viktig før man begynner Gyteområder, oppvekstområder, vandringshinder, forurensningskilder, fisketetthet hva kan forbedres Organisk belastning og forurensning Forbedring / sanering av kloakk og avløpsvannn Kantvegetasjon (fjerner næringssalter, partikler, osv) Habitatforbedrende tiltak i bekken Gytegrus Terskler og kulper Vandringshinder Fjerne vandringshinder ofte enkle tiltak Gjenåpne bekker mer omfattende

22

23 Vestfold og sjøørret Sjøørret på dagsordenen hos Fylkesmannen, kommuner, vannområder og inngår nå ofte i forvaltningsplaner og tiltaksplaner Sjøørret er i dag kanskje den viktigste sportsfisken i Vestfold - Norges beste fiskevann", men lider fremdeles av å være lillebror til laksen Biologisk ressurs med rekreasjonsverdi for en stor del av landets befolkning Rekruttering av unge til fritidsfiske Gode forekomster av sjøørret kan tenkes utnyttet av en reiselivsnæring Oppvekstforholdene for sjøørret i sjø ivaretas gjennom blant annet marine nasjonalpark Sjøørreten en merkevare verdiskapning Arbeidet med Sjøørretprosjektet i Vestfold har gitt gode resultater, ny kunnskap og ført til nye prosjekter

24 Pågående prosjekter på sjøørreten i Vestfold Sjøørretprosjektet i Vestfold Overvåkning av bestandsstatus i bekker i Vestfold Habitatforbedrende tiltak Informasjonsarbeid Gyrofri 3-årig prosjekt. Telemetristudie på laks og sjøørret fra gyroinfiserte områder i Drammen og Sande Kunnskap om vandring og habitatbruk hos sjøørret Loggere plassert fra Sande til Larvik Miljøgifter i sjøørret i Vestfold Kartlegging av miljøgiftinnholdet i sjøørret i 10 ulike områder i Vestfold Kartlegging av vandringshinder

25 Sjøørret og sjørøyeprojekt i Nord-Norge Organisering Lokal engasjement og kunnskap er nødvendig Få med grunneiere, Fylkesmannen, vannområdene, kommuner og lokallag Status hva finnes av kunnskap i dag Velge ut noen vassdrag til å begynne med Bruke erfaring fra andre deler av landet LYKKE TIL

26 Takk for oppmerksomheten Foto: Frode Andersen