Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder"

Margit Knudsen
6 år siden
Visninger:

1 Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder

2 Status til ål. Vi har ikke egna overvåking i Norge. Vi påvirkes som resten av Europa Recruitment Europe Recruitment Index BE DE DK ES ES ES ES ES FR FR FR FR FR FR FR FR FR FR FR IT NL NL NL NO PO SE SE SE UK UK UK mean

3 Ålen lever i elver, bekker og innsjøer kommer til Norge som yngel, forlater Norge når de når puberteten (blankål)

4 Agder er eneste sted i ålens utbredelsesområde hvor mengde ål har økt. Skyldes dette kalking?

5 Laks er elvens Konge Sjøørreten er fjordens Konge Kongen må opp i elva for å gyte Når elva er borte blir det ingen Kongebarn, ingen prinser og prinsesser og heller ingen ny Konge Det er fler som fisker sjøørret enn laks i Agder Sjøørreten er fisken for "vanlig" folk Sjøørreten er viktig for mange

6 Sjøørretvassdrag i norsk del av Skagerrak Agder har mange bekker

7 Data fra SLU: STATUS of trout Sö-örred -stock status is Good -local factors important Median number of parr per 100 m 2 Hva har vi av overvåking? Her har vi mye å lære

8 Utviklingstrender: Norge Det blir mindre sjøørret i Vest og Midt Norge Hvorfor er det stabil, men lav fangst i Sør- og Østlandet? Er dette natuyrtilstanden?

9 Fangst Aust-Agder er taperen Vi har nok bekk- og elveareal Så hvorfor er da fangst så lav?

10 Nasjonal overvåking, Strandnotserien Aust- Agder

11 Overvåking

12 >126 bekker i Aust-Agder sannsynligvis >200 De fleste er små og lett å overse

13 Produksjonsgrunnlag > m 2 produksjonsareal Kan produsere i størrelsesorden 80 til 120 tusen smolt Antar 20 % sjøoverlevelse Gir i størrelsesorden 20 til 25 tonn sjøørret; - mer sjøørret enn laks Av dette må noe få tonn få gyte, resten kan spises. Hvor er alle disse tonnene?

Samfunnsøkonomisk betydning Fiskeredskap Reiser Overnatting m.m. Ca. kr. 1.500,- pr.

14 Samfunnsøkonomisk betydning Fiskeredskap Reiser Overnatting m.m. Ca. kr ,- pr. kg sportsfisket ørret Samlet verdi av 15 tonn sportsfisket sjøørret = 22,5 mill. kr. Samlet fritidsfiske i fylket er betydelig større Vi mister denne verdiskapingen fordi ingen bryr seg

15 Hvorfor fanges det ikke mer? Fisken når ikke gyteområdene; Vandringshindre, kulverter mm Landbruk/skogbruk Bolig/industri Vannkjemi Forsuring Landbruk Industri E18 & sulfidstein

16 Data fra 1996-forvaltningsplan

17 Er det bedre i dag. Nei Svært lite er gjort. Nye bekker har gått tapt De vanligste påvirkningsfaktorene på sjøørretbestandene på Skagerakkysten (N = 207) 4 % 24 % 1 % 12 % 19 % Vassdragsregulering Forsuring Jordbruksforurensning Annen forurensning Sykdom 40 % Overbeskatning

18 Vannforskriften; sjøørret skal inn som prioritert oppgave (hvis FM får bestemme) Vannforskriften angir at vi skal oppnå minst god økologisk tilstand i våre vannforekomster ksmvf er et unntak Handlingsplan og tiltaksplan i alle fylker Skogbruket har her et ansvar

19 Verden er ikke perfekt

20 Veier og skogsbilveier:

21 Levende skog standard sier at dette ikke er bare greit

22 Gjengroing, bla. som følge av mangel på kantvegetasjon Kantvegetasjon hemmer gjengroing Kantvegetasjon reduserer tilførsel av slam og næringssalter

23 Silting Finsediment og mangelnde og groing dynamikk av alger og mose Armeringslag Ubrukte gyteområder, nedslammet og uegnet (slides stjålet fra Bjørn Barlaup; UniMiljø)

24 Forsuring Forholdene blir bedre Skogbruket påvirker forsuringen ved å påvirke hvor mye og hvordan sjøsalter fanges Kalking er fortsatt viktig

25 Forurensning Pesticider: land/skogbruk, drivhus Uhell! Nanopartikler: vei Metaller: vei sulfid Avrenning skog Næringssalter Hva vet vi om dette? Ingenting (nesten)

26 Kjemikalier:

27 Drenering av myr Okerkvæling Men hva med klimendring og sommertørke

28 Kanalisering har mange motivasjoner, og mange uheldige effekter

29 Uønsket fisk

30 Kraftverk i elver og sidebekker I 2014 vet vi at dette er unødvendig I 2014 vet vi at gode tiltak finnes I 2014 har vi ikke tatt lærdom

31 Det er lite sjøørret i Aust-Agder fordi bekkene er vanskjøttet Ca ½ av produksjonsarealet har gått tapt Har vi råd til å miste denne ressursen? Hver bekk er ubetydelig. Samlet utgjør de produskjonsgrunnlaget

32 Trondheim kommune: utbygging var viktigere enn små bekker Man hadde i underkant av 30 bekker Nå har man 1 Og så lurer man på hvorfor sjøørreten forsvant Det koster mer å reetablere enn å beskytte

33 De andre var ikke bedre Østfold: 150 mil med bekk er lagt i grøft/rør i ( ) Rakkestad kommune. Lukket 96 km med innlandsbekker og grøſter i jordbrukslandskapet ( ) Status hos oss? I dag, Oslofjordregionen. Samarbeid mellom kommuner, grunneiere, foreninger og fylkesmann har snudd utviklingen. Tiltak igangsatt Fremstår i dag som et av Norges viktigste sjøørretområder. Danmark har satset aktivt og snudd en negativ trend til en millionbutikk Vi kan også snu trenden til tross for at vi er i Norges tettest befolkede område

34 Tiltak Rens grus for gammel silting Foto: LFI Uni Miljø v/barlaup

35 Tiltak: Gytegrus

36 Åpne gamle vandringshindre Må vi beholde alle gamle fløtingsdammer? Foto: E.Moland Foto: E.Moland

37 Tiltak Lovverket har vært på plass lenge. Brukes lovverket, eller er hver bekk for ubetydelig? Vannressursloven Plan- og bygningsloven Jordloven Levende Skog-standarden Vannforskriften Naturmangfoldloven

38 Sjøørretbekker, og litt ål Vi kommer til å passe bedre på disse i framtia enn i fortia Det koster mer å rette opp en skade enn å forhindre en skade Det koster lite å rette opp mange av skadene Håper på et positivt samarbeid Og at vi gjør sjøørret til en viktig ressurs lokalt Til glede for voksne og barn Til glede for gytevandrere Til glede for næringsliv/turisme, og allmenheten

39 Hva kan skogbruket bidra med Sikre kantvegetasjon Renovere gamle kulverter og bekkekryssinger Ta bort gamle fløtingsdammer Ikke ta bort gytegrus Rens i gytebekkene Fjærn kvist som skaper vandringshindre Vær varsom: Hogstmaskiner kan ødelegge drenering. Endrer hydraulikk og vannkjemi

40 Takk til fisken som gir oss det daglige arbeid Og dra sammen og når påvirkningene er håndtert Gå ut og fisk. Gå på gytevandring

Like dokumenter

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring