Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune"

Ole-Martin Håkonsen
6 år siden
Visninger:

1 1 Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Trondheim kommune 2

3 Trondheim kommune - arealfordeling 2017 Trondheim kommune 3

4 Miljøpåvirkning i bekker Byutvikling Trondheim kommune 4

5 Miljøpåvirkning i bekker Landbruk Trondheim kommune 5

6 Sjøørretbekker i Trondheim hva vet vi om naturtilstanden kan vi kvantifisere tapt areal og produksjonsevne Trondheim kommune 6

7 Verktøy - TK`s digitale kartgrunnlag over åpne og lukkede bekker - Flyfoto perioden 1937 fram til idag - Årlige ungfiskregisteringer, lokale opplysninger mm Trondheim kommune 7

8 Utvelgelse av sjøørretbekker - har vært eller er sjøørretførende og oppfyller følgende kriterier 1. Tilstrekkelig helårsavrenning (nedbørfelt 1km 2 og/eller rikelig grunnvannstilførsel) 2. Bekkebredde 1 meter, gradient som tillater oppvandring av sjøørret. 3. Opprinnelig habitat bestående av egnet gyte- og oppvekstområder 4. Utløp til Trondheimsfjorden, enten direkte eller via Nidelva eller nedre del av Gaula Trondheim kommune 8

9 Trondheim kommune 9

10 Endring i sjøørretførende strekninger og areal - for hver bekk fastslå hvor langt sjøørret opprinnelig kunne vandre - fastsette bekkens opprinnelige hydromorfologiske egenskaper (bekkebredde og vannvei) i landskapet - sammenligne opprinnelig bekkelengde og areal med dagens tilstand Trondheim kommune 10

11 Trondheim kommune 11

12 Trondheim kommune 12

13 Trondheim kommune 13

14 Trondheim kommune 14

15 Trondheim kommune 15

16 Kun en bekk Klefstadbekkenhar i dag tilnærmet naturtilstand Trondheim kommune 16

17 Sjøørretbekker - tapt bekkelengde og areal 70 % tap - Opprinnelig: 57 km bekkestrekning - areal m² - I dag: 17 km bekkestrekning - areal m² - Bekker på strekningen Ranheim-Lade og Gaulosen-/Gaula størst tap Trondheim kommune 17

Beregne bekkens produksjonsevne Tilgjengelig

vår studie som «den evnen en bekk årlig har til

18 Beregne bekkens produksjonsevne Tilgjengelig areal + vann- og habitatkvaliteten er bestemmende for den opprinnelige produksjonsevnen Produksjonsevne defineres i vår studie som «den evnen en bekk årlig har til å produsere sjøørretsmolt anslag 12,5 smolt per 100 m² Trondheim kommune 18

redusert vann- og habitatkvaliteten nødvendig å kalibrere produksjonsevnen for hver bekk

19 Hva er dagens produksjonsevne i bekkene gitt at tilgjengelig areal har naturtilstand = tapet av produksjonsevne lik tapt areal = 70 % men miljøpåvirkning har endret eller redusert vann- og habitatkvaliteten nødvendig å kalibrere produksjonsevnen for hver bekk kvalitetsbedømming skala 1-0, der 1 er naturtilstand og 0 er tapt fiskebestand Trondheim kommune 19

20 Trondheim kommune 20

Sjøørretbekker - tapt produksjonsevne 90 % tap - Opprinnelig smoltproduksjon for alle 37 bekker - 23395 smolt - Potesiale

21 Sjøørretbekker - tapt produksjonsevne 90 % tap - Opprinnelig smoltproduksjon for alle 37 bekker smolt - Potesiale for smolt på tilgjengelig areal 7456 smolt - Dagens reelle smoltproduksjon smolt, kritisk lav Trondheim kommune 21

22 Det var værre før i Trondheimsbekkene 11 % Tapt areal: 1990: 72 % 2016: 70% 50 % Tapt produksjonsevne: 1990: 95 % 2016: 90% Trondheim kommune 22

23 Forbedring i vannkvalitet, bekkeåpninger og habitattiltak gir økt produksjonsevne - men ting tar tid.. Trondheim kommune 23

24 Utbygging av E6 sør - en mulighet for at en historisk svært viktig sjøørretbekk vekkes til live Trondheim kommune 24

25 Trondheim kommune 25

26 Trondheim kommune 26

27 Trondheim kommune 27

28 Trondheim kommune 28

29 Trondheim kommune 29

30 Trondheim kommune 30

31 Trondheim kommune 31

32 Trondheim kommune 32

33 Hva kan vi forvente av sjøørretproduksjon i Søra 5,7 km og areal på m2 blir tilgjengelig for sjøørret kan produsere smolt i året bidrar med % økning av dagens produksjon for alle bekker reduserer tapet i produksjonevne for alle kommunens bekker fra 90 % idag til 86 % Trondheim kommune 33

34 Negativ bestandsutvikling for sjøørret - bekkenes betydning undervurdert Trondheim kommune 34

35 Status for sjøørret i regionen svært svake bestander i indre og ytre deler av Trondheimfjorden kollaps i større elver (f.eks. Gaula) strengere beskatningsregler og fredning har ikke gitt merkbar postiv respons lavere sjøoverlevelse og overfiske framhevet som viktigste bestandsregulerende faktorer Trondheim kommune 35

36 Tapt areal og produksjonsevne i sjøørretbekker har stor lokal og regional effekt kraftig reduksjon i rekrutteringen til bestandene opprinnelig habitatkvalitet sterkt redusert betydelig ettervirkninger av bekkeødeleggelser etter krigen Trondheim kommune 36

37 Vannforskriften - et verktøy for å snu utviklingen? Forvaltningsplan for Trøndelag framhever laksefisk som egnet miljøindikator kunnskap om bestandsstørrelse i bekkene, årsakssammenhenger og tiltaksbehov avgjørende ungfisktellinger på stasjonsnivå er ikke tilstrekkelig anvendelse av metode for kvantifisering av tapt areal og redusert arealkvalitet i bekkene avgjørende verktøy for å snu negativ utviklingen Trondheim kommune 37

(zoome seg ned på stajonsnivå og zoome seg ut i hele

38 Tenk forvaltningsrettet i sjørretbekkene Kunnskapsbasert (bestandsstørrelse, årsakssammenhenger, tiltaksbehov) helhetlig (zoome seg ned på stajonsnivå og zoome seg ut i hele vannforekomstene og videre ut til større elvesystem og fjord) Trondheim kommune 38

39 Trondheim kommune 39 Vikelva Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

1354 Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune. Morten A. Bergan & Terje H. Nøst

1354 Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune Morten A. Bergan & Terje H. Nøst NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere