Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Transkript

1 Rødøy Lurøy vannområde Befaring Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker på figur over og øverste del starter i Meløy kommune. Mesteparten av elva ligger i Rødøy kommune. I den nedre del av elva på ca 1,5 km er det mulighet for oppgang av anadrom laksefisk. Elva har vært undersøkt flere ganger tidligere. I 2011 viste undersøkelsen fangst av både laks- og ørretunger i elva, med fåtallig laks nederst i elva. Miljøtilstand utfra fisk ble vurdert som god, men bunndyrsprøvene viste lavt artsmangfold og ble vurdert til meget dårlig. Vurdering av økologisk tilstand var derfor usikker (Rapport ). Ved undersøkelse av elva i 2009 ble det registrert sjøørret og antall ørretunger var i nedre grense i forhold til det som regnes som "normalt". Begrensingene ligger først og fremst i mangelen på dypere kulper for overvintring (rapport ). Undersøkelse fra 1990 viste at den undersøkte lokalitet var lite til moderat forurenset av plantenæringsstoffer, men sterkt påvirket av organisk stoff. Kjemisk oksygenforbruk og farge kom ut som meget dårlig i denne undersøkelsen. Sitat Rapport 4-91: Det vil bli gjennomført biotopforbedrende tiltak for sjøørret/laks i Segeråga som en kompensasjon for ødelagte muligheter i Reppaelva. På denne bakgrunn var det av interesse å få vurdert vannkvaliteten. Det ble foretatt en befaring av jordbrukssjef Ole Edgar Nilsen og prosjektleder Tone Vassdal for å vurdere forholdene i Segeråga. Ved befaring ble det bekreftet at det finnes bekkeørret i øvre del av elva. I nedre del av elva ble det da funnet spor av mark og krepsdyr på elvebunnen. Det var også betydelig påvekst av mose på steiner i elva, og kantvegetasjon i stille områder med bukkeblad, siv og starr. Vannkvaliteten synes redusert i deler av elva pga. humus og jernutfelling, og finpartikulært materiale som trolig kommer fra øvre del av elva (mye grøfting og kanalisering i landbruk, se fig. 9). Sedimentering av finpartikulert materiale har gitt gjengroing av kulper i stillere områder. Tre lokale kilder som kjenner gårdene og vassdraget godt sier at elva endret karakter og fikk redusert fiskemengde og gyteområder etter en storstilt nydyrking i øvre del av elva rundt Området ved S- 5 består av myrjord over finkornet sedimenteringsmateriale (isbreavsetning), der grøftebotn er i sandsediment, og det et ble funnet arter langs elva som indikerer en kalkrikt jordsmonn, som bekkeblom og duskmyrull. Også ph- målinger i elva både i 1991 og i denne befaringen viste høye verdier og kan indikere et kalkrikt jordsmonn, som f eks. fra berggrunn, kalk i sedimenter under marin grense, eller påvirkning fra kalking i jordbruk. Landbruk, beitedyr (sau og storfe) samt avløp kan også påvirke vannkvaliteten negativt, men utgjør her en del av elvestrekket. VF ID: R- Segeråga Side 1 av 9 Tone Vassdal

2 I området nord og sør for Segeråga finner vi bekkefelt som munner ut i Segeråga og øker vanntilførsel til elva, særlig nedenfor stasjon S- 2. Bekkefeltene ligger alle i upåvirkede områder, og kan bidra positivt til vannkvaliteten i Segeråga. I følge registreringer i NVE- Lavvann vil nedbørsfeltet for sideelvene nord for Segeråga inneholde ca 20 % myr- areal, og det vil være ønskelig å vurdere vannkvalitet og vannmengde i bekkefeltene også (fig. 13). Høyderegion Str. elv Elvelengde Bredde, m Strømhast. Type Fjell Liten x Ca 6,8 km Bredde ca 1-3 Lav x Klare x Kalkrik Skog Middels Dybde maks 1 m Middels x Turbide Kalkfattig x Lavland x Stor Sterk / Stri Humøse x Leire Registreringer Anadrom / katadrom fisk Rødlistearter (eks. Elvemusling) Beskrivelse Registret sjøørret og noe laks Ikke registrert Vandringshinder (plassering ) Naturlig vandringshinder ved stasjon S-1 Flere gårdbrukere langs elva. Vannet brukes som drikkevannskilde til Brukerinteresser, type dyr på beite Fysiske endringer i elv /elveløp Grøfting i område S-5 Bebyggelse, antall hus / hytter Flere gårdsbruk og noen hus langs elva Kanalisering / grøfting Utbredt grøfting i øvre del av elva ved stasjon S-5 Landbruksaktivitet, type Innmark og utmark, beiteområde og grasproduksjon Andre (eks. jernutfell., masseuttak) Registret jernutfelling til elv ved stasjon S-1 Mulig påvirkning Kilde / beskrivelse Påvirkningsgrad Punktutslipp (plassering) Ikke registret, tilførsel fra hus ukjent Diffuse kilder Landbruk langs elva, kanalisering og grøfting ukjent Landbruk (silo, rundball) I nedre del av elva ukjent Dyr, beite I flere områder langs elva ukjent Åpen åker I flere områder langs elva ukjent Forurensing fra grøfting og erosjon fra åkrer, særlig Partikkelforurensning øverst ukjent Organisk belastning I flere områder langs elva ukjent Kantvegetasjon, type Struktur kantsone, (evt. erosjon) Ulik i ulike deler av elva, fra dyrka mark og gress til busker og skogskratt Ved område S-5, mye løs kantsone i kanaler på dyrka jord, med finpartikulært materiale Type bunnsubstrat i elv Ulikt, finsediment øverst (S-5) til grovere sand/grus (S-2) Begroing elv: Moser Opptil 100 % dekning på steiner på stasjon S-2, også mye begroing av mose på stein på stasjon S-1 og S-3, se bilde Trådformede grønnalger Litt påvekst på steiner i elva i stillere partier, S-1 Bakterier Andre alger Vannplanter / karplanter Siv, starr og bukkeblad på stasjon S-2 og S-5 Tilstede, mark og krepsdyr på stasjon S-1, mark på Bunndyr stasjon S-2 Fisk Arter Ikke registrert Mengde Andre Str. (kondisjon) Undersøkelse gjennomført i 2011 viste at miljøtilstanden for fisk var God. Miljøtilstanden vurdert ut i fra bunndyr var Meget dårlig. Men vurderingen var usikker. Fra Vann-nett VF ID: R- Segeråga Side 2 av 9 Tone Vassdal

3 Analyser Total fosfor Total nitrogen Oksygen Analyser Turbiditet Farge TOC Temperatur, ( 0 C) 15,4 (S-1), 16,1 (S-2), 14,5( S-5) Kalsium ph 6,9 (S-1), 7,0 (S-2), 6,7 ( S-5) E.coli Konduktivitet (µs/ cm) 14,6 (S-1), 13,5 (S-2), 14,5 ( S-5) Oppsummering Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål Pågående tiltak Utviklingstrekk Behov for videre kartlegging el. overvåking Beskrivelse Risiko, men usikker risiko grunnet manglende data Dårlig økologisk tilstand, kjemisk tilstand er udefinert Udefinert status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Problemkartlegging, evt. vurdere status for bunndyr/ fisk, næringssalter og kjemiske forhold, samt vurdere bekkefelt til Segeråga. Vurdere mulige tiltak Segeråga Fig.2: Stasjon S- 1, brun farge på vatn, sannsynligvis fra humus VF ID: R- Segeråga Side 3 av 9 Tone Vassdal

4 Fig.3: Stasjon S- 1, naturlig vandringshinder Fig.4: Stasjon S- 1, Jernutfelling fra dreneringsrør i området VF ID: R- Segeråga Side 4 av 9 Tone Vassdal

5 Fig.5: StasjonS- 2, kantvegetasjon med mellom annet bukkeblad, i stille flatt parti av elva. Kulpen er under tilgroing Fig.6: Stasjon S- 3 ved øvre bro. VF ID: R- Segeråga Side 5 av 9 Tone Vassdal

6 Fig.7: Stasjon S- 3, påvekst av mose på steiner Fig.8: Stasjon S- 4 ved nedre bro mot sjø, sett oppover elva. Området nærmest er tørrlagt ved lavvann VF ID: R- Segeråga Side 6 av 9 Tone Vassdal

7 Fig.9: Område S- 5, jordbruksområde for grasproduksjon og grøfting Fig.10: Område S- 5, erosjon av kantsone mot grøft. Vi ser finsand sedimenterer i elvebotn, fra erosjon mot sand og silt i myrbotn. VF ID: R- Segeråga Side 7 av 9 Tone Vassdal

8 Fig.11: Område S- 5, finkornet sediment langs grøftene transporters videre til Segeråga Fig.12: Område S- 5, oppdemming med stein for å lage terskler, danne kulper og forsøke å redusere strømhastighet, og minske avrenning og erosjon langs grøftene. VF ID: R- Segeråga Side 8 av 9 Tone Vassdal

9 Fig.13: Kartskisse over sidebekker til Segeråga, kilde Vann- Nett Fig.14: Kartskisse over nedbørsfelt og beregnet vannføring til Segeråga, kilde NVE Lavvann Litteratur: Fahle, T., Johansen, R. Miljøtilstand i vassdrag i Nordland undersøkelser utført før Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen. Rapport 3/ s. Halvorsen, M., Jørgensen, L., Aalerud, C., Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Nordland. Nordnorske ferskvannsbiologer. Rapport nr s. Hanssen, K. Ø., Bongård T., Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland Nina og Ferskvannsbiologen. Rapport s. Løvstad Ø., Hammersland A. (1991). Vassdragsovervåkning. Resultater Plantenæringstoffer og blågrønnalger i nordnorske innsjøer. Rapport s. VF ID: R- Segeråga Side 9 av 9 Tone Vassdal