Vedlegg til Hovedplan vann

Transkript

1 Vedlegg til Hovedplan vann

2 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann , Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD 1 Beregning av midlere spesifikk avrenning Beregning av årlig avrenning Beregninger av inntaksdammen som kilde Magasinprosenten Beregnet teoretisk oppholdstid Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Vurdering av inntaksdammens som overflatekilde Beregninger av inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjellvann og rundvann som kilde Beregning av årlig avrenning Magasinprosenten Beregnet teoretisk oppholdstid Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Samlet vurdering av Inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvann som overflatekilde Konklusjon Referanser Hammerfest kommune Teknisk drift

3 1 BEREGNING AV MIDLERE SPESIFIKK AVRENNING På bakgrunn av NVE`s isohydratkart hentet fra internet har vi beregnet gjennomsnittlig spesifikk avrenning for Inntaksdammen, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatn. ( På bakgrunn av verdier hentet fra kartet har vi beregnet gjennomsnittlig punktverdi fra kartet til følgende normal årsnedbør: P = 1296,2 mm/år Beregnet midlere avrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) 1,2962 = = 0,0411 = 41,1 Midlere spesifikk avrenning er på 41,1 l/s km². Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 2

4 2 BEREGNING AV ÅRLIG AVRENNING Årlig avrenningsområdet er angitt til 34 km² (Finnmark Teknikk AS, 2000). Beregnet årlig avrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) = 34 ² 0, = ³/å = 44,07 ³/å Beregnet årlig avrenning er 44,07 ³/å. 3 BEREGNINGER AV INNTAKSDAMMEN SOM KILDE Beregningene av magasinprosent, teoretisk oppholdstid, og dagens midlere uttak i forhold til gjennomsnittlig minsteuttak for Inntaksdammen. Inntaksdammen har et oppgitt volum på m³ (Hammerfest kommune, 2009) 3.1 Magasinprosenten Magasin i % av gjennomsnittlig årlig tilrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) %= å = 0,3 100% = 0,7 % 44,07 Ved bruk av Søgnens reguleringskurve for Nord-Norge finner man antall døgn uten tilsig, der magasinet må dekke hele vannforbruket. Med magasin på 0,7 % blir anførte tidsrom 80 døgn. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 3

5 Den gjennomsnittlige regulerte vannføringen blir da: (Bøyum Åsmund, 2000) = = = = 43,4 80 Årlig forbruk Hammerfest vannverk: (Hammerfest kommune, 2008) Årlig forbruk = Midlere vannforbruk for Hammerfest er: = (2008) = = 7908,5 = 91,5 Den regulerte vannmengden skal alltid være større enn midlere forbruk. Magasinkapasiteten er altfor liten i forhold til vannforbruket. 3.2 Beregnet teoretisk oppholdstid Årlig forbruk fra Hammerfest vannverk: Beregnet oppholdstid (Bøyum Åsmund, 2000): = Oppholdstiden er på 0,1 år.. å = ³ = 0,1 å Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Dagens midlere uttak i forhold gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet: =. å 100% = ³/å 100% = 6,6 % Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning er på 6,6 %. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 4

6 3.4 Vurdering av inntaksdammens som overflatekilde Vurdering om overflatekilde kan utgjøre en hygienisk barriere. Vurdering er utført iht. Vannkilde som hygienisk barriere, Norsk Vann Rapport B10, Vurderingen gjelder kun Inntaksdammen som overflatekilde. Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn < 3 % av prøvene 10 K 1 = Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske udokumentasjon mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær inntakssted Fordrøyning Teoretisk oppholdstid 1 mnd Inntak Inntak over sprangsjikt 0 K 2 = 2,6 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling for overvåking av råvannskvalitet Ikke montert Prøvetaking og analyse av E.coli Minst månedlig Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Både manuell avstegning og økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 3.4 Vannverkets størrelse K 4 = 1/log (tilknyttede personer) K 4 = 1/log 7042 Grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = 0,54 ( 1,0) (Norsk Vann, 2008) 5 8 K 3 = 8 0,259 K 4 = 0,259 Selv om råvannskvaliteten er god, anses ikke kilden som en fullstendig hygienisk barriere pga. kort oppholdstid, manglende overvåking av råvannskvaliteten og inntaket over sprangsjiktet. Ved å flytte inntaket under sprangsjiktet og øke overvåkingen av råvannskvaliteten vil Inntaksdammen kunne anses som en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Aktuelle tiltak for å øke grad av barriere: Utføre hydrologiske undersøkelse av strømningsforhold i Inntaksdammen for å kunne dokumentere at avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakehold og fortynnet. Kriterium 2.1 kan økes fra 5 til 8. Flytte inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold. Sprangsjiktets beliggenhet bestemmes ved hydrologiske undersøkelser av kilden. Kriterium 2.5 kan økes fra 0 til 5. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 5

7 Montering av automatisk turbiditetsmåler eller temperaturmåler med alarm ved unormale verdier for overvåking av endringer i råvannskvalitet. Kriterium 3.1 kan økes fra 0 til 10. Ved å utføre ovennevnte tiltak blir graden av barriere 0,80 ( 1,0), dvs. at kilden fortsatt ikke vil utgjøre en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. 4 BEREGNINGER AV INNTAKSDAMMEN, GLIMMERVANN, VESTFJELLVANN OG RUNDVANN SOM KILDE Beregningene av magasinprosent, teoretisk oppholdstid, og dagens midlere uttak i forhold til gjennomsnittlig minsteuttak samlet for Inntaksdammen, Glimmervann, Rundvann og Vestfjellvannet. Totalt nedbørsfelt for dette området er oppgitt til 34 km². Magasinkapasiteten er fordelt etter følgende fordeling: (Paulsen RI, 2004) Rundvann m³ Vestfjellvann m³ Glimmervann m³ Inntaksvann m³ Samlet volum på disse er på m³ 4.1 Beregning av årlig avrenning Årlig avrenningsområdet er angitt til 34 km² (Finnmark Teknikk AS, 2000). Beregnet årlig avrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) = 34 ² 0, = ³/å = 44,07 ³/å Beregnet årlig avrenning er 44,07 ³/å. 4.2 Magasinprosenten Magasin i % av gjennomsnittlig årlig tilrenning: (Bøyum Åsmund, 2000) %= å = 10,6 100% = % 44,07 Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 6

8 Ved bruk av Søgnens reguleringskurve for Nord-Norge finner man antall døgn uten tilsig, der magasinet må dekke hele vannforbruket. Med magasinpå 24 % blir anførte tidsrom 188 døgn. Den gjennomsnittlige regulerte vannføringen blir da: (Bøyum Åsmund, 2000) = = 652,6 = = Årlig forbruk Hammerfest vannverk (Hammerfest kommune, 2008) Årlig forbruk = Midlere vannforbruk for Hammerfest er: = (2008) = = 7908,5 = 91,5 Den regulerte vannmengden skal alltid være større enn midlere forbruk. Magasinkapasiteten er svært god i forhold vannforbruket. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 7

9 4.3 Beregnet teoretisk oppholdstid Årlig forbruk fra Hammerfest vannverk: Beregnet oppholdstid (Bøyum Åsmund, 2000): =. å ³ = = 3,7 å Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Dagens midlere uttak i forhold gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet: = = ³/å 100% = 6,6 % Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning er på 6,6 %.. å 100% 4.5 Samlet vurdering av Inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvann som overflatekilde Vurdering om overflatekilde kan utgjøre en hygienisk barriere. Vurdering er utført iht. Vannkilde som hygienisk barriere, Norsk Vann Rapport B10, Dette er en samlet vurderingen av inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvatn som overflatekilde. Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn < 3 % av prøvene 10 K 1 = Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske undersøkelser mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær inntakssted Fordrøyning Teoretisk oppholdstid > 2 år Inntak Inntak over sprangsjikt 0 K 2 = 4,6 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling for Ikke montert 0 5 Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 8

10 overvåking av råvannskvalitet 3.2 Prøvetaking og analyse av E.coli Minst månedlig Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Både manuell avstegning og økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 3.4 Vannverkets størrelse K 4 = 1/log (tilknyttede personer) K 4 = 1/log 7042 Grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = 0,95 ( 1,0) (Norsk Vann, 2008) 8 K 3 = 8 0,259 K 4 = 0,259 Selv om råvannskvaliteten er god, anses ikke kilden som en fullstendig hygienisk barriere pga. manglende overvåking av råvannskvaliteten og inntaket over sprangsjiktet. Ved å flytte inntaket under sprangsjiktet og øke overvåkingen av råvannskvaliteten vil Inntaksdammen kunne anses som en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Aktuelle tiltak for å øke grad av barriere: Utføre hydrologiske undersøkelse av strømningsforhold i Inntaksdammen for å kunne dokumentere at avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakehold og fortynnet. Kriterium 2.1 kan økes fra 5 til 8. Flytte inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold. Sprangsjiktets beliggenhet bestemmes ved hydrologiske undersøkelser av kilden. Kriterium 2.5 kan økes fra 0 til 5. Montering av automatisk turbiditetsmåler eller temperaturmåler med alarm ved unormale verdier for overvåking av endringer i råvannskvalitet. Kriterium 3.1 kan økes fra 0 til 10. Ved å utføre ovennevnte tiltak blir graden av barriere 1,53 ( 1,0), dvs. at kilden vil utgjøre en meget bra hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. 5 KONKLUSJON På bakgrunn av beregningene i kap. 3 og 4 i dette dokumentet viser det seg at Inntaksdammen har for liten volum, dermed også liten magasinprosent og teoretisk oppholdstid. Magasin prosenten er på 0,07 % og teoretisk oppholdstid er på 0,0094 år. Tilsvarende tall for Inntaksdammen, Glimmervann, Vestfjelldammen og Rundvann gir en magasinprosent på 24 % og en teoretisk oppholdstid på 3.7 år. I tillegg vises det til beregning av Inntaksdammen som hygienisk barriere i kap 3.4 i dette dokumentet. Inntaksdammen tilfredsstiller ikke kravet til hygieniske barrierer på grunn av kort oppholdstid. Det blir heller ikke korrekt å beregne den hygieniske barrieren på et samlet volum for Inntaksdammen, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatn, i og med at dette er separate innsjøer og dammer, hvor oppholdstiden i den Inntaksdammen er avgjørende for den hygieniske sikkerheten. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 9

11 6 REFERANSER Bøyum Åsmund, T. S. (2000). VA-Teknikk Del 1, Vannforsyning. Trondheim: Kompendieforlaget. Finnmark Teknikk AS. (2000). Søknad om Godkjenning for Hammerfest vannverk. Lakselv: Finnmark Teknikk AS. Hammerfest kommune. (2008). Årsrapport for vannmålere VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Hammerfest kommune. (2008). Driftsovervåking vann. (R. Johansen, Red.) Hammerfest. Hammerfest kommune. (2009). Registrering vannverksregisteret. VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Norsk Vann. (2008). Vannkilden som hygienisk barriere, Rapport B10. Hamar: Norsk Vann. Paulsen RI. (2004). Forprosjekt for Hammerfest vannverk. Nytt inntak i Vestfjelldammen. Alta: Paulsen RI AS. Vedlegg 1 - Avrenning Hammerfest vannverk 10

12 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann , Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD 1 Beregning av midlere spesifikk avrenning Beregning av årlig avrenning Magasinprosenten Beregnet teoretisk oppholdstid Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Vurdering av Vestfjelldammens som overflatekilde Referanser... 7 Hammerfest kommune Teknisk drift

13 1 BEREGNING AV MIDLERE SPESIFIKK AVRENNING På bakgrunn av NVE`s isohydratkart hentet fra internet har vi beregnet gjennomsnittlig spesifikk avrenning for Inntaksdammen, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatn. ( På bakgrunn av verdier hentet fra kartet har vi beregnet gjennomsnittlig punktverdi fra kartet til følgende normal årsnedbør: P = 1296,2 mm/år Beregnet midlere avrenning (Bøyum Åsmund, 2000): 1,2962 = = 0,0411 = 41,1 Midlere spesifikk avrenning er på 41,1 l/s km². Vedlegg 2 - Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 2

14 2 BEREGNING AV ÅRLIG AVRENNING Årlig avrenning er beregnet ut fra Forprosjekt for Hammerfest vannverk, nytt inntak i Vestfjelldammen utført av Paulsen RI i I henhold til nevnte rapport er nedbørsfeltet for Rundvann og Vestfjellvann på totalt 23.3 km². Det er forutsatt samme spesifikke årlig avrenning som for hele nedbørsfeltet inkludert Inntaksdammen. Beregnet årlig avrenning: = 23,3 ² 0, = ³/å = 30,20 ³/å Beregnet årlig avrenning er 30,20 ³/å. 3 MAGASINPROSENTEN Magasin kapasiteten for Vestfjelldammen er beregnet til m³ (Paulsen RI, 2004). Magasin i % av gjennomsnittlig årlig tilrenning (Bøyum Åsmund, 2000): %= å = 5,3 100% = 17,5 % 30,2 Ved bruk av Søgnens reguleringskurve for Nord-Norge finner man antall døgn uten tilsig, der magasinet må dekke hele vannforbruket. Med magasinpå 17,5 % blir anførte tidsrom 175 døgn. Vedlegg 2 - Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 3

15 Den gjennomsnittlige regulerte vannføringen blir da (Bøyum Åsmund, 2000): = = 350,5 = = ,7 Årlig forbruk Hammerfest vannverk (Hammerfest kommune, 2008): Årlig forbruk = m³ = (2008) = = 7 908,5 = 91,5 Den regulerte vannmengden skal alltid være større enn midlere forbruk. Dette er tilfredsstilt ved at: = 350,5 > = 91,5 Magasinkapasiteten er svært god i forhold vannforbruket. 4 BEREGNET TEORETISK OPPHOLDSTID Magasinkapasiteten ut fra Forprosjekt for Hammerfest vannverk, nytt inntak i Vestfjelldammen utført av Paulsen RI i Iht til nevnte rapport er magasinkapasiteten for Vestfjelldammen beregnet til m (Paulsen RI, 2004). Årlig forbruk fra Hammerfest vannverk: m³ (Hammerfest kommune, 2008) Oppholdstiden er beregnet til (Bøyum Åsmund, 2000) =. å ³ = = 1,84 å Vedlegg 2 - Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 4

16 5 DAGENS MIDLERE UTTAK - GJENNOMSNITTLIG MINSTEAVLØP Dagens midlere uttak i forhold gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet: = = ³/å. å 100% = 9,5 % Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning er på 9,5 %. 100% 6 VURDERING AV VESTFJELLDAMMENS SOM OVERFLATEKILDE Vurdering om overflatekilde kan utgjøre en hygienisk barriere. Vurdering er utført iht. Vannkilde som hygienisk barriere, Norsk Vann Rapport B10, Forutsetninger lagt til grunn for vurdering: Antall prøvetakinger er det samme som for Inntaksdammen, kriterium 1.1 Hydrologiske undersøkelser av strømningsforhold i kilden har dokumentert at at utslipp av avløpsvann eller avføring fra beitedyr blir tilstrekkelig tilbakeholdt og fortynnet, kriterium 2.1 Inntak er lagt under sprangsjiktet, kriterium 2.5 Forutsatt montert alarm ved unormale verdier, kriterium 3.1 Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn < 3 % av prøvene 10 K1 = Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske undersøkelser av strømningsforhold i kilden har dokumentert at at utslipp av avløpsvann eller avføring fra beitedyr blir tilstrekkelig tilbakeholdt og fortynnet Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær 5 inntakssted 2.4 Fordrøyning Teoretisk oppholdstid 1 mnd - 2 år Inntak Inntak på dyp minst 30 msprangsjikt 10 K2 = 6,2 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling for overvåking av råvannskvalitet Forutsatt montert alarm ved unormale verdier 3.2 Prøvetaking og analyse av E.coli Minst månedlig Vedlegg 2 - Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 5

17 3.3 Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Både manuell avstegning og økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 3.4 Vannverkets størrelse K4 = 1/log (tilknyttede personer) K4 = 1/log ( ) Grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = 1,52 ( 1,0). 8 K3 = 9,67 0,253 K4 = 0,253 På bakgrunn av disse forutsetningene får vi 1,55 i barriere vurdering. Denne verdien er større enn 1,0, som tilsier at kilden anses som en fullstendig hygienisk barriere (Norsk Vann, 2008). Vedlegg 2 - Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 6

18 7 REFERANSER Bøyum Åsmund, T. S. (2000). VA-Teknikk Del 1, Vannforsyning. Trondheim: Kompendieforlaget. Finnmark Teknikk AS. (2000). Søknad om Godkjenning for Hammerfest vannverk. Lakselv: Finnmark Teknikk AS. Hammerfest kommune. (2008). Årsrapport for vannmålere VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Hammerfest kommune. (2008). Driftsovervåking vann. (R. Johansen, Red.) Hammerfest. Hammerfest kommune. (2009). Registrering vannverksregisteret. VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Norsk Vann. (2008). Vannkilden som hygienisk barriere, Rapport B10. Hamar: Norsk Vann. Paulsen RI. (2004). Forprosjekt for Hammerfest vannverk. Nytt inntak i Vestfjelldammen. Alta: Paulsen RI AS. Vedlegg 2 - Vurdering av Vestfjelldammen som kilde 7

19 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 3 Hovedplan vann , Hammerfest kommune Del: Avrenning Rypefjord vannverk Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 3 AVRENNING RYPEFJORD VANNVERK INNHOLD 1 Beregning av midlere spesifikk avrenning Beregning av årlig avrenning Magasinprosenten Beregnet teoretisk oppholdstid Dagens midlere uttak - gjennomsnittlig minsteavløp Vurdering av olavannet som overflatekilde Bibliografi... 7 Hammerfest kommune Teknisk drift

20 1 BEREGNING AV MIDLERE SPESIFIKK AVRENNING På bakgrunn av NVE`s isohydratkart hentet fra internet har vi beregnet gjennomsnittlig spesifikk avrenning for Olavann. ( På bakgrunn av verdier hentet fra kartet har vi beregnet gjennomsnittlig punktverdi fra kartet til følgende normal årsnedbør: P = 1473,1 mm/år Fordampningen iht. Hydrologi i praksis (Ræstad, 1978) fig Årlig fordunsting angir årlig fordampning til under 200 mm/år. Dette gir innsatt i Vannbalanselikningen (Tveit, 1994): = 1473,1 200 = 1273,1 = Vedlegg 3 Avrenning Rypefjord vannverk 2

21 Beregnet midlere avrenning: 1,2731 = = 0,0404 = 40,4 = 0,0404 Midlere spesifikk avrenning er på 40,4 l/s km². 2 BEREGNING AV ÅRLIG AVRENNING Årlig avrenningsområdet er angitt til 13 km² (Finnmark Teknikk AS, 2000). Beregnet årlig avrenning (Tveit, 1994): = 13 ² 0, = ³/å = 16,563 ³/å Beregnet årllig avrenning er 16,563 ³/å. 3 MAGASINPROSENTEN Magasinvolum er beregnet ut fra følgende forhold: Magasinflate A= 0,1 km² = m² Magasindybde = inntaksdybde = D= 3 m Disse valgene er gjort ut fra mangel av dybde og magasinmålinger: = ² = ³ = 0,3 ³ Magasin i % av gjennomsnittlig årlig tilrenning (Bøyum Åsmund, 2000): Vedlegg 3 Avrenning Rypefjord vannverk 3

22 %= å = 0,3 100% = 1,81 % 16,563 ³/å Ved bruk av Søgnens reguleringskurve for Nord-Norge finner man antall døgn uten tilsig, der magasinet må dekke hele vannforbruket. Med magasinpå 2 % blir anførte tidsrom ca. 90 døgn. Den gjennomsnittlige regulerte vannføringen blir da: = = = = 38,6 90 Den regulerte vannmengden skal alltid være større enn midlere forbruk. Midlere vannforbruk fra reservekilden Rypefjord vannverk er: = (2007) = = 1 059,7 = 12,3 Magasinkapasiteten er akseptabel i forhold vannforbruket. Vedlegg 3 Avrenning Rypefjord vannverk 4

23 4 BEREGNET TEORETISK OPPHOLDSTID Årlig forbruk fra Rypefjord vannverk: m³ (Hammerfest kommune, 2008). Beregnet oppholdstid (Bøyum Åsmund, 2000): = Oppholdstiden er på 0,78 år.. å = ³ = 0,78 å DAGENS MIDLERE UTTAK - GJENNOMSNITTLIG MINSTEAVLØP Dagens midlere uttak i forhold gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet: = = ³/å 100% = 2,33 % Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning er på 2,33 %.. å 100% 6 VURDERING AV OLAVANNET SOM OVERFLATEKILDE Vurdering om overflatekilde kan utgjøre en hygienisk barriere. Vurdering er utført iht. Vannkilde som hygienisk barriere, Norsk Vann Rapport B10, Vurderingen gjelder kun Olavatnet som overflatekilde (Norsk Vann, 2008). Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn < 3 % av prøvene 0 K 1 = Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske undersøkelser mangler, men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær inntakssted Fordrøyning Teoretisk oppholdstid > 2 år Inntak Inntak over sprangsjikt 0 K 2 = 3,6 5 Vedlegg 3 Avrenning Rypefjord vannverk 5

24 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling for overvåking av råvannskvalitet Ikke montert Prøvetaking og analyse av E.coli Minst månedlig Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Både manuell avstegning og økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 3.4 Vannverkets størrelse K 4 = 1/log (tilknyttede personer) K 4 = 1/log (7177 pe 56,05%) Grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = 0 ( 1,0). 8 K 3 = 6,3 0,277 K 4 = 0,277 Selv om råvannskvaliteten er god, anses ikke kilden som en fullstendig hygienisk barriere på grunn av manglende overvåking av råvannskvaliteten. Det er derfor satt av veriden 0 for K1. Ved å øke overvåkingen av råvannskvaliteten vil Olavannet kunne anses som en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Aktuelle tiltak for å øke grad av barriere: Øke overvåkingen av råvannskvaliteten iht drikkevannforskriftens krav, og at det ikke påvises E.coli, Giardia, Cryptosporidium i mer en 3 % av prøvene vil kriterium 1.1 kumme økes til 10 Utføre hydrologiske undersøkelse av strømningsforhold i Olavatnet for å kunne dokumentere at avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakehold og fortynnet. Kriterium 2.1 kan økes fra 5 til 8. Montering av automatisk turbiditetsmåler eller temperaturmåler med alarm ved unormale verdier for overvåking av endringer i råvannskvalitet. Kriterium 3.1 kan økes fra 0 til 10. Månedlig prøvetaking av E.coli. Kriterium 3.2 kan økes fra 0 til 10. Disse tiltak vil gi grad av barriere blir dermed (K1 x K2 x K3 x K4)/100 = (10 x 4,2 x 9,66 x 0,277)/100 = 1,12 ( 1,0). Ved å utføre ovennevnte tiltak blir graden av barriere 1,12 ( 1,0), dvs. at kilden vil utgjøre en akseptabel hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Vedlegg 3 Avrenning Rypefjord vannverk 6

25 7 BIBLIOGRAFI Bøyum Åsmund, T. S. (2000). VA-Teknikk Del 1, Vannforsyning. Trondheim: Kompendieforlaget. Finnmark Teknikk AS. (2000). Søknad for godkjenning for Rypefjord vannverk. Lakselv: Finnmark Teknikk AS. Finnmark Teknikk AS. (2000). Søknad om Godkjenning for Hammerfest vannverk. Lakselv: Finnmark Teknikk AS. Hammerfest kommune. (2008). Årsrapport for vannmålere VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Norsk Vann. (2008). Vannkilden som hygienisk barriere, Rapport B10. Hamar: Norsk Vann. Ræstad, J. O. (1978). Hydrologi i Praksis. Oslo: Ingeniørforlaget AS. Søgnen, R. (1942). Beregning av sjøers naturlige reguleringsevne og flommer i norske vassdrag. Oslo: Joh. Nordahls Trykkeri. Tveit, J. (1994). Ingeniørhydrologi. Trondheim: Institutt for vassbygging, NTH. Vedlegg 3 Avrenning Rypefjord vannverk 7

26 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 4 Hovedplan vann , Hammerfest kommune Del: Vurdering av bassengvolum Rypefjord Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 4 VURDERING AV BASSENGVOLUM RYPEFJORD INNHOLD 1 Formålet med dokumentet Grunnlagsdata Beregning av bassengvolum i Rypefjord Totalt reservoar behov for Rypefjord på bakgrunn av faktisk vannforbruk Totalt reservoarbehov basert på sikkerehetreserve på 0,5 døgn Totalt reservoarbehov basert på at en av kildene leverer og et døgnsreserve Oppsummering - Konklusjon Bibliografi... 7 Hammerfest kommune Teknisk drift

27 1 FORMÅLET MED DOKUMENTET Formålet med dette dokumentet er å vurdere det totale bassengbehovet for Rypefjord. Rypefjord har 2 bassenger HB1 Rypefjord på m³ og HB2 Røsildreven på 800 m³. Denne bassengkapasiteten vil bli vurdert opp mot dimensjonskriteriene satt i Norvar-rapport Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng 2 GRUNNLAGSDATA Grunnlaget for beregningen er Hovedplan for vann for Hammerfest pkt Vannforbruk. Disse datene blir lagt til grunn for beregning av totalt bassengvolum for Rypefjord. (Kemi, 2009) Følgende vannforbruk gjelder for Rypefjord vannverk: Tabell 1: Vannforbruk iht. hovedplan vann pkt (Kemi, 2009) Vannforbruket for Rypefjord forsyningsområde {PRIVATE }Maks. antall personer tilknyttet i Rypefjord Næring Polarbase Beregnet belastning pe pe pe pe Vannforbruk (250 l/pe*d) Beregnet forbruk husholdning (23,8 %) 449,5 m 3 /d 5,2 l/s Industriforbruk Rypefjord (31,6 %) 597,0 m 3 /d 6,9 l/s Polarbase (39,6 %) 747,8 m 3 /d 8,7 l/s Styrt tapping i kommunal regi (4,5 %) 84,2 m 3 /d 0,98 l/s Stipulert lekkasjeandel (0,6 %) 12,0 m 3 /d 0,14 l/s Midlere vannforbruk ( ) 1 890,6 m 3 /d 21,9 l/s Maks. døgn (f= 1,85) 3 415,9 m 3 /d 39,5 l/s Maks. time (f= 1,85; k= 1,44) 4 885,2 m 3 /d 56,5 l/s Vedlegg 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 2

28 3 BEREGNING AV BASSENGVOLUM I RYPEFJORD Teoretisk beregning av nødvendig vannvolum i et drikkevannsbasseng kan beregnes som: (Norvar prosjektrapport 137, 2004) + = Bassengets totale nyttbare vannvolum = Utjevningsvolum = Sikkerhetsreserve = Brannvannsreserve 3.1 Totalt reservoar behov for Rypefjord på bakgrunn av faktisk vannforbruk Utjevningsvolum: (Norvar prosjektrapport 137, 2004) = Utjevningsvolum = 0,25 = 0,25 ( f + + ) = 0,25 = 0,25 (1 794,4 1, ,2 + 12) = 0,25 = 0,25 (3319,6 + 96,21) = 0,25 = 0,25 (3415,8) = 854 m³ Sikkerhetsreserve: (Norvar prosjektrapport 137, 2004) = Sikkerhetsreserve = n n: en faktor som varierer fra mellom 0,3 og 2,0 = Middel døgnforbruk I henhold til Beredskapsplan for Hammerfest skal alle ha vann innenfor 24 timer. Faktor n = 1døgn. = n = 1 døgn 1 890,56 m³/døgn = m³ Vedlegg 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 3

29 Brannreserve: (Norvar prosjektrapport 137, 2004) = Brannvannsreserve = 2 timer 50 l/s = 2 t 3600 s/t 50 l/s = l = 360 m³ Totalt reservoarbehov for Rypefjord: Totalt reservoar behov ut fra faktiske vannforbruk inkludert lekkasjer og styrte tappinger: + = Bassengets totale nyttbare vannvolum + = 854 m³ m³ m³ = 854 m³ m³ m³ = m³ Under normale omstendigheter med oppgitt forbruk iht. pkt. 1 i dette dokumentet burde nødvendig bassengvolum vært på m³. 3.2 Totalt reservoarbehov basert på sikkerehetreserve på 0,5 døgn Beregning er basert på at sikkerhetsreserven reduseres fra 1 døgn i beregningen til 0,5 døgn, og at faktisk lekkasje-, frosttappenivå og forbruk er iht. pkt. 1: (Norvar prosjektrapport 137, 2004) = Bassengets totale nyttbare vannvolum +, er iht beregning i pkt = = n = 0,5 døgn 1 890,6 m³/døgn = 945 m³ + = 854 m³ m³ m³ = 854 m³ m³ m³ = m³ Vedlegg 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 4

30 3.3 Totalt reservoarbehov basert på at en av kildene leverer og et døgnsreserve Beregning er basert på følgende forutsetninger: At kun den minste av kildene leverer (Rypefjord) Den største kilden kobles ut (Hammerfest) Sikkerhetsreserve på 1 døgn Lekkasje-, frosttappenivå og forbruk iht. pkt. 2.0 i dette dokumentet. Midlere vannføring fra Hammerfest vannverk: (Hammerfest kommune, 2008) Tabell 2: Fordeling vannleveranser fordelt på Hammerfest og Rypefjord vannverk for 2008 Vannleveranser Volum pr år m³ m³/døgn Andel Hammerfest vannverk: ,7 56,06 % Rypefjord Vannverk: ,9 43,94 % Sum midlere forbruk i Rypefjord: ,6 100 % Vannleveranser fra Hammerfest vannverk iht. tabell 2: = 1 059,7 m³/døgn Vannleveranser fra Rypefjord vannverk iht. tabell 2: = 830,9 m³/døgn Beregnet sikkerhetsreserve: (Norvar prosjektrapport 137, 2004) = n = n ( ) = 1 døgn (1 890,6 m³/døgn 830,9 m³/døgn) = 1060 m³ +, er iht beregning i pkt = 854 m³ m³ m³ = m³ Dersom kun den minste kilden leverer og man har basert på beregning av 1 døgns reserve vil man få ett totalt behov på et vannvolum på m³. Vedlegg 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 5

31 3.4 Oppsummering - Konklusjon På bakgrunn av beregningene i pkt. 3.1, 3.2 og 3.3 kan følgende tabell settes opp: Tabell 3: Oppsummering av beregninger = Totalt bassengvolum = Utjevningsvolum = Sikkerhetsreserve = Brannvannsreserve Forutsetning m³ 854 m³ m³ 360 m³ Faktiske forhold, 1 døgns reserve m³ 854 m³ 945 m³ 360 m³ Faktiske forhold, 1/2 døgns reserve m³ 854 m³ m³ 360 m³ Faktiske forhold, 1. døgns reserve, kun den minste kilden leverer Konklusjon er at eksisterende basseng volum i Rypefjord er tilstrekkelig ut fra at man velger ett sikkerhetsnivå på 1 døgnsforbruk og bortfall av en vannkilde, alternativt at begge kilder faller ut, vil man ha 0,5 døgns reserve kapasitet. Dette ut fra beregninger i pkt 3.2 og pkt 3.3 i dette dokumentet. Torgrim Fredeng Kemi Vedlegg 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 6

32 4 BIBLIOGRAFI Hammerfest kommune. (2008). Årsrapport for vannmålere VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Kemi, T. F. (2009). Hovedplan Vann for Hammerfest kommune. VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Norvar prosjektrapport 137. (2004). Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. AL Norsk vann og avløp BA. Vedlegg 4 Vurdering av bassengvolum Rypefjord 7

33 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 5 Hovedplan vann , Hammerfest kommune Del: Dimensjonerende vannmengder Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER INNHOLD 1 Formålet med dokumentet Befolkningsgrunnlaget Fremtidig vannforbruk Hammerfest Vannverk Generelt Fremtidig vannforbruk basert på dagens lekkasjenivå Fremtidig vannforbruk Rypefjord Generelt Fremtidig vannforbruk Vannforsyning for både Hammerfest og Rypefjord fra en kilde (Hammerfest vannverk) Generelt Vannforbruk for Hammerfest og Rypefjord Fremtidig vannforbruk for Hammerfest og Rypefjord forsynt fra Hammerfest vannverk Generelt Fremtidig vannforbruk Vurdering Bibliografi Hammerfest kommune Teknisk drift

34 1 FORMÅLET MED DOKUMENTET Hammerfest kommune består av flere mindre vannverk i tillegg til Hammerfest vannverk og Rypefjord vannverk. Kommuneplanen for Hammerfest , Samfunnsdelen viser at i 2004 bodde 90 % av befolkningen i Hammerfest by og Rypefjord. Hammerfest er definert som et vekstområde. I den forbindelsen er det interessant å se på befolkningsutviklingen utover planperioden som gjelder for Hovedplan vann (Statistisk sentralbyrå, 2009). Vi har derfor tatt utgangspunkt i Kommuneplanen for Hammerfest , Samfunnsdelen for å se på utviklingen i vannforbruket frem til Formålet med dette er å belyse denne utviklingen er følgende: Simulere økningen i vannforbruket for 2012 og 2018 Se på effekten av lekkasje- og frosttappingsreduksjoner over et større tidsperspektiv en det som hovedplan vann omfatter Simulering av vannbehovet ved forsyning av Hammerfest og Rypefjord fra en kilde 2 BEFOLKNINGSGRUNNLAGET Kommuneplanen for Hammerfest , Samfunnsdelen har satt opp en prognose for befolkningsutviklingen i planperioden. Utgangspunktet var en befolkning på 9361 personer pr (Statistisk sentralbyrå, 2009) Figur 1: Folketallet i Hammerfest i (Hammerfest kommune, 2006) Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 2

35 Denne planen legger opp til en følgende befolkningsutvikling over 12 årsperiode: Figur 2: Befolkningsframskrivinger for Hammerfest frem til 2018 (Hammerfest kommune, 2006) Prognosen tar utgangspunktet i netto økning av sysselsetting på vel 700 i planperioden fra 2006 til (Hammerfest kommune, 2006) Befolkningsutviklingen frem til 2012 og 2018 satt opp i tabellform med faktiske befolkningstall for 2006 og (Statistisk sentralbyrå, 2009) Tabell 1: Befolkningsframskrivinger for Hammerfest frem til 2018 (Hammerfest kommune, 2006) Befolkningsutvikling Befolkning Prosentvis økning fra 2006 Prosentvis økning fra ,00 % 0,49 % 7,22 % 12,35 % 6,70 % 11,80 % Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 3

36 3 FREMTIDIG VANNFORBRUK HAMMERFEST VANNVERK 3.1 Generelt Beregningene er utført på basis av følgende døgn og timefaktorer: Tabell 2: Døgn, timefaktor og antall pe for Hammerfest vannverk Vannverk Pe Maks dognfaktor (f) Maks timefaktor (k) Hammerfest vannverk ,5 1,32 Maks time faktor er beregnet ut fra: =1+ Beregningene er basert på målt vannuttak fra Hammerfest vannverk i 2008, omregnet til personekvivalenter ut fra følgende faktor: pe = 250. (Vollen, 1989) Prognosene for vannforbruket er beregnet ut fra antall personekvivalenter (pe) for leveranser fra Hammerfest vannverk i 2008, og en prosentvis økning som følge av framskrivning av folketallet (Hammerfest kommune, 2006). Det forutsettes at industriforbruket øker med samme prosentsats som befolkningen. I denne fremskrivingen er det forutsatt at Hammerfest vannverk fortsatt leverer samme andel vann til Rypefjord, og at denne kapasiteten økes med tilsvarende prosentsats som Hammerfest. I prognosene er en eventuell utbygging av Melkøya tatt med som en egen beregning. Dette vannbehovet vil kun komme som en følge av landbasert utbygging, og en eventuell utbygging vil tidligst komme i (Gilje, 2009) Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 4

37 3.2 Fremtidig vannforbruk basert på dagens lekkasjenivå Fremtidig vannuttak er basert på dagens lekkasje- og frosttappenivå på 57,4 %. Prognoser på fremtidig vannforbruk basert på at dagens lekkasje- og frosttappenivå på 57,4 % av det totale forbruket. På bakgrunn av dette har vi gjort følgende prognoser for vannbehovet frem til 2018: Tabell 3: Fremtidig vannbehov for Hammerfest vannverk basert på dagens lekkasje- og frosttappenivå Hammerfest vannverk (År) Antall pe Økning pe Lekk/frost Maks time f Midlere forbruk Maks døgn Maks time % kmaks m 3 /d l/s m 3 /d l/s m 3 /h ,41 1, , ,30 653, ,70 % 57,41 1, , ,49 692, ,80 % 57,41 1, , ,50 721, inkl. trinnii Melkøya ,80 % 57,41 1, , ,37 930, Fremtidig vannforbruk basert på reduksjon av lekkasjenivå til 30 % På bakgrunn av befolkningsutviklingen er det gjort beregninger på fremtidig vannforbruk med reduksjon av lekkasje- og frosttappeandelen til 30 % av totalforbruket: Tabell 4: Fremtidig vannbehov for Hammerfest vannverk basert på lekkasje- og frosttappeandel på 30% Hammerfest vannverk (År) Antall pe Økning pe Lekk/frost Maks time f Midlere forbruk Maks døgn Maks time % kmaks m 3 /d l/s m 3 /d l/s m 3 /h , , ,54 397, ,70 % 30 1, , ,13 421, ,80 % 30 1, , ,39 438, inkl. trinnii Melkøya ,80 % 30 1, , ,34 566,18 Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 5

38 4 FREMTIDIG VANNFORBRUK RYPEFJORD 4.1 Generelt Rypefjord får sitt vannbehov dekket med 44% fra Hammerfest vannverk og 56 % fra Rypefjord vannverk. (Hammerfest kommune, 2008) Beregningene er utført på basis av følgende døgn og timefaktorer: Tabell 5: Døgn, timefaktor og antall pe for leveranser til Rypefjord Vannverk Pe Maks dognfaktor (f) Rypefjord vannverk Maks timefaktor (k) ,85 1,44 Maks time faktor er beregnet ut fra: =1+ Beregningene er basert på målt vannuttak fra Rypefjord vannverk og målt overføring fra Hammerfest vannverk for 2008, omregnet til personekvivalenter ut fra følgende faktor: pe = 250. (Vollen, 1989) Prognosene for vannforbruket er beregnet ut fra antall personekvivalenter (pe) for leveranser til Rypefjord i 2008, og en prosentvis økning som følge av framskrivning av folketallet (Hammerfest kommune, 2006). I dette ligger det at industriforbruket øker med samme prosentsats som befolkningen. Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 6

39 4.2 Fremtidig vannforbruk Fremtidig vannuttak basert på dagens lekkasje- og frosttappenivå på 5,1 %. Rypefjord vannverk har et meget lavt lekkasje- og frosttappenivå. Dette er avdekket til 5,1 % av det totale forbruket. I følge avdelingen for VA-Drift skyldes det at man over flere år har fokusert på dette med lekkasjer, og man har hatt nødvendig hjelp fra Multiconsult AS til dette arbeidet. På bakgrunn av dette har vi gjort følgende prognoser for vannbehovet frem til 2018: Tabell 6: Fremtidig vannbehov for Rypefjord basert på lekkasje- og frosttappeandel på 30% Rypefjord vannverk (År) Befolkning (pe) Økning Befolkn. Lekk/frost Maks time f Midlere forbruk Maks døgn Maks time % Kmaks m 3 /d l/s m 3 /d l/s m 3 /h ,7 1, , ,48 396, ,04 16,7 1, , ,57 446, ,39 16,7 1, , ,75 480,65 5 VANNFORSYNING FOR BÅDE HAMMERFEST OG RYPEFJORD FRA EN KILDE (HAMMERFEST VANNVERK) 5.1 Generelt Det har vært vurdert å benytte Hammerfest vannverk som hovedkilde for både Hammerfest by og Rypefjord. I den forbindelse er det gjort vurderinger av vannforsyningen basert på Hammerfest vannverk som hovedkilde. De ulike forbrukselementene er vurdert opp mot det totale forbruket for begge vannverkene. Dette gjelder følgende: Forbruk for boliger Industriforbruket Frosttappinger Lekkasjer På bakgrunn av dette oppsettet er gjennomsnittlig lekkasje og frostappeandel beregnet for Hammerfest og Rypefjord. Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 7

40 5.2 Vannforbruk for Hammerfest og Rypefjord Det totale vannforbruket for Hammerfest og Rypefjord er iht til registrering utført for vannverkregisteret, Folkehelseinstituttet: Tabell 7: Det totale vannproduksjonen ved Hammerfest og Rypefjord vannverk Vannproduksjon m³ / år m³ / dag l/s Vannproduksjon Hammerfest ,5 91,5 Vannproduksjon Rypefjord ,7 12,3 Årlig forbruk ,2 103,8 De ulike forbrukstypene hentet fra disse 2 vannverkene: Tabell 8: Industriforbruket for Hammerfest og Rypefjord Industri forbruk m³/år m³/døgn Hammerfest Industriforbruk ,5 Hammerfest Havna ,6 Hammerfest Melkøya ,6 Rypefjord Industriforbruk ,0 Rypefjord Polarbase ,8 Sum ,6 Tabell 9: Sum styrt tapping i Hammerfest og Rypefjord Styrt tapping m³/år m³/døgn Hammerfest Styrt tapping ,4 Rypefjordfjord Styrt tapping ,1 Sum ,52 Tabell 10: Sum lekkasjer i Hammerfest og Rypefjord Lekkasjer m³/år m³/døgn Hammerfest Lekkasjer ,0 Rypefjord Lekkasjer ,0 Sum ,0 Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 8

41 Antall pe er beregnet ut fra fordeling på basis av SSB`s grunnkretser, hvor bostedsløse er fordelt prosentvis på de ulike grunnkretser. Beregnet antall pe: Tabell 11: Personekvivalenter fordelt på Hammerfest og Rypefjord Område pe Antall Pe Hammerfest 7042 Antall pe Rypefjord 1798 Sum antall pe 8840 Forsyningen for Hammerfest og Rypefjord ut fra antall pe: Tabell 12: Type forbruk i henholdsvis pe og m³/døgn Type forbruk Pe m³/døgn Antall personer Hammerferst/Rypefjord ,0 Industriforbruk ,6 Sum ,6 På bakgrunn av disse tallene har vi satt opp følgende vannregnskap for Hammerfest og Rypefjord sett under ett: Tabell 13: Det totale forbruket for Rypefjord og Hammerfest fordelt ut fra forbrukstype. Type forbruk m³/døgn l/s Andel forbruk Forbruk (ant pe x 250 l/pexd) 2 210,0 25,58 24,76 % Industriforbruk 2 121,6 24,56 23,77 % Styrt tapping 1 424,5 16,49 15,96 % Lekkasjer 3 170,0 36,69 35,51 % Midlere forbruk 8 926,1 103,31 100,00 % Maks døgn Qd,maks ,9 128,38 Maks time Qh,maks ,9 149,80 Max døgn f= 1,5 Max timefaktor k= 1,28 Det totale forbruket iht tabellen overfor er på 8 926,1 m³/døgn Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 9

42 6 FREMTIDIG VANNFORBRUK FOR HAMMERFEST OG RYPEFJORD FORSYNT FRA HAMMERFEST VANNVERK 6.1 Generelt Beregningene er utført på basis av følgende døgn og timefaktorer: Tabell 14: Døgn, timefaktor og antall pe for Hammerfest og Rypefjord Vannverk Pe Maks dognfaktor (f) Maks timefaktor (k) Hammerfest/Rypefjord forsynt fra en kilde ,5 1,28 Maks time faktor er beregnet ut fra: =1+ Beregningene er basert på målt vannuttak fra Hammerfest og Rypefjordt vannverk for 2008, omregnet til personekvivalenter ut fra følgende faktor: pe = 250. (Vollen, 1989) Prognosene for vannforbruket er beregnet ut fra antall personekvivalenter (pe) som er forsynt i Hammerfest og Rypefjord i 2008, og en prosentvis økning som følge av framskrivning av folketallet (Hammerfest kommune, 2006). På bakgrunn av denne framskrivingen har vi tatt utgangspunktet i antall pe totalt for Rypefjord og Hammerfest i 2008, og en prosentvis økning som følge av framskrivning av folketallet. I dette ligger det at industriforbruket øker med samme prosentsats som befolkningen. Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 10

43 6.2 Fremtidig vannforbruk Fremtidig vannuttak basert på dagens lekkasje- og frosttappenivå på 51,5 %. På bakgrunn av dette har vi gjort følgende prognoser for vannbehovet fra 2012 til 2018: Tabell 15: Fremtidig vannbehov for Hammerfest og Rypefjord basert på lekkasje- og frosttappeandel på 51,5% Felles vannverk for Hammerfest og Rypfjord (År) Antall pe Økning pe Lekk/frost Maks time f Midlere forbruk Maks døgn Maks time % kmaks m 3 /d l/s m 3 /d l/s m 3 /h inkl. Melkøya ,5 1, , ,05 717, ,70 % 51,5 1, , ,44 759, ,80 % 51,5 1, , ,35 792, ,80 % 51,5 1, , ,02 973, Fremtidig vannforbruk basert på reduksjon av lekkasjenivå til 30 % På bakgrunn av befolkningsutviklingen er det gjort beregninger på fremtidig vannforbruk med reduksjon av lekkasjeandelen til 30 % av totalforbruket: Tabell 16: Fremtidig vannbehov for Hammerfest og Rypefjord basert på reduksjon av lekkasje- og frosttappeandel til 30 % Felles vannverk for Hammerfest og Rypfjord (År) Antall pe Økning pe Lekk/frost Maks time f Midlere forbruk Maks døgn Maks time % kmaks m 3 /d l/s m 3 /d l/s m 3 /h inkl. Melkøya , , ,43 496, ,70 % 30 1, , ,62 526, ,80 % 30 1, , ,11 548, ,80 % 30 1, , ,06 674,46 Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 11

44 7 VURDERING På bakgrunn av fremtidig prognoser på vannforbruket, bør Hammerfest kommune vurdere ekstra ordinære tiltak for å redusere lekkasje- og frosttappeandelen for Hammerfest vannverk. Prognosene vil kreve store kostnader til både utbygging og drift av en slik kapasitet. En fremtidig kapasitetsøkning bør bli basert på reduksjon av utilsiktet forbruk som frosttappinger og lekkasjer. Dagens nivå på lekkasjer vil kreve store utbygginger til vannbehandling, reservoarer og ledningsnett. Når det gjelder Rypefjord vannverk har Hammerfest kommune hatt systematisk lekkasjesøk med påfølgende utbedringstiltak. Rypefjord har ubetydelig frosttappe- og lekkasjeandel. Denne er beregnet til 5,1 % for Torgrim Fredeng Kemi Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 12

45 8 BIBLIOGRAFI Gilje, T. B. (2009, 04 01). Framtidig vannbehov Melkøya. Mail. Hammerfest. Hammerfest kommune. (2008). Årsrapport for vannmålere VA-Drift. Hammerfest: Hammerfest kommune. Hammerfest kommune. (2006). Kommuneplan for Hammerfest, , samfunnsdelen. Plan avdelingen. Hammerfest: Hammerfest kommune. Statistisk sentralbyrå. (2009) Befolkningsendringer. (C. J. Kirsten Dybendal, Red.) Hentet fra ttable/menusels.asp&subjectcode=02 Vollen, Ø. (1989). Kommunalteknikk 2. Vann og avløp. Kristiansand: Yrkesopplæring is. Vedlegg 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER 13

46 Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 6 Hovedplan vann , Hammerfest Del: Bassengvolum Fuglenes / Prærien Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG 6 BASSENGVOLUM FUGLENES / PRÆRIEN INNHOLD 1 Formålet med dokumentet Grunnlagsdata Befolkningsgrunnlag Befolkningsgrunnlaget mellom VM 6-2, P1 og P Registrert industriforbruk Registrering fra vannmålere Årsrapport for vannmålere Frosttappinger på Fuglenes siden Beregning av forbruk på Fuglenes siden Teoretisk beregnet forbruk for Fuglenes: Målt forbruk basert på målinger i P1, P3, HB3, VK Beregnet forbruk på Fuglenes Vannforbruk på Fuglenes Kontroll av vannforbruk på Fuglenes Beregning av ønsket bassengvolum på Fuglenes Totalt reservoar behov for Fuglenes på bakgrunn av faktisk vannforbruk Totalt reservoar behov basert på sikkerehetreserve på 0,5 døgn Totalt reservoar behov basert på sikkerehetreserve på 0,5 døgn og at lekkasje- og frosttappeandelen er redusert til 30 % Oppsummering Kostnader Bibliografi Hammerfest kommune Teknisk drift

47 1 FORMÅLET MED DOKUMENTET Formålet med dette dokumentet er å få vurdert vannforbruket og bassengbehovet på Fuglenes siden. Skille for det som er satt som Fuglenes siden går ved vannmåler VM 6-2 i Fuglenesvn. (Valdor, 2006) Fuglenes er brukt som en fellesbetegnelse for følgende grunnkretser: Fuglenes, Fuglenesvn, Tåkeheimen, utsikten, Mian, Rossmolla, Storefjell, Dalen, Reindalen. Vannkum VK7 Pumpestasjon P3 Pumpestasjon P1 Vannmåler VM 6-2 Figur 1: Oversiktskart vannmålere H11, (Valdor, 2006) Denne vurderingen vil bli gjort på følgende grunnlag: Befolkningsdata fra SSB`s grunnkretskart Registreringer utført på kommunale vannmålere Data fra vannmålere P1 og P2 Teoretisk vurdering av befolkningsgrunnlaget mellom VM 6-2 og området nedenfor de aktuelle vannmålere P1 og P2 Vurdering industriforbruket ut fra matrikkelnr kart mellom VM 6-2 og området nedenfor de aktuelle vannmålere P1 og P2. I utgangspunktet vil følgende likning bli brukt til å beregne forbruket på Fuglenes siden å P1 og P2 er pumpestasjoner angitt på kartet. VM 6-2 er vannmåler på Fuglenes angitt på kartert. VK7 er siste kummen plassert på Meland med vannmåler for leveranse til Melkøya Vedlegg 6 Bassengvolum Fuglenes / Prærien 2

48 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 Befolkningsgrunnlag Befolkningsgrunnlaget for Fuglenes er hentet ut fra SSB`s statistikk for grunnkretser og Statens kartverk sine grunnkretskart. Følgende befolkning gjelder for Fuglenes: Tabell 1: Befolkning hentet ut fra SSB`s grunnkretskart for Hammerfest Fuglenesveien Fuglenes Tåkeheimen Utsikten Mian Rossmolla Storfjellet Reindalen Dalen 250 Andel uoppgitt bosted 6 Sum Befolkning Rypefjord Befolkningsgrunnlaget mellom VM 6-2, P1 og P3 Befolkningsgrunnlaget for Fuglenes mellom VM6-2, P1 og P2 er hentet ut fra grunnkretskartet, for Tåkehimen sin del er dette basert på antall hus på kartet, og at det bor 2,3 personer pr. bolig. (Statistisk sentralbyrå, 2001) Det er følgende antall personer som dekker området mellom VM 6-2 og P1/P2: Vedlegg 6 Bassengvolum Fuglenes / Prærien 3

49 Tabell 2: Befolkning mellom VM 6-2 og P1/P2 Grunnkrets Grunnkretsnavn Befolkning Fuglenesvn Fuglenes Rossmolla Tåkeheimem 46 SUM Registrert industriforbruk Figur 2: Matrikkelnummerkart over Hammerfest Totale industriforbruket på Fuglenes - Prærien siden All industriforbruket fra Hammerfest kommune er registrert på matrikkelnummer. Registrert industriforbruk på Prærien, Fuglenes og Meland er registrert på gnr 21 og gnr. 22: Følgende industriforbruk er registrert fra vannmålere (Hammerfest kommune, 2008): Tabell 3: Industriforbruk fra registrerte vannmålere Matrikkelnr. m³/år m³/døgn Pe Gnr 21, Fuglenes , Gnr 22, Fuglenesvn - Sykehuset , Sum , Vedlegg 6 Bassengvolum Fuglenes / Prærien 4

50 2.3.2 Industriforbruket nedenfor P1 og P3 Følgende industriforbruk er registrert ut fra registrerte vannmålere i Hammerfest kommune som ligger på Fuglenes området mellom VM 6-2 og nedenfor P1/P3. Tabell 4: Industriforbruk basert på vannmålere og matrikkelnummerkart Matrikkelnr. m³/år m³/døgn Pe Gnr 21, Fuglenes , Gnr 22, Fuglenesvn - Sykehuset , Sum , Registrering fra vannmålere Årsrapport for vannmålere I årsrapport for vannmålere er stasjon P3 tatt ut som følge av at denne var defekt i deler av januar Følgende målinger er innhentet fra februar 2008 til januar 2009 (Hammerfest kommune, 2008): Tabell 5: Data hentet ut fra driftsovervåkingen for P3 feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Sum m³/år Forbruket på Fuglenes siden kan beregnes ved følgende likning: å I tillegg må industriforbruket nedenfor P1 og P2 vurderes ut fra registrerte målere og matrikkelnummer kart. Følgende registreringer er gjort i nevnte målestasjoner, P1, P3, HB3 og VK7 (Hammerfest kommune, 2008): Vedlegg 6 Bassengvolum Fuglenes / Prærien 5